How College Students Seek Information in the Digital Age

New Full Text Report: “Lessons Learned: How College Students Seek Information in the Digital Age”

From the Abstract:

A report of findings from 2,318 respondents to a survey carried out among college in six campuses distributed across the U.S. in the spring of 2009, as part of Project Information Literacy. Respondents, while curious in the beginning stages of research, employed a consistent and predictable research strategy for finding information, whether they were conducting course-related or everyday life research. Almost all of the respondents turned to the same set of tried and true information resources in the initial stages of research, regardless of their information goals. Almost all students used course readings and Google first for course-related research and Google and Wikipedia for everyday life research. Most students used library resources, especially scholarly databases for course-related research and far fewer, in comparison, used library services that required interacting with librarians. The findings suggest that students conceptualize research, especially tasks associated with seeking information, as a competency learned by rote, rather than as an opportunity to learn, develop, or expand upon an information-gathering strategy which leverages the wide range of resources available to them in the digital age.

http://www.resourceshelf.com/2009/12/02/new-full-text-report-“lessons-learned-how-college-students-seek-information-in-the-digital-age”/

Dette er interessant lesning. Skremmende kanskje sett med bibliotekarbriller, men vi får flere gode råd på slutten av rapporten.

Studenter har gode søkestrategier. De er effektive og leser pensum og fagstoff anbefalt av lærer, og søker deretter i google el.l.for å få en bred oversikt. Bibliotekarenes 7trinns informasjonsøkingsstige blir for omstendelig :)

Bøker blir uhensiktsmessige som informasjonskilder - de er antikvariske, du må slå opp i en indeks bakerst og det finnes ikke hyperkoblinger!

"Today's student are not lazy or unthinking. ..they looks at information sources, systems and services as to how well they meet his og her needs in terms of content, accessibility, and usefullnes."

Brukerundersøkelser i disse digitale tider

Jeg fikk en spennende telefon idag, (med påfølgende mail):
Nannestad vgs planlegger å gjennomføre en undersøkelse om elevers og læreres bruk av skolebiblioteket vårt. Jeg er særlig på jakt etter ønsker og forventninger til skolebiblioteket i den nye digitale hverdagen (bærbar pc til alle). Vet du om tilsvarende bibliotekundersøkelser i skoleverket som kan gi impulser og ideer når jeg skal jobbe ut spørsmålene. Vi bruker Its Learning.
Jeg kjenner bare til noen landsdekkende undersøkelser som teller timer og pcer, men hvordan spør vi godt om hvilke forventninger elevene våre har til oss!
Er det noen som har gode tips er vi mange som blir glade.

Nasjonale nettsteder for skolebibliotek

Vi er to bibliotekarer som skal skrive for NDLA om informasjonskompetanse, og da er det naturlig å søke andres ressurssider, og svenskene har så flotte sider!
De har Kolla Källan, Länkskafferiet og Spindelen
Det har vært satset tungt på dette over lang tid i Sverige.
Hva har vi i Norge?
Skolenettet skal til UiA, og vi håper at de to flinke skolebibliotekarene som har fått ansvar for dette finner fram til gode former på dette arbeidet.
Det finnes allerede gode ressurser på NDLA om kildebruk i norskfaget.
Vet dere om flere gode ressurser?

Skolbibliotek kan bli nyckelfaktor

Les den spennende artikkelen:
— röster från ett panelsamtal om skolbibliotek
19 oktober 2009 Stefan Pålsson

Louise Limberg sier:
"Vi lever i ett enormt informationsöverflöd, vilket innebär att informationshantering och källkritik är viktigare än någonsin. Limberg menar därför att den ytliga faktainlärningen och informationsredovisningen i skolan måste ersättas av en undervisning där den kritiska förståelsen av innehåll och sammanhang är avgörande. Och här gäller det att kunna dra nytta av lärarens och skolbibliotekariens skiftande perspektiv och kunskaper."

Ny undersøkelse av skolebiblioteket

Vi har tidligere skrevet om en spørreundersøkelse som tok for seg endel aspekter ved skolebiblioteket. Det er NIFU Step som har oppdraget for Utdanningsdirektoretet. Første rapport er nå klar. Dette skal være en årlig rapport i minst tre år framover.

Her kan du lese rapporten

Det kommer ikke fram noe særlig nytt. Da jeg svarte på spørsmålene syntes jeg det virket spennende, men framstillingen av resultatene er ikke oppsiktsvekkende.
Ressursen i grunnskolen er økt bittelittegran, nå er den oppe i 6,1 time pr. uke. Ellers er vi fornøyd, integrert og underbekvinnet :)

Spennende viderutdanning i Nordland for skolebibliotekarer i vgs

VGS Bibliotekarmøte i Nordland 1.10

Trond Lekang, Høgskolen i Bodø,
Han informerte om et planlagt studium :
Pedagogikk for biblioteksansatte.Videreutdanning i veiledning eller i pedagogikk.
Tar utgangspunkt i planen til Nordland, og skolebibliotekløftet og IFLA
Han hadde plukket fram noen av målene fra de nevnte styringsdokumentene.
Støtte og fremme utd.mål
utvikle og oppmuntre
tilby muligheter til å skape
gi trening
Det mangler ikke på fine verb! Og her er det mye å ta utgangspunkt i for å lage et godt studium.

Praktisk er det tenkt at det skal være en: Studiemodell 10 stp våren 2010 – en modul, en ped.gruppe blandt skolebibliotekarene har utarbeidet en ønskeliste. En lang og spennende liste: elevens verden, veiledning, tilpasset opplæring, kildebruk osv…
Høgskolen i Bodø utvikler studietilbudet, i samarb med NFK og ped. gruppa. De utvikler flere moduler hvis det er interesse, dette handler mye om økonomi.
Jeg som var på besøk fra Drammen ønsker å delta som fjernstudent, dette er helt sikkert spennende for mange.
Skolebibliotekarene i Nordland er så heldige at de får betalt studiet av fylkeskommunen!

Har skolebiblioteket en framtid?

Dette er den utfordrende tittelen på en artikkel som stod på trykk i Fedrelandsvennen 1.9.09
Det er Styret for Norsk Bibliotekforening, Vest-Agder som skriver artikkelen, og de etterspør partienes holdning til skolebibliotek.
Nå er valget over, men det er viktig å holde fokus og kreve mer ressurser!

Et klipp fra artikkelen:
" Skolebibliotekets store muligheter gjenspeiles dessverre ikke i bevilgningene fra fylke og kommuner, ei heller med disponeringene på den enkelte skole. I 2007 kartla Møreforskning situasjonen ved landets skolebibliotek. Rapporten viste at elever i grunnskolen hadde tilgang til eget bibliotek i nesten samme grad som elever på videregående skole. Dekningsgraden var henholdsvis 87 % og 97 %.
Men i tilgangen til hjelp fra bibliotekar er forskjellen betenkelig. I landsgjennomsnitt var det bibliotekansvarlig i grunnskolen kun 5,4 timer per uke! Tilsvarende i videregående skole var 29 timer. Bak disse tallene skjuler det seg også store variasjoner fra skole til skole. Elever bør jo få et like godt tilbud, uavhengig av bosted.
Kunnskapsløftet (fra 2006) tok sikte på å styrke leseferdighet og -forståelse samt digital kompetanse. Lesing skulle utgjøre en større del av alle fag, ikke bare i norsk, og i tillegg skulle det være mer tverrfaglig arbeid. Skolebiblioteket skulle bli et naturlig arbeidssted på skolen, og lærere og skolebibliotekar samarbeide tettere.
Inntrykket vårt etter tre år er at lite har skjedd. Skolebibliotekarstillingene blir ikke utvidet, bibliotekarene får ikke mulighet til videreutdanning, og lærerne opplever både tidsklemme og reformtretthet. Men de prosjektene som har vært satt i gang, har gitt gode resultater. Elevene og lærerne har blitt mer oppmerksomme på bibliotekets muligheter."

Les hele artikkelen her: http://www.fvn.no/mening/debatt/article696627.ece

Digital lesing blir debattert

Det er viktig å ha fokus på leseferdighetene til elevene. Mange har grublet over hvordan de skal legge til rette for svake lesere, både når det gjelder trykte og digitale medier.
Vi ble litt oppgitte da to av de ansatte ved Lesesenteret utalte seg om digital lesning på følgende måte: " Å følgje komplekse tankerekkjer fungerer dårlegare på skjerm, av di skjermmediet belastar hovudet urimeleg mykje i forhold til papirmediet, og vi hugsar jamvel dårlegare det vi har les på skjerm enn det vi les på papir." Dette sa Anne Mangen og Margunn Mossige i Stavanger Aftenblad i sommer.
Arne Olav Nygård debatterer dette videre idag, og dette er nyttig lesning!
http://www.arneolavnygard.com/blog/?p=573

Presentasjonsvideo fra biblioteket ved UiB

I disse tider er det mange som legger hodene i bløt for å presentere seg på nye måter, og Universitetet i Bergen får masse skryt for denne morsomme filmen!

Bruk av multiple tekster - døråpner eller stengsel for bedre læring

Referat fra programpost ved konferanse Univ. i Agder 8. juni
"Biblioteket i undervisningen"

Helge Strømsø, professor ved UiO, Pedagogisk forskningsinstitutt

Læreboken er en sentral kilder gjennom et par hundre år. Tilrettelagt for læring. Men i dag møter elevene så mye mer enn læreboken. Likevel har lesing av enkeltekster hatt hovedfokus i all leseforskning frem til nå. (jfr lesetester som for eksempel PISA)

Multiple tekster: serie tekster om samme tema i ulike trykte og digitale kilder.
Utfordringen: hvordan kombinere info fra ulike kilder
ITU Monitor 2007: økt bruk av digitale kilder/læremidler

Multiple-documents literacy
Dreier seg om ferdigheter i å lokalisere, vurdere og bruke ulike tekstbaserte informasjonskilder med henblikk på å konstruere en sammenhengende meningsfull representasjon av et tema eller en situasjon (Bråte n og Strømsø, under trykking)
Sammensatte tekster rommer enda mye mer: f.eks. video
Det er relevant å stille spørsmålet om bruk av multiple tekster er et stengsel for læring.

Utfordringer:
Økt kompleksitet, vanskelig å skape sammenheng og mening i informasjonsmylderet. Elever arbeider i liten grad spontant med å vurdere og å skape sammenheng mellom multiple tekster.

Mulige fordeler
- lesing av MT kan føre til konstruksjon av en dypere og mer integrert forståelse av et tema. Elevene MÅ faktisk jobbe MER med materialet
- kan føre til konstruksjon av mer fleksibel mental representasjon av innholdet, forståelsen er mindre knyttet til en bestemt tekst og innholdet blir dermed lettere å hente fram igjen og anvende i nye situasjoner.
Ferdigheter
Integrere informasjon fra ulike kilder
Være oppmersom på og vurdere kildeinformasjon

Integrere informasjon fra ulike kilder:
Mulige tiltak
- mobilerer/ styrke forkunnskaper
- modellere og forklare strategier
- plukke ut tekster som er relevante og gjerne relatere til hverandre
- begrense antall kilder

Styrke forkunnskaper
- brukte et godt eksempel ”Å lage og fly en drage” (en tekst som overhodet ikke gav noen mening uten tittelen!)

Modellere og forklare strategier
- elever arbeider i liten grad spontant med å intergrere informasjon fra ulike kilder: de må få beskjed om det - instruksjon om å gjøre det øker arbeidet med å integrere informasjon

jo mindre forkunnskper, jo viktigere å plukke ut relevante tekster. Hjelp for dem at tekstene eksplisitt refererer til hverandre
kompeksitetet øker med antall tekster

I en studier der vgs elever leste 11 ulike dokumenter (am. Highschool) om en historisk hendelse, fikk de ikke økt forståelse enn de som leste 2 tekster.

SOURCING
- å være oppmerksom på og vurdere kildeinformasjon (Britt & Garbys, 2000)
- identifikasjon av kildeinformasjon
- vurdering av kilden (troverdighet)
- bruk av kildeinformasjon

Kan ha betydning for
- hvilken info vi vektlegger i tekster
- hvordan vi forstår innholdet
- hvordan vi vurderer sammenhenger mellom tekster

Identifikasjon av kildeinfo
- Vi vet at elever ofter hopper over informasjon om kilden
- Instruksjon har betydning for hvor mye oppmerksomhet kildeinfo får
- Lokalisering av kildeinfo har sammenheng med sjanger (nettsted, bok – hvor står opplysningene om utgiver…osv, hvor står det i en avis?,
- Vanskeligst å identifisere kildeinfo ved lesing av web-tekster (tekst kan være undertekst av et nettsted) Eks: Stormfront (nynazistisk organisasjon) har stoff om Martin Luther King

Vurdering av kilden
- hvor troverdig er kilden?
- Hvilke kriterier vektlegger vi ved vurdering av kilden?
Studie av Helge Strømsø og Ivar Bråten, ikke publsert. 1.års studenter ved Universitetet har vært med.
For å vurdere troverdighet, er man avhengig av at man FORSTÅR alle tekstene

Bruk av kildeinformasjon
- til å predikere innholdet i teksten: ”Knowledge of the source helps you to understand, helps you to predict what you may find,,,” (Deltaker i Wineburg, 1991)
- Sjekke kildeinformasjon underveis for å øke forståelsen
- for å holde orden på ”hvem sa hva”

HVEM SA HVA?
- VGS elever leste 7 ulike tekster om global oppvarming
- Resultatene viste at deltakernes hukommelse for hvlken tekst infoen kom fra hadde betydning for
1. forståelsen av innholdet
2. forståelsen av innholdet på tvers av tekstene/samlet forståelse

SOURCING: noen mulige tiltak
- instruere eleven i å være oppmerksomme på kildeinformasjon
- hvorfor skal de være det?
- Vurdere kilders troverdighet
- Drøfte hvilke kriterer en kan legge til grunn for vurdering av troverdighet
- Diskutere betydningen av ulike typer kildeinformasjon (det siste som gjelder? Er det alltid riktig? Eldre tekster kan noen ganger være bedre!
- Trening i å holde styr på hvor informasjonen kommer fra
(h.i.stromso@ped.uio.no)

Eksempelsamling for bruk av skolebiblioteket

Referat fra programpost ved konferanse Univ. i Agder 8. juni
"Biblioteket i undervisningen"
Ide, inspirasjon, informasjon EKSEMPELSAMLING, Ilmi Wilberg orienterte om teorien bak malen

