De papirløse bibliotekene - Hvordan en framtid uten bokhylle påvirker bibliotekene,

Med biblioteket inn i framtiden

Per Kristian  Bjørkeng Journalist i Aftenposten og forfatteren av boka Nettkidsa

Fordragsholderen presiserer at han ikke ser for seg et bibliotek uten bøker, men kanskje uten pbøker.

Etterhvert har lesebrettene blitt gode nok til å lese bøker på. 

Bibliotekene vil bli sterkt preget av dette. Idag er boka er representert i et antall i eksemplerer. Dette gjelder pboka, formidling av ebøker er helt anderledes. Da er det en kopi som deles ut. Det er noe helt nytt.

Veksten blant salg av e-bøker er rask og selv om de norske forlagene mener at det ikke er så stort, så bør vi ikke la oss lure.

Hvis du kan kjøpe ebøkene billig og enkelt fra bokhandel hjemmefra, så gjør du det.  Balansen mellom forlag og bibliotek må finnes opp på ny. Derfor vil ebok-markedet være veldig tregt i Norge, helt til forlagene finner ut hvordan de kan tjene mer på ebøker enn pbøker.

To modeller for dette. 

Leiemodellen - biblioteket betaler pr lån. Dette har funget i ti år i Sverige, lesebrettene har gjort at dette markedet eksploderer. Dette kan føre til at bibliotekene har brukt opp pengene sine allerede før sommeren. Fordelen er at bibliotekene ikke må kjøpe inn et antall eksemplarer, det er etterspørselen som genererer kostnadene.

Eksemplarmodellen - et forsøk på å kopier alle ulempene med papirbøkene over til ebok. Da må biblioteket kjøpe et fast antall, det blir ventelister osv. Bokhandelen konkureres ikke ut. Harper Collins har begynt ta penger for slitasje på ebøker. De blir boikottet av bibliotekarer i USA

Kanskje forlagene selv kan tilby de gamle bøkene. I konkuranse med bibliotekene.

Bokhylla.no er en suksess. Og det til tross for at lesevennligheten ikke er noe særlig. Amazone inngår avtaler med biblioteker om utlån av bøker.

Musikkbransjen viser hvilken vei dette vil utvikle seg i. Wimp og Spotify. Hvis du kunne betal 99 kr. og der får du tilgang til ebøker.

Dette vil ruinere prinsippet om gratistilbudet til bibliotekene

Piratkopiering er grunnen til forlagenes bremsing.

Finansieringmåtene som velges legger føringer for utviklingen framover. 

Moe Skarstein presiserer at de ikke har tenkt å lage en alternativ database, men at den basen de har idag kan være et utgangspunkt for å distrubere filene. 

For eksempel å frikjøpe rettighetene til eldre bøker.

Foredragsholderen stiller spørsmål om hvordan det blir å jobbe i et eblibliotek, om vi bibliotekarere har tenkt over hvordan det blir?

Isteden for som vi er idag generalister på veldig mye, kan vi dyrke fram speialister på mange områder og dra nytte av dem over hele landet.

Tinnesand minner om at veilederrollen er og vil alltid være viktig. I tilegg til å være en lokal møteplass. I Norge er det også mange politiske kulturelle føringer som gjør det mer komplisert og spennende enn i USA, Kulturfondet f.eks.