Statistikk i skolebibliotek

NBF avdeling skole hadde styremøte på Dønski videregående skole den 29. november. Vi hadde invitert Tord Høivik fra JBI til å diskutere statistikk i skolebibliotek med oss. Han har samlet materialet sitt for økten her.

ABM-utviklings bibliotekoppgaver er som kjent overført til Nasjonalbiblioteket. Det er per i dag uklart hvordan Nasjonalbiblioteket vil arbeide med den lovpålagte skolebibliotekstatistikken, og om innholdet i statistikken vil bli det samme. Samtidig har ”Program for skolebibliotekutvikling» hatt statistikk som ett av sine programområder.

Vi er usikre på hva som skjer og har skjedd på området, og ble enige om at NBF avdeling skole må henvende seg til både Utdanningsdirektoratet og Nasjonalbiblioteket for å få en avklaring.

Den åpne situasjonen må sees som en mulighet. Det har lenge vært bred enighet blant skolebibliotekarer om at skolebibliotekstatistikken bør være en del av skolestatistikken, for blant annet å i større grad ansvarliggjøre skoleleder. NBF avdeling skole må være en pådriver for å få en bedre skolebibliotekstatikk.

Tord definerer statistikk som den tallmessige siden av bibliotekarbeidet. Budsjettene våre er også en form for statistikk. Han fortalte oss at vi må se statistikk på bakgrunn av at kravet om målbare resultater, i forhold til kostnader, er kommet inn i offentlig sektor. Dermed får statistikk større og større betydning.

Staten ber i økende grad om dokumentasjon av offentlige virksomheter. Vi på vår side må kunne dokumentere, og argumentere ut fra dokumentasjonen. Tord understreket at dokumentasjon også handler om kvalitative undersøkelser. Utfordringen er å få dokumentert den faktiske aktiviteten.

Skolebibliotekene jobber allerede mye med statistikk. Foruten den årlige lovpålagte statistikken lager vi årsmeldinger, utlånsstatistikk, besøkstellinger, budsjetter og rapporter. Vi er gode på tall, men statistikk må bearbeides og tolkes for å ha verdi. Det har vi vært for dårlige på. Vi har ikke integrert statistikken i faglig og politisk argumentasjon. Det blir spesielt synlig fordi tallmaterialet i utgangspunktet er så bra.

Behovet for å bearbeide og tolke gjør at vi ikke uten videre kan sette statistikkarbeidet ut på anbud. Det er vi bibliotekarer, som fagfolk, som må bestemme hva som skal telles. Hvis vi skal samarbeide med profesjonelle, må vi ha bestillerkompetanse.

Vi skolebibliotekarer bør:

• Se på hva vi kan gjøre for å skaffe oss mer kompetanse på statistikk. Kan NBF-stipendier i kursing være en mulighet?
• Bruke kvalitetssikrede og sammenlignbare undersøkelser som forelegg når vi gjør egne undersøkelser, ikke prøve snekre dem sammen selv.
• Legge resultatene våre ut på nettet, ikke sitte og holde på dem lokalt.

Bernt Lage Breivoll blir NBF avdeling skoles representant i Samstat (Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk). Samstat er et interessenettverk av organisasjoner som ønsker å styrke bruken av praktisk statistikk i det norske bibliotekmiljøet. Jannicke Røgler er leder, og Tord Høivik fungerer som sekretær, nettredaktør og faglig rådgiver. Det praktiske arbeidet er åpent og uformelt, og foregår mest mulig på Samstat-bloggen.

Pisa - nye norske resultater idag kl 11.00

Her kan du følge pressekonferansen direkte:

http://media01.smartcom.no/Microsite/dss_01.aspx?eventid=5686

HURRA, 15åringene våre leser bedre igjen :)

PISA undersøkelsen viser at vi er tilbake på OECD gjennomsnitt i lesing. Vi har klart å snu den negative trenden fra 2006, og har fått til økt lesekompetanse. Særlig gledelig er det at vi har løftet de svakeste leserne.

Det fremdeles et helt skoleår som skiller gutter og jenter i leseferdigheter, og det er en kjempeutfordring. Dette deler vi med resten av Europa.

Sverige har en nedadgående kurve på leseferdighetene, så vi har ihvertfall klart å gjøre noe annerledes enn dem. Finland ligge fremdeles langt foran.

Det ble takket fra talerstolen på pressekonferansen: lærere, rektorer, foreldre ... jeg ventet på det bittelille ordet: bibliotekarer, men det kom ikke. Vi er som lærere å regne :)

Mer fra seminar i Bergen

Åsne Hestnes deltok torsdag 2. desember i Bergen på et seminar i regi av UiA - se forrige bloggpost om bakgrunn og program. Her fortsetter oppsummeringen fra seminaret torsdag 2. desember.


Jon Hoem fra Mediesenteret ved HiB var en interessant mann å høre på. Han pekte på mange muligheter og utfordringer som på mange vis kan gjøre en bibliotekar og lærer matt i blikket og mo i knærne, og man kan få følelsen av at man er altfor sent ute - iallefall om man tenker seg at man skal lage en nettressurs med apell til elevene.

I arbeidet med å utvikle denne "idesamlingen" som UiA nå er i gang med kan man tenke på

• nettet som portal. Denne tankekgangen fungere dårlig
• nettet som ressurs - kanskje bedre men
• nettet fulle potensiale kommen best til uttrykk gjennom "arenatankegangen"

"Arenatankegang! betyr

• vektlegging av produksjon fremfor konsum
• at vi kan bygge videre på andres arbeid
• noe som igjen handler om fri tilgang og fri (gjen)bruk
• konstruktive grenser og metodikk

Dette krever imidlertid mye kunnskap om kildebruk og kildereferering, sitering osv!!
Jon Hoem er en av forfatterene bak boken tekst2null. Her er lenke knyttet til hans presentasjon: https://sites.google.com/site/jonsforedrag/home/2010/unges-nettbruk-og-informasjonskompetanse

Dagen ble avslutet med workshop der ideer skulle blomstre. Prosjektgruppens videre mål og arbeid vil presenteres på bloggen, så snart denne gruppen har fått etablert seg. Det må nå tas avgjørelser på om den nye nettressursens

• målgruppe/målgrupper
• verktøy
• omfang
• organisering
• økonomi
  

Seminar om nettbasert idesamling i Bergen 2. des. 2010

UiA har fått i oppdrag å iverksette deler av det statlige "Program for skolebibliotekutvikling" . Ett av oppdragene er å utvikle en nettbasert idesamling for informasjonskompetanse med progresjon fra 1, klasse til videregående. Seminardeltakerne var invitert for å bidra til videre diskusjon om hva UiA bør arbeide videre med, hvem som skal være målgrupper og hvordan dette skal arbeides videre med. Programmet innbefatter både foredrag og workshop og skal danne basis for en prosjektgruppes videre arbeid. Åsne Hestnes, Dønski vgs, Bærum) deltar i Bergen, men det er Siv Marit Ersdal (Drammen vgs) som overtar for henne i prosjektgruppen. Ettersom dette arbeidet er av stor interesse for NBF avdeling skole, legger jeg inn et referat fra seminarets første del her. Jeg vil presisere at det er ikke som NBF-representanter vi deltar, men som ressurspersoner for skolebibliotek.

Siri Ingvaldsen (prosjektkoordinator, UiA)gjorde på morgenen rede for bakgrunnen for seminaret og oppdraget UiA har fått fra Utdanningsdirektoratet.

Siri Kavli, UiA, Prosjektleder for Søk og skriv http://www.sokogskriv.no/

Kuhlthau, Carol Collier: Seeking meaning og Bean, John C : Engaging ideas er to sentrale bøker de bygger på. Søking og skriving er en tett sammenvevd prosess. En tekst er ikke ferdig en gang - den må arbeides med i flere omganger.