Oppdraget var å lage en idesamling for hele det 13. årige løpet. Norsk skulle være et av fagene.
Det ble laget en mal som alle eksemplene bruker.
Teorien bak malen: det didaktiske perspektivet, hun har tatt en doktorgrad på dette. (Referansene ligger på nettet, på eksempelsamlingen sider, se lenke nederst på bloggposten)
Danningsteoretisk allmenn didaktikk. Legger vekt på danning, legger vekt på innhold som har danning som mål. Danning er ikke målbart. (Weniger)

Undervisningsinnholdets doble relativitet: Innhold = det som står i læreplanen Betydning = må tolkes fram av læreren, må utgi mening for akkurat mine elever – tolkningsarbeid, dette kan karakteriseres kvalifisert og profesjonell gjetting! Læreplaner er gjenstand for læreres aktive tolkning og refleksjon. Eksemplene knyttet til komp.mål
MALEN:
1. Årstrinn
2. Kompetansemål
3. Ide til faglig innhold Hva slags kunnskap skal elevene jobbe mot for å nå kompetansemålet
4. Eksemplets konkrete side. Handlinger i undervisningen, det metodiske

Mimisis – etterligning, hvordan trekke ut allmenn kunnskap (kompetanse?) utifra konkrete eksempler. (for en mer omfattende og bedre oversikt, se: http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=54489&epslanguage=NO)

Eksempelmakerne
Inge Hovden, Stokmarknes skole. 1 – 10 skole
Et av eksemplene : Levekår (http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=54579&epslanguage=NO)
Kilder, eksempler på gode og dårlige kilder. Lesbarhet er som regel sånn at det skriftlige materialet er bedre enn de digitale. Det digitale fungerer ikke sånn som skolen skulle ønske. Skolebiblioteket verner om skriftlige kilder, læreren kan med fordel jukse litt(!?) og vite at kildene finnes på biblioteket eller på nettet.
Rolleskriving – beskriv levevilkår i rike og fattige land. Velg om du vil være en mor, far, soldat, lege, lærer… skriv en dagbok eller brev.
Informasjonsøk / prosjektarbeid – en krevende arbeidsform. Spennende å gå i gang, men når de starter med leitinga, når de begynner å finne kildene så kommer det en trøtthetsfase, her trekker ofte både lærere og bibliotekarer seg! Men her trenger elevene virkelig støtte.
http://www.stokmarknes.skole.no/skolebiblioteket/

Sandefjord vgs – hvordan lærere og bibliotekarer komplettere hverandre.
Arbeidet med eksempelsamlingen har gitt refleksjon rundt egen praksis. De velger å dele disse erfaringene med oss framfor å fortelle så mye om eksemplene.

De driver biblioteksundervisning, just in case, for vg1 elevene. På en stor skole som Sandefjord er det 40 klasser. De tar utgangspunkt i studieteknikk kapitelet i læreboka. Holder forelesninger, og gir oppgaver etter forelesningen. Elevene leverer dette på its. Dette opplegget evalueres hvert år, sammen med lærerne.
Balkongundervisning?
Hva gjør læreren? De kommer med elevene, bibliotekarene gjør alt det andre. Lærerne må få eierskap til opplegget. Lage opplegg i fellesskap, repeterende gjennom hele vg1 løpet. lærene må kurses først.

Et "forskningsprosjekt" ble gjennomført på Helse- og sosialfag.
2 klasser fikk ekstra opplegg fra bibliotek og 2 klasser fikk ikke.
Kildekritikk, bruk av bibl.nettsidene, bruk av synonymer. Viste seg at de klassene som hadde fått tett oppfølging av biblioteket klarte seg mye bedre!
Lesmer her: http://svgs.vfk.no/default.aspx?sc_itemid={98982FEC-E28D-41B8-83C1-7A9261643415}

Leder for biblioteket ved Sandefjord vgs kastet inn en brannfakkel og mente at grunnskolen ikke må finne seg i å ha så dårlige ressurser på bibliotekene sine! Krev mer! Og: To profesjoner er best for elevene!

Dagskonferanse ved UiA: Skolebiblioteket i undervisningen

Referat fra programpost ved konferanse Univ. i Agder 8. juni
"Biblioteket i undervisningen"
Velkommen ved Elisabeth Rafste: Dette er en merkedag for skolebibliotekene! Tror det vil blåse en medvind for skolebiblioteken i årene framover. Over 80 deltakere på konferansen.

Oppdraget som ble gitt Universitetet i Agder fra Utdanningsdirektoratet omfatter 3 tiltak -

1. Eksempelsamling
2. Gi en etterutdanning til noen utvalgte skoler om utvikling.
3. Vurdere overføring av nettstedet ”skolenettet” til Universitetet i Agder – det vil skje snarest. Merete Hassel fra Bodin vgs vil bli medredaktør og dermed dekke videregående skole sammen med Inger Wilhelmsen/Reinen skole – eksiterende nettstedsredaktør som har ansvar for grunnskolen.

Siri Ingvaldsen:
Samarbeid UiA og Utdanningsdirektoratet om pilotskoler:
4 grunnskoler og en videregående skole.
Lærere, biblioteksansvarlig og rektorer skulle være med. Mål: praksisnært, knyttet til kunnskapsløftet.
Kursdager samt veiledning på skolene. Utgangspunkt i egne måldokument.

Et skolebibliotek har kun sin berettigelse om det har en plan for pedagogisk bruk. (Ingvaldsen)
Informasjonskompetanse er ikke bare et ansvar for den som ser etter biblioteket, men for alle lærerne som bruker det.

Funksjonsnivå skolebibliotek (Limberg 1990, Hoel 2008)
- biblioteket som lagerlokale - sporadisk bruk av skolebiblioteket
- biblioteket i strukturert planlegging
- biblioteket i pedagogisk utviklingsarbeid (inkludert i lokale læreplaner, ikke opp til den enkelte lærer, sterk støtte fra ledelsen, bibliotekar en del av det pedagogiske miljøet.

Evaluering – hva lærte elevene?

Prosjeekterfaringer:
Godt resultat er avhengig av samarbeid mellom alle aktører i skolen
Planarbeid viktig for resultat
SAMARBEID avgjørende for om biblioteket blir en pedagogisk ressurs

Nettadressen til UiA: http://www.uia.no/skolebibliotek

Kan du tenke deg et fly uten pilot, en skole uten rektor...

I disse dager sendes det ut en folder til rektorene ved alle landets grunnskoler.
http://skolebibliotek.ning.com/ Det er Skolebiblioteksløftet som er forfatterne, selv om det ble avsluttet ved juletider, har de enda noen viktige saker å dele med oss!

Skolebibliotekarer er forfattere når NDLA skal skrive om kildekritikk mm.

Med utgangspunkt i de kursene vi to bibliotekarer i Buskerud lagde i fjor ønsker NDLA (Norsk digital læringsarena) at vi skal lage noe som kan brukes av alle elever i videregående skole!
Her kan dere se nærmere på kursene.
Kursene skal revideres og bearbeides, og vi trenger all den hjelpen vi kan få.
Når skolebibliotekarer får oppdraget, da BØR dere hjelpe oss så det bli bra!
Kommenter her, eller på bloggen til Siv Marit.

Dere kan også bli medlem av Del og bruk og f.eks. gruppa Informasjonskompetanse og fortelle der hvordan dere gjør det, eller på skolebibliotek.ning.
Det mangler ikke på steder å dele!

