Flott stillingsutlysning

Noen stillingsutlysninger er verdt å merke seg! Her er det lyst ut en stilling som viser en skole som har forstått hva de kan bruke bibliotekarkompetanse til.
Noe for deg? Ledig stilling som bibliotekare ved Nannestad videregående skole!

Skolebibliotek i nyhetene

70% av rektorer har ingen plan for sine skolebibliotek. Norske barn er dårligst i Norden til å lese, og NRK Dagsnytt ser sammenhengen og etterlyser bedre skolebibliotek og flere bibliotekarer i grunnskolen. Ingeborg Rygh Hjorten uttaler seg om skolebibliotek og skolebibliotekkampanjen til NBF. Se saken på NRK nett-tv

Lyst på stipend?

Har du lyst til å delta på Ung 3.0, Gutter og lesing eller NKUL? Ta etterutdanning? Reise til et spennende sted for å bli inspirert til å lage et ennå bedre skolebibliotek på din skole? Bli personlig medlem i Norsk bibliotekforening avd. skole og søk stipend - NÅ!

Kanskje er du allerede personlig medlem i NBF, men hvis ikke har du en gyllen mulighet nå. Medlemskapet er gratis ut året, og når du har meldt deg inn kan du søke om stipend til faglig utvikling. I jubileumsåret 2013 er stipendpotten ekstra stor, hele 100.000 kroner. Men det haster - fristen for å søke stipend for 2013 er 1.desember.

Lurer du på hvorfor du bør være personlig medlem? Jo flere vi er, jo mer kan vi påvirke de som bestemmer - jo flere medlemmer, jo mer får NBF gjort for bibliotekene. Meld deg inn og les om fordelene du får her.

Styremøte på Løkeberg skole

Anne-Dagrun Husabø, Frøydis Totland,
Mari Hopland (med Sivert, 4 uker), Randi Lundvall,
Bernt Lage Breivoll og Åsne Hestnes.  

Styret i NBF Skole har hatt styremøte. Vi møttes hos Randi Lundvall på Løkeberg skole i Bærum, og brukte dagen til å planlegge veien fram mot stortingsvalget 2013 og samle trådene fra 2012.

Organisasjonsekretær Kristin Storrusten var sammen med oss, hun la blant annet fram strålende resultater for skolebibliotekkampanjen og fortalte om planene for jubileumsåret 2013. Mye spennende å se fram til.

Randi Lundvall

Vi fikk en omvisning på biblioteket på Løkeberg skole, og Randi fortalte om et travelt og godt brukt skolebibliotek. Godt å se en grunnskole som legger til rette for skolebiblioteket sitt, og som har en solid utdannet skolebibliotekar i staben.

Styret har også laget en presentasjon av oss selv her på bloggen, så dere kan se hvem vi er som jobber for skolebiblioteksaken denne perioden. Samtlige er valgt inn fram til 2014.

Kasserer Aud Tåga kunne dessverre ikke komme, men resten av styret satte stor pris på å ha en hel dag til disposisjon. Vi går vinteren i møte med ny inspirasjon.

Referat kommer snart. Ta gjerne kontakt om du har saker du mener vi burde ta tak i.

Randi, Bernt, Kristin, Frøydis, Åsne og Anne-Dagrunn.

Referat fra møte ligger her (16.12.12 FT)

Utdanning for skolebibliotek

Bachelorutdanningen i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus er under revidering. I den anledning inviterte HiOA bibliotekarer fra flere praksisfelt til uformelt seminar onsdag 19. september for å komme med innspill og synspunkter både på gjeldende utdanning og en fremtidig.

Det skulle være særlig fokus på det som tradisjonelt har vært et litteratur- og formidlingsfag og på hva de humanistiske perspektivene kan bidra med inn i utdanningen, men det var også anledning til å komme med alle typer innspill.

På møtet deltok bibliotekarer fra ulike fag-, folke- og utdanningsbibliotek. Jeg antar at det er på grunn av mitt verv som leder av NBF Skole jeg var invitert, og det var først og fremst skolebilbiotek som var mitt anliggende i denne sammenheng. I det følgende vil jeg gjengi hva jeg underveis forsøkte å formidle til HiOA og de inviterte gjestene.

Hva er problemet?
Jeg har i flere anledninger uttalt meg om at mange skolebibliotekarer - inkludert meg selv - opplever at de mangler vesentlig kompetanse for å arbeide i skolen. Dette medfører at mange jobber nokså feil  nokså lenge før de langsomt begynner å pusle sammen en ny kompetanse. Det blir mye prøving og feiling. (Dette illustrerte Christiane Elisabeth Schiz Johannessen, skolebibliotekar, St. Svithun vgs, under NBF Skoles seminar på Bibliotekmøtet i mars 2012)
Dessverre er det også mange - spissformulert - som ikke oppdager at de jobber “feil” - de fortsette å arbeide som om biblioteket er et slags mål i seg selv. En stat i staten - og det skjer ingen integrasjon eller utvikling.

Det er her et skille mellom grunnskolen og videregående skole. Dette har først om fremst å gjøre med stillinger. Grunnskolen har også behov for de samme fagutdannede bibliotekarene som videregående skole. Men vi kan ikke forvente at studenter spisser seg mot grunnskolen til stillinger som fram til i dag knapt nok finnes. Program for skolebibliotekutvikling har bidratt til at noe har begynt å gro - men vi ikke vet pr i dag ikke om regjeringen/utdanningsdirektoratet har tenkt å følge dette opp etter 2013. Kunnskapsministeren vil ikke svare på dette før i 2014....

Skillet mellom grunnskole og videregående skole er kanskje også forsterket ettersom UiA etterhvert tilbyr gode moduler i skolebibliotek -  3 i alt. Dette er moduler som også bibliotekarer kan ta og som styrker kompetansen for å arbeide i grunnskolen.

Bibliotekarene i utdanningssektoren forøvrig kommer dårligere ut mht etterutdanning og mange har etterlyst et sterkere fokus fra HiOA på den kompetanse og de ferdigheter som trengs for bibliotekarer  i utdanningssektoren . Det er de siste årene satt i gang regionale kurs for bibliotekarer i videregående skole i regi av fylkesbibliotek og i samarbeid med høgskoler (feks Nordland, noe er på gang i Akershus og i Rogaland, I Troms har de også arbeidet med noe).  Dette tilsier at vi trenger et styrket tilbud på nasjonalt nivå.

Fram til nokså nylig har jeg tenkt at skolens kompetansebehov er veldig ulikt feks folkebiblioteksektorens. I den senere tid har denne sektorens fokus på formidlingskompetanse medført at jeg tror vi står nærmere hverandre enn jeg trodde. Kanskje er det likevel mulig å styrke den generellt grunnutdanningen på en måte som begge sektorer kan dra nytte av?

Skolebibliotek =  utdanningsbibliotek
Vi bør snakke mer om utdanningsbibliotek som begrep enn skolebibliotek - for å tydeliggjøre den linjen som går  fra skolebibliotek i grunnskolen til universitet- og høgskolebibliotekene. Arbeidet med de grunnleggende ferdighetene knyttet til lesing av ulike typer tekst, digital kompetanse, informasjonskompetanse, kildesøking- og behandling, presentasjonverktøy osv bør starte i grunnskolen og ideelt sett videreforedles av lærere og bibliotekarer i samarbeid oppover i skoleløpet.

Under NBF Skoles seminar i på Bibliotekmøtet i Stavanger i mars 2012, fikk vi godt illustrert at bibliotekarer i grunnskole, videregående skole og høgskoler har mange sammenfallende utfordringer og mye felles. Er det en vei videre - å tenke på utdanningsbibliotekene som en slags  egen sektor i grunnutdanningen. Og knytte teori, metoder, verktøy og ferdigheter som nevnt ovenfor i en bolk?

Hva slags bibliotekarer trenger utdanningsbibliotekene?
Vi må selvsagt ha en grunnutdanning som på samme måte som i dag utruster oss til å drifte et bibliotek og som forankrer oss i litteraturen og informasjonskompetansen. Nedenfor har jeg listet opp i stikkordsform elementer som også bør inngå i “utdanningsbibliotekarens” utdanning: Rekkefølgen kunne vært en annen og det kunne vært flere punkter med, men stikkordene er forhåpentligvis klargjørende for hva vi mener vi trenger mer av.

Kunnskaper:

• kunnskap om skolen som organisasjon og organisasjonskultur
• kunnskap om læreplanen og generell pedagogisk kompetanse
• spisset ped kompetanse: feks veiledningspedagogikk, læringstrategier, undervisningsmetoder, studieteknikk, motivering for læring, leseopplæring og leseutvikling

Kompetanse

• høy digital kompetanse (Eksempler: e-bøker,pphavsrettsspørsmål, nettvett, siteringteknikk (vite om alle muligheter og lure programmer rundt dette) web 2.0 - delingskultur  (eks.: diigo/bokmerking) verktøy for samarbeidsjobbing, blogging, wiki, produksjon av instruksjonsvideoer), kunnskap om de store aktørene på nettet, .Presentasjonsprogrammer,  laste opp på youtube/vimeo... Her er det bare å fylle på!)
• formidlingskompetanse
• allianseskapende kompetanse

Formidlingskompetanse - hva er det?

Fra både folke- og fagbiblioteksektoren ble det under møtet på høgskolen lagt vekt på at det trengs bibliotekarer som er utrustet til formidling. Også i forkant av møtet har det den siste tiden vært fokusert på dette. Begrepet formidling er et min vurdering sammensatt og basert på kunnskaper om pedagogikk. brukere, markedsføring og praktisk og organisatorisk sans.

Det handler om å være trygg på sin litteratur og informasjonskompetanse så man vet hva man skal formidle. Det handler om å velge formidlingskanaler - helst mange på en gang.
Det handler om kunnskap om brukeratferd - eller det vi i skolen kaller læringsstrategier .

I en artikkel i Bok og bibliotek sier Hege Solli ved Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

– Hva skal man tenke på når man ønsker å formidle, spør hun. – Hvem er målgruppen? Hvem skal stå for formidlingen, bibliotekansatte eller personer fra andre yrkesgrupper? Hvor og hvordan skal formidlingen skje? Hva kjennetegner god skriftlig formidling, for eksempel på nett? Hvordan lede en lesesirkel på best mulig måte? Hvordan blir man en god eventyrforteller for barn? Hva kjennetegner formidling for voksne i forhold til barn?

Dette sitatet viser at utdanningsbilbiotekene og folkebibliotekene peker på mange av de samme utfordringene. Kanskje kommer vi langt dersom kunnskaper om pedagogikk/formidling styrkes i en revidert grunnutdanning ettersom de ulike sektorene nå ser ut til å fokusere på mye av det samme?

Bør vi forøvrig holde liv i tanken om en felles modul i bachelorutdanningen for lærerstudenter og bibliotekarstudenter,  lansert tidligere av Ragnar Audunsson,  som en mulig fremtidig løsning?

Grunnutdanning versus etterutdanning:

Antakelig er listen overfor for omfattende til at alt lar seg inngå i grunnutdanningen. Noe av det er der nok allerede. Men husk at mange av oss som arbeider i “utdanningsbibliotek” i dag har en grunnutdanning som begynner å dra på åra. En styrket grunnutdanning eliminerer ikke sektorens behov for et etterutdanningstilbud. Helst nettbasert og gjerne på masternivå.

Kan HiOA hente ideer fra etterutdanningstilbudene ved Høgskolan i Borås?

Veien videre
Det er veldig interessant at samtlige deltakere på dette møtet fokuserte på formidlingskompetanse - enten de representerte Statoil, høgskoler, NRK eller ulike folkebibliotek. Praksisfeltet trenger bibliotekarer som tør å gå lenger enn “å stille materiale til disposisjon”. Vi har anledning - og vi bør benytte den - til å gå tettere på den prosessen som kunnskapstilegnelse er for brukene -  lånerne -  elevene - studentene.

Representantene fra HiOA lyttet med interesse på hva vi hadde å si. Det blir spennende å følge med på hva som skjer videre.

Skolebibliotekkampanje 2012

I dag sendte NBF brev til rektorene ved alle landets grunnskoler og har stilt dem spørsmålet:

 

”Sørger du for at din skole har et skolebibliotek med kompetent personale, som har fokus på lesing og som gir opplæring i digital kompetanse og nettvett?”

 

Dette er et starten på Skolebibliotekkampanjen 2012. Brevet kan leses på NBF sine kampanjesider sammen med argumentasjon og tallmateriale som sier mye om skolebibliotekene i Norge. 

Her finner du god hjelp til argumentasjon for satsing på skolebibliotek!

Foreningen !les utfordrer politikerne

"Skolebibliotek er en av våre viktigste kultur- og informasjonsinstitusjoner. Tør politikerne våre å satse på dem?"

Wanda Voldner i Foreningen !les utfordrer i Daglig leders spalte politikerne om de tør satse på skolebibliotek. Les: Flere, ikke færre skolebibliotek

International School Library Month

Today is the first day of October, and it is a special month for IASL. It marks International School Library Month (ISLM), a month dedicated to highlight the importance for school libraries in the education of our children.

