tirsdag 9. juni 2009

Bruk av multiple tekster - døråpner eller stengsel for bedre læring

Referat fra programpost ved konferanse Univ. i Agder 8. juni
"Biblioteket i undervisningen"

Helge Strømsø, professor ved UiO, Pedagogisk forskningsinstitutt

Læreboken er en sentral kilder gjennom et par hundre år. Tilrettelagt for læring. Men i dag møter elevene så mye mer enn læreboken. Likevel har lesing av enkeltekster hatt hovedfokus i all leseforskning frem til nå. (jfr lesetester som for eksempel PISA)

Multiple tekster: serie tekster om samme tema i ulike trykte og digitale kilder.
Utfordringen: hvordan kombinere info fra ulike kilder
ITU Monitor 2007: økt bruk av digitale kilder/læremidler

Multiple-documents literacy
Dreier seg om ferdigheter i å lokalisere, vurdere og bruke ulike tekstbaserte informasjonskilder med henblikk på å konstruere en sammenhengende meningsfull representasjon av et tema eller en situasjon (Bråte n og Strømsø, under trykking)
Sammensatte tekster rommer enda mye mer: f.eks. video
Det er relevant å stille spørsmålet om bruk av multiple tekster er et stengsel for læring.

Utfordringer:
Økt kompleksitet, vanskelig å skape sammenheng og mening i informasjonsmylderet. Elever arbeider i liten grad spontant med å vurdere og å skape sammenheng mellom multiple tekster.

Mulige fordeler
- lesing av MT kan føre til konstruksjon av en dypere og mer integrert forståelse av et tema. Elevene MÅ faktisk jobbe MER med materialet
- kan føre til konstruksjon av mer fleksibel mental representasjon av innholdet, forståelsen er mindre knyttet til en bestemt tekst og innholdet blir dermed lettere å hente fram igjen og anvende i nye situasjoner.
Ferdigheter
Integrere informasjon fra ulike kilder
Være oppmersom på og vurdere kildeinformasjon

Integrere informasjon fra ulike kilder:
Mulige tiltak
- mobilerer/ styrke forkunnskaper
- modellere og forklare strategier
- plukke ut tekster som er relevante og gjerne relatere til hverandre
- begrense antall kilder

Styrke forkunnskaper
- brukte et godt eksempel ”Å lage og fly en drage” (en tekst som overhodet ikke gav noen mening uten tittelen!)

Modellere og forklare strategier
- elever arbeider i liten grad spontant med å intergrere informasjon fra ulike kilder: de må få beskjed om det - instruksjon om å gjøre det øker arbeidet med å integrere informasjon

jo mindre forkunnskper, jo viktigere å plukke ut relevante tekster. Hjelp for dem at tekstene eksplisitt refererer til hverandre
kompeksitetet øker med antall tekster

I en studier der vgs elever leste 11 ulike dokumenter (am. Highschool) om en historisk hendelse, fikk de ikke økt forståelse enn de som leste 2 tekster.

SOURCING
- å være oppmerksom på og vurdere kildeinformasjon (Britt & Garbys, 2000)
- identifikasjon av kildeinformasjon
- vurdering av kilden (troverdighet)
- bruk av kildeinformasjon

Kan ha betydning for
- hvilken info vi vektlegger i tekster
- hvordan vi forstår innholdet
- hvordan vi vurderer sammenhenger mellom tekster

Identifikasjon av kildeinfo
- Vi vet at elever ofter hopper over informasjon om kilden
- Instruksjon har betydning for hvor mye oppmerksomhet kildeinfo får
- Lokalisering av kildeinfo har sammenheng med sjanger (nettsted, bok – hvor står opplysningene om utgiver…osv, hvor står det i en avis?,
- Vanskeligst å identifisere kildeinfo ved lesing av web-tekster (tekst kan være undertekst av et nettsted) Eks: Stormfront (nynazistisk organisasjon) har stoff om Martin Luther King

Vurdering av kilden
- hvor troverdig er kilden?
- Hvilke kriterier vektlegger vi ved vurdering av kilden?
Studie av Helge Strømsø og Ivar Bråten, ikke publsert. 1.års studenter ved Universitetet har vært med.
For å vurdere troverdighet, er man avhengig av at man FORSTÅR alle tekstene

Bruk av kildeinformasjon
- til å predikere innholdet i teksten: ”Knowledge of the source helps you to understand, helps you to predict what you may find,,,” (Deltaker i Wineburg, 1991)
- Sjekke kildeinformasjon underveis for å øke forståelsen
- for å holde orden på ”hvem sa hva”

HVEM SA HVA?
- VGS elever leste 7 ulike tekster om global oppvarming
- Resultatene viste at deltakernes hukommelse for hvlken tekst infoen kom fra hadde betydning for
1. forståelsen av innholdet
2. forståelsen av innholdet på tvers av tekstene/samlet forståelse

SOURCING: noen mulige tiltak
- instruere eleven i å være oppmerksomme på kildeinformasjon
- hvorfor skal de være det?
- Vurdere kilders troverdighet
- Drøfte hvilke kriterer en kan legge til grunn for vurdering av troverdighet
- Diskutere betydningen av ulike typer kildeinformasjon (det siste som gjelder? Er det alltid riktig? Eldre tekster kan noen ganger være bedre!
- Trening i å holde styr på hvor informasjonen kommer fra
(h.i.stromso@ped.uio.no)

Eksempelsamling for bruk av skolebiblioteket

Referat fra programpost ved konferanse Univ. i Agder 8. juni
"Biblioteket i undervisningen"
Ide, inspirasjon, informasjon EKSEMPELSAMLING, Ilmi Wilberg orienterte om teorien bak malen

Oppdraget var å lage en idesamling for hele det 13. årige løpet. Norsk skulle være et av fagene.
Det ble laget en mal som alle eksemplene bruker.
Teorien bak malen: det didaktiske perspektivet, hun har tatt en doktorgrad på dette. (Referansene ligger på nettet, på eksempelsamlingen sider, se lenke nederst på bloggposten)
Danningsteoretisk allmenn didaktikk. Legger vekt på danning, legger vekt på innhold som har danning som mål. Danning er ikke målbart. (Weniger)

Undervisningsinnholdets doble relativitet: Innhold = det som står i læreplanen Betydning = må tolkes fram av læreren, må utgi mening for akkurat mine elever – tolkningsarbeid, dette kan karakteriseres kvalifisert og profesjonell gjetting! Læreplaner er gjenstand for læreres aktive tolkning og refleksjon. Eksemplene knyttet til komp.mål
MALEN:
1. Årstrinn
2. Kompetansemål
3. Ide til faglig innhold Hva slags kunnskap skal elevene jobbe mot for å nå kompetansemålet
4. Eksemplets konkrete side. Handlinger i undervisningen, det metodiske

Mimisis – etterligning, hvordan trekke ut allmenn kunnskap (kompetanse?) utifra konkrete eksempler. (for en mer omfattende og bedre oversikt, se: http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=54489&epslanguage=NO)

Eksempelmakerne
Inge Hovden, Stokmarknes skole. 1 – 10 skole
Et av eksemplene : Levekår (http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=54579&epslanguage=NO)
Kilder, eksempler på gode og dårlige kilder. Lesbarhet er som regel sånn at det skriftlige materialet er bedre enn de digitale. Det digitale fungerer ikke sånn som skolen skulle ønske. Skolebiblioteket verner om skriftlige kilder, læreren kan med fordel jukse litt(!?) og vite at kildene finnes på biblioteket eller på nettet.
Rolleskriving – beskriv levevilkår i rike og fattige land. Velg om du vil være en mor, far, soldat, lege, lærer… skriv en dagbok eller brev.
Informasjonsøk / prosjektarbeid – en krevende arbeidsform. Spennende å gå i gang, men når de starter med leitinga, når de begynner å finne kildene så kommer det en trøtthetsfase, her trekker ofte både lærere og bibliotekarer seg! Men her trenger elevene virkelig støtte.
http://www.stokmarknes.skole.no/skolebiblioteket/

Sandefjord vgs – hvordan lærere og bibliotekarer komplettere hverandre.
Arbeidet med eksempelsamlingen har gitt refleksjon rundt egen praksis. De velger å dele disse erfaringene med oss framfor å fortelle så mye om eksemplene.

De driver biblioteksundervisning, just in case, for vg1 elevene. På en stor skole som Sandefjord er det 40 klasser. De tar utgangspunkt i studieteknikk kapitelet i læreboka. Holder forelesninger, og gir oppgaver etter forelesningen. Elevene leverer dette på its. Dette opplegget evalueres hvert år, sammen med lærerne.
Balkongundervisning?
Hva gjør læreren? De kommer med elevene, bibliotekarene gjør alt det andre. Lærerne må få eierskap til opplegget. Lage opplegg i fellesskap, repeterende gjennom hele vg1 løpet. lærene må kurses først.