Vi som skal jobbe med dette er:
Siv Marit Ersdal (Drammen vgs)
Birgithe Schuman-Olsen (Lier vgs)

Delte meninger om Kildekritikk og opplæring i skolen

Delte meninger denne måneden : Barn og unge i nettverksamfunnet

"Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk. Dette er kanskje den mest kritiske kompetansen i det moderne informasjonssamfunnet, og det er lærerne som må lære elevene kildekritikk. Men det krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen." Skriver Vibeke Kløvstad

Følg denne spennende debatten, bli med og fortell om hva skolebibliotekene kan bidra med på dette viktige feltet!

Skolebibliotek er et av temaene i spørreundersøkelsen fra U.dir

I disse dager svarer rektorene på en tredjedel av landets skoler på en spørreundersøkelse fra U.dir. Undersøkelsen er laget av NIFU step, og et av de fire emnene det spørres om er skolebibliotek!
Dette er en del av program for skolebiblioteksutvikling, og det vil bli en årlig spørring i 4 år framover.
Det er viktige spørsmål som stilles!
Ta kontakt med din rektor og samarbeid om å svare best mulig.

Det blir spennede å følge utviklingen i tallene!

"Den årlige spørringen om skolebibliotek skal brukes til å følge utviklingen i prosjektfasen og til økt oppmerksomhet hos skoleeier og skoleleder på sentrale punt i skolebibliotekutviklingen"

Her er noen andre undersøkelser:
Elevundersøkelsen er også en årlig spørreundelsøkelse, og her er det elevene som spørres:
http://udir.no/upload/Rapporter/Elevundersokelsen_2008.pdf
Skolebibliotek resultatene finnes i kap. Fysisk læringsmiljø, innimellom luften i klasserommet og toaletten ;(

Melding fra Sverige

Bloggen En IKT-pedagogs funderinger melder at "Regjeringen vil se flere skolebibliotek"
http://ikt-pedagog.blogspot.com/2009/05/regering-vill-se-fler-skolbibliotek.html

Når får vi tilsvarende melding her i Norge?

Lena Jensen: om lobbyvirksomhet

NBF avdeling Skole er en organisasjon som skal og vil drive lobbyvirksomhet. Har vi noe å hente når SVs Lena Jensen snakker på Nordnorsk bibliotekkonferanse? I tillegg trenger vi tips til å jobbe politisk opp mot de politikere som lager rammene for våre egne arbeidsplasser. Vi spisser ørene og hører på en profilert bibliotekpolitiker:

Hvordan skal vi nå fram til politikerne med informasjon om vår virksomhet?
Vanlige feil

• for sent på banen
• bruker tid på feil partier ogeller personer
• uproffe med skriftlige materiale: Mål blir skissert men ikke hvordan man skal nå målene. Vær konsis og konkret.
• ber om komitehøringer uansett
• å være masete
• dårlig mediehåndtering - biblioteksektoren må bli bedre på å bruke media til å fronte virksomheten.

Metoder for effektive lobbyister

• kjenne Stortingets og de folkevalgtes rutiner - ikke kom for seint!
• ha oversikt over saksordfører og "skygge" samt andre nøkkelpersoner SVs May Hansen vil feks være saksordfører for bibliotekmeldinga. Finn fram til folk som brenner for saken.
• kjenne partienes standpunkter, les partiprogrammer
• bruk egne medlemsblad og nettsider
• merk deg representanters uttalelser
• vær fleksibel og løsningsorientert
• sett deg raskt inn i saker
• bruk blogg, hjemmesider og twitter - effektiv måte å komme i kontakt med politikerne uten å gå omveier
• spiss budskapet (hva, hvorfor og hvordan)
• riktig "timing"
• bruk tiden effektivt i komitehøring
• troverdighet og faglighet - vi må tørre å løfte den frem

Pressearbeid

• doser ros og ris riktig - gi gode skussmål når det er på sin plass samtidig som man peker på veien videre.
• spør alltid: hvem er det jeg forsøker å nå?

Kunnskapssamfunnet og Skole - kommer til å være 2 av de viktigste valgkampsakene fram mot valget i år. Lena Jensen: Ett av de viktigste svarene her er bibliotek!

Innspill til bibliotekmeldingen

NBF avdeling Skole skal innen mandag 11. mai komme med innspill til NBFs hovedstyre om bibliotekmeldingen. Dette skal vi diskutere på vårt medlemsmøte som holdes etter årsmøtet i dag 14.30 ved Breivang videregående skole.
Har du kommentarer til bibliotekmeldingen som handler om skolebibliotek - bruk muligheten til å kommentere her slik at vi kan samle mange gode tanker.... Frist 10. mai.

Høgskolebiblioteket som skolebibliotek - Anette Kure

Foredrag på Nordnorsk bibliotekskonferanse
(http://www.hiof.no/index.php?ID=635&lang=nor)
Bibliotekarene dro på studietur til Dublin, de skulle bygge nytt bibliotek. Møtte subject librarians der, og ideen om kontaktbibliotekarer kom. De delte fagene mellom seg etter kvalifikasjoner og interesser. Kontaktbibliotekarordningen gjelder for avd. Halden.
Hva gjør kontaktbibliotekaren?
Alt som har med det faget å gjøre i samarbeid med seksjonene, med fokus på studentene! Innkjøp, kat/klass, kassering og samlingsutv., Undervisning (Ideelt sett :))
De som ikke ville undervise slapp i utgangspunktet, men etter en stund så alle at den kontakten som opprettes med faglærere og studenter er så viktig, så nå underviser alle.
Løpende kontakt med fagavdelingene.
Jobbet mye med å integrere biblioteket i alle fag, har et vedtak i høgskolestyre om at det skal inn i alle fagplaner!
De utenlandske studentene kommer rett til biblioteket, vil ha bibl.undervisning, de har noe med seg, uansett om de kommer fra Polen, Russland eller Canada. De lærer noe på lavere nivå som ikke norske elever har med seg!
Informasjonskomp. i alle fagplaner. Vedtak om obligatorisk kurs i akademisk skriving for alle nye studenter. Bibl. representert i alle sentrale utvalg.
Studentenes nivå og læreres kompetanse.
Hva kan de?
Plagieringer og fusk,
Arbeidsgruppe nedsatt: Utarbeide kriterier, og differensierte reaksjonsmåter

Gode eksempler:
Statsvitenskap: Vanlig søkeopplæring, Offentlige publikasjoner, eksamensoppgaver i metodedelen siste 2 år

Lurer dere på noe : annette.kure@hiof.no

Kunnskapsbasert bibliotekspraksis, Lena Nordheim HiBe

Foredrag på Nordnorsk bibliotekskonferanse.
Kunnskapsbasert praksis, hva er det?

Består av tre ting:
Forskningsbasert kunnskap, Erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap /brukermedvirkning.
Er et begrep fra Helsesektoren, men er en metode som kan brukes når man tar avgjørelser i alle sektorer.

Refleksjonen:
Hvorfor gjør vi det vi gjør på jobben?
Vil jeg gjøre nye ting?
Vil jeg gi slipp på det gamle?

Sjekk litteraturen, ev. nettet, søk etter informasjon.
Bakgrunnspørsmål, ønsker en generell oversikt på et område,
Forgrunnsspørsmål, Ønsker spesifikk kunnskap for å kunne ta en beslutning / Utføre en handling

SPICE - verktøy for å konkretisere spørsmålene

Hvor skal vi finne svar?
Tre kilder : kunnskap om brukerne, kunnskap fra erfaring, kunnskap fra forskning.
Hvor skal vi søke etter forskning? Vi har to store databaser innen biblioteksfaget. LISA og LISTA, LISTA er gratis gjennom ebsco. ERIC er også gratis tilgjengelig på nett.

Vurder artiklene du finner. Hva var formålet med studie?

Sjekklister for å vurdere det en finner. Hvor overførbart er denne forskningen?

eblip.net.au er en ressursside for evidencebased librarianship

Mulighet til å lære mer på Høgskolen i Bergen!

Kombinasjonsbibliotek

Fra NBF avdelings skoles parallellseminar under Nordnorsk bibliotekkonferanse:
Liv Evju vs. Aud Tåga om kombinasjonsbibliotek 6. mai, kl. 10.00-10-45


Liv Evju: Erfaringer med kombinasjonsbibliotek:

Hva skal til for at det skal bli en optimal løsning for begge typer bibliotek? Utfordringer:
- De er ulike: Skolebibl. er et instrumentelt bibliotek og en del av skolens ped. mål. Folkebiblioteket er et rettighetsbibliotek.
- Ikke sikkert at en kombinasjon betyr reduserte utgifter.
- Det kreves ulik fagkompetanse innenfor de to ulike bibliotektypene - dette har vært en fraværende del av diskusjonen.
- Pedagogene er lite bevisste på skolebiblioteket som pedagogisk verktøy. (påstand støttet av Rafstes doktoravhandling)

Forutsetninger for å lykkes:
- behov for ulik kompetanse for begge typer bibliotek
- skoleledelsens forståelse for biblioteket som pedagogisk verktøy, skolebibliotekutvikling samt motivering av lærerpersonalet
- tilrettelegging av lokaler og ressurser
- samarbeidsavtale skole/bibliotek
- god og pålitelig statistikk

Rafstes/Sæthres/Hoels bok: Opplevelse, oppdagelse, opplysning (2008) - bokas svakhet er at den forholder seg til den "rene" skolebiblioteket. Kombinasjonsbibliotek fraværende i faglitteraturen, og det er derfor en utfordring for alle som står overfor alternativet kombinasjonsbibliotek. Hva er klokt og og hva må man passe på? Forskriftene til opplæringsloven: biblioteket skal legges tilrette for skolens behov. Dette er rektors ansvar selv i et kombinasjonsbibliotek. Derfor er en skriftlig samarbeidsavtale helt nødvendig. Statistikk er et problem: Alle tall skal inn i folkebibliotekstatistikken når man har et kombinasjonsbibliotek. Dette medfører store svakheter i de tallene som fremkommer.
Liv Evju er ikke så sikker på at kombinasjonsbibliotek er en god løsning - mener det ikke er mange vellykkede eksempler å vise til.


Aud Tåga: Erfaringer fra Troms - meninger om integrert bibliotektjeneste:

Troms har en rekke eksempler, flere kommer kanskje. (Balsfjord, Berg, Bjarkøy, Karlsøy, Kåfjord, Lavangen, Lenvik, Målselv, Salangen, Storfjord, Torsken, Tranøy, Tromsø)
De mest vellykkede kombinasjonsbibliotekene i Troms synes å være de som har fått til en integrert bibliotekløsning med biblioteket til rådhuset og inkludering med servicetorg.
Det at fylkesbiblioteket er sterkt involvert i hvordan kombinasjonsløsningen utarbeides ser også ut til å være en suksessfaktor. Gode løsninger er basert på godt forberedte planer - livsfarlig med benkeforslag under politisk behandling i kommuner med svak økonomi.
Aud Tåga er enig med Evju om at det trengs en egen statistikk for kombinasjonsbibliotek.

Forøvrig fremstår ikke de to damene som spesielt uenige - de pekte begge på hva man i denne sammenhengen bør være spesielt obs på.

Skoleledelse og skolebiblioteket - et lykkelig partnerskap

Foredrag holdt på Nordnorsk bibliotekskonferanse:
Er det en sammenheng mellom skolebibliotek og leseferdighet? Her må vi få fram dokumentasjon. Alle politiske dokumenter nevner hvor viktig det er at skolebiblioteket er en del av læringsressurser. Jakola skulle ønsket at han hadde tatt disse honørordene mer på alvor tidligere. Det må ikke være sånn at vi har en skole, og så har vi et skolebibliotek. De må være integrert. Skolen er full av planer, skolebibliotekene må også presentere planene sine. Skolebiblioteket må inn i forhold til til alle de grunnleggende ferdighetene, ikke bare lesing. Men når det gjelder nettlesing, (informasjonskompetanse?)er det skolebibliotekarene som har best kompetanse.
Hvem er den beste skolebibliotekaren? Fagutdannet bibl., eller en lærer? Dette er et luksusproblem. Uansett er bibliotekaren en del av det pedagogisk personaler.
Breivang vgs har gjort spennende ting i forhold til frafall, time-out...
Skolebiblioteket må ikke bli så skolsk at det mister sjela si! Fritidslesning, akk for et begrep, må være viktig.
Mange meldinger om skolen og om bibliotek, skolebiblioteket er nevnt som viktig i alle meldingene. Det blir mye honørord, veldig fragmentert. Jakola ønsker seg en samling av alt som er nevnt. Det kunne blitt en spennende samling.
St.meld. 23, kommer mest med gammelt nytt om skoelbiblioteket, kanskje ikke så rart siden vi har forankring i opplæringsloven.
Tror ikke på forankring i lover og forskrifter, hjelper ikke at Solhjell vil se på regelverket med åpent sinn. Brisen som blåser over landet må pleies.

Rektorutdanning skal starte opp, BI og UiB skal drive dette. Vi må banke på hos dem og få inn tenkningen rundt skolebibliotek.
Agder, lag et nettverk av rektorerer i alle fylker for utvikling av skolebibliotek.
Vær et gnagsår mot KS, og han håper at UiA lager et nettverk med de andre skolemiljøene.

Hovedbudskapet: Sørg for at det er et trøkk mot skolelederne for skolebibliotek, de gode gamle bøllerådene gjelder framdeles!

Paneldebatt på NNBK

Debatt:
T. K. Knutsen : Digitalisering, lagring og formidling, er det det kommer til å dreie seg om. Les begge meldingene! De fysiske husene er viktig, selv i digitaliseringstiden. Skolebibliotekene er et viktig tiltak. Frykt ikke, et større beløp kommer i følge Tove Karoline Knutsen!

Lena Jensen: Robuste og omstillingsvennlige enheter er målet med denne meldingen! Leseåret kan være en satsning som kommer ut på helsestasjonene f.eks. Fylkesbibliotekenes rolle er ikke tydelig nok, og dette må avklares bedre.

Monica Deildok: Økonomi er avgjørende for å utvikle sektoren! Vi hører at det skal komme, men det må påpekes. Sektoren har foretatt en enorm omstilling, uten innsprøyting av midler i det hele tatt. Meldinga har endel nedvurderende formuleringer, av type biblioteka er prega av gårsdagens løysingar.. Programerklæringene er gode, vi skal følge dem opp.

Anne Hustad: Bruke meldinga til å skape en politikk! Vi skal greie å få midler. Se ikke etter det verste, finn de beste og jobb etter dem! NBF har mye å gjøre her, meldingen tilater mye, åpner for kreativitet. Det er problematisk at så mange av tiltakene skal vurderes. Det som er veldig problematisk er strukturen som er skisert. Utviklingsoppgavene bør også legges ut på de gode bibliotekene. Bygg opp flere gode ressurser. Bygg ikke bare opp nasjonalbiblioteket.

Lena Jensen: Ikke alle skolebibliotek er som Breivang! Ofte vises hun ned på bomberom i kjelleren når hun ber om å få se skolebiblioteket, og unnskyldninen er "Vi hadde ikke flere grupperom, skjønner du" Hvordan skal politikere skjønne at skolebibliotek er viktig, når ikke rektorene gjør det!

Salen:

NNBK : Bibliotekmeldingen legges fram av Leikny Haga Indregaard

Giske har utfordret sektoren til å delta i Kulturløftet 2.0, og dette gjelder fortsatt utover våren.
På bibliotekene skal kunnskapsnasjonen kjennes.

For oss gjelder denne setningen :
"betre og utvikla skulebiblioteka"

Kan skoleNorge hente noe i tenkningen rundt modellbibliotek?
Selv om de fleste av oss har hørt hva Erik Newth mener om leseløft, så kommer det noen penger til dette : Leseløft fram mot 2014
Biblioteket som brubyggar og møtestad. Dette er også viktig i skolebiblioteket, vi er en sosialpedagogisk arena.
Kunnskapsdepartementet har satt igang skolebiblioteksprogramet.

Statestikk er viktig og skal videreutvikles. Vi må dokumetere bruken, og vise endringer og muligheter. Bedre telling og mer oppfinnsomhet på hva som skal telles er påkrevet for dette.

Det står ikkje om pengar i slike meldinger, de komme i statsbudsjettet! Vi må signaliserer hva vi trenger.
Meldingen gir muligheter!

Nordland fylkekommune - Ville gjerne være positiv, men desverre, ikke denne gangen heller, slett ikke denne gangen

Frisvold : Tiden og mediene og brukerne har endret seg radikalt siden forrige revolusjon innen biblioteksverden i 1902. Vi trenger en ny frelser, men når det gjelder Giske er Frisvold i tvil :) Det nye biblioteket : last ned en kopi! Det gamle var : Vi har ikke den boka, her er en som er mye bedre.
Bibliotek er en metode: Bruk ikke bare en kilde, god informasjonskompetanse er veien å gå.
Mer og mer ser vi at biblioteket blir bibliotekaren, og da er en avhengig av den kompetansen bibliotekaren har. Cora Sandell sa: Penger er ikke alt, men de er nøkkelen til resten.

Beth Iunker, UiT: hvis bibliotekene ikke fantes, ville vi oppfunnet dem i dag? Krav om åpen adgang, om respekt og dialog. jo bedre vi blir på digitalisering, jo sterkere blir vi som fagmiljøer...? Verden er vendt om, vet Biblioteksmeldingen det? Tja, hvis du leser illustrasjonene ser du kun bøker, bare forsiden gir forventninger om noe mer.
Hva forstår vi med læringsbegrepet, det er ikke klart definert i meldingen. Formell og uformell læring (fritids- og utdanningsprofil), det blir blandet, og det legger samarbeidet øde.

(forsøk på stenografering, skrivefeil og dårlige formuleringer unskyldes!)
Nå blir det debatt:

Spør Solhjell på twitter - digital spørretime

Kunnskapsministeren vil teste ut en ny måte å debatere på, og mellom 14 og 15 i morgen kan vi stille spørsmål direkte til ham! Les mer på bloggen til Solhjell

Skolebibliotekstatisktikk fra Sverige

"Drygt en av tio skolenheter har varken bibliotek eller någon samling av böcker. Detta innebär att cirka 250 000 elever inte har tillgång till skolbibliotek i någon form. Folkbiblioteken används i hög grad som en kompletterande resurs. Skolans användning av folkbiblioteket är sällan reglerad i något avtal."

Les mer her http://ow.ly/5151

Nytt fag i skolen? Nettfag = Informasjonskompetanse?

Det blogges og twitres om den (manglende) digitale kompetansen i skolen, både hos elever og lærere. Og det kommer mange forslag til hva som kan gjøres med dette. CingT er en aktiv elev på videregående skole i Sauda, og det er lærerikt å følge hennes tanker, både på blogg og twitter. Etter at debatten har gått noen få timer skriver Guttom Hveem på bloggen sin om at dette nye faget som har fått navnet nettfaget (kan følges ved å søke etter #nettfaget) er likt informasjonskompetanse! Det er mange av de temaene som vi er opptatt av som er ønsket inn i dette faget, så her bør alle skolebibliotekarer kaste seg utpå. På nettstedet Del og bruk er det opprettet et fag på wikien og vi har gruppa informasjonskompetanse, der går det ann å delta.
NDLA har akkurat startet en miniredaksjon for Helhetlig digital kompetanse, så de vil også komme med relevant stoff på dette område!
Det er spennende å være bibliotekar i skolen for tiden :)

Biblioteksmeldingen nevner også dette som en av våre viktige oppgaver!

Verdens bokdag

Hva skjer rundt om på skolebibliotekene? Det er helt sikkert et yrende liv.

På Drammen vgs hadde vi lanseringsfest for elevene som skriver til bokbloggen vår http://bfkleser.blogspot.com

På Sandvika vgs oppfordrer bibliotekarene elvene til helt enkelt å komme og låne en bok http://metaingrid.blogspot.com

På Høybråten deler Kjetil Kolstad i ForeningenLes ut bøker til alle, og det skjer rundt på alle grunnskoler idag.

Fortell gjerne hva dere gjør utav dagen!

Referat fra styremøte Avdeling Skole 3. april

Her kan du lese referatet fra siste styremøte:



http://www.norskbibliotekforening.no/site/skole/article.php?id=105&p=

Klipp fra St.meld.nr 23 (2008-2009) Bibliotek

Vi kommer med kommentarer til meldingen etterhvert, her kommer noen klipp:

"Kap 4.3.2 Skulebiblioteket
Skulebiblioteka står i ei særstilling som bibliotek på grunn av si nære tilknyting til skulen som eigarinstitusjon, og fordi læreplanane er styringsdokumentet. Skulebiblioteket er ein del av den pedagogiske verksemda og skal medverke til å realisere verdiar, læringsmål og innsatsområde i skulen. Samstundes er skulebibliotek eit bibliotek med krav til profesjonell behandling av materiale, formidling og samarbeid med andre offentlege bibliotek. Slik som for universitets- og høgskulebiblioteka krev dette eit aktivt og systematisk samarbeid mellom bibliotekar, administrasjon og undervisningspersonale.
Kommunen har ansvaret for skulebiblioteka i grunnskulen, og fylkeskommunen har ansvaret for skulebiblioteka i vidaregåande opplæring. Det faglege oppfølgingsansvaret for skulebiblioteka både i grunnskulen og i den vidaregåande skulen ligg i Utdanningsdirektoratet. ABM-utvikling har ansvaret for å innhente og formidle skulebibliotekstatistikk i samband med den årlege bibliotekstatistikken."