The origins of ISLM go back to 1999 when then President of IASL, Blanche Wools, proclaimed 22 October as International School Library Day (ISLD). This was reaffirmed by Past President Peter Genco in 2005. Then in 2008, Immediate Past President James Henri extended it to a whole month, to allow schools around the world to choose one or more days in October that would best fit their specific situations to celebrate the occasion.

We know that school libraries are important! But not everyone else does. It is a paradoxical situation when we hear of countries like Brazil, Russia, Indonesia, and others placing emphasis on the development of school libraries to the extent that there are insufficient school librarians. On the other hand, there are countries where school librarians are being laid off.  Clearly, some stakeholders do not see the importance on school libraries. We need to get school libraries back on their agenda. We need to continue advocating for school libraries.

There is a great deal of evidence from research and other documents, together with many anecdotal reports, which show that school libraries make a difference to student achievement. The IASL web site has links to many resources which show that school libraries have a positive impact on students and on learning. A recent posting on the IASL listserv, quoting findings from the 2012 Softlink Australian School Library Survey, points out that there is a positive relationship between well-resourced libraries and higher student literacy outcomes.

The theme for this year’s ISLM is School Libraries: a Key to the Past, Present & Future. School libraries are indeed a link between the past, the present and the future. They are keys that open doors to resources that tell us of the past. They provide access to critical resources for teachers and students for today’s curriculum. And they help develop skills that will be essential for students’ survival and advancement in the future.  Lord Buddha once said, “What you are is what you have been. what you will be is what you do now” (Gautama Siddharta, the founder of Buddhism, 563-483 B.C). We know what has happened in the past and we can learn from it. We know what is happening at present and we can observe it. We do not know the future, but we can influence it; we can shape it by what we do today. We can make school libraries important.

We have our ideas on how to make school libraries important, but we need to act if we want to bring about the change we want. We need to convince others and get them to support us. The International School Library Month is an opportunity. There are many, many activities that can be carried out to promote the role of school libraries, be it at the school, district, national or even international level. A sample of activities carried out last year can be seen at the IASL web site http://www.iasl-online.org/events/islm/2011a.htm One activity that has been going on for a number of years is the ISLM Bookmark Exchange Project which involves matching schools making homemade bookmarks (of any style or shape). Last year, almost 17,000 students from across the world participated in the project (see http://www.iasl-online.org/events/islm/islm-projects.htm for details). We are not limited to these projects; the variety is limited only by your imagination. For those who are active users of social media, please blog, tweet, post on Facebook or any other media about ISLM.  As suggested last month, please get the traditional newspapers, radio and stations involved too.

Whatever you do, please let us know about it. Send us your reports, with pictures or video clips if possible, on what you did for ISLM 2012. Send in your submissions to the IASL Web Manager <kbonanno@bigpond.net.au>, or to the IASL Secretariat at <iasl@mlahq.org>

School libraries are important – tell the world about them!

Best wishes,

Diljit Singh

President

International Association of School Librarianship

Referat fra styremøte i NBF Skole

Referat fra styremøte i NBF Skole

NBF Skole avholdt telefonstyremøte fredag 14. september Her finner du referatet fra møtet:

 

Årets bibliotek 2012 - et skolebibliotek?

NBF Skole ønsker å finne gode skolebibliotek som kandidater til

Årets Bibliotek 2012. 

Tips oss gjerne om du vet om noen som fortjener en nominasjon!

(eller nominer dem selv, finn mer info hos NBF)

Søk stipend!

I 2013 fyller Norsk Bibliotekforening 100 år, og deler derfor ut 100 000 kroner i ulike stipend til personlige medlemmer!

NBFs stipend skal utvikle din faglige kompetanse, gjerne i tråd med Norsk Bibliotekforenings prinsipprogram og handlingsplan for 2012–2014. Relevante formål kan være kurs, konferanse, workshop eller studiereise, men også andre formål er aktuelle. Nyutdannede og unge oppfordres spesielt til å søke. En del av potten vil gå til faglig aktivitet som bygger opp under oppsøkende bibliotekvirksomhet.

For å finne ut mer om hvordan du søker og hvilke retningslinjer som gjelder, se på Norskbibliotekforening.no. 

Lærelyst og leseglede i skolebiblioteket; erfaringskonferanse 2012 i Program for skolebibliotekutvikling

Som veiledere for prosjektskolene var tre medlemmer fra NBF skoles styre invitert til erfaringskonferansen på Universitetet i Agder 5.juni 2012. Det var Anne Dagrun Husabø, Aud Tåga og undertegnede, Randi Lundvall. Vi deltok i et evalueringsmøte med de andre veilederne kvelden før konferansen. Dette skoleåret har vært det første med veiledere i Programmet og sammen med Annbjørg Dalland og Astrid Flagstad har vi bestemt oss for å fortsette som veiledere i Programmets siste prosjektår 2012-13.
Selve konferansen varte 1 dag og hadde ca 120 deltakere. Den var velarrangert og inspirerende. Program for skolebibliotekutviklings leder, Siri Ingvaldsen, presenterte kort de forskjellige ressursskolene som nå avslutter sine 2 årige prosjektperioder.
Noen av disse holdt så egne presentasjoner:
- skolebibliotekar Lene Andersen Gott presenterte Vågå ungdomsskole sitt forbilledlige prosjekt med fokus på informasjonskompetanse
- rektor Jone Siqveland fortalte om skolebiblioteket og lærerne som pådrivere i elevenes leseutvikling på sin barneskole, Lye skule
- 4 skoleelever fra Åsheim ungdomsskole i Trondheim gjorde rede for sine oppgaver som leseambassadører. Dette prosjektet tar for seg elevene som ressurs i skolebiblioteket. Det var fint å få med elevenes synsvinkel
- rektor Gunvor Alderslyst presenterte sitt syn på skolebibliotekets plass i skoleutviklingen. Hun spør bl.a. lærerne på medarbeidersamtalene hvordan de forholder seg til skolebiblioteket
Alle ressursskolenes presentasjoner er samlet i et hefte fra Universitetet i Agder som heter Lærelyst og leseglede.

Kåre Kverndokken holdt et forrykende og morsomt innlegg: "101 måter å lese leseleksa på".

Ellen Sundt fra Utdanningsdirektoratet, nybakt pensjonist, ble "takket av" av Siri Ingvaldsen.
Vår nye kontakt i direktoratet er Eva Mimmi Lund.
Aud Tåga fra NBF skole og Marianne Borthen fra SiN presenterte kort de to organisasjonene.

Vi reiste hjem med ny inspirasjon i kofferten.

