mandag 20. januar 2014

Endelig: Louise Limberg

Skolbibliotekets roller i förändrade landskap 

ved Louise Limberg, seniorprofessor i biblioteks- og informasjonsvitenskap ved Høgskolan i Borås

Liveblogging fra KRUTT

Limberg (....el al) ga ut bok 2013 med tittelen "Skolbibliotekets roller i förändrade landskap"
Hva kjennetegner skolebibliotek, og hva består forandringene av?

I Sverige - som i Norge - er det store variasjoner mht kvaliteten på skolebibliotekene. 
Kjennetegn
  • befinner seg mellom skole og bibliotek del av både skole og bibliotek. Mål: at skolebiblioteket er en del av skolen! Oppdragene er ulike i folke- og skolebibliotek.
  • Loven sier at elevene skal ha "tilgang på skolebibliotek". Tolkes som en mulighet for elevene for læring og kunnskapsutvikling. Ikke nok med et rom uten kvalifisert peronale
  • Skolebibliotekets oppgave er konstante, MEN skiftende A: støtte til språkutvikling, lesing. B. Redskap for utvikling av informasjonskompetanse
Skolebiblioteket må formes og forhandles i spenningsfeltet mellom ulike interesser og drivkrefter.....

Dagens diskusjon rundt skolebbliotek:
  • Paradoks i debatten: Skolebibliotekene er viktige - men de fungerer ikke
  • Viktigheten av pedagogisk kompetanse hos kolebibliotekaren
  • Behov for en entydig definisjon
Rektor er den viktige makthaveren - avgjørende for hvilken rolle biblioteket kan spille i den enkelte skole. Skolebiblioteket feller mellom to stoler - mellom stat og kommune.

Hva utmerker info kompetanse i skolen?
  • skolens styringsdokumenter
  • arbeidsmåter - problemløsning
  • vurdering
  • en helt egen måte å snakke på - elevene prøver å finne fram til det de tror at læreren vil de skal si...
Informasjonskompetanse i skolen handler litt om ulike momenter (i tilfeldig rekkefølge)
  • søking
  • behov
  • anvende informasjon
  • vurdering
  • læring
Behov for støttestrukturer like viktig som informasjonsressurser. Det er i interaksjonen mellom lærere, elever og bibliotekarer at elevene utvikler informasjonskompetanse.
Støøte og hjelp må basere seg på forkunnskaper, ikke på alder.Utfordring: kvalitativ informasjonssøking. Undervisning i informasjonssøking får resultat om arbeidet skjer systematisk. Elevene mister viktig kunnskap når de søker fakta i form av rette svar. Brist i samtalen gjør det vanskelig å utvikle kunnskap om info-søking og informasjonanvendelse.
Kildekritikk handler om at fastslå en kilder troverdighet og ektehet. Forskningen interesserer seg for hvordan mennesker bedømmer hva de vil tro på. Emnekunnskap er viktig får å kunne være kildekritisk. Kildekritisk analyse innebærer sammenligning av kilder.
Sampling, remiks og plagiering - dette er også viktige elementer i arbeidet med kildekritikk.

"Skriv med egne ord" - vanlig rettesnor gitt til elevene. Men man undervurderer hvor vanskelig dette er! Hvis emneområdet er nytt - har man ikke andre ord enn det faglitteraturen gir oss. Dette er en uendelig komplisert prosess! I skolen må man satse mye mer på denne opplæringen: å skrive en egen tekst basert på andres tekster!

Undervisning for informasjonskompetanse - utfordringer
  • Ulike definisjoner gir ulike syn på hvoordan undervisningen skal se ut
  • samarbeid lærer - bibliotekar
  • krever støttestrukturer
Hvordan kan vi i praksisfeltet anvende forskningsresultater?
  • redesigne og gjennomføre av prosjekt
  • utvikle undervisningsmetoder
  • utvikle felles forståelse/bevissthet innad på en skole
  • inspirere til videre bibliotekutvikling
  • profesjonell utvikling av egen virksomhet
  • forske på egen hånd
Varierende interesse for å anvende forskning i yrkespraksisen.Ideal: Den reflekterende praktiker

Mer forskning trengs - om bibliotek og læring, ledelse, politikk, litteracies ... For å kunne utvikle virksomheten, forstå den bedre, legitimere virksomheten, for å fordype seg : Hva fungerer? Hva fremmer elevers læring?








1 kommentar:

  1. Liveblogging fra KRUTT konferansen er rett og slett supert! Tusen takk!

    SvarSlett