"Roller og oppgåver
På lik linje med andre bibliotek har skulebiblioteka eit ansvar for å forvalte informasjonen i samfunnet, og gje elevar og lærarar fritt tilgjenge til ulike fysiske og digitale kjelder. Grunnverdiar som ytringsfridom, demokrati og kulturelt mangfald skal sikrast. Tilgjenge inneber eit ope bibliotek i funksjonelle og lett tilgjengelege lokale, dessutan ressursar som omfattar skjønn- og faglitteratur og andre læringskjelder i trykt, digitalisert eller anna medieform som til dømes aviser, tidsskrifter og lydbøker. Basisoppgåver for alle skulebibliotek er å stimulere til auka leselyst, formidle litteratur, stille litteratur gratis til disposisjon og utlån, og å utvikle informasjonskompetansen til elevane. I lys av resultat frå PIRLS og PISA 2006 vil det vere nødvendig å styrkje og vidareutvikle denne oppgåva ytterlegare. Samstundes skal skulebiblioteka også vere i front på det digitale området."

Veldig kjent det meste av dette! Utfordingen er hvordan vi skal fylle alle rollene på en god måte med de knappe ressursene som skolebibliotekene har!

Bibliotek mot frafall

Siste nummer av tidsskriftet "Utdanning" (nr 8/2009) har på s. 30 en flott 2-siders artikkel om skolebiblioteket på Breivang videregående skole. Biblioteket ble som mange vet, kåret til "Årets bibliotek" i 2008. Artikkelen har fokus på at satsing på skolebibliotek gir uttelling mht å redusere antall elever som dropper ut av videregående skole. Det er gledelig at et skolebibliotek får så bred omtale i et tidsskrift som først og fremst leses av pedagoger. Artikkelen er dessverre ikke tilgjengelig på nett, men den er vel verd å spore opp i trykt versjon.

Bli medlem av NBF avdeling Skole!

NBF er en forening med innflytelse som driver et aktivt lobbyarbeid både ovenfor sentrale og lokale myndigheter.

Spesialgruppen Skole jobber spesielt med saker som angår skolebibliotek.
Dersom vi skal fortsette å ha innflytelse i forhold til de bestemmende myndigheter både nasjonalt og lokalt, trenger både NBF sentral og spesialgrupper som oss en stor medlemsmasse i ryggen. Det er vanskeligere å ignorere uttalelser og innspill fra organisasjoner med bred og solid representasjon i fagmiljøet.

Er du opptatt av å styrke skolebibliotekenes posisjon - bli medlem av NBF avd. Skole nå!

Innmelding kan skje på NBF hjemmesiden eller send en mail til aaasne.hestnes@gmail.com

Opplæring i kildekritikk

Birgithe Schmann-Olsen og jeg hadde et innlegg om informasjonskompetanse på Ung 3.0 konferansen. (http://www.flickr.com/photos/buskfyb/)

Jeg kom i snakk med en lærer og en skolebibliotekar fra ungdomsskolen etter foredraget. Læreren var veldig entusiastisk og ville gjerne starte opp med de kursene vi har utviklet. Mens skolebibliotekaren påpekte at med hennes veldig begrensede time-ressurser hadde hun ingen mulighet for å ta på seg denne opplæringen.


Informasjonskompetanse er noe av det viktigste vi kan drive med, etter mitt skjønn. Om elevene finner informasjonen på pcene sine i klasserommet, eller om de kommer til skolebiblioteket betyr ingenting. Det er prosessene rundt læringsarbeidet til elevene vi må blande oss inn i!

Men hva skal en skolebibliotekar i grunnskolen gjøre?

Det er en realitet at det er for små ressurser i grunnskolen, og det må harde prioriteringer til. Den enkelte skolebibliotekar vil selvsagt prioritere forskjellig etter hva hun liker å holde på med, og hva den enkelte skole har mest behov for. Og selvsagt må denne typen opplæring integreres i oppgaver og i fagene i tett samarbeid med læreren, ellers har det liten effekt.

Kan vi som skolebibliotekarer la være å gjøre dette?

Twitter som pensum for britiske skolebarn

I Aftenposten i dag 1. april skriver Espen A. Eik i en kommentar om Twitter. Han redegjør enkelt for hva "twitring" og "tweets" er, og viser til at The Telegraph melder at britiske skolebarn nå skal utvikle forståelse for nettsamfunn som Twitter.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article3008885.ece

Som skolebibliotekarer må vi stadig oppdatere oss. Eik påpeker at "den flate strukturen, hvor kjendisers babling og nyhetsoppdateringer fra CNN gis akkurat like mye rom". Stadig nye utfordringer for oss som kildeveiledere.

Nytt tidsskrift om informasjonskompetanse

Universitetet i Bergen har gitt ut et nytt tidsskrift om informasjonskompetanse i høyere utdanning. Her kan det være nyttig for oss å følge med. https://noril.uib.no/index.php/noril

I det første nummeret er det f.eks. et intervju med Carol Kuhlthau som er ledende innen internasjonal skolebibliotekforskning.

På skolebibliotekkonferansen på Olavsgaard henviste Ross Todd i sine forelesninger stadig til henne. De har forsket mye sammen. Forøvrig var det svært inspirerende å få høre Todd. Fikk du ikke vært med på denne konferansen, bør du prøve å få hørt han ved en annen anledning hvis den skulle by seg.

Utfordring til grunnskolene!

Nå er det mulighet for å søke om prosjektmidler fra Universitetet i Agder - Program for skolebiblioteksutvikling:

Prosjektene det søkes midler til, skal ta utgangspunkt i skolebibliotekets pedagogiske rolle i leseopplæringen i alle fag. Med den pedagogiske rollen menes:
• å stimulere til lesing
• å gi opplæring og veiledning i informasjonskompetanse
• å utvikle ressursene i skolebiblioteket for bruk i alle fag

Denne satsingen blir det spennende å følge framover!

Større fokus på sakprosa og informasjonskompetanse

Kunnskap for å forstå

KIRSTEN KALLEBERG, leder, Landslaget for Norskundervisnings (LNU) skriftstyreASTRID ELISABETH KLEIVELAND, ansvarlig redaktør, Norsklæreren LNU (Aftenposten, Publisert: 21.03.09 kl. 09:15)

I sin artikkel om sakprosa setter de dette inn i en spennende sammenheng:

"Skoleelvene trenger kompetanse for å kunne vurdere påliteligheten i dagens flom av tekster. Sakprosaundervisning kan gi slik kunnskap.

Arbeidet med sakprosa i skolen kan dermed fungere som et dannelsesverktøy som gir elever kompetanse til å møte viktige utfordringer i dagens samfunn. I møtet med informasjonsoverfloden blir arbeid med kildekritikk og teksters pålitelighet viktig. Elevene trenger også en kritisk kompetanse for å navigere best mulig i møte med nye samfunnsspørsmål og temaer. Vi ser da at sakprosaundervisning i skolen står sentralt i arbeidet med å skape en kritisk og levende offentlighet." http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2989740.ece

Mange spennede artikler om lesing og skolebibliotek i Aftenposten

Leselyst i krisetider
Mette Hofsødegård, Barnebokanmelder i Aftenposten (25. mars 2009)

Hun skriver om det viktige motivasjonsarbeidet skolebibliotekarene gjør i forhold til leselyst!