Organisasjonskurs i Norsk bibliotekforening

Norsk bibliotekforening arrangerte organisasjonskurs for tillitsvalgte i spesialgrupper og lokalavdelinger 3.-4.mai. Som nytt styremedlem i NBF Skole fikk jeg muligheten til å delta - og det ble to nyttige dager på Helsfyr.

Mari Hopland, Birgithe Schumann-Olsen
og Ellen Hermanrud. Foto: Kristin H. Storrusten

Programmet var tett, med en fin blanding av organisasjonsinformasjon fra NBF og inviterte foredragsholdere. Organisasjonsekretær Kristin Storrusten har laget en håndbok for tillitsvalgte, og vi fikk muligheten til å se på den og kommentere hva vi trenger for å komme raskest mulig inn i arbeidet i spesialgruppene og lokalavdelingene. Den ser veldig brukbar ut, så jeg gleder meg til den blir tilgjengelig på nett. Flott med all informasjon både om NBF, planer og mål for organisasjonen og konkrete råd om hvordan lage budsjett og avholde årsmøter, samlet på ett sted. Ferdigstillelse ble lovet i løpet av sommeren.

Nyvalgt leder i NBF, Ingeborg Rygh Hjorten hadde et fint foredrag hvor hun forklarte hvordan NBF jobber, hva vi jobber med og hvordan vi kort kan forklare hva som er våre mål - gjerne med utgangspunkt i prinsipprogrammet. For NBF Skole er det jo særlig punkt 3. Bibliotek, utdanning og forskning som er viktig - “Gode bibliotek er en forutsetning for kvalitet i læring, kunnskapsformidling og forskning. Gode modeller for bibliotekopplæring i alle skoleslag kan sikre at bibliotek er en sentral og integrert del av utdanningssystemet fra grunnskole til høyere utdanning. Det må satses på kontinuerlig bibliotekforsking med fokus på alle bibliotektyper.”

Elin Mariboe Hovde, biblioteksjef i Modum snakket om hvordan hun jobber politisk og langsiktig. Statistikkbloggen http://modbib.blogspot.com/ bruker hun for å vise både ansatte, politikere og media hva som skjer i biblioteket. Mariann Schjeide, biblioteksjef i Ålesund, snakket også om hvordan man kan jobbe med media og politikere og hvilke resultater det kan gi. Både Modum og Ålesund har reddet nedleggingstrua filialer, og oppskriften var ganske lik begge steder. Ha langsiktige strategier og gode planer, få med deg media og politikere, spre gladsaker ved enhver anledning. De viser at det nytter å “ikke sutre”, og allikevel få vist hvilke konsekvenser planlagte kutt kan få.

Jannicke Røgler fra Buskerud fylkesbibliotek hadde en innføring i sosiale medier, med mange gode eksempler på hvordan bibliotekene kan og bør ta dem i bruk, både for å bli mer synlige og som praktiske arbeidsverktøy. Foredraget delte hun naturligvis på slideshare. Vi snakket en del om hvordan man må våge å være personlig, og hvor skillelinjene går mellom personlig og privat.

Vi avsluttet dagen på fredag med å skrive et lite postkort til oss selv - som vi skal få i posten i løpet av høsten. Så hva lærte jeg? Hva skal jeg ta med meg inn i styrearbeidet i NBF Skole? Hvordan få best mulig gjennomslag for målene vi har satt oss for 2012-2014? Jeg skal iallfall sette meg godt inn i det som fins av handlingsplaner og denslags. Jeg skal lese forslag til bibliotekloven og finne ut hva jeg syns NBF skole bør mene om den. Jeg skal bruke denne bloggen til å vise fram saker som angår alle oss som er engasjert i utdanning og bibliotek. Og jeg skal ta den siste utfordringen vi fikk på kurset - og sende den videre til andre bibliotekfolk: -Skriv om dine bibliotek og bibliotekfolk på jubileumswikien til NBF - Bibliotekhistorie.no

Les mer om kurset på hos NBF og se bilder på flickr.

Referat fra styremøte i NBF Skole

NBF Skole avholdt telefonstyremøte fredag 27. april. Her er referatet fra møtet:
https://docs.google.com/document/d/1S4MTjui_t0Z4bMkM9Bt3B93yCNWaycG-n0YBV79z9-s/edit

Skolebibliotekatutdanning for 2020

Referat fra NBF Skoles arrangement Torsdag 22.03.2012 kl. 9.00-10.25

Skolebibliotekarutdanning for 2020 (Arr. 15)
Paneldeltakere:
Ellen Hjorthseter, HiO, JBI
Siri Ingvaldsen, faglig leder for Program for skolebibliotekutvikling, Universitetet i Agder
Anette Kure, bibliotekar/daglig leder, HiØ
Christiane Elisabeth Schiz Johannessen, skolebibliotekar, St. Svithun vgs
Panelleder: Åsne Hestnes
Antall tilhørere/deltakere: 24
http://www.bibliotekmote.no/PROGRAM/Beskrivelser-program/Skolebibliotekarutdanning-for-2020-Arr.-15

Velkommen og innledning ved Åsne Hestnes, NBF Skole. Bakgrunn for arrangementet:
NBF skole har i virksomhetsplanen at det skal settes fokus på utdanning av skolebibliotekarer. I 2011 har det i ulike sammenhenger vært diskutert i hvilken grad vi har bibliotekarer i skolen som har nok og riktig kompetanse - og hvem det er som har ansvar for å gi dem denne kompetansen. Mange bibliotekarer havner litt tilfeldig i skolen, og mange opplever at de jobber feil i starten, og mange famler seg frem og bruker lang tid før de opparbeider seg kompetansen de trenger.

Innledning av Chtisiane Elisabeth Schiz Johannessen, skolebibliotekar på St. Svihun vgs., Stavanger: Hun var invitert for å presentere sin jobb. Hun representerer en generasjon unge, digitalt kompetente, læreplanbevisste skolebibliotekarer,
Til Karrieredagene laget Christiane en film om skolebibliotekarer som ble vist. http://www.youtube.com/watch?v=xEpJVJ4xk_s

Hun ville ikke snakke så mye om sin hverdag men heller komme med noen refleksjoner hun hadde kalt “Reisen mot skolebibliotekaren”.

Hva er likheten mellom en person med tvangslidelser og en bibliotekar? Svar: Ustoppelig kunnskapstrang, nysjerrig - vi gir oss aldri! Bibliotekaren er utstyrt med et eget “hjelper-gen”.Bibliotekaren er en del av et verdensomspennende brukergrensesnitt.

Hva er spesielt med oss -. hvorfor kan vi ikke erstattes av litteraturvitere eller andre? Vi forholder oss til informasjon anderledes enn andre. Det er det vi lærer på Høgskolen: å bli annerledestenkere når det gjelder informasjon. Dette er fantastisk, og fungerer flott i folkebibliotekene, men skolebibliotek er en annen greie!

Begynte som folkebibliotekar og fikk bruke alt hun hadde lært i utdanningen. I sin første jobb som skolebibliotekar, opplevde hun mye mindre mestringsfølelse. Full av kompetanse om informasjonssøking og kildekritikk men ikke kompetanse i hvordan det skulle formidles til ungdommer og lærere.

Christiane har friske fraspark. Hun sier: “Ingenting i utdanningen som gjør deg rustet til å være skolebibliotekar. Skolebiblioteket er et spesialbibliotek - men det er det ingen som vet!” Har gjennom 6 år prøvd og feilet, mye hjulpet av en sjef med klare tanker om skolebibliotek, og til slutt funnet sin plass. Hun arbeider vesentlig anderledes nå enn da hun startet: Driver undervisning, samarbeider tett med ledelsen og lærerne, kjenner læreplanen, kravene, hvilke prosjekter de jobber med osv. Alt hun gjør er obligatorisk for elevene. Hun holder kurs i søking, kildekritikk, hvordan og hvorfor lage litteraturliste, åndsverkloven, opphavsrett, nettvett og kildekursene hennes er etterspurt.

Christiane: Feltet skolebibliotek har 2 store problem:
problem 1: skolen vet ikke hva de skal bruke skolebibliotekarene til
problem 2: skolebibliotekarene vet det heller ikkeHøgskolen har sin del av skylden for dette, i og med at skolebibliotek ikke er satt fokus på i utdanningen.

Flere fraspark:

• Skolebibliotekarer må like elever og pedagoger
• En lærer kan ikke erstatte en bibliotekar eller omvendt.
• Skolebiblioteket er en funksjon og ikke et fysisk sted.
• Elever og lærere vil uansett overgang fra papir til digitalt ha behov for hjelp.
• Ikke minst trenger de hjelp til å finne ut hva de egentlig lurer på - referanseintervjuet er sentralt
• Tett på elevene, det er hun som former morgendagens bibliotekbruker
• Det handler om personlige egenskaper : du må være fleksibel, i forkant, ha ståpåvilje, pedagogisk teft. Hvis du mangler dette, er du i feil jobb.

Det skal ikke så mye til for å bake denne kunnskapen inn i utdanningen!

Panelrunde:

Åsne: Hvordan utruster utdanningene studentene til å møte en slik jobb som Christiane skisserer? Det gjelder ikke bare videregående skole. Hun håper vi kan reflektere over dette sammen.

Ellen Hjortseter, ABI
Ting har endret seg over tid. ABI skal utdanne bibliotekarer til forskjellige virksomheter i sektoren. Hun mener det er riktig at studentene får en bred kunnskapsbasis, og ikke blir utdannet til spesialbibliotek. Viktig å utstyre kandidat med solid plattform og handlingsredskap for ulike bibliotek. Den som skal jobbe i skolebibliotek har fått en god faglig grunnleggende bagasje, men er ikke ferdig utdannet til arbeidslivet. Den virkelig bratte læringskurven kommer når den nyutdannede begynner i jobb.

De ferdig utdannede studentene har kunnskap om:
-litteratur, inkl barne og ungdomslitteratur
-lesing
-kulturformidling, formidling av ulike typer tekst
-informasjonskilder, søk, kildekritikk, søkeadferd
-læringsteori og veiledningstrategier
-bibliotekets rolle i forbindelse med undervisning og læring

Valgfag
-bibliotekutvikling, biblioteket som læringsarena, eboka
-studentene kan skrive bachelor oppgave om skolebibliotek

Masternivå
Det er skrevet masteroppgave om informasjonsadferd hos barn og unge
Ny: Barn, medier og bibliotek

Siri Ingvaldsen, UiA
fra 2011 nytt bachelorprogram, studier en del av ordiner undervisning 3 moduler på 30 studiepoeng, kan inngå i en bachelorgrad (180 poeng til sammen).

Skolebibliotekkunnskap 3 bygger på 1 og 2 Nettbasert deltidstudium, samlingsbasert, tas gjerne som videreutdanning

Skolebibliotekkunnskap 1: grunnleggende innføring i skolebibliotekarbeid. Skolebiblioteket som pedagogisk verktøy. Organisasjon og drift av bibliotek.

Skolebiblioekkunnskap 2: Barne og ungdomslitteratur. Litteraturforståelse og litteraturformidling i skolebiblioteket.

Skolebibliotekkunnskap 3 : Informasjonskompetanse og leseutvikling. Lesing av ulike typer tekster, læreplanene sitt tekstbegrep, tilrettelagt undervisning.

Stor søkning, 100 studenter, Nå går 2 , 1 og 3 til neste høst. Tradisjonelt har det vært lærere som har valgt studiene. Det har gjort studiene praksisnære.

Åsne: Kravene til skolebibliotek må også komme innenfra skolen, lærerne må ha kompetanse og forventninger til skolebiblioteket. Anette kan si noe om lærerutdanningen.

Anette Kure, HiØ
Høgskolen i Østfold har en bred pedagogisk utdanning, fra barnehage og oppover. Ingen får systematisk opplæring i skolebibliotek som arbeidsmetode i utdanningen.

Biblioteket ved HiØ er selv et skolebibliotek med lignende utfordringer. De blir satt på tilbudsiden og må presse seg på.

Biblioteket ønsker å heve studentenes informasjonskompetanse. Læringsutbytte i alle fag er presisert. Utfordringen er å få lærerstudentene til å se at dette er kunnskap som har overføringsverdi til det de skal gjøre i yrket sitt. Hun begynner alltid kursene sine med å lese fra Kunnskapsløftet.

Hun tror det er utopisk med bibliotekarkompetanse i 3 000 grunnskoler. Da må vi få til et samspill mellom det pedagogiske og bibliotekariske, få bibliotekkunnskapen inn i pedagogikken. Ja til frittgående bibliotekarer! Vi må være aktive, vi må gå ut å fortelle om tilbudet vårt til alle som vil høre, presse oss på, være på alle møter, være på arenaer hvor du ikke er ventet. La være å bruke tid der dere vet dere ikke vinner frem, begynn der dere vet at dere lykkes, så kommer de andre etter.Lærerutd: obligatoriske arbeidskrav hvor bibliotekar er avgjørende.

Debatt:

Polititker, fra Arendal kommune: Hvordan skal vi få en utdannet bibliotekar inn i skolene? Hvordan lønnes de?

Anette Kure: finn ut hvordan står det til med skolebiblioteket i skolen , spør rektorene, legg press på dem, lag en skolebibliotekplan. fokus på funksjonen er viktig.

