onsdag 25. mai 2011

Tinnesand og Skarstein om biblioteket i fremtiden

Mer liveblogging fra Nordnorsk bibliotekkonferanse:
Svein Arne Tinnesand, leder NBF
Biblioteket er et politisk prosjekt

Tinnesand drar paralleller mellom FrPUs debattinnlegg i Dagbladet fredag 20.05 http://www.dagbladet.no/2011/05/19/kultur/litteratur/bok/bibliotek/frp/16585236/og Vetle Lid Larssens innlegg i Aftenposten mandag 23.05. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4129315.ece
De handler begge om brukernes bilde av bibliotekene og hva de mener det bør være.
Bibliotekarer vet at bibliotek er noe mer enn et sted der det står bøker. Vi vet at brukere bruker biblioteket veldig ulikt, og at alle disse måtene er legitime. Men vi oppfattes ofte mest som et sted der man kommer og bytter bøker og går igjen. Dette bildet er ikke oppstått uten grunn. Statistisk sentralbyrå fokuserer feks i Samfunnspeilet på tall knyttet nettopp til dette. Her har vi en kjempeutfordring mht å utvide bildet!
FrPU mener at det ikke er en offentlig oppgave å drive et bibliotek, bibliotek i betydningen et sted vi bytter bøker. Utfordringen handler for oss om å få fram at bibliotek er mer enn dette. Bibliotekene er arbeidssted, møtested, studiested osv.
Viktigste begrunnelse for bibliotek ligger i følgende:
Vårt samfunn har politisk bestemt at vi skal ha bibliotek i alle kommuner. Hvorfor? Her ligger fundamentet i det politiske oppdraget vårt. Svaret: bibliotekene fremmer demokratiet og sikrer innbyggerne tilgang til informasjon. Å fremme lesing er mer enn å være utlånsstasjon.
Sommeren 2009 behandlet Stortinget Bibliotekmeldingen som ble lagt fram i april samme år. Interessant og god melding på det tidspunktet. Tinnesand mener at meldingen ga noe mer enn det man trodde ved første gangs lesing.
Kommunene vil i fremtiden ikke satse på bibliotek hvis biblioteket skal være et lukket rom der folk utelukkende leser bøker.Det går an å ta vare på litteraturarven og fremme lesing, men samtidig stå for det at bibliotek er mer enn bøker, Dette er nødvendig for å være tro mot det politiske oppdraget vi har: å fremme demokratiet.
Viktig for all bibliotekvirksomhet å alltid ha dette klart for seg: formålet er å fremme demokrati.
I årets kommunevalgkamp må bibliotekene vise til hvordan bibliotekene kan være med å realisere de mål de folkevalgte setter for kommunen. På denne måten kan de spille seg inn som sentrale aktører i lokalmiljøet.
Biblioteket ER svaret - NBFs parole fremover! Biblioteket er et redskap til å løse de utfordringer kommunene står overfor. Der er 15 330 259 gode grunner for å satse på biblioteket http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=2615 Kommunekampanjen 2011 inneholder mye argumentasjon som kan brukes lokalt.
Ansvaret for at omverdenen har et "feil" bilde av hva bibliotek er, det må vi bære selv. Og det er bare vi som kan endre det.

Vigdis Moe Skarstein, leder Nasjonalbiblioteket
Med blikket fremover

Vi må ha blikket både innover og utover. Hvordan møte morgendagens utfordringer?
Nasjonalbiblioteket har 400 medarbeidere, budsjett på 400 mill i året, 100 km konvensjonelt materiale, 3 petabyte digitalt innhold .
Utgangpunktet for formidlingen - arkivene er i bevegelse. Framtidens digitale arkiv skapes i det øyeblikket innholdet publiseres. Arkivene er interaktive og ikke stedbundet. Det reiser spørsmålet om hva slags lokale arkiv vi trenger?
Kunnskapssamfunnet stiller nye krav og undervisning foregår på nye måter. Dette endrer også bibliotekene.
To hovedkompetanser i bibliotek
- kunnskapsorganisering
- formidling - forutsetter kunnskap om produksjon og hva som etterspørres og hvordan etterspørselen kommer til uttrykk.
Fra papir til pad - her er det mye å være oppmerksom på:
- leser vi lineært på nett?
- digitalt papir om noe år
- link mellom smartphone og print
- integrasjon av sosiale medier
- de som lager gode brukergrensesnitt
- de som lager gode apps
- dynamiske strukturer
- service rundt boka - HER ligger bibliotekenes rolle.

Brukeren vil mer og mer sette dagsorden:
publiserer, konsumerer, nettvant og repektløs, setter spor etter seg.
Tilgjengelighet handler om mest mulig materiale, der nbrukeren er, god struktur, pedagogikk, søkefunksjonalitet, hvor er brukeren? Lokalt eller i cyberspace? Dette betyr at biblioteket og bibliotekaren er brukergrensesnittet.
Spesialisering vil bli en utfordring.

Litteraturhus utfordrer bibliotekene. Et viktig korrektiv til oss om hvordan bibliotekene bør drives? Litthus er et utgangspunkt for debatt - en egenart som kunne vært bibliotekets? Mange bibliotek har ikke lokaler som egner seg, men i utgangspunktet er det ingenting i veien for at bibliotekene også kan være debattarenaer ala litteraturhus. Hadde planleggingen av Nye Deichman startet nå, ville kanskje dette blitt Oslos "nye" litteraturhus?
Bodø bygger kulturkvartal der biblioteket blir en del sammen med konserthus - eksempel på hvordan men kan tenke helt nytt. Hun nevnte flere flotte eksempler: Tromsø, Nøtterøy og Tønsberg, Lindesnes

Vi må vise HVA VI KAN - PÅ DEN MÅTEN KAN VI OVERBEVISE POLITIKERNE.
Hva som er et god bibliotek kan ikke utredes, bare praktiseres..

Nytt prosjekt: Norsk nettleksikon - det nye navnet på etterlevningene av Store Norske leksikon. Samarbeid med mange andre aktører feks universitetene, forleggerforeningen, fritt ord m.fler. Prøveprosjekt over tre kommende år.

Hva trenger hvert enkelt bibliotek
- tilrettelege og formidle
- multimodale objekter
- service rundt boka
- samlingsforvaltning eller dataleverandør?
- hva blir NBs og fylkesbibliotekenes merverdi?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar