onsdag 27. mai 2009

Delte meninger om Kildekritikk og opplæring i skolen

Delte meninger denne måneden : Barn og unge i nettverksamfunnet

"Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk. Dette er kanskje den mest kritiske kompetansen i det moderne informasjonssamfunnet, og det er lærerne som må lære elevene kildekritikk. Men det krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen." Skriver Vibeke Kløvstad

Følg denne spennende debatten, bli med og fortell om hva skolebibliotekene kan bidra med på dette viktige feltet!

fredag 15. mai 2009

Skolebibliotek er et av temaene i spørreundersøkelsen fra U.dir

I disse dager svarer rektorene på en tredjedel av landets skoler på en spørreundersøkelse fra U.dir. Undersøkelsen er laget av NIFU step, og et av de fire emnene det spørres om er skolebibliotek!
Dette er en del av program for skolebiblioteksutvikling, og det vil bli en årlig spørring i 4 år framover.
Det er viktige spørsmål som stilles!
Ta kontakt med din rektor og samarbeid om å svare best mulig.

Det blir spennede å følge utviklingen i tallene!

"Den årlige spørringen om skolebibliotek skal brukes til å følge utviklingen i prosjektfasen og til økt oppmerksomhet hos skoleeier og skoleleder på sentrale punt i skolebibliotekutviklingen"

Her er noen andre undersøkelser:
Elevundersøkelsen er også en årlig spørreundelsøkelse, og her er det elevene som spørres:
http://udir.no/upload/Rapporter/Elevundersokelsen_2008.pdf
Skolebibliotek resultatene finnes i kap. Fysisk læringsmiljø, innimellom luften i klasserommet og toaletten ;(

torsdag 14. mai 2009

Melding fra Sverige

Bloggen En IKT-pedagogs funderinger melder at "Regjeringen vil se flere skolebibliotek"
http://ikt-pedagog.blogspot.com/2009/05/regering-vill-se-fler-skolbibliotek.html

Når får vi tilsvarende melding her i Norge?

torsdag 7. mai 2009

Lena Jensen: om lobbyvirksomhet

NBF avdeling Skole er en organisasjon som skal og vil drive lobbyvirksomhet. Har vi noe å hente når SVs Lena Jensen snakker på Nordnorsk bibliotekkonferanse? I tillegg trenger vi tips til å jobbe politisk opp mot de politikere som lager rammene for våre egne arbeidsplasser. Vi spisser ørene og hører på en profilert bibliotekpolitiker:

Hvordan skal vi nå fram til politikerne med informasjon om vår virksomhet?
Vanlige feil
  • for sent på banen
  • bruker tid på feil partier ogeller personer
  • uproffe med skriftlige materiale: Mål blir skissert men ikke hvordan man skal nå målene. Vær konsis og konkret.
  • ber om komitehøringer uansett
  • å være masete
  • dårlig mediehåndtering - biblioteksektoren må bli bedre på å bruke media til å fronte virksomheten.

Metoder for effektive lobbyister

  • kjenne Stortingets og de folkevalgtes rutiner - ikke kom for seint!
  • ha oversikt over saksordfører og "skygge" samt andre nøkkelpersoner SVs May Hansen vil feks være saksordfører for bibliotekmeldinga. Finn fram til folk som brenner for saken.
  • kjenne partienes standpunkter, les partiprogrammer
  • bruk egne medlemsblad og nettsider
  • merk deg representanters uttalelser
  • vær fleksibel og løsningsorientert
  • sett deg raskt inn i saker
  • bruk blogg, hjemmesider og twitter - effektiv måte å komme i kontakt med politikerne uten å gå omveier
  • spiss budskapet (hva, hvorfor og hvordan)
  • riktig "timing"
  • bruk tiden effektivt i komitehøring
  • troverdighet og faglighet - vi må tørre å løfte den frem

Pressearbeid

  • doser ros og ris riktig - gi gode skussmål når det er på sin plass samtidig som man peker på veien videre.
  • spør alltid: hvem er det jeg forsøker å nå?

Kunnskapssamfunnet og Skole - kommer til å være 2 av de viktigste valgkampsakene fram mot valget i år. Lena Jensen: Ett av de viktigste svarene her er bibliotek!