Anne Dagrunn Husabø, Hop ungdomsskole: Bergenskolene hadde en positiv skoledirektør i en periode, nå er det opp til initiativ fra rektorene. Hop ungdomsskole hentet inspirasjon fra Sverige. Hadde ikke midler, raderte ut inpektørstillinger og overførte oppgavene med læremidler til nyansatt skolebibliotekar, i tillegg fikk de råd til ikt pedagog og ½ kokk og trinnleder istedet for inspektørene. Det finnes midler som kan omprioriteres i skolen.Personalressurs er viktigere enn bøker. Satsning på skolebibliotek må bety personale.

Morten Haugen, Nord-Trøndelag:Skolebibliotek har vært gjennom en lang utvikling i Nord-Trøndelag. Det er ikke nok å være heldig med rektor. Vi må gå flere veier, utdanning av bibliotekarerer en av dem. Forrige versjon av rammeplan for lærerutdanning hadde med at de skulle lære å drive, utvikle og bruke et skolebibliotek.

Aud Tåga,Troms fylkesbibliotek:Kunnskap om bibliotek i lærerutdanningen. I Troms har de tilbudt et kurs på 10 studiepoeng fra Uia for ansatte i grunnskolen og små folkebibliotek. Det er et didaktisk kurs for skolebibliotekarer. Neste skoleår skal lærere og skolebibliotekarer fra samme skole “kobles” og delta sammen på kurs. Men at fylkene må drive å “lappe” på grunnutdanningene på denne måten viser at det er et behov.Fylkesmannens skoleavdeling føres ikke tilsyn med skolebibliotekene, og det er negativt for lærernes kompetanse om bruk av skolebibliotek.

Anett Kolstad, Biblioteket ved Høgskoeln i Akershus, sykepleierutdanning, sykepleierutdanningen: Jobber med å komme inn i utdanningen, inn i undervisningen. I forhold til lærerutdanningen, viktig å få inn studiekrav om skolebiblioteket som tjeneste.Vi trenger samarbeid mellom bibliotekarutdanning og lærerutdanningHvilken kompetanse trenger vi? Hvordan jobber vi med/mot ledelsen? Hvordan jobber vi med veiledning? Vi trenger kursing i det, vi trenger pedagogisk kompetanse. Hvordan formidler vi den digitale samlingen digitalt, hvordan når vi ut?

Åsne: Hva er det vi ønsker av utdanningsinstitusjonene? Er det urealistisk med spissing mot skolebibliotek i grunnutdanningen? Er det etterutdanning vi trenger? Høgskolan i Borås har to interessante moduler som representerer etterutdanning for fagutdannede bibliotekarer i skolebibliotek. Tilsvarende finnes ikke i Norge....

Anette Kure: Hun har jobbet med å få til et nettverk i Østfold for dem som jobber med bibliotekspedagogikk. Det er veldig mye kompetanse som kan deles mellom utdanningsbibliotekene. Mer samarbeid om skolebibliotek. Hun vil ha et nettverk som går helt fra barneskolen til høyere utdanning. Høgskolebibliotek er også skolebibliotek!

Christiane: Vi trenger et etterutdanningstilbud. Det er ingenting av det hun lærte i grunnutdanningen hun ville velge bort - det er jo nettopp en grunnutdanning. Hva med fjernstudier? Utdanningsbibliotek er en like stor sektor som fag- og folkebibliotek.

Anett Kolstad: Vi føler oss som et skolebibliotek, det er ikke store forskjellen på det vi holder på med.

Åsne: Da er det spørsmål til Ellen om etterutdanning? Det er først når vi står i yrket at vi ser hvilke kompetanse vi trenger. Har ABI gjort seg noen tanker om det?

Ellen Hjorthseter: Det er ikke riktig at skolebibliotek ikke er tema i utdanningen. Det er få som vet at de skal bli skolebibliotekarer. Vi har valgfaget “Biblioteket som læringsarena” på 15 studiepoeng, men det er så liten interesse for det at det ikke har vært kjørt. Hva kommer det av? De har ikke spurt studentene om det, men hun gjetter på at studentene er redde for å spisse seg for mye, og at de har med seg et negativt inntrykk av skolebibliotek.Når det gjelder etterutdanningstilbud så får de ikke særskilte bevilgninger lengre. De må eventuelt finne ressursene innenfor ordinære rammer. Vi må gjerne komme med ønsker om dette, men de må ha sikkerhet for finansiering og og at det blir studenter på kursene.

Åsne: Det er blitt satt sammen mange gode regionale kurs. Men det er behov for et bredere tilbud som kan dekke nasjonalt.

Siri Ingvaldsen:Veiledningskompetanse er viktig. Dette jobber de med i kompetanskolene. Politisk jobbing for å få oppmerksomhet rundt skolebibliotekutvikling. Vi må snakke med politikere, rådmenn og rektorer. Rektorer må være prosjektledere og søkeprosessen er viktig for å involvere ledelsen - selve søkeprosessen er en lærinsprosess for skolene.Lærerutdanningen på skolebibliotek må bli bedre.

Kompetansenettverket er nedlagt og vi må finne andre arenaer for samarbeide med lærerutdannere.

Åsne: Oppsummering
-ikke vær redd for profesjonssamarbeid
-lærerutdanningen må inkludere mer kunnskap om skolebibliotek
-skolebibliotekarene har behov for bedre etterutdanningstilbud
-vi har markedsført jobbene våre for dårlig, vi har klaget og sytt. Det gir oss et ansvar for at studentene ikke vil spisse seg mot yrket vårt.

Mange viktige saker NBF kan jobbe videre med.

Markedsføre jobbene som verdens beste jobb, snakke høyt om det!

Verdens beste jobb!

Kombinasjonsbibliotek og nasjonal bibliotekstatistikk

Kombinasjonsbibliotek er pr. definisjon verken vanlige skolebibliotek eller vanlige folkebibliotek. Kombinasjonsbibliotek bruker de samme lokalene, ansatte og samlinger til å utføre både skolebibliotektjenester rettet mot skoleelever (i noen tilfelle høyere utdanning) og folkebibliotektjenester rettet mot vanlige brukere – med de spesielle utfordringer og muligheter det innebærer.

Det bibliotek- og skolesektoren, den enkelte kommune, den enkelte skole og det enkelte bibliotek trenger, er en nasjonal bibliotekstatistikk som:

- Gjør det mulig å sammenligne kombinasjonsbibliotek med hverandre.
- Gjør det mulig å sammenligne kombinasjonsbibliotekenes skolebibliotektjenester med vanlige skolebibliotek.
- Gjør det mulig å sammenligne kombinasjonsbibliotekenes folkebibliotektjenester med vanlige folkebibliotek.