Et "forskningsprosjekt" ble gjennomført på Helse- og sosialfag.
2 klasser fikk ekstra opplegg fra bibliotek og 2 klasser fikk ikke.
Kildekritikk, bruk av bibl.nettsidene, bruk av synonymer. Viste seg at de klassene som hadde fått tett oppfølging av biblioteket klarte seg mye bedre!
Lesmer her: http://svgs.vfk.no/default.aspx?sc_itemid={98982FEC-E28D-41B8-83C1-7A9261643415}

Leder for biblioteket ved Sandefjord vgs kastet inn en brannfakkel og mente at grunnskolen ikke må finne seg i å ha så dårlige ressurser på bibliotekene sine! Krev mer! Og: To profesjoner er best for elevene!

Dagskonferanse ved UiA: Skolebiblioteket i undervisningen

Referat fra programpost ved konferanse Univ. i Agder 8. juni
"Biblioteket i undervisningen"
Velkommen ved Elisabeth Rafste: Dette er en merkedag for skolebibliotekene! Tror det vil blåse en medvind for skolebiblioteken i årene framover. Over 80 deltakere på konferansen.

Oppdraget som ble gitt Universitetet i Agder fra Utdanningsdirektoratet omfatter 3 tiltak -
  1. Eksempelsamling
  2. Gi en etterutdanning til noen utvalgte skoler om utvikling.
  3. Vurdere overføring av nettstedet ”skolenettet” til Universitetet i Agder – det vil skje snarest. Merete Hassel fra Bodin vgs vil bli medredaktør og dermed dekke videregående skole sammen med Inger Wilhelmsen/Reinen skole – eksiterende nettstedsredaktør som har ansvar for grunnskolen.

Siri Ingvaldsen:
Samarbeid UiA og Utdanningsdirektoratet om pilotskoler:
4 grunnskoler og en videregående skole.
Lærere, biblioteksansvarlig og rektorer skulle være med. Mål: praksisnært, knyttet til kunnskapsløftet.
Kursdager samt veiledning på skolene. Utgangspunkt i egne måldokument.

Et skolebibliotek har kun sin berettigelse om det har en plan for pedagogisk bruk. (Ingvaldsen)
Informasjonskompetanse er ikke bare et ansvar for den som ser etter biblioteket, men for alle lærerne som bruker det.

Funksjonsnivå skolebibliotek (Limberg 1990, Hoel 2008)
- biblioteket som lagerlokale - sporadisk bruk av skolebiblioteket
- biblioteket i strukturert planlegging
- biblioteket i pedagogisk utviklingsarbeid (inkludert i lokale læreplaner, ikke opp til den enkelte lærer, sterk støtte fra ledelsen, bibliotekar en del av det pedagogiske miljøet.

Evaluering – hva lærte elevene?

Prosjeekterfaringer:
Godt resultat er avhengig av samarbeid mellom alle aktører i skolen
Planarbeid viktig for resultat
SAMARBEID avgjørende for om biblioteket blir en pedagogisk ressurs

Nettadressen til UiA: http://www.uia.no/skolebibliotek

tirsdag 2. juni 2009

Kan du tenke deg et fly uten pilot, en skole uten rektor...

I disse dager sendes det ut en folder til rektorene ved alle landets grunnskoler.
http://skolebibliotek.ning.com/ Det er Skolebiblioteksløftet som er forfatterne, selv om det ble avsluttet ved juletider, har de enda noen viktige saker å dele med oss!

Skolebibliotekarer er forfattere når NDLA skal skrive om kildekritikk mm.

Med utgangspunkt i de kursene vi to bibliotekarer i Buskerud lagde i fjor ønsker NDLA (Norsk digital læringsarena) at vi skal lage noe som kan brukes av alle elever i videregående skole!
Her kan dere se nærmere på kursene.
Kursene skal revideres og bearbeides, og vi trenger all den hjelpen vi kan få.
Når skolebibliotekarer får oppdraget, da BØR dere hjelpe oss så det bli bra!
Kommenter her, eller på bloggen til Siv Marit.

Dere kan også bli medlem av Del og bruk og f.eks. gruppa Informasjonskompetanse og fortelle der hvordan dere gjør det, eller på skolebibliotek.ning.
Det mangler ikke på steder å dele!

Vi som skal jobbe med dette er:
Siv Marit Ersdal (Drammen vgs)
Birgithe Schuman-Olsen (Lier vgs)