Bredt sammensatt faglig gruppe står bak nettstedet, og de har hatt mange ulike referansegrupper underveis. De savnet i utgangspunktet dypere it-kompetanse, dialog med nettutvikler, interaktivitet i sluttproduktet, treghet vedrørende ferdigstilling av nettstedet, for avhengige av nettutvikler, eierskap til designelement og sluttprodukt? En it-ekspert savnes stadig!

"Søk & skriv" inneholder tre fiktive studentblogger der de fiktive personene deler "sine" erfaringer i sitt arbeid ved universitetet - utfordringer og lure triks i søke- og skriveprosessen. Dette gjør verktøyet virkelighetsnært og moderne og viser hvordan disse fiktive studentene gjør seg nytte av selve verktøyet "Søk & skriv". De fiktive bloggene synligjør studentene som aktører i akademisk felleskap.

Kuhlthaus modell "The information Search Prosess" (se henvisning ovenfor) er utgangspunktet for søkeprosessen. Modellen bringer sammen studenten og bibliotekaren gjennom tiltakssoner.

Skriveprosessen er en sosial prosess. Når studenten skriver er han i dialog med andre studenter og tekster, veileder, bibliotekar osv

Statistikk fra juni 2010: Nettstedet har 100 brukere daglig, mest fra Bergen men blir også brukt ved BI og Diakonhjemmet i Oslo + mange andre utdanningsinstitusjoner rundt omkring i landet.

Nettstedet artikulerer taus kunnskap til eksplisitt kunnskap.

Status nå: 5 personer i 20 % stilling hver, bruker-evalueres høsten 2010, ekstern evaluering fra Danmark, får innspill fra fagmiljøet, videre ønske om mer interaktivitet, stadig videreutvikling og vedlikehold av nettstedet,

"Søk & skriv" er rettet mot både studenter og bibliotekarer. I utgangspunktet skulle det være et verktøy for nettstudenter, men har bredere nedslagsfelt nå.

Lise A. Henrichsen: Norske digitale læremidler om informasjonskompetanse

Viktig i denne fasen å få oversikt over hva som allerede finnes. Lise har lett etter eksisterende didaktiske (funksjonelle og semantiske) læremidler, ressurser som er lagt til rette for læring. Hun har sett etter konkrete spor som ekspilisitt målgruppe og ekspisitte mål (fra Kunnskapsløftet?), finnes det en lærerveiledning som presenterer fagsyn?, læringssyn og ny kunnskap med forslag til planlegging, gjennomføring og evaluering.

Eksempler Henrichsen har sett på:

Biblioteksvar, Inn i jungelen, Råd og vink, Søk&skriv, Vigo, Trygg bruk, dubestemmer.no, ung.no, infojakten, Digital kompetanse (Buskerud), Søk lurt på---, nettvett.no, Let og lær (Bærum), St, Svithun videregående skole (wiki)

Hva overrasket Lise?

- store tekstmengder og lange lister på mange av nettstedene. Mediet er brukt som en bok som feks krever mye scrolling....

- Mye "ulven kommer!" og internettangst. Mange advarsler om farer og fallgruber.

- quiz på alle sider! Med ulikt formål....

- Liten grad av interaksjon, liten utnyttelse av web 2.0-teknologi

Norge mangler en nasjonal inngang ala Kolla Kallan (Sverige) - viktig ressurskilde for lærere spesielt. http://www.goinfo.dk/ er et godt dansk eksempel - et interaktivt verktøy for elevene, men siden er en betalingstjeneste.

Jon Hoem, Mediesenteret HiB: Kommunikasjonspraksis på nettet

Hoem har doktorgrad om ikt og læring. Han snakket om kommunikasjonsutviklingen: Hva kjennetegner nettbruken? Hvordan bruker de unge nettet? Hva endres? Hva kan komme til å skje?

Når man skal i gang med et nettsted har man minst to målgrupper: de interne (de som skal finansiere og drifte) og de eksterne dvs brukerne. Hvordan skal vi ha sammenfallende forståelsesrammer? De som skaper verktøyet har ett bilde av verden. Målet er at dette sammeenfaller med brukernes (individorientert). Gjennom datamaskinen kobles man til et fellesskap.

5 utviklingstrekk

• individ (personlig, selvfremstilling, mobilitet)
• kollektivisering (sosialt, felleskap, samarbeid)
• deling i ulike avskygninger (lovlig eller ulovlig)
• kommunikasjon i sanntid (i motsetning til webens "asynkrone natur"
• indeksikalitet (det at vi fjerner oss fra skriftlig tekst og mer dreining mot videoklipp, bilder)

- alle påvirker forutsetningene for læring og relevansen av ulike kompetanser. Informasjonskompetanse kan derfor ikke bare handle om skriftlig tekst. Forutesetningen for kommunikasjon har endret seg dramatisk kun pga nettkommunikasjon. Brukere nå kan produsere innhold og kontrollere distribusjon og konsum. i dag snakker man i større grad om "kollektiv produksjon" og "kollektivt konsum" jfr Wikipedia. i dag vanskelig å gjøre store strategiske valg fordi brukermedvirkning gjør alt mindre forutsigbart.

Kommunikasjonsformer på nett

• sentraliserte - en org. som avsender, den enkelte som mottager (eks det tradisjonelle NRK)
• personlige - en org. som tilrettelegger den enkelte som produsent (eks blogg)
• kollektive - en org. som koordinator, den enkelte som medskaper (eks Wikipedia)

Vi må kjenne målgruppene

• hvordan mediebruken er generelt
• internettbruk spesielt
• eksisterende kompetanse

Undersøkelen "Ungar & medier 2010" (Sverige) viser at over 60 % av 12-16åringer tv på rommet. 40 % i samme alder har datamaskin på rommet. Tallene for Norge er trolig høyere.

72% av guttene bruker over mye tid på spill. Jenter bruker pcene mer til blogger, chatting osv - altså saker og kommunikasjon.

Undersøkelsen vise rogså at 12-16åringer 22 % bruker mobilsen 5 timer daglig. (hører musikk, ser film, osv) Dette må prosjektgruppen til UiA også merke seg - kanskje ta hensyn til?!

TV-bruk er fremdeles høyt. Kan vi utnytte det?

Halvparten av alle barn sier at det er lettere å være seg selv på nettet enn i det virkelige liv. jfr http://www.eukidsonline.net/ - dette er superinteressant! Kanskje man ikke skal stenge fullstendig for anonymitet?

Oppsummering: det finnes mange forskjellige brukerroller, nettbruk er i stadig omforming - dette er en utvikling som nettopp har begynt!

Seminaret fortsetter med work-shop. Oppsummering derfra komme senere.

Vurderingsskjema for informasjonsskompetanse i vgs

Albertine AAberge ved Sogndal VGS har utarbeidet et vurderingsskjema for informasjonskompetanse! Dette er et nyttig verktøy når vi skal dokumentere at elevene faktisk har økt sin kunnskap på dette viktige område.

Hun ønsker at mange er med og kommenterer på dette, og hun har lagt ut et google doc :

https://docs.google.com/document/d/1Zfdwcx8r-0kBhcLsHu1SOEECFSEsBHgCGyWBcftYvzc/edit?hl=en#

Du kan også delt i debatten via Del & Bruk, gruppa for informasjonsskompetanse:

http://delogbruk.ning.com/group/informasjonskompetanse?xg_source=activity

Lukter det framtid - Besøk på Lier vgs

Intervju med avdelingsbibliotekar ved Lier vgs skolebibliotek from buskfyb on Vimeo.

Politikerne reddet ungdomskolebibliotekene i Bærum!

Demonstrasjonen er avblåst! Det ble ikke behov for den.

Det har vært stor aktivitet på facebook, og som vi har skrevet om her har flere uttalt seg til avisen.

Denne saken har skapt debatt om viktigheten av gode og bemannede skolebibliotek på ungdomskolene.

Som Anders Ericson sier i en kommentar på Facebook:

" Det er samtidig blitt så mye fokus på verdien av skolebibliotekarer at kommuner som ikke har det, begynner å føle seg utafor!"

Vi sakser fra Budstikka:

Lettelsens sukk

Audun Vindøy (V), som også er medlem av sektorutvalg barn og unge, trekker et lettelsens sukk over at bibliotekarene blir.

- Dette har vært en prioritert sak fra Venstres side, og vi er glade for at vi har fått det til. Om bibliotekarene forsvant ville skolebibliotekene har mistet en sentral funksjon. For ungdom er det viktig å lære å forstå og vurdere kvalitet på informasjon. Det kan bibliotekarene, poengterer han.

Bibliotekarstilligene i Bærumsskolen beholdes?

Budstikka.no melder om at det er bred politisk enighet om at ungdomsskolene i Bærum bør beholde bibliotekarstillingene. Venstrepolitiker sier følgende: "For ungdom er det viktig å lære å forstå og vurdere kvalitet på informasjon. Det kan bibliotekarene".

http://www.budstikka.no/nyheter/bibliotekarene-reddet-1.5802400

Saken behandlers i sektorutvalget 16. nov.

FAU i Bærum protesterer mot skolebibliotekkutt

Bærums-foreldre ga tirsdag 9. nov 2010 uttrykk for sitt syn på de foreslåtte kuttene på skolesektoren overfor politikere og kommuneadministrasjon. Det er i følge Budstikka det foreslåtte kuttet i ungdomskolebibliotekene som vekker mest harme:

http://www.budstikka.no/nyheter/skolekutt-vekker-foreldreharme-1.5791552

Sektorutvalget skal legge frem endringsforslag til budsjettet 16. november. Kl 17.00 samme dag er det planlagt en demonstrasjon i Sandvika for å markere motstanden mot nettopp forslaget til å kutte bibliotekarstillingene i ungdomsskolen.

Se tidligere blogginnlegg for mer informasjon om saken.

Leserinnlegg i Budstikka 9. november

Tidligere blogginnlegg har orientert om bred mobilisering i Bærum for at politikerne ikke skal kutte bibliotekarstillingene i ungdomsskolene. Budstikka (lokalavis for Asker og Bærum) publiserte i dag 9. november to leserbrev fra henholdsvis leder av NBF Avdeling Skole Randi Lundvall og av sekretæren Åsne Hestnes. Leserinnleggene fikk sentral plassering på side 2 og 3 i avisen. 16. november blir det demonstrasjon i Sandvika sentrum for å vise politikerne at mange kjemper for skolebibliotekene i ungdomsskolen.

Her er innleggene:

Leserbrev 1:

Kan Bærums skoleelever drive sine skolebibliotek?

Bærum kommune må skjære ned på utgiftene i årene fremover. I den forbindelse har Rådmannen foreslått å fjerne stillingene som skolebibliotekar i ungdomsskolen fra skoleåret 2011. I 2012 ser det ut til at man vil gjøre en vurdering av stillingene i barneskolen. Begrunnelsen for dette forslaget er at det ikke er lovpålagt for kommuner å ha skolebibliotek. I følge Opplæringsloven skal elevene imidlertid ha tilgang til bibliotek. Når bibliotekene i ungdomsskolen ikke lengre er funksjonelle, vil man erfare at trykket på Bærums kommunale bibliotek vil øke kraftig. Kan Bærum bibliotek klare å serve ungdomsskolene?

I Budstikka 21.10 blir kommunalsjef Øyvind Wee sitert på en slik måte at man bare kan undre seg over hvilken kompetanse han har for å uttale seg om skolebibliotek.

En bibliotekar har 3 års høgskoleutdannelse. Å foreslå at biblioteket kan opprettholde sin funksjon ved hjelp av elever og lærere noen timer i uka er nærmest en fornærmelse mot profesjonen. Det er tydelig at man her ser på biblioteket som et rom med bøker, nærmest et lager, i stedet for en pedagogisk læringsarena.

Skolebibliotekene i Bærum har siden 70-tallet vært et flaggskip for kommunen. Så sent som i 2007 ble det gjort et politisk vedtak om en tiltaksplan, Formål for bibliotek- og informasjonskompetanse i Bærumsskolen, som var initiert og laget av skolebibliotekarene og tar for seg skoleløpet 1 – 10 sett i forhold til Kunnskapsløftet. Tiltaksplanen og skolebibliotekene har til nå vært modell for resten av landet. Via prosjektmidler fra Kunnskapsdepartementets Program for skolebibliotekutvikling satses det på skolebibliotek som læringsressurs i Norge, mens Bærum kan se ut til å være i gang med å redusere sine godt utviklede bibliotek gjennom snart 40 år til boklagre. Er det en utvikling vi ønsker for våre skoleelever?

Randi Lundvall, Leder i Norsk Bibliotekforening avdeling skole

Leserbrev 2:

Tenk offensivt!

Politikerne skal snart ta stilling til mange kutt i Bærum kommune. Ett av de forslagene er å fjerne bibliotekarstillingene i ungdomsskolen. Kommunalsjef Øyvind Wee viser i Budstikka.no (21.10.10) til at det er nødvendig å kutte i ikke lovpålagte oppgaver, og bibliotekarstillinger i grunnskolen hører inn under denne kategorien.

Med 9 års erfaring fra et grunnskolebibliotek i Bærum og nå i mitt 3. år i videregående skole i samme kommune, har jeg god bakgrunn for å si noe om konsekvensene av et slikt kutt. Å kutte i ikke lovpålagte oppgaver kan synes som en opplagt politisk grep. Dette er en oppfordring til kommunens politikere om mot til å tenke anderledes.

Når Wee sier at han regner med «rimelig grei drift» ved hjelp av elever og at en lærer kan få noen timer til å ha ansvar for biblioteket, vitner dette om manglende kunnskap om bibliotekarprofesjonen og hva er moderne skolebibliotek er. Et skolebibliotek er ikke et rom, det er en arbeidsmetode.

Siden 70-tallet har Bærum vært en modellkommune for skolebiblioteksektoren fordi det ble satset på fagutdannede bibliotekarer ved alle grunnskolebibliotekene. Skolebibliotekene gjennom mange år hatt en jevn standard godt støttet av funksjoner som Skoletjenesten ved Bærum bibliotek og en koordinator med Pedagogisk senter. Begge disse funksjonene er nå borte, og forvitringen av skolebiblioteksektoren i Bærum forverres ytterligere om politikerne velger å kutte bibliotekarstillinger i ungdomsskolen også.

Snu på det: tenk offensivt og ambisiøst! Dagens skole trenger aktører og virkemidler som fremmer engasjement, nysgjerrighet og motivasjon. Et skolebibliotek uten personalressurs er et boklager som man med vekslende hell kan holde mer eller mindre orden i.

Behold bibliotekarstillingene slik at ungdomskolene fortsatt kan

• bruke bibliotekarene i arbeidet for å holde fokus på grunnleggende ferdigheter som lesing skriving og digitale ferdigheter

• utnytte bibliotekarenes digitale kompetanse som veiledere i informasjons gjenfinning.

• ha personale med spisskompetanse på litteratur som forutsetning for å samarbeide med lærerne om leseutvikling

• utnytte det potensialet som skolebiblioteket representerer som sosialpedagogisk arena

I videregående skole skal vi videreutvikle elevenes ferdigheter i informasjonskompetanse og holde oppe trykket på lesing som vi forutsetter ligger i grunnskolen, Vi skal legge grunnen for bruk av bibliotek i senere utdanningsinstitusjoner. Denne kontinuiteten i skoleløpet brytes om det foreslåtte kuttet vedtas.

Skolebiblioteket er skolens fagbibliotek og har samme målsetting som skolen selv. Det handler om å være en alternativ læringsarena som støtter opp under det som skjer i klasserommet, og skolebibliotekets virksomhet skal være integrert med den øvrige pedagogiske virksomheten på skolen. Der det er tilfelle, får det store konsekvenser for hele virksomheten å fjerne bibliotekarstillingene.

I Bærums ungdomsskoler er det mange gode skolebibliotek. Lovverket sier at alle elever skal ha tilgang på et skolebibliotek. Skolene i dagens kunnskapssamfunn er bedre tjent med bemannede skolebibliotek der elevene er.

Åsne Hestnes, Bibliotekleder Dønski videregående skole/Sekretær i Norsk bibliotekforening Avdeling Skole

NBF mobiliserer for at ungdomskolene i Bærum beholder bibliotekarene

NBF mobiliserer bredt i kampen for å beholde skolebibliotekarene i ungdomsskolene i Bærum. Det sendes bla brev til politikerne, og det er levert leserbrev til Budstikka. Les mer: http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=2486

Skolebibliotekene på ungdomsskolene i Bærum skal avvikles!

Til kamp for skolebibliotekene

Ordningen med skolebibliotekarer på alle ungdomsskolene i Bærum avvikles. Nå ruster elevene seg til kamp for å beholde bibliotekarene.

les mer her:
http://www.budstikka.no/nyheter/til-kamp-for-skolebibliotekene-1.5736007

Rådmannens forslag skal opp til politisk behandling 8.12, og dessverre er dette bare første steg, i sin kamp for å spare store summer kommer de til å se på barneskolene neste år.

Så her gjelder det å kjempe!

Nordahl Grieg VGS i Bergen

Skolebiblioteket heter Veien fram! De fleste rommene på skolen har fått navn fra Nordahl Griegs liv. Alt er nytt, åpent og vakkert. Det blir spennende å følge utviklingen både på skolen og skolebiblioteket.

Lykke til Sigrid!

http://www.flickr.com/photos/38181157@N04/sets/72157625058565518/with/5035921370/

Joyce Valenzas Manifesto

På ENSILs mail-liste pågår det nå en interessant diskusjon om hva det er å være skolebibliotekar i det 21. århundre. Den tar utgangspunkt i Joyce Valenzas Manifesto for 21st Century School Librarians. Diskusjonen rundt manifestet er også interessant for oss i Norge. Ta en titt! Hva syns du?
http://www.voya.com/2010/09/15/tag-team-tech-october-2010/

Spennende prosjekt på gang i Buskerud

Dette brevet er sendt ut til alle rektorer og skolebibliotekarer på de videregående skolene i Buskerud.

Lukter det framtid - fylkesbibliotekets prosjekt mot skolebibliotekene

Fylkesbiblioteket i Buskerud, som er ett av de mest utviklingsorienterte i landet, har siste året gjennomført prosjektet "Lukter det framtid" mot bibliotekene i kommunene i Buskerud. Prosjektet har kartlagt folkebibliotekenes beredskap overfor kunnskapssamfunnets utfordringer, både bibliotekfaglig og som del av kommunal strategi. Nå tilbyr de også et tilsvarende prosjekttilpasset skolebibliotekene. De ønsker å besøke skolebibliotekene, og registrere synspunktene til rektor og bibliotekar(er). Om ønskelig vil fylkesbiblioteketgi råd om tiltak som kan bidra til utviklingen av skolebiblioteket som læringsarena.

Fylkesutdanningssjefen er positiv til å benytte fylkets ressursmiljø for å utvikle kvaliteten i skolebibliotekene, og viser til målene i handlingsplan for skolebibliotek:

1. Skolebiblioteket skal være en sentral læringsarena på skolen, integrert i lærernes pedagogiske arbeid

2. Skolebiblioteket skal være et møtested på tvers av fag, klasser og faglige forutsetninger, og på tvers av kulturelle og sosiale skiller

3. Skolebiblioteket skal være en ressurs i utviklingen av læreres og elevers informasjonskompetanse

4. Skolebibliotekarer i Buskerud skal være blant de mest utviklingsorienterte i landet, jfr.Buskeruds fylkeskommunes strategigplan IKT 2010- 2014

5. Alle skolebibliotekarer skal være digitalt kompetente

Se informasjon om "Lukter det framtid" her:http://lukterdetframtid.org/

Fylkesbiblioteket vil i løpet av september ta kontakt med hver enkelt skole for å avtale tidspunkt og ramme for besøket. Lykke til med arbeidet!

Kontaktpersoner er Trond Minken, fylkesbiblioteksjef og Birgithe Schumann-Olsen, leder av Fagforum for skolebibliotekarene

Herlig svensk presentasjon av kildekritikk

Via twitter fikk jeg tips om denne flotte presentasjonen, laget av Kristina Alexanderson.

Her er mange tips å hente til høstens kurs i kildekritikk, og star wars figurere har en spesiell appell!

Källkritik Kungsbacka

View more presentations from Kristina Alexanderson.

INFOJAKTEN

"INFOJAKTEN" LANSERT

I disse dager hvor det er mye snakk om eksamen, fusk, karakterer og kvalitet på studiene er biblioteket ved Høgskolen i Østfold opptatt av informasjonkompetanse og forebygging av fusk og plagiering. Vi har latt oss inspirere av VIKO (www.ntnu.no/viko/), og har lenge savnet et tilsvarende verktøy til bruk i grunnskolen.

I dag, 8.juni, lanserte biblioteket ved Høgskolen i Østfold internettverktøyet ”Infojakten”, en gratisressurs for alle norske barn i lesedyktig grunnskolealder, lærerstudenter, lærere og alle andre voksne som er opptatt av å hjelpe barn med å navigere i jungelen av informasjonsamfunnet.

Verktøyet ligger gratis tilgjengelig på adressen http://www.infojakten.hiof.no, og kan trygt brukes av barn på egen hånd, eller med enkel veiledning fra voksne. Her lærer barna hva et bibliotek er og hvordan det kan brukes, hvordan de kan finne informasjon de trenger både fra bøker og internett, de lærer grunnleggende nettvett, kildekritikk og opphavsrett.

Verktøyet gir en innføring i ferdigheter alle norske barn har krav på å lære i grunnskolen i følge Kunnskapsløftet, på en enkel, lettfattelig og morsom måte. Verktøyet er utarbeidet av to bibliotekarer, en grunnskolelærer og to IT-studenter, nettopp med tanke på å kvalitetssikre innholdet slik at foreldre og lærere kan være trygge på at dette er en trygg og fornuftig bruk av barnas tid.

Hilsen HiØ - Biblioteket

Heidi Bodal og Torunn Skofsrud Boger

Hvem var det som fikk midler i år?

Nå ligger oversikten på sidene til Universitetet i Agder

http://www.skolebibliotek.uia.no/andre-saker/program-for-skolebibliotekutvikling-prosjektmidler-tildelt-skoleaaret-2010-2011

Vi gratulerer alle skolene som har fått midler! Og vi gleder oss til å høre hvordan det går.

Virkeplan 2010-2011

I tidlligere blogginnlegg er det lagt ut referat fra NBF avdeling skoles årsmøte på Hamar 16. mars 2010. På dette møtet ble det vedtatt ny virkeplan, og denne presenteres her:

Formål og virkeplan for NBF avdeling skole 2010 (vedtatt 16.03.2010)

Formål

NBF avdeling skole skal:
- arbeide for at skolebiblioteket får en sentral plass i skolens virksomhet ved å synliggjøre det som en arena for læring, kunst- og kulturformidling
- arbeide for at alle grunn- og videregående skoler har et likeverdig bibliotektilbud i henhold til lovverket.
- arbeide for økt kunnskap om skolebibliotek
- være en sentral støttespiller for NBF i saker som angår skolebibliotek

Virkeplan 2010-2011

* Faglig engasjement
Gjennom artikler, blogginnlegg og direkte henvendelser skal NBF avdeling skole spesielt fokusere på
- nødvendigheten av å øke stillings- og tidsressursen i barne- og ungdomsskolen
- behovet for fylkeskommunale koordinatorer for bibliotekene i videregående skole
- Nasjonalt leseår slik at dette også er et anliggende for skolen
- Bibliotekmeldingen
- Utviklingsprogram for skolebibliotek
- aktuelle saker og henvendelser

* Medlemskontakt og profilering
NBF avdeling skole skal
- holde medlemsmøter i forbindelse med faglige møter
- videreutvikle samarbeid med fagforumene i vgs.
- videreutvikle hjemmesiden og skolebibliotekbloggen
- samarbeide med NBFs hovedstyre, SiN (Skolebibliotekarforeningen i Norge), Nasjonalt kompetansenettverk for skolebibliotek, Utdanningsdirektoratet og andre aktuelle instanser

* Internasjonalt engasjement
IFLA - seksjon for skolebibliotek. Deltakelse og lederverv i IFLA – seksjon for skolebibliotek. Dette inkluderer kontakt med ENSIL og IASL

internasjonalt syn

Internasjonale konferanser om skolebibliotek

Er du interessert i hva som foregår internasjonalt?
Etter sommerferien finnes det flere sjanser til å oppdatere seg, men de fleste tilbudene koster.
Først og fremst er det den store IFLA konferansen i Gøteborg 10-15. aug. Section for School Libraries and Resource Centers har denne gang et seminar om samarbeid sammen med Section for Libraries for Children and Young Adults. Under konferansen er det lagt opp til besøk på bibliotek, bl.a. skolebibliotek. Sjekk program og andre detaljer her http://www.ifla.org/en/ifla76

IFLA konferansene er kjent for å både pre- og post konferanser i tilknytning til hovedkonferansen. Disse kan man delta på uavhengig av hovedkonferansen. Den svenske skolebibliotekforeningen Skolbibliotek Väst arrangerer en 1 dags prekonferanse i Gøteborg mandag 9.aug. Se her http://www.skolbibliotek.se/preconf2010.htm
En rekke kjente internasjonale størrelser på området vårt kommer, bl.a. Ross Todd, som noen husker fra Skolebibliotekkonferansen på Olavsgaard for et par år siden.
Videre holdes det en postkonferanse i Amsterdam 16.-17. aug, se http://www.debibliotheken.nl/home/NLSatelliteIFLA2010
Den er både for skolebibliotek og bibliotek for barn og unge og holdes på det nye, flotte folkebiblioteket i Amsterdam.



Karmøy pedagogiske senter har annonsert nytt internasjonalt kurs for bl.a . skolebibliotekarer i London 5.-11. sept. Man kan få økonomisk støtte gjennom Comenius for å delta på dette. Se http://www.karmoyped.no/index1.htm Tidligere har det vært holdt egne kurs for skolebibliotek, bl.a. i Irland. Høstens kurs har en større målgruppe som f.eks. sport og skole.

Konferansespråket på alle disse er engelsk. God tur!

Biblioteket på Hamar katedralskole

Under Bibliotekmøtet på Hamar fikk flere av styremedlemmene i NBF avdeling skole anledning til å besøke biblioteket på Hamar katedralskole. 3 skoler ble for ca 2 år siden slått sammen til en skole, og de har virkelig fått et stort og lekkert bibliotek de kan være stolte av. Bare se på bildene her!

Bilder: Åsne Hestnes

Referater fra årsmøte og medlemsmøte NBF avdeling skole

Referat fra årsmøte i NBF avdeling skole
HAMAR 16. 03. 2010 KL. 10.00-11.30

(Bilde: Biblioteket Hamar katedralskole)

SAKSLISTE:

1. Innkalling og saksliste godkjent
2. Frøydis Toland ble valgt til møteleder og Åsne Hestnes referent
3. Årsmelding. Åsne Hestnes leste årsmeldingen. Denne ble godkjent.
4. Regnskap. Aud Tåga gikk gjennom regnskapet. Revisjonsberetning delt ut. Regnskap og revisjonsberetning ble godkjent
5. Virkeplan 2010-2011. Åsne Hestnes leste opp forslaget. Dette ble godkjent med en liten endring under punkt 3 under formål: NBF avdeling Skole skal … ”arbeide for økt kunnskap om skolebibliotek”.
6. Budsjett 2010-2011. Aud Tåga gikk gjennom budsjettet. Hun påpekte at det er viktig å ha penger på bok ved årets begynnelse fordi aktivitetstilskudd og grunntilskudd kommer sent på våren. Mange viktige møter og konferanser avholdes før tilskuddene er tildelt, og vi må være i stand til å dekke utgifter til disse.
7. Valg. Siri Sjursen representerte valgkomiteen. Delte ut forslaget. Forslaget vedtatt. Styret fikk følgende sammensetning:
- Randi Lundvall, leder. (Løkeberg skole, Bærum, Akershus) – ikke på valg
- Åsne Hestnes, (Dønski vgs, Bærum, Akershus) – ikke på valg
- Aud Tåga, (Troms fylkeskommune) - gjenvalgt
- Siv Marit Ersdal, (Drammen vgs, Buskerud) - gjenvalgt
- Frøydis Totland, (Alta vgg, Finnmark) - gjenvalgt
- Ole Peder Moy, (grunnskole, Arendal) – ikke på valg
- Bernt Lage Breivoll (skolebibliotekkoordinator, Hordaland fylkesbibliotek) – NY
- Revisorer. Årsmøtet gir styret fullmakt til å kontakte revisorene for å høre om de kan fortsette.
- Valgkomite. Siri Sjursen fortsetter og finner med styrets hjelp en til som kan være i valgkomiteen for 2010.

Medlemsmøte Norsk bibliotekforening avdeling skole 2010
Hamar 16.3.2010

Medlemsmøtet ble holdt direkte etter årsmøtet ble avsluttet. 11 deltakere.
Møteleder: Frøydis Totland

Saksliste

1. Arbeid med skolebiblioteksplaner v/Aud Tåga

- Troms fylke var først ute med å lage en skolebibliotekplan for de 13- årige skoleløpet. Derfor har mange brukt den som mønster for eget planarbeid.
- startet med å invitere folk fra alle nivå
- samarbeid mellom Troms fylkeskommune, Statens utd.kontor (Nå: Fylkesmannen i Troms, utdanningsavdeling), og utdanningsetaten i Troms fylke. Alle instanser var nært lokalisert, en stor fordel. Hver av de tre institusjonene hadde en person hver representert i arbeidsgruppa.
- Planen ble presentert på en konferanse
- Politisk vedtatt i Troms fylkeskommune
- Hvordan får man planen implementert? Det var utfordringen! Det er vanskeligere å få til når det ble to-nivå kommuner (og ikke tre).
- Laget videre ”Strategiplan for bibliotek i videregående skole” (tospråklig). Også den politisk vedtatt. Yngre politikere snakket varmt om viktigheten av denne planen. Her ble det foreslått koordinator for skolebibliotekarene, men det har det til nå ikke vært penger til.
- Planen fremholder viktigheten av at skolebibliotekaren er organisert på skolen under pedagogisk ledelse.
- Viktig tiltak i strategiplanen nå: pedagogisk kompetanseheving av skolebibliotekarene samt fokus på hvordan rektor, lærere og bibliotekarer kan opparbeide større bevissthet om hvordan pedagogisk integrering av skolebibliotek kan bidra til skolebibliotekets merverdi på den enkelte skole.

2. Hvordan kan NBF avdeling skole bidra til at ressurser som Britannica School Edition (Bolse), A-tekst og lignende kan innlemmes i NDLA?

På bakgrunn av forespørsel fra Siri Sjursen, Hordaland fylkesbibliotek, henvendte sekretær Åsne Hestnes seg til Øivind Høines (Leder av NDLA) om følgende:
fellesavtaler som gir elevene i vgs gratis tilgang på A-tekst og Britannica School Edition. Dette er ressurser som koster penger. Likevel er det reist spørsmål om NDLA på en eller annen måte kan inkludere disse - og eventuelt tilsvarende læringsressurser - på sine nettsider. Både A-tekst og Britannica an viktige ressurser for elever i videregående skole.

Lederen av NDLA Øivind Høines svarte blant annet at det er en god tanke å samarbeide om slike innkjøp, og da gjerne et samarbeid mellom alle landets fylkeskommuner. NDLA har avgrensninger i sitt mandat som gjør at det er problematisk mht til å få til en avtale som bygger på dagens lisensieringsmodell for Britannica og A-tekst.Han mener at fylkeskommunene kan samarbeide rundt innkjøp av lukkede digitale ressurser, men det må være utenfor NDLA. Hvis det er ønskelig å forsøke å forhandle frem åpne lisenser med disse (og andre aktører) vil NDLA svært gjerne bidra for å få dette i stand., men ansvaret må altså ligge hos andre.

Medlemsmøtet konkluderte med at NBF avdeling skole bør henvende seg direkte til både ABM-utvikling, Utdanningsdirektoratet og NDLA og påpeke behovet for at nasjonale instanser kan ivareta skolenes interesser i slike saker som felles lisensavtaler.
Det er viktig å påpeke at mangel på koordinerende og ansvarlig ledd på alle nivå - kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt – ikke må være et hinder for nødvendig ressurser tilgjengelig for elevene i den videregående skolen. Slik situasjonen er i dag, er det ingen som deifnerer slike spørsmål som en del av sitt ansvarområde.

Referent: Åsne Hestnes, Hamar, 28.04.2010

Skolebibliotekets plass i fremtidig nasjonal bibliotekplan

Bror v. Krogh, bibliotekar ved Kongsberg videregående skole og leder av fagforum, Buskerud, hadde mandag 26. april et innlegg på BibliotekNorge-lista der han oppfordrer kunnskapsminister, kulturminister og nasjonalbibliotekar til å sørge for at skolebibliotek får en plass i en fremtidig nasjonal bibliotekplan:

"Nasjonalbiblioteket kan etter alt å dømme få ansvar for en overordna bibliotekplan for Noregsveldet.
Modellen for planen kan med stor sannsynlighet bli tufta på svensk planarbeid for samme fagfelt.
Jeg vil henlede oppmerksomheten på
'Plan för utvidgat uppdrag inom biblioteksväsendet, Kungl. biblioteket, Sveriges nationalbibliotek', som er populær lesning for tida.
Kungliga biblioteket (KB)/Sveriges nationalbibliotek får som kjent ansvar for alt bibliotekvesen i Sverige - det er i hvert fall tanken bak planen.

For skolebibliotek ønsker planen / KB seg likevel klarere tale og tydeliggjøring:

'Ett förtydligande avseende KB:s uppdrag för skolbiblioteken vore emellertid önskvärt. Utvecklingsinsatser inom skolbiblioteksområdet kräver dessutom ytterligare resurser.' ( Kap 6, side 25, annet avsnitt)

Det er kloke ord. Det er klar tale. Her står det at for Sveriges skolebibliotek, der er'e mye uklart og heller ikke er'e avsatt ressurser til utvikling.

Jeg lærer gjerne av Söta Bror:

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, Kulturminister Anniken Huitfeldt, Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein:
Gå ikke i den fella at dere suverent glemmer de fylkeskommunale og kommunale skolebibliotekene i Norge.
Ikke glem skolebibliotekene i planleggingsfasen.
Gå ikke som hermegåsa slavisk i andres fotspor.
Den dagen Norge legger fram en Plan för utvidgat uppdrag inom biblioteksväsendet må skolebibliotek i Norge være utreda og definert og gitt fornuftige ressurser for utvikling.
Skolebibliotekene er etter norsk lovgivning bibliotek for alle som går det
13- årige lovpålagte skoleløpet i Norge. Og det er mange!

Skolebibliotek må løftes i en framtidig helhetlig plan for norsk bibliotekvesen".

NBF avdeling skole mener dette er klar og klok tale og har fått Brors tillatelse til å publisere innlegget her på denne bloggen også.

Elevenes "kunnskapsarbeid" i skolebiblioteket

Den Nationella Skolbiblioteksgruppen har kartlagt hva som finnes beskrevet og forsket på i Sverige innen viktige områder for skolebibliotek. De har sett på "elevernas skolarbete som det visar seg i skolbliblioteket"

De har hatt et par hovedspørsmål:

• Hvordan samarbeider / samarbeider ikke lærere og skolebibliotekarer? Er det forskjell mellom fagmiljøene?
• Hvordan er de forskjellige "kunnskapsområden" representert i skolebiblioteket?
• Hva lærer den blivende lærer om skolebiblioteket, og "hur det framtreder" i skolens pedagogiske arbeid?
• Hva lærer blivende skoleledere / rektorer om skolebiblioteket?
• Hva betyr "tillämpningen av kunnskapsbegrepp" i skolen og i skolebiblioteket?
• (beklager knoting, men de svenske termene er mer presise noen steder)

Jenny Henning Ingmarsom er den som har gjennomført denne studien.

Vi i NBF - skole vil selvsagt lese og skrive mer om denne studien, og så kan vi jo ønske veldig sterkt å få gjort noe tilsvarende her i Norge!

Studien peker på at:

"Att söka, värdere och sammanställa information utgör en komplex samling förmågor, vars komplexitet inte minskar med antalet källor och medier som används.

Samtidigt med den tekniska utvecklingen har undervisningen gått från lärarstyrd kateterundervisning till ett elevcentrerat och undersökande arbetssätt, vilket förutsättar att eleverna använder många källor i sin informationssökning. Detta ställer nya krav på såväl elever och l¨rare som skolebibliotekarier. Därmed ökas behovet av välutrustade skolbibliotek samt informationskompetenta lärare och bibliotekarier."

Les hele rapporten her : http://www.skolbiblioteksgruppen.se/pdf/kunskapsoversikt.pdf

En god svensk blogg skriver om studien her: http://skolbibliotekarien.blogspot.com/2010/04/kunskapsarbete-i-skolbiblioteket.html

Nye teknologitrender i bibliotek

Liveblogging fra ett av de faglige seminarene under Bibliotekmøtet på Hamar.

Teknologitrender for bibliotek
I panelet: Janniche Røgler (møteleder), Thomas Breivik, Ola Eiksund, Rutik Greenall, Kim Tallerås og Sølvi Tellefsen

Er det noe her for en skolebibliotekar å henge seg på?

Hva er de viktigste trendene i dagens biblioteklandskap? Paneldeltakerne representerte ulike typer bibliotek. Mange spørsmål:
- ebok?
- papirløse folkebibliotek?
- hvilken anvendelse får den nye teknologien?

Thomas Breivik (hovedbibliotekar, Sjøkrigsskolen)
- ebøker er ikke lenger en teknologitrend. Der gjenstår først og fremst juridiske og organisatoriske avklaringer.
Dette er de viktigste trendene:
-i dag er det mulig å få tak i informasjon til alle tider alle steder. Det er en utfordring for bibliotekene som tradisjonelt opererer med åpningstider og fysiske rom.
- plattform-uavhengighet. Bibliotekene må finne løsninger som er plattformuavhengige for å kunne møte brukerne. Viktig i alt arbeid med brukergrensesnitt.
- Skying. Bibliotekenes tjenester er gjestet andre steder - ofte ute i verden. Medfører sårbarhet.

Kim Tallerås (Bibliotekarutdanningen HiO)
ser disse mulige trendene
- tilgjengeligjøring av data slik at alle kan bruke dem
- standardiseringsarbeid

Rutic Greenall (univ.bibliotekar ved NTNU)
- mange nye teknologier relevante for bibliotek men de må spisses våre formål
- Topptrend: deling på tvers av plattform (mobiler, i andres portaler. Deling med andre bibliotek, med andre organisasjoner. Det handler om å muliggjøre innovasjon. Innovasjon drepes av å holde ting for oss selv.

Sølvi Tellefsen (biblioteksjef Drammen bibliotek)
opptatt av sammenhengen mellom kunnskap og kultur - sosiale medier er verktøyet. Derfor er det feks et poeng å være feks på facebook, blogger osv for å markedsøre og kommunisere. Alle bibliotek må være i forkant og sosiale medier må inn i grunnutdanningen av bibliotekarer.

Ola Eiksund (biblioteksjef i Arendal) (kalte seg selv panelets retro-alibi)
- mener bibliotekene så langt har vært flinke til å ta i bruk og utnytte ny teknologi på en god måte.
- trenger et skarpt blikk i sektoren pånye trender
- brukerperspektiv må alltid være viktigst
- folkebiblioteksektoren preges av svak kommuneøkonomi mange steder krever realitetsorientering
- viktig at folkebibliotekene bidrar til å begrense digitale kløfter - et problem som ofte overses i storsamfunnet
- ikke alle tenkologiske nyvinninger er relevante for alle bibliotek. Bibliotekenes viktigste utfordringer er ikke på dette feltet. Men bra at det er grupper i sektoren som jobber i front på dette feltet på vegne av mange.

Debatt og spørsmål:

Janniche Røgler:
700 av bibliotekfolket har tatt 23 ting-kurset. Folkebibliotekene trenger denne kompetansen for å kunne kommunisere med brukerne.

Spørsmål til Breivik om erfaringer med bruk av KOA?
KOA = Det åpne biblioteksystemet. Sjøkrigsskolen er det første biblioteket som tok dette i bruk. Rask utvikling. Framtidsrettet. Utvikling skjer internasjonalt. Et fullverdig biblioteksystem som fungerer på lik linje med andre. Basert på åpen kildekode, minsker sårbarhet.

Drammensbiblioteket har utviklet hjemmeside i JUMLA og ligger ikke inn under kommunens portal. Ikke populært, men mulig å få til. Ellers kan det noen steder feks være vanskelig å bruke både feks facebook og flickr. Egne sider eneste vei å gå for å nå sitt samfunnsmandat.

Breivik: Integrerng av tjenestene viktig. Biblioteket må ikke bare VÆRE på facebook, de må også tilby TJENESTER på facebooksiden.
Viktig å velge andre plattformer hvis moderorganisasjonens portaler hindrer integrering av bibliotektjenester.

Skjold (Univ. i Stavanger): Mener det er et gap mellom bibliotekarenes opptatthet av å ikke være teknologisk utdatert - og det som brukerne spør etter.
Dette ble motsagt fra en biblioteksjef fra en mindre kommune. Ikke undervurder en dame på oover 60! Mener at "vanlige" brukere etterspør avanserte tjenester. Mente også det er viktig å få inn annen kompetanse enn bibliotekarer i bibliotekene - da oppnår ny og viktig kompetanse!

(NB: For oss som jobber i skolen er det viktig å innta samme holdning! Dra på de kollegene vi har på egen skole og egne nettverk som kan bidra til teknologisk kompetanseheving. Det er ikke bare norskseksjonen som er relevante samarbeidspartnere.)

Breivik: viktig at vi utvikler tjenester og tilbud før brukerne spør etter det.

Oppsummering:
Kan hende kan jeg ikke dra alt dette inn i hverdagen min. Men det er utrolig spennende å følge med på og få noen flere knagger å henge kunnskap på. Et slikt seminar bekrefter at biblioteksektoren preget av en større delekultur og en teknologioptimisme enn skoleverket.

Takk til Astrid Flagstad for innsats!

Fra talerstolen under innledningen til NBFs landsmøte på Hamar tirsdag 16. mars rettet avtroppende leder Anne Hustad en spesiell takk til Astrid Flagstad for hennes iherdige innsats som leder av kampanjen Skolebibliotekløftet. Astrid Flagstad er bibliotekar ved Stabekk barneskole i Bærum og har vært aktiv i BNF avdeling skole i en årrekke.

Det var vel fortjent at Astrids innsats i denne kampanjen ble løftet fram på denne måten. NBF avdelings skoles innsats med Randi Lundvall i spissen, ble også nevnt. Det er inspirerende for spesialgruppen å få en slik anerkjennelse.

Program for skolebibliotek - hva skjer?

NBF avdeling skole var ansvarlig for ett av de faglige arrangementene under Bibliotekmøtet på Hamar. Blogginnlegget ble skrevet underveis. Tirsdag 16. mars var overskiften

Program for skolebibliotek - hva skjer?

Siri Ingvaldsen, faglig leder av programmet ved UiA, og Merete Hassel, Bodin vgs/nettredaktør for programmet var invitert til å redegjøre for dette.

Siri Ingvaldsen:

Programmet over 4 år fra 2009 og satsingen handler om tiltak i grunnskolen. Oppdraget gitt fra Utdanningsdirektoratet og UiA skal fungere som ressurssenter for skoler og skoleeiere innenfor skolebibliotekfaglig kompetanse

Proraemmet omfatter 5 områder.
Direktoratet har ansvar for to områder: kartlegging samt lovverket.
UiA har ansvar for
- styrke leseferdigheter
- kompetanseutvikling
- idesamling om informasjonskompetanse

Ang. leseferdigheter
- UiA skal gjennom programmet bidra til å utvikle skolebiblioteket som pedagogisk ressurs i skolen. Mange utviklingsprosjekt på gang. Søknadsfristen for prosjektmidler i år er nettopp gått ut. UiA holder kurs for skolene som er prosjektskoler. I tillegg bygges UiAs utdanningstilbud ut.

Resultatmål for programmet innen 2013

- 50 % av skolebiblansvarlige skal ha biblfraglig kompetanse
- øke antall skoler som bruker skolebibl i undervisninge og som har forankret dette i planer
- skal være etablert modeller for systematisk bruk av skolebibliotek i opplæringa.

http://www.skolebibliotek.uia.no/
- dette blir den nettsiden der all viktig info om programmet vil ligge. Merete Hassel er av redaktørene der.

Krav fra Udir til prosjektskolene:
- De som deltar i programmet skal utvikle skolebibl. slik at de bidrar til å utvikle leseferdigheter, utjevne sosiale og digitale skiller og fremme personlig vekst hos den enkelte elev.
- Skolebibl skal være læringsarena i alle fag
- Skolene skal få økt kompetase i bruk av skolebibliotek i undervisningen

Prosjektskolene skal få støtte og veiledning til å intergrere skolebiblioteket i leseopplæringa og i undervisningen i informasjonskomppetanse. Prosjektskolene får skolering og bevisstgjøres om hva skolebibliotek er, nødvendigheten av gode og integrerte planer, at skolebiblioteket er både et fysisk og et virituelt rom, rektor må være prosjektleder, handler om elektronisk utstyr mm.

I realiteten er folkebiblioteket skolebibliotek på små steder. UiA ønsker å finne fram til gode modeller der det er nødvendig.

Utfordringene fremover?

Modell for funksjonsnivå skolebibliotek
- skolebiblioteket som lagerlokale
- sporadisk bruk aav skolebibl
- skolebiblioteket som ledd i strukturert planlegging
- skolebiblioteket som en integrert del av pedagogisk utviklingsarbeid.

Og det er på det siste nivået det er et mål være!
SB i ped.utviklingsarbeid betyr
- sterk støtte fra ledelsen
- integrert i alle læreplaner på systemnivå, i strategiplan for læring og utvikling
- skolebibliotekaren skal være en del av det pedagiske personalet
-det skal ikke være opp til den enkelte lærer hvorvidt skolebiblioteket skal brukes

Innspill fra Monica Deilok (Bibliotekarforbundet):
Har UiA noen tanker om hvor stor stillingsressurs som skal til for å nå disse målene? Tove Pemmer Sæthre påpekte at Utdanningsdirektoratet selv jobber med å styrke skolebiblioteket i lovverket og mente at dette spørsmålet må stilles når de legger frem noe.

Programmet har som mål å fokusere på Skolebiblioteks "merverdi" for skolene:
- prosjektene må planlegges slik at skolebibliotekene representerer en merverdi for skolene
- direkte nytte for undervisningen

Prosjektsøkander 2010:
Ca 120 søknader i år. Geografisk spredning og ulike skoletyper tilstrebes i tildelingen.
Utfordring
- evaluering av prosjektene
- sørge for at prosjektene medfører varige endringer
10. mai skal årets tildeling være klar.

Ang. kompetanseutvikling

- kurs for prosjektskolene
- studietilbudene Skolebibl.kunnskap 1, 2 (barne og ungdomslittertur) 3 (info kompetanse og leseutvikling- påbyggingsstidium) Alle deltid, nettbaserte og med samlinger.
Skal nå bygges ut til et bachelor-program. Er under planlegging.

Informasjonskompetanse og lesekompetanse - overlappende arbeidsområder. Informasjonskompetanse er et satsingsområde men må ses i sammenheng med leseopplæringen.

Ang. Idesamling om informasjonskompetanse

- dette arbeidet er som nevnt nettopp startet. Se tidligere blogginnlegg om seminar om informasjonkompetanse ved UiA 12. mars.

Merete Hassel
Merete hadde to oppdrag: gjøre rede for det nye studietilbudet for bibliotekarer ved Høgskolen i Bodø samt å si noe om arbeidet som en av nettredaktørene for http://www.skolebibliotek.uia.no

Utdanningsprogram HiB: Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte

Bakgrunn: så behov for pedagogisk kompetanse blant skolebibliotekarene i vgs. Nordlands fylkeskommune ingått avtale med HiB om et 10 studiepoengs kurs med fokus på veiledningspedagogikk,

Bakgrunn for studiet
- strategisk plan for sb i vgs i Nordland
- skolebiblioteket - morgendagens læringssenter 2005/2006
- ønske fra de biblansatte
- behov for refleksjon over egen praksis
- behov for kompetansegivende videreutdanning skreddersydd for biblansatte i vgs

Utdanningsavdelingen i fylket "kjøper" dette av HiB, Skolene betaler, reise og opphold selv.

1. samling er gjennomført. Avsluttes med en hjemmeeksamen i juni - den kan knyttes opp mot konkrete prosjekt på egen skole.

Min kommentar: Vi som kommer fra andre deler av landet kan virkelig misunne biblioteakrene i Nordland dette tilbudet og gir honnør til Merete som pådriver og Nordland fylkeskommune som på denne måten bidrar til et kompetanseløft for denne sektoren!

Merete Hassel: Om nettsidene ved UiA

http://www.skolebibliotek.uia.no . Merete skal være medredaktør sammen med Inger Berg Wilhelmsen. Skiller ikke mellom grunnskolen og vgs men ønsker å fokusere på hele skoleløpet.
- målgruppe: alle som er interessert i skolebibliotek på alle nivå
- nettsiden skal være kanal for Program for skolebibliotek

Under overskriften "skolebibliotekressurser" gis en foreløpig oversikt over utdanningsmuligheter, planer, ressurser for informasjonskompetanse og kildekritikk, publikasjoner, dokumenter og artikler, nettverk for skolebibliotek og læremidler

Merete gjorde rede for hva som er gjort til nå og vil gjerne ha innspill og tips.

Seminar om informasjonskompetanse ved Universitetet i Agder

Åsne Hestnes, sekretær i NBF avdeling skole, var invitert til Universitetet i Agder fredag 12. mars sammen med 14 andre som på ulike måter har kompetanse og interesse for feltet informasjonskompetanse i skolen. UiA arbeider nå med å utvikle nettressurser som skal bidra til en progresjon i opplæringen fra 1. trinn til videregående skole. Dette møtet skulle være en arena for å diskutere hvordan UiA kan og bør jobbe videre med dette.
Birgitte Kleivset, UiA, blogget underveis, og Birgithe Schumann-Olsen gir også en fin redegjørelse i sin blogg.

Pedagogisk etterutdanning for skolebibliotekarer i Nordland fylkeskommune

Vi har tidligere skrevet om etterutdanningstilbudet de har startet opp i Nordland. Kjempespennende og helt sikkert til inspirasjon for andre fylkeskommuner! Alle vi som ikke kan delta har en gyllen mulighet til å få innblikk i studiet gjennom bloggen til Kristin Berglid : Hyssssj

http://hysssj.wordpress.com/

Her skriver hun om pensum, samlinger og tanker hun får underveis. Det er et strålende eksempel på at sosiale medier kan øke verdien på det vi formidler. Det blir klarere for deg selv, andre kan komme med innspill, og en hel mengde mennesker kan lese og bli kloke. Det er vakkert!

Takk til Kristin som skriver og Merete som arrangerer :)

Bibliotekenes/ bibliotekarenes rolle og kompetanse

Birgithe Schumann-Olsen og Siv Marit Ersdal skriver om emner innen informasjonskompetanse, og disse skriveriene skal inn i NDLAs fag Digital kompetanse. Vi jobber med modulene Finne informasjon, Kildekritikk (TONE) og Bruke (sitere, referere og lage kildelister). Digital studieteknikk er også et emne vi kommer med innspill til. Vi er også bedt om å skrive litt om bibliotekets og bibliotekarens rolle. Her er et forslag, kom gjerne med kommentarer:

Bibliotekarenes rolle og kompetanse i forbindelse med informasjonskompetanse!

Det første bildet du får på netthinnen når noen sier "bibliotek", er ganske sikkert en bok. Og når noen sier "bibliotekar" tenker du kanskje på en dame med briller eller en mann i tøfler. Men det er ikke bare bøker og "støvetet bibliotekarer" i et bibliotek.

Noen grunnskoler har bibliotek, andre ikke. Noen har bibliotekar, andre ikke. Men på nesten alle videregående skoler er det et bibliotek med bibliotekar. Her får du litt informasjon om hva du som elev kan bruke biblioteket til og hva du kan få hjelp til av bibliotekaren, spesielt i forbindelse med informasjonskomptanse:

På noen skoler har biblioteket samarbeid med forskjellige faglærere og gir opplæring i informasjonskompetanse i de