SAMSTAT møter Nasjonalbiblioteket

SAMSTAT (Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk) hadde 17. oktober i fjor et møte med Nasjonalbiblioteket. Referat fra møtet er nylig lagt ut på SAMSTATs blogg. SAMSTAT la frem forslag om hvordan den årlige bibliotekstatistikken kan forbedres, bl. a. basert på innspill fra NBF Skole.

 

Nasjonalbiblioteket begynner på en ny revidering av skjemaet for folkebibliotek til våren. SAMSTAT identifiserte kombinasjonsbibliotek som ett av de tre viktigste områdene å jobbe med. De foreslår at Nasjonalbiblioteket jobber tett med utvalgte kombinasjonsbibliotek i revideringen, f. eks. ved å bruke dem som «case». NBF Skole støtter forslaget.

 

Problemene knyttet til skole- og kombinasjonsbibliotek har vært en gjenganger i SAMSTATs arbeid. Det er ikke uten grunn det ble lagt vekt på dette på møtet. SAMSTAT gjorde (nok en gang) Nasjonalbiblioteket oppmerksom på dataene vi har i dag, særlig for kombinasjonsbibliotek, er av så dårlig kvalitet at man må advare mot å bruke dem.

 

SAMSTAT tok videre opp arbeidsmengden for bibliotekene. Nasjonalbiblioteket går inn for at skjemaene i størst mulig grad skal være automatisk utfylt. Det ville mange skolebibliotekarer bli glade for! SAMSTAT pekte også på muligheten for å tilpasse antallet spørsmål til størrelsen på biblioteket, slik at de minste bibliotekene får en enklere oppgave. Dette vil være relevant for mange skolebibliotek, og NBF Skole slutter seg absolutt til tanken.

 

NBF Skole slutter seg også til at Nasjonalbiblioteket må begynne å publisere rådata, slik det har vært gjort for fagbibliotekene i mange år. SAMSTAT påpeker at dette bare er første skritt, og at vi trenger åpne data vi kan jobbes med i andre systemer.

 

SAMSTAT avslutter referatet md å uttrykke håp om at Nasjonalbiblioteket vil se SAMSTAT som en ressurs og dialogpartner, og at denne typen møter kan bli årlige. Det håper NBF Skole også. Det er viktig at Nasjonalbiblioteket tar biblioteksektoren med på råd i arbeidet med den lovpålagte statistikken, og dette kan være et viktig forum (av flere).  

Bibliotekprisen for Buskerud 2012

Siv Marit Ersdal

NBF Buskerud deler hvert år ut en pris til en person eller institusjon i fylket som har utviklet, synliggjort eller på annen måte fremmet bibliotek. Idag ble Bibliotekprisen for Buskerud 2012 offentliggjort - og den er tildelt en skolebibliotekar, Siv Marit Ersdal.

NBF Skole gratulerer vårt tidligere styremedlem og en dyktig, kreativ og fremtidsrettet skolebibliotekar. Prisen er deg vel unt, Siv Marit! NBF Skole setter stor pris på at Siv Marit Ersdal er en digital skolebibliotekar som aktivt deltar og deler sin kunnskap og prosjekter. 

NBF Buskerud skriver at juryen i sin begrunnelse har lagt vekt på at Siv Marit Ersdal:

● er uredd og tør å satse utradisjonelt i bruken av skolebiblioteket som læringsarena.

● målbærer tanken om praksisfelleskap med skolebibliotekarene i Buskerud gjennom Fagforum for bibliotekarer i vgs. i Buskerud, og med skolebibliotekfeltet nasjonalt ved å delta i diskusjoner og dele erfaringer på ulike nettsteder.

● jobber systematisk og målrettet for å få til samarbeid med skolens pedagogiske 

personal og med skoleledelsen.

● evner å “selge inn” skolebiblioteket til utdanningsavdelingen gjennom deltakelse 

i IKT-forum og ved å være en pådriver for biblioteket som arena for digital 

kompetanse.

● brukes som foredragsholder landet rundt.

● har vært en aktiv pådriver i Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for skole.

● gjennom all sin aktivitet er med på å heve forståelsen for skolebibliotekets 

potensial og mulighet, og derigjennom statusen for skolebibliotekarer, i Buskerud 

og nasjonalt.