Innspill til bibliotekmeldingen

NBF avdeling Skole skal innen mandag 11. mai komme med innspill til NBFs hovedstyre om bibliotekmeldingen. Dette skal vi diskutere på vårt medlemsmøte som holdes etter årsmøtet i dag 14.30 ved Breivang videregående skole.
Har du kommentarer til bibliotekmeldingen som handler om skolebibliotek - bruk muligheten til å kommentere her slik at vi kan samle mange gode tanker.... Frist 10. mai.

onsdag 6. mai 2009

Høgskolebiblioteket som skolebibliotek - Anette Kure

Foredrag på Nordnorsk bibliotekskonferanse
(http://www.hiof.no/index.php?ID=635&lang=nor)
Bibliotekarene dro på studietur til Dublin, de skulle bygge nytt bibliotek. Møtte subject librarians der, og ideen om kontaktbibliotekarer kom. De delte fagene mellom seg etter kvalifikasjoner og interesser. Kontaktbibliotekarordningen gjelder for avd. Halden.
Hva gjør kontaktbibliotekaren?
Alt som har med det faget å gjøre i samarbeid med seksjonene, med fokus på studentene! Innkjøp, kat/klass, kassering og samlingsutv., Undervisning (Ideelt sett :))
De som ikke ville undervise slapp i utgangspunktet, men etter en stund så alle at den kontakten som opprettes med faglærere og studenter er så viktig, så nå underviser alle.
Løpende kontakt med fagavdelingene.
Jobbet mye med å integrere biblioteket i alle fag, har et vedtak i høgskolestyre om at det skal inn i alle fagplaner!
De utenlandske studentene kommer rett til biblioteket, vil ha bibl.undervisning, de har noe med seg, uansett om de kommer fra Polen, Russland eller Canada. De lærer noe på lavere nivå som ikke norske elever har med seg!
Informasjonskomp. i alle fagplaner. Vedtak om obligatorisk kurs i akademisk skriving for alle nye studenter. Bibl. representert i alle sentrale utvalg.
Studentenes nivå og læreres kompetanse.
Hva kan de?
Plagieringer og fusk,
Arbeidsgruppe nedsatt: Utarbeide kriterier, og differensierte reaksjonsmåter

Gode eksempler:
Statsvitenskap: Vanlig søkeopplæring, Offentlige publikasjoner, eksamensoppgaver i metodedelen siste 2 år

Lurer dere på noe : annette.kure@hiof.no

Kunnskapsbasert bibliotekspraksis, Lena Nordheim HiBe

Foredrag på Nordnorsk bibliotekskonferanse.
Kunnskapsbasert praksis, hva er det?

Består av tre ting:
Forskningsbasert kunnskap, Erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap /brukermedvirkning.
Er et begrep fra Helsesektoren, men er en metode som kan brukes når man tar avgjørelser i alle sektorer.

Refleksjonen:
Hvorfor gjør vi det vi gjør på jobben?
Vil jeg gjøre nye ting?
Vil jeg gi slipp på det gamle?

Sjekk litteraturen, ev. nettet, søk etter informasjon.
Bakgrunnspørsmål, ønsker en generell oversikt på et område,
Forgrunnsspørsmål, Ønsker spesifikk kunnskap for å kunne ta en beslutning / Utføre en handling

SPICE - verktøy for å konkretisere spørsmålene

Hvor skal vi finne svar?
Tre kilder : kunnskap om brukerne, kunnskap fra erfaring, kunnskap fra forskning.
Hvor skal vi søke etter forskning? Vi har to store databaser innen biblioteksfaget. LISA og LISTA, LISTA er gratis gjennom ebsco. ERIC er også gratis tilgjengelig på nett.

Vurder artiklene du finner. Hva var formålet med studie?

Sjekklister for å vurdere det en finner. Hvor overførbart er denne forskningen?

eblip.net.au er en ressursside for evidencebased librarianship

Mulighet til å lære mer på Høgskolen i Bergen!

Kombinasjonsbibliotek

Fra NBF avdelings skoles parallellseminar under Nordnorsk bibliotekkonferanse:
Liv Evju vs. Aud Tåga om kombinasjonsbibliotek 6. mai, kl. 10.00-10-45


Liv Evju: Erfaringer med kombinasjonsbibliotek:

Hva skal til for at det skal bli en optimal løsning for begge typer bibliotek? Utfordringer:
- De er ulike: Skolebibl. er et instrumentelt bibliotek og en del av skolens ped. mål. Folkebiblioteket er et rettighetsbibliotek.
- Ikke sikkert at en kombinasjon betyr reduserte utgifter.
- Det kreves ulik fagkompetanse innenfor de to ulike bibliotektypene - dette har vært en fraværende del av diskusjonen.
- Pedagogene er lite bevisste på skolebiblioteket som pedagogisk verktøy. (påstand støttet av Rafstes doktoravhandling)

Forutsetninger for å lykkes:
- behov for ulik kompetanse for begge typer bibliotek
- skoleledelsens forståelse for biblioteket som pedagogisk verktøy, skolebibliotekutvikling samt motivering av lærerpersonalet
- tilrettelegging av lokaler og ressurser
- samarbeidsavtale skole/bibliotek
- god og pålitelig statistikk