Dagens nasjonale bibliotekstatistikk oppfyller ikke noen av disse behovene. Den er på sitt beste unyttig og på sitt verste alvorlig misvisende.

I de publiserte versjonene av statistikken og KOSTRA fremgår det ikke hvilke bibliotek som er kombinasjonsbibliotek. Dermed blir det umulig å sammenligne kombinasjonsbibliotek med hverandre.

Kombinasjonsbibliotekene sender i dag inn skjema til nasjonal bibliotekstatistikk for både folkebibliotek og ett eller flere skolebibliotek.

- Tallene for utlån i kombinasjonsbiblioteket skal føres i sin helhet i folkebibliotekstatistikken. Dette er direkte misvisende og fører til at statistikken (på alle nivåer) overvurderer utlånet i folkebibliotek på bekostning av skolebiblioteket.
- Andre tall skal deles på folkebibliotek og skolebibliotek, men på en måte som enten er misvisende eller i beste fall vanskelig gjennomførbar.
- For mange av tallene finnes ingen instruksjoner.

Det blir dermed umulig å sammenligne enten kombinasjonsbibliotekenes skolebibliotektjenester med vanlige skolebibliotek, eller kombinasjonsbibliotekenes folkebibliotektjenester med vanlige folkebibliotek.

Tallene blir feiltolket av administrasjon og politikere, som får et galt inntrykk av kombinasjonsbibliotekenes virksomhet, spesielt i KOSTRA.

Kombinasjonsbibliotekene får ikke nødvendige styringsdata for egen drift, siden de ikke kan sammenligne tallene sine med andre bibliotek, bare med egne tall for tidligere år. Dette blir en hindring i forhold til bibliotekenes utviklingsarbeid.

Selve oppgaven blir meningsløs: Det er ikke mulig for kombinasjonsbibliotek å rapportere på en måte de kan innestå for. Mange bibliotekarer opplever ikke dette bare som frustrerende, men også provoserende. Kombinasjonsbiblioteket som bibliotektype underkjennes og aktiviteten som skolebibliotek blir skjult.

NBF skole mener vi bør:

- Skille ut kombinasjonsbibliotekene som egen type i den publiserte statistikken, både i NBs publikasjoner og i KOSTRA, slik at det er mulig å sammenligne dem innbyrdes.
- Bli enige om en etterrettelig og gjennomførbar metode for å fordele kombinasjonsbibliotekets aktiviteter og ressurser på ”skolebibliotektjenester” og ”folkebibliotektjenester”. Det må skje gjennom en åpen prosess hvor praktikerne ute i felten, relevante foreninger og nettverk i bibliotekmiljøet og det statistiske fagmiljøet blir hørt. Løsningen kan være at det enkelte kombinasjonsbibliotek kommer frem til en prosentvis fordeling på grunnlag av stikkprøver.
- Forenkle rapporteringen ved at kombinasjonsbibliotek ikke leverer to skjema, men folkebibliotekenes skjema med noen tilleggspørsmål.

Bernt Lage Breivoll

NBF Skole

Referat Årsmøte NBF Skole

St. Svithun videregående skole, Stavanger 21.03.2012 kl. 09.00

Antall til stede: 8
Leder Åsne Hestnes ønsket velkommen. Møtets deltakere presenterte seg.

Saksliste:

1. Innkalling og saksliste ble godkjent

2. Valg av møteleder: Åsne Hestnes
Valg av referent: Frøydis Totland

3. Årsmelding
Frøydis Totland leste årsmeldingen. Årsmeldingen ble godkjent.
Merknader: årsmøte vedtok i 2011 navneendring til NBF skole. Det gamle navnet brukes noen steder i årsmeldingen og i logo. Vi retter opp det og noen skrivefeil før publisering .

4. Regnskap
Aud Tåga la fram regnskapet.

5. Virkeplan 2012-2014
Frøydis Totland leste opp den nye virkeplanen, og denne ble godkjent

Forslag til formål og virkeplan for NBF Skole 2012-14

Formål
NBF Skole skal:
- arbeide for at skolebiblioteket får en sentral plass i skolens virksomhet ved å synliggjøre det som en arena for læring, kunst- og kulturformidling
- arbeide for at alle grunn- og videregående skoler har et likeverdig bibliotektilbud i henhold til lovverket.
- arbeide for økt kunnskap om skolebibliotek
- være en sentral støttespiller for NBF i saker som angår skolebibliotek

Virkeplan

* Faglig engasjement
Gjennom artikler, blogginnlegg og direkte henvendelser skal NBF Skole spesielt fokusere på
- nødvendigheten av å øke stillings- og tidsressursen i barne- og ungdomsskolen
- “Program for skolebibliotekutvikling” (2009-2013): evaluering og videreføring
- skolebibliotekstatistikk
- skolebibliotekkompetanse i lærer- og bibliotekarutdanningen
- skolebibliotekene som verktøy i skolens realisering av læreplanen
- aktuelle saker og henvendelser

* Medlemskontakt og profilering
NBF Skole skal
- holde medlemsmøter i forbindelse med faglige møter
- videreutvikle samarbeid med fagforumene i vgs.
- videreutvikle hjemmesiden og NBF Skoles blogg
- samarbeide med NBFs hovedstyre, SiN (Skolebibliotekarforeningen i Norge), Nasjonalt kompetansenettverk for skolebibliotek, Utdanningsdirektoratet og andre aktuelle instanser

* Internasjonalt engasjement
NBF Skole skal
- ha et internasjonalt engasjement gjennom IFLA, seksjon for skolebibliotek samt kontakt med ENSIL og IASL. For inneværende periode innebærer dette deltakelse og lederverv i IFLA, seksjon for skolebibliotek

Ønske om endring av ordlyd:
* Faglig engasjement
Gjennom aktiviteter, artikler, blogginnlegg, og direkte henvendelser skal NBF Skole spesielt fokusere på…
Endring vedtatt.

6. Budsjett 2012-2014
Aud Tåga la fram budsjettet.

Foreslått endring av ordlyd:
Budsjett 2013
Utgifter
Skolebibliotekaktiviteter 50.000,00
Endring vedtatt.

7. Valg
Birgitte Schumann-Olsen og Astrid Flagstad fra valgkomitéen kunne ikke møte. Åsne Hestnes la fram valgkomitéens innstilling til nytt styre. Årsmøtet vedtok følgende sammensetning:

Åsne Hestnes, leder, (ikke på valg)
Randi Lundvall, styremedlem, (ikke på valg)
Aud Tåga, styremedlem/kasserer, (gjenvalgt)
Frøydis Totland, styremedlem/webredaktør, (gjenvalgt)
Bernt Lage Breivoll, styremedlem, (gjenvalgt)
Anne Dagrun Husabø, varamedlem, (ikke på valg)
Mari Hopland, varamedlem, (ny)
Karin Bjerkås, revisor (ikke på valg)

Styrets innstilling til valgkomité 2014: Birgitte Schumann-Olsen. Styret finner et medlem til.

