torsdag 26. mai 2011

Bibliotekets rolle i en digital overflodsverden

Thomas Gramstad

Premisser for informasjonssamfunnet: økende informasjonsmengde, lagring/overføring/behandling blir stadig bedre og raskere, vi får stadige nye teknologier, folks digitale kompetanse øker. Det blir stadig lettere å kopiere.

Konsekvenser: fri flyt av info blir normen. Stykkprismodellen forsvinner. De gamle mediene vil forsvinne langsomt. Alle blir forfattere/skapere, remixere, skillet mellom skaper og bruker forsvinner. Vi får digitalt gjenbruk.

Digital overflod skaper ny knapphet: tid og oppmerksomhet. Det er dette det er konkurranse om, og den meste konkurransen skyldes helt lovlig innhold.

Vi får en annerledes økonomi, andre premisser for hva som kan kjøpes og selges. Folk vil ikke nødvendigvis ha produktet gratis, men de vil ha det med en gang. Man selger tjenester i stedet for produkter. Det blir større avstand mellom produkjon av åndsverk og salg av tjenester rundt det. Åndverket blir et gratis "visittkort", det er tjenestene rundt som selges. Utfordringen blir å ikke være usynlig, ikke drukne i mengden.

En løsning er å bruke egne fans til å markedføre seg. Dette kan f. eks. gjøres med frie lisenser, som f. eks. Creative Commons. Åndsverket kan distribueres og gjenbrukes fritt av fansen, og det er markedsføringen. De som har prøvd dobbelt publisering av både papir og gratis på nettet opplever øket salg av papirboken.

Tjenester man kan yte for de som produserer tekst: grafisk design, redaktørtjenester, korrektur, PR, agentvirksomhet, print-on-demand, å finne boken. Biblioteket kan ha som tjeneste å være et kvalitetsstempel: det som er på biblioteket er bra. Disse tjenestene vil ikke lenger være klart definert til faste aktører, rollene vil være flytende.

Nye bibliotektjenester bør bygges opp om behovene synlighet, øyeblikkelighet, enkelhet. På bibliotekspråk søk, katalogisering, sortering, metadata. Vi må være en del av delingskulturen på nettet, ikke bli assosiert med de som vil kontrollere. Den digitale overfloden er et kjempefremskritt må vi huske, bl. a. for demokratiet.

Bruk av frie lisenser vil gjøre det enkelt for oss å navigere i forhold til opphavsrett. Vi vil også kunne bli steder for gjenbruk og ny produkson av materiale. En ny ide er et Creator Endorsed-merke, som viser at penger går tilbake til skaperen. Mange brukere ønsker det. En annen ide er merking av verk som som har falt i det fri (publc domain). Her kan bibliotek garantere kvaliteten/korrektheten, så det er et naturlig arbeidsområde. Hvert lands nasjonalbibliotek bør opprette baser over verk som faller i det fri, evt. kombinert med automatisk elektronisk publisering.

E-boken nå: dårlig utvalg, forskjellige kopilåser, låser mot distributører - dette vil gå dårlig. E-boken må ha frie lisenser og fri kopiering, integreres med Internett, med annen teknologi, med aviser og tidsskrift.

Biblioteket må være som den røde dronningen Alice møter hos Lewis Carroll, hun som måtte løpe hele tiden for holde seg på samme sted. Dette er "The Red Queen Hypothesis" om den digitale verden.

Politiske spørsmål til slutt:
Hvorfor moms på e-bøker?
Hvorfor er ikke kjøp av filer omfattet av forbrukerkjøploven?
Hva med digitale innkjøpsordninger?
Hvorfor er det ikke pressestøtte til nettaviser?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar