Kombinasjonsbibliotek og nasjonal bibliotekstatistikk

Kombinasjonsbibliotek er pr. definisjon verken vanlige skolebibliotek eller vanlige folkebibliotek. Kombinasjonsbibliotek bruker de samme lokalene, ansatte og samlinger til å utføre både skolebibliotektjenester rettet mot skoleelever (i noen tilfelle høyere utdanning) og folkebibliotektjenester rettet mot vanlige brukere – med de spesielle utfordringer og muligheter det innebærer.

Det bibliotek- og skolesektoren, den enkelte kommune, den enkelte skole og det enkelte bibliotek trenger, er en nasjonal bibliotekstatistikk som:

- Gjør det mulig å sammenligne kombinasjonsbibliotek med hverandre.
- Gjør det mulig å sammenligne kombinasjonsbibliotekenes skolebibliotektjenester med vanlige skolebibliotek.
- Gjør det mulig å sammenligne kombinasjonsbibliotekenes folkebibliotektjenester med vanlige folkebibliotek.

Dagens nasjonale bibliotekstatistikk oppfyller ikke noen av disse behovene. Den er på sitt beste unyttig og på sitt verste alvorlig misvisende.

I de publiserte versjonene av statistikken og KOSTRA fremgår det ikke hvilke bibliotek som er kombinasjonsbibliotek. Dermed blir det umulig å sammenligne kombinasjonsbibliotek med hverandre.

Kombinasjonsbibliotekene sender i dag inn skjema til nasjonal bibliotekstatistikk for både folkebibliotek og ett eller flere skolebibliotek.

- Tallene for utlån i kombinasjonsbiblioteket skal føres i sin helhet i folkebibliotekstatistikken. Dette er direkte misvisende og fører til at statistikken (på alle nivåer) overvurderer utlånet i folkebibliotek på bekostning av skolebiblioteket.
- Andre tall skal deles på folkebibliotek og skolebibliotek, men på en måte som enten er misvisende eller i beste fall vanskelig gjennomførbar.
- For mange av tallene finnes ingen instruksjoner.

Det blir dermed umulig å sammenligne enten kombinasjonsbibliotekenes skolebibliotektjenester med vanlige skolebibliotek, eller kombinasjonsbibliotekenes folkebibliotektjenester med vanlige folkebibliotek.

Tallene blir feiltolket av administrasjon og politikere, som får et galt inntrykk av kombinasjonsbibliotekenes virksomhet, spesielt i KOSTRA.

Kombinasjonsbibliotekene får ikke nødvendige styringsdata for egen drift, siden de ikke kan sammenligne tallene sine med andre bibliotek, bare med egne tall for tidligere år. Dette blir en hindring i forhold til bibliotekenes utviklingsarbeid.

Selve oppgaven blir meningsløs: Det er ikke mulig for kombinasjonsbibliotek å rapportere på en måte de kan innestå for. Mange bibliotekarer opplever ikke dette bare som frustrerende, men også provoserende. Kombinasjonsbiblioteket som bibliotektype underkjennes og aktiviteten som skolebibliotek blir skjult.

NBF skole mener vi bør:

- Skille ut kombinasjonsbibliotekene som egen type i den publiserte statistikken, både i NBs publikasjoner og i KOSTRA, slik at det er mulig å sammenligne dem innbyrdes.
- Bli enige om en etterrettelig og gjennomførbar metode for å fordele kombinasjonsbibliotekets aktiviteter og ressurser på ”skolebibliotektjenester” og ”folkebibliotektjenester”. Det må skje gjennom en åpen prosess hvor praktikerne ute i felten, relevante foreninger og nettverk i bibliotekmiljøet og det statistiske fagmiljøet blir hørt. Løsningen kan være at det enkelte kombinasjonsbibliotek kommer frem til en prosentvis fordeling på grunnlag av stikkprøver.
- Forenkle rapporteringen ved at kombinasjonsbibliotek ikke leverer to skjema, men folkebibliotekenes skjema med noen tilleggspørsmål.

Bernt Lage Breivoll

NBF Skole