Referent
Frøydis Totland
Stavanger 21. mars 2012

Nytt styre og ny virkeplan

NBF Skole avholdt årsmøte ved St. Svithun videregående skole i Stavanger onsdag 21.03.12.

Styret fikk denne sammensetningen:

Styremedlemmer:
Åsne Hestnes (ikke på valg)
Randi Lundvall (ikke på valg)
Bernt Lage Breivoll (gjenvalg)
Aud Tåga (gjenvalg)
Frøydis Totland (gjenvalg)

Varamedlemmer:
Anne Dagrun Husabø (ikke på valg)
Mari Hopland (ny)

Siv Marit Ersdal tok ikke gjenvalg, og vi takker henne for flott innsats, mye kompetanse og inspirerende samarbeid.

Vi kommer tilbake med en presentasjon av vårt nye styremedlem Mari Hopland i senere blogginnlegg.



Følgende virkeplan ble vedtatt:

Formål

NBF Skole skal:
- arbeide for at skolebiblioteket får en sentral plass i skolens virksomhet ved å synliggjøre det som en arena for læring, kunst- og kulturformidling
- arbeide for at alle grunn- og videregående skoler har et likeverdig bibliotektilbud i henhold til lovverket.
- arbeide for økt kunnskap om skolebibliotek
- være en sentral støttespiller for NBF i saker som angår skolebibliotek

Virkeplan

* Faglig engasjement
Gjennom aktiviteter, artikler, blogginnlegg og direkte henvendelser skal NBF Skole spesielt fokusere på
- nødvendigheten av å øke stillings- og tidsressursen i barne- og ungdomsskolen
- “Program for skolebibliotekutvikling” (2009-2013): evaluering og videreføring
- skolebibliotekstatistikk
- skolebibliotekkompetanse i lærer- og bibliotekarutdanningen
- skolebibliotekene som verktøy i skolens realisering av læreplanen
- aktuelle saker og henvendelser

* Medlemskontakt og profilering
NBF Skole skal
- holde medlemsmøter i forbindelse med faglige møter
- videreutvikle samarbeid med fagforumene i vgs.
- videreutvikle hjemmesiden og NBF Skoles blogg
- samarbeide med NBFs hovedstyre, SiN (Skolebibliotekarforeningen i Norge), Nasjonalt kompetansenettverk for skolebibliotek, Utdanningsdirektoratet og andre aktuelle instanser

* Internasjonalt engasjement
NBF Skole skal
- ha et internasjonalt engasjement gjennom IFLA , seksjon for skolebibliotek samt kontakt med ENSIL og IASL. For inneværende periode innebærer dette deltakelse og lederverv i IFLA, seksjon for skolebibliotek

Hva har styret i NBF skole drevet med dette året?

Her er deler av styret på Alta Folkebibliotek

Dette året har vært preget av trussel om nedleggelse av skolebibliotek flere steder i landet. NBF skole har i samarbeid med lokale krefter engasjert seg i arbeidet mot dette. Heldigvis endte de fleste av disse sakene godt denne gangen også.

NBF skole var representert på karriereuka ved UiOA. Og har engasjert seg i debatten om utdanning av skolebibliotekarer både på nettet og i fagtidskrifter.

NBF skole deltar aktivt i internasjonalt arbeid gjennom IFLA.

Les mer her

Nå er det årsmøtetid!

NBF AVDELING SKOLE

SAKSLISTE ÅRSMØTET 2011
ST.SVITHUN VIDEREGÅENDE SKOLE 21.03.2012 kl. 09.00

SAKSLISTE:

1. Godkjenning av innkalling og saksliste

2. Valg av møteleder og referent

3. Årsmelding

4. Regnskap

5. Virkeplan 2012-2014

6. Budsjett 2012-2014

7. Valg

- styremedlemmer

- revisorer

- valgkomité

Etter Årsmøtet holdes det et medlemsmøte.
Tema: Skolebibliotek er svaret / ved Anne-Dagrunn Husabø 

St.Svithun videregående skole ligger i gangavstand fra Stavanger forum der NBF arrangerer Bibliotekmøte 21.-23. mars 2012. 

Fagforum for skolebibliotekarer i Akershus vgs

Skolebibliotekarene ved de videregående skolene i Akershus var i januar samlet til fagforumsmøte. Arrangementsgruppa hadde satt sammen et omfattende program, bla

• NBF-nytt
• felles standard for IKT i undervisningen i Akershus fylkeskommune
• Innkjøpsavtale for bøker med BS Norli
• OneNote

Det er nyttig å følge med på faglige diskusjoner i andre regioner enn sin egen. Derfor lekker vi i denne bloggen ut en lenke til fagforumets blogg med referat fra møtet.

NBF Skoles årsmøte for 2011. Innkalling.

NBF avdeling skole innkaller til årsmøte på St. Svithun videregående skole, Stavanger 21.03.2012 kl 09.00. Årsmøtet avholdes i forbindelse med NBFs bibliotekmøte i Stavanger 21.-23.03,2012. Etter årsmøtet holdes det medlemsmøte. Saker til årsmøtet bes sendt innen 17.02 til Åsne Hestnes, Gullhaugveien 33B, 1354 Bærums Verk eller på e-post til aasne.hestnes@gmail.com . Sakspapirer legges ut her og på hjemmesiden innen 22.02.2012.

Se forøvrig programmet til bibliotekmøtet.

Med vennlig hilsen Åsne Hestnes, leder

Internasjonale konferanser

Har du erfaring med samarbeid mellom skole- og folkebibliotek til fordel for studenten/eleven, som du vil dele med andre? Kunne du tenke deg holde et innlegg på IFLA 2012 i Helsinki om dette?
IFLAs seksjoner for skolebibliotek og folkebibliotek samarbeider om et seminar om samarbeid på dette området.

Se Call for Papers http://www.ifla.org/en/news/call-for-papers-2012-theme-friends-or-foes-public-and-school-libraries-a-force-for-change-for-c

I Milano holdes det en gratis internasjonal konferanse, European Meeting on Media and Information Literacy Education (EMMILE) fra 27. til 29.2.2012. Opphold og reise betales selv.

Se http://emmile.wordpress.com/

Randi Lundvall, Chair IFLA Section for School Libraries and Resource Centers