Rafstes/Sæthres/Hoels bok: Opplevelse, oppdagelse, opplysning (2008) - bokas svakhet er at den forholder seg til den "rene" skolebiblioteket. Kombinasjonsbibliotek fraværende i faglitteraturen, og det er derfor en utfordring for alle som står overfor alternativet kombinasjonsbibliotek. Hva er klokt og og hva må man passe på? Forskriftene til opplæringsloven: biblioteket skal legges tilrette for skolens behov. Dette er rektors ansvar selv i et kombinasjonsbibliotek. Derfor er en skriftlig samarbeidsavtale helt nødvendig. Statistikk er et problem: Alle tall skal inn i folkebibliotekstatistikken når man har et kombinasjonsbibliotek. Dette medfører store svakheter i de tallene som fremkommer.
Liv Evju er ikke så sikker på at kombinasjonsbibliotek er en god løsning - mener det ikke er mange vellykkede eksempler å vise til.


Aud Tåga: Erfaringer fra Troms - meninger om integrert bibliotektjeneste:

Troms har en rekke eksempler, flere kommer kanskje. (Balsfjord, Berg, Bjarkøy, Karlsøy, Kåfjord, Lavangen, Lenvik, Målselv, Salangen, Storfjord, Torsken, Tranøy, Tromsø)
De mest vellykkede kombinasjonsbibliotekene i Troms synes å være de som har fått til en integrert bibliotekløsning med biblioteket til rådhuset og inkludering med servicetorg.
Det at fylkesbiblioteket er sterkt involvert i hvordan kombinasjonsløsningen utarbeides ser også ut til å være en suksessfaktor. Gode løsninger er basert på godt forberedte planer - livsfarlig med benkeforslag under politisk behandling i kommuner med svak økonomi.
Aud Tåga er enig med Evju om at det trengs en egen statistikk for kombinasjonsbibliotek.

Forøvrig fremstår ikke de to damene som spesielt uenige - de pekte begge på hva man i denne sammenhengen bør være spesielt obs på.






Skoleledelse og skolebiblioteket - et lykkelig partnerskap

Foredrag holdt på Nordnorsk bibliotekskonferanse:
Er det en sammenheng mellom skolebibliotek og leseferdighet? Her må vi få fram dokumentasjon. Alle politiske dokumenter nevner hvor viktig det er at skolebiblioteket er en del av læringsressurser. Jakola skulle ønsket at han hadde tatt disse honørordene mer på alvor tidligere. Det må ikke være sånn at vi har en skole, og så har vi et skolebibliotek. De må være integrert. Skolen er full av planer, skolebibliotekene må også presentere planene sine. Skolebiblioteket må inn i forhold til til alle de grunnleggende ferdighetene, ikke bare lesing. Men når det gjelder nettlesing, (informasjonskompetanse?)er det skolebibliotekarene som har best kompetanse.
Hvem er den beste skolebibliotekaren? Fagutdannet bibl., eller en lærer? Dette er et luksusproblem. Uansett er bibliotekaren en del av det pedagogisk personaler.
Breivang vgs har gjort spennende ting i forhold til frafall, time-out...
Skolebiblioteket må ikke bli så skolsk at det mister sjela si! Fritidslesning, akk for et begrep, må være viktig.
Mange meldinger om skolen og om bibliotek, skolebiblioteket er nevnt som viktig i alle meldingene. Det blir mye honørord, veldig fragmentert. Jakola ønsker seg en samling av alt som er nevnt. Det kunne blitt en spennende samling.
St.meld. 23, kommer mest med gammelt nytt om skoelbiblioteket, kanskje ikke så rart siden vi har forankring i opplæringsloven.
Tror ikke på forankring i lover og forskrifter, hjelper ikke at Solhjell vil se på regelverket med åpent sinn. Brisen som blåser over landet må pleies.

Rektorutdanning skal starte opp, BI og UiB skal drive dette. Vi må banke på hos dem og få inn tenkningen rundt skolebibliotek.
Agder, lag et nettverk av rektorerer i alle fylker for utvikling av skolebibliotek.
Vær et gnagsår mot KS, og han håper at UiA lager et nettverk med de andre skolemiljøene.

Hovedbudskapet: Sørg for at det er et trøkk mot skolelederne for skolebibliotek, de gode gamle bøllerådene gjelder framdeles!

tirsdag 5. mai 2009

Paneldebatt på NNBK

Debatt:
T. K. Knutsen : Digitalisering, lagring og formidling, er det det kommer til å dreie seg om. Les begge meldingene! De fysiske husene er viktig, selv i digitaliseringstiden. Skolebibliotekene er et viktig tiltak. Frykt ikke, et større beløp kommer i følge Tove Karoline Knutsen!