"Men når kommunene nå kvesser spareknivene for alvor - til tross for krisepakker fra Regjeringen - skjelver både folkebibliotek og skolebibliotek. For rådmenn og ordførere er deperate, og bøker er nå en gang ikke bygg- og anleggsbransje. Selv om man kan holde en bok i hånden, er den nokså immarteriell når det kommer til stykke. men leselyst er likevel en seriøs samfunnsinteresse, var det ikke slik? Det melder seg et spørsmål når budsjettene barberes: Hvem skal være lesemotivatorene som jobber systematisk og langsiktig? Kan de spennende enkeltprosjektene virkelig erstatte arbeid som kompetente bibliotekarer driver til daglig, integrert i undervisningshverdagen, på hundrevis av skoler?"
(Denne art. var ikke søkbar på nettet enda, men den kommer forhåpentlivis)

Bibliotek en skattkiste
JORON PIHL, professor INGEBJØRG TONNE, førsteamanuensisbegge avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo (Publisert: 16.03.09 kl. 12:56)

Aftenposten om hvordan det gode samarbeidet i Rinkeby i Sverige har ført til gode resultater. Og de påpeker at vi har et stykke igjen i Norge:
"Norsk skandale.
Men i Norge er det ikke engang krav om at hver skole skal ha et skolebibliotek. En undersøkelse av skolebiblioteker i 2007 viste at gjennomsnittlig bemanning på skolebibliotekene i Norge var 5,4 timer pr. uke. Dette er en skandale! Hver skole bør ha et godt skolebibliotek som fungerer som et læringssenter for elever og lærere. Da må skolebiblioteket være bemannet hele skoletiden – gjerne lenger – med bibliotekar eller lærer med skolebibliotekutdanning. Et godt skolebibliotek er en døråpner til folkebiblioteket. Folkebiblioteket er en uvurderlig samarbeidspartner for skolebiblioteket."
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2980576.ece

NBF avdeling skoles årsmøte

NBF avdeling skole holder sitt årsmøte under Nordnorsk Bibliotekkonferanse i Tromsø 7.5.09 kl. 14.30 på Breivang videregående skoles bibliotek. Før møtet, kl 14.00, er det omvisning i biblioteket, som ble kåret til Årets bibliotek 2008. Etter årsmøtet holder vi medlemsmøte. Sakspapirer legges ut på vår hjemmeside www.norskbibliotekforening.no/site/skole/
Velkommen!
Randi Lundvall

Finnes det noen koordinator-ressurs andre steder enn i Nordland?

Merete Hassel forteller om hvordan de gjør det:
Hos oss ønsket fylkeskommunen å legge hele ressursen til en skole i 1994, prøveprosjekt i 3 år, jeg starta i 1997 og rollen har vel endret seg underveis i takt med nye utfordringer i vgs.
Kan ikke si eksakt hvor stor ressurs vi har - men vi har jo fått flere nye stillinger knyttet til oss over årene bl.a pga ressurssenterrollen - det har ført med seg litt av hvert.
Jeg er leder, men vi er flere som gjør ressurssenterting - har f.eks ei anna som er bedre på katalog enn jeg!
Vi har også nedsatt noen små ressursgrupper i fylket. Vi fungerer på mange måter litt som fylkesbiblioteket gjør i en del andre fylker.
For meg har det vært viktig å hele tiden jobbe opp mot utdanningssektor, utd.sjefen, saksbehandlerne, rektorkollegiet, opplæringssenteret etc. Jeg reiser på utd.avd, får dekket møter og kurs etc, Styringsgruppa består av folk fra flere skoler. Vi har fast kontaktperson i utd.avd

Konferanse på Universitetet i Agder 8. juni

Biblioteket i undervisninga – sjølvsagt! Men korleis gjer vi det i praksis?
Universitetet i Agder inviterer til konferanse om temaet 8. juni.
UiA har skuleåret 2008-2009 ansvar for prosjektet "Bruk av skulebiblioteket i undervisninga" i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Utvikling av ei eksempelsamling for bruk av skulebiblioteket i undervisninga og kompetansebygging og rettleiing av skulebibliotekansvarlige, lærarar og skuleleiarar ved pilotskular har vore hovudoppgåver.
Prosjektet inviterer til avslutningskonferanse for prosjektet 8. juni på UiA, Kristiansand. Målgruppa for konferansen er skulebibliotekarar, folke- og fagbibliotekarar, lærarar, skuleleiarar, skuleeigarar og andre interesserte. Prosjektleiarar og deltakarar vil presentere pilotprosjektet og gå gjennom ressursar som er utarbeidd til bruk for skular og bibliotek. Som
hovudførelesar har vi fått Helge Strømsø, professor i pedagogikk ved Pedagogisk forskingsinstitutt, Universitetet i Oslo. Han vil kaste lys over utfordringar skulen står overfor når elevar skal arbeide med fleire tekstar om eitt tema ("multiple tekstar").
Program og påmelding: http://www.uia.no/skolebibliotek
Siri Ingvaldsen

Pedagogiske tekster i biblioteket - masteroppgave

Bibliotekarene (vgs) i Vestfold har vært på et spennende foredrag!

Heidi Kristin Olsen har skrevet en masteroppgave på Høgskolen i Vestfold:
Pedagogiske tekster i biblioteket.
Det følgende er sakset fra abstraktet i bibsys:
"I denne oppgaven undersøkes hvordan biblioteket kan bidra til å styrke fagansattes informasjonskompetanse i en høgskole.
...
Resultatene av undersøkelsene indikerer at fagansatte ønsker et aktivt og offensivt bibliotek. De ønsker informasjon og opplæring i forhold til bruk av de digitale ressursene, og mener at biblioteket kan spille en viktig rolle i forhold til deres egen søkekompetanse. Resultatene tyder på at fagansatte trenger et differensiert tilbud av pedagogiske tekster, det meldes om behov for alt fra søketjeneste utført av biblioteket til vebbaserte søkekurs. Annen forskning viser at det har skjedd store endringer i brukernes søkeatferd på vebben de siste årene, og at dette også bør få konsekvenser for bibliotekenes virksomhet, hvis biblioteket ønsker å beholde sin sentrale posisjon i høgskolen. Den teknologiske utviklingen, sammen med endrete rammevilkår, krever stor grad av endringsvilje i bibliotekene. Endringene bør også komme tydelig til syne i bibliotekets pedagogiske tekst. Resultatene viser at det trengs mer forskning og utviklingsarbeid på dette feltet, hvis bibliotekene skal spille en sentral rolle framover for høgskolens fagansatte og studenter."
Vi var flere fra vgs, og alle var enige om at dette er også svært viktig for oss!

Skolebiblioteksløftets nyhetsbrev fortsetter

Skolebiblioteksløftet er avsluttet! Heder og ære til ildsjelene som la ned masse tid og arbeid i dette, og som virkelig fikk satt søkelys på det som skjer rundt om på skolebibliotekene.

NBF - Skole har tatt på seg å videreføre Nyhetsbrevet, men vi prøver oss med en litt annen vri!

Vi starter en blogg, den vil være enkel å administrere, hvert innlegg vil handle om en ting og kan tagges, sånn at den blir gjenfinnbar, og dere kan kommentere av hjertens lyst!

Det tror vi vil bli bra!

Ellers er det mye som skjer, det deles og brukes og ninges over en lav sko ;-)

http://delogbruk.ning.com/ Et sosialt forum for lærere, bibliotekarer, forskere osv. alle som jobber i eller med skole og som vil dele med andre. (her er mye interesant, jeg kan spesielt anbefale informasjonskompetansegruppa!)

http://skolebibliotek.ning.com/ Et like sosialt forum for skolebibliotekarer i Norden.

Vi vil i denne bloggen ikke ta på oss å skulle informere om alt som skjer, men å drysse gode eksempler utover.

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/1a51ebe3ddd4639a6d2dd7dd5a2174ec3eeecb10