Les hele begrunnelsen og se mer om prisen hos NBF Buskerud.

Her er noen bilder fra prisvinnerens arbeidsplass, Drammen videregående skole. Les mer om hvordan hun jobber på bibliotekets wiki, følg skolebiblioteket på facebook og følg Siv Marit - @sersdal - på twitter

Siv Marit Ersdal i skranken på
 biblioteket ved Drammen vgs

Lærebokhåndtering ved Drammen vgs

Arrangement ved biblioteket
på Drammen vgs

(alle foto av Mari Hopland)

Flott stillingsutlysning

Noen stillingsutlysninger er verdt å merke seg! Her er det lyst ut en stilling som viser en skole som har forstått hva de kan bruke bibliotekarkompetanse til.
Noe for deg? Ledig stilling som bibliotekare ved Nannestad videregående skole!

Skolebibliotek i nyhetene

70% av rektorer har ingen plan for sine skolebibliotek. Norske barn er dårligst i Norden til å lese, og NRK Dagsnytt ser sammenhengen og etterlyser bedre skolebibliotek og flere bibliotekarer i grunnskolen. Ingeborg Rygh Hjorten uttaler seg om skolebibliotek og skolebibliotekkampanjen til NBF. Se saken på NRK nett-tv

Lyst på stipend?

Har du lyst til å delta på Ung 3.0, Gutter og lesing eller NKUL? Ta etterutdanning? Reise til et spennende sted for å bli inspirert til å lage et ennå bedre skolebibliotek på din skole? Bli personlig medlem i Norsk bibliotekforening avd. skole og søk stipend - NÅ!

Kanskje er du allerede personlig medlem i NBF, men hvis ikke har du en gyllen mulighet nå. Medlemskapet er gratis ut året, og når du har meldt deg inn kan du søke om stipend til faglig utvikling. I jubileumsåret 2013 er stipendpotten ekstra stor, hele 100.000 kroner. Men det haster - fristen for å søke stipend for 2013 er 1.desember.

Lurer du på hvorfor du bør være personlig medlem? Jo flere vi er, jo mer kan vi påvirke de som bestemmer - jo flere medlemmer, jo mer får NBF gjort for bibliotekene. Meld deg inn og les om fordelene du får her.

Styremøte på Løkeberg skole

Anne-Dagrun Husabø, Frøydis Totland,
Mari Hopland (med Sivert, 4 uker), Randi Lundvall,
Bernt Lage Breivoll og Åsne Hestnes.  

Styret i NBF Skole har hatt styremøte. Vi møttes hos Randi Lundvall på Løkeberg skole i Bærum, og brukte dagen til å planlegge veien fram mot stortingsvalget 2013 og samle trådene fra 2012.

Organisasjonsekretær Kristin Storrusten var sammen med oss, hun la blant annet fram strålende resultater for skolebibliotekkampanjen og fortalte om planene for jubileumsåret 2013. Mye spennende å se fram til.

Randi Lundvall

Vi fikk en omvisning på biblioteket på Løkeberg skole, og Randi fortalte om et travelt og godt brukt skolebibliotek. Godt å se en grunnskole som legger til rette for skolebiblioteket sitt, og som har en solid utdannet skolebibliotekar i staben.

Styret har også laget en presentasjon av oss selv her på bloggen, så dere kan se hvem vi er som jobber for skolebiblioteksaken denne perioden. Samtlige er valgt inn fram til 2014.

Kasserer Aud Tåga kunne dessverre ikke komme, men resten av styret satte stor pris på å ha en hel dag til disposisjon. Vi går vinteren i møte med ny inspirasjon.

Referat kommer snart. Ta gjerne kontakt om du har saker du mener vi burde ta tak i.

Randi, Bernt, Kristin, Frøydis, Åsne og Anne-Dagrunn.

Referat fra møte ligger her (16.12.12 FT)

Utdanning for skolebibliotek

Bachelorutdanningen i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus er under revidering. I den anledning inviterte HiOA bibliotekarer fra flere praksisfelt til uformelt seminar onsdag 19. september for å komme med innspill og synspunkter både på gjeldende utdanning og en fremtidig.

Det skulle være særlig fokus på det som tradisjonelt har vært et litteratur- og formidlingsfag og på hva de humanistiske perspektivene kan bidra med inn i utdanningen, men det var også anledning til å komme med alle typer innspill.

På møtet deltok bibliotekarer fra ulike fag-, folke- og utdanningsbibliotek. Jeg antar at det er på grunn av mitt verv som leder av NBF Skole jeg var invitert, og det var først og fremst skolebilbiotek som var mitt anliggende i denne sammenheng. I det følgende vil jeg gjengi hva jeg underveis forsøkte å formidle til HiOA og de inviterte gjestene.

Hva er problemet?
Jeg har i flere anledninger uttalt meg om at mange skolebibliotekarer - inkludert meg selv - opplever at de mangler vesentlig kompetanse for å arbeide i skolen. Dette medfører at mange jobber nokså feil  nokså lenge før de langsomt begynner å pusle sammen en ny kompetanse. Det blir mye prøving og feiling. (Dette illustrerte Christiane Elisabeth Schiz Johannessen, skolebibliotekar, St. Svithun vgs, under NBF Skoles seminar på Bibliotekmøtet i mars 2012)
Dessverre er det også mange - spissformulert - som ikke oppdager at de jobber “feil” - de fortsette å arbeide som om biblioteket er et slags mål i seg selv. En stat i staten - og det skjer ingen integrasjon eller utvikling.

Det er her et skille mellom grunnskolen og videregående skole. Dette har først om fremst å gjøre med stillinger. Grunnskolen har også behov for de samme fagutdannede bibliotekarene som videregående skole. Men vi kan ikke forvente at studenter spisser seg mot grunnskolen til stillinger som fram til i dag knapt nok finnes. Program for skolebibliotekutvikling har bidratt til at noe har begynt å gro - men vi ikke vet pr i dag ikke om regjeringen/utdanningsdirektoratet har tenkt å følge dette opp etter 2013. Kunnskapsministeren vil ikke svare på dette før i 2014....

Skillet mellom grunnskole og videregående skole er kanskje også forsterket ettersom UiA etterhvert tilbyr gode moduler i skolebibliotek -  3 i alt. Dette er moduler som også bibliotekarer kan ta og som styrker kompetansen for å arbeide i grunnskolen.

Bibliotekarene i utdanningssektoren forøvrig kommer dårligere ut mht etterutdanning og mange har etterlyst et sterkere fokus fra HiOA på den kompetanse og de ferdigheter som trengs for bibliotekarer  i utdanningssektoren . Det er de siste årene satt i gang regionale kurs for bibliotekarer i videregående skole i regi av fylkesbibliotek og i samarbeid med høgskoler (feks Nordland, noe er på gang i Akershus og i Rogaland, I Troms har de også arbeidet med noe).  Dette tilsier at vi trenger et styrket tilbud på nasjonalt nivå.

Fram til nokså nylig har jeg tenkt at skolens kompetansebehov er veldig ulikt feks folkebiblioteksektorens. I den senere tid har denne sektorens fokus på formidlingskompetanse medført at jeg tror vi står nærmere hverandre enn jeg trodde. Kanskje er det likevel mulig å styrke den generellt grunnutdanningen på en måte som begge sektorer kan dra nytte av?

Skolebibliotek =  utdanningsbibliotek
Vi bør snakke mer om utdanningsbibliotek som begrep enn skolebibliotek - for å tydeliggjøre den linjen som går  fra skolebibliotek i grunnskolen til universitet- og høgskolebibliotekene. Arbeidet med de grunnleggende ferdighetene knyttet til lesing av ulike typer tekst, digital kompetanse, informasjonskompetanse, kildesøking- og behandling, presentasjonverktøy osv bør starte i grunnskolen og ideelt sett videreforedles av lærere og bibliotekarer i samarbeid oppover i skoleløpet.

Under NBF Skoles seminar i på Bibliotekmøtet i Stavanger i mars 2012, fikk vi godt illustrert at bibliotekarer i grunnskole, videregående skole og høgskoler har mange sammenfallende utfordringer og mye felles. Er det en vei videre - å tenke på utdanningsbibliotekene som en slags  egen sektor i grunnutdanningen. Og knytte teori, metoder, verktøy og ferdigheter som nevnt ovenfor i en bolk?

Hva slags bibliotekarer trenger utdanningsbibliotekene?
Vi må selvsagt ha en grunnutdanning som på samme måte som i dag utruster oss til å drifte et bibliotek og som forankrer oss i litteraturen og informasjonskompetansen. Nedenfor har jeg listet opp i stikkordsform elementer som også bør inngå i “utdanningsbibliotekarens” utdanning: Rekkefølgen kunne vært en annen og det kunne vært flere punkter med, men stikkordene er forhåpentligvis klargjørende for hva vi mener vi trenger mer av.

Kunnskaper:

• kunnskap om skolen som organisasjon og organisasjonskultur
• kunnskap om læreplanen og generell pedagogisk kompetanse
• spisset ped kompetanse: feks veiledningspedagogikk, læringstrategier, undervisningsmetoder, studieteknikk, motivering for læring, leseopplæring og leseutvikling

Kompetanse

• høy digital kompetanse (Eksempler: e-bøker,pphavsrettsspørsmål, nettvett, siteringteknikk (vite om alle muligheter og lure programmer rundt dette) web 2.0 - delingskultur  (eks.: diigo/bokmerking) verktøy for samarbeidsjobbing, blogging, wiki, produksjon av instruksjonsvideoer), kunnskap om de store aktørene på nettet, .Presentasjonsprogrammer,  laste opp på youtube/vimeo... Her er det bare å fylle på!)
• formidlingskompetanse
• allianseskapende kompetanse

Formidlingskompetanse - hva er det?

Fra både folke- og fagbiblioteksektoren ble det under møtet på høgskolen lagt vekt på at det trengs bibliotekarer som er utrustet til formidling. Også i forkant av møtet har det den siste tiden vært fokusert på dette. Begrepet formidling er et min vurdering sammensatt og basert på kunnskaper om pedagogikk. brukere, markedsføring og praktisk og organisatorisk sans.

Det handler om å være trygg på sin litteratur og informasjonskompetanse så man vet hva man skal formidle. Det handler om å velge formidlingskanaler - helst mange på en gang.
Det handler om kunnskap om brukeratferd - eller det vi i skolen kaller læringsstrategier .

I en artikkel i Bok og bibliotek sier Hege Solli ved Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

– Hva skal man tenke på når man ønsker å formidle, spør hun. – Hvem er målgruppen? Hvem skal stå for formidlingen, bibliotekansatte eller personer fra andre yrkesgrupper? Hvor og hvordan skal formidlingen skje? Hva kjennetegner god skriftlig formidling, for eksempel på nett? Hvordan lede en lesesirkel på best mulig måte? Hvordan blir man en god eventyrforteller for barn? Hva kjennetegner formidling for voksne i forhold til barn?

Dette sitatet viser at utdanningsbilbiotekene og folkebibliotekene peker på mange av de samme utfordringene. Kanskje kommer vi langt dersom kunnskaper om pedagogikk/formidling styrkes i en revidert grunnutdanning ettersom de ulike sektorene nå ser ut til å fokusere på mye av det samme?

Bør vi forøvrig holde liv i tanken om en felles modul i bachelorutdanningen for lærerstudenter og bibliotekarstudenter,  lansert tidligere av Ragnar Audunsson,  som en mulig fremtidig løsning?

Grunnutdanning versus etterutdanning:

Antakelig er listen overfor for omfattende til at alt lar seg inngå i grunnutdanningen. Noe av det er der nok allerede. Men husk at mange av oss som arbeider i “utdanningsbibliotek” i dag har en grunnutdanning som begynner å dra på åra. En styrket grunnutdanning eliminerer ikke sektorens behov for et etterutdanningstilbud. Helst nettbasert og gjerne på masternivå.

Kan HiOA hente ideer fra etterutdanningstilbudene ved Høgskolan i Borås?

Veien videre
Det er veldig interessant at samtlige deltakere på dette møtet fokuserte på formidlingskompetanse - enten de representerte Statoil, høgskoler, NRK eller ulike folkebibliotek. Praksisfeltet trenger bibliotekarer som tør å gå lenger enn “å stille materiale til disposisjon”. Vi har anledning - og vi bør benytte den - til å gå tettere på den prosessen som kunnskapstilegnelse er for brukene -  lånerne -  elevene - studentene.

Representantene fra HiOA lyttet med interesse på hva vi hadde å si. Det blir spennende å følge med på hva som skjer videre.