Lena Jensen: Robuste og omstillingsvennlige enheter er målet med denne meldingen! Leseåret kan være en satsning som kommer ut på helsestasjonene f.eks. Fylkesbibliotekenes rolle er ikke tydelig nok, og dette må avklares bedre.

Monica Deildok: Økonomi er avgjørende for å utvikle sektoren! Vi hører at det skal komme, men det må påpekes. Sektoren har foretatt en enorm omstilling, uten innsprøyting av midler i det hele tatt. Meldinga har endel nedvurderende formuleringer, av type biblioteka er prega av gårsdagens løysingar.. Programerklæringene er gode, vi skal følge dem opp.

Anne Hustad: Bruke meldinga til å skape en politikk! Vi skal greie å få midler. Se ikke etter det verste, finn de beste og jobb etter dem! NBF har mye å gjøre her, meldingen tilater mye, åpner for kreativitet. Det er problematisk at så mange av tiltakene skal vurderes. Det som er veldig problematisk er strukturen som er skisert. Utviklingsoppgavene bør også legges ut på de gode bibliotekene. Bygg opp flere gode ressurser. Bygg ikke bare opp nasjonalbiblioteket.

Lena Jensen: Ikke alle skolebibliotek er som Breivang! Ofte vises hun ned på bomberom i kjelleren når hun ber om å få se skolebiblioteket, og unnskyldninen er "Vi hadde ikke flere grupperom, skjønner du" Hvordan skal politikere skjønne at skolebibliotek er viktig, når ikke rektorene gjør det!

Salen:

NNBK : Bibliotekmeldingen legges fram av Leikny Haga Indregaard

Giske har utfordret sektoren til å delta i Kulturløftet 2.0, og dette gjelder fortsatt utover våren.
På bibliotekene skal kunnskapsnasjonen kjennes.

For oss gjelder denne setningen :
"betre og utvikla skulebiblioteka"

Kan skoleNorge hente noe i tenkningen rundt modellbibliotek?
Selv om de fleste av oss har hørt hva Erik Newth mener om leseløft, så kommer det noen penger til dette : Leseløft fram mot 2014
Biblioteket som brubyggar og møtestad. Dette er også viktig i skolebiblioteket, vi er en sosialpedagogisk arena.
Kunnskapsdepartementet har satt igang skolebiblioteksprogramet.

Statestikk er viktig og skal videreutvikles. Vi må dokumetere bruken, og vise endringer og muligheter. Bedre telling og mer oppfinnsomhet på hva som skal telles er påkrevet for dette.

Det står ikkje om pengar i slike meldinger, de komme i statsbudsjettet! Vi må signaliserer hva vi trenger.
Meldingen gir muligheter!

Nordland fylkekommune - Ville gjerne være positiv, men desverre, ikke denne gangen heller, slett ikke denne gangen

Frisvold : Tiden og mediene og brukerne har endret seg radikalt siden forrige revolusjon innen biblioteksverden i 1902. Vi trenger en ny frelser, men når det gjelder Giske er Frisvold i tvil :) Det nye biblioteket : last ned en kopi! Det gamle var : Vi har ikke den boka, her er en som er mye bedre.
Bibliotek er en metode: Bruk ikke bare en kilde, god informasjonskompetanse er veien å gå.
Mer og mer ser vi at biblioteket blir bibliotekaren, og da er en avhengig av den kompetansen bibliotekaren har. Cora Sandell sa: Penger er ikke alt, men de er nøkkelen til resten.

Beth Iunker, UiT: hvis bibliotekene ikke fantes, ville vi oppfunnet dem i dag? Krav om åpen adgang, om respekt og dialog. jo bedre vi blir på digitalisering, jo sterkere blir vi som fagmiljøer...? Verden er vendt om, vet Biblioteksmeldingen det? Tja, hvis du leser illustrasjonene ser du kun bøker, bare forsiden gir forventninger om noe mer.
Hva forstår vi med læringsbegrepet, det er ikke klart definert i meldingen. Formell og uformell læring (fritids- og utdanningsprofil), det blir blandet, og det legger samarbeidet øde.

(forsøk på stenografering, skrivefeil og dårlige formuleringer unskyldes!)
Nå blir det debatt:

Spør Solhjell på twitter - digital spørretime

Kunnskapsministeren vil teste ut en ny måte å debatere på, og mellom 14 og 15 i morgen kan vi stille spørsmål direkte til ham! Les mer på bloggen til Solhjell

mandag 4. mai 2009

Skolebibliotekstatisktikk fra Sverige

"Drygt en av tio skolenheter har varken bibliotek eller någon samling av böcker. Detta innebär att cirka 250 000 elever inte har tillgång till skolbibliotek i någon form. Folkbiblioteken används i hög grad som en kompletterande resurs. Skolans användning av folkbiblioteket är sällan reglerad i något avtal."

Les mer her http://ow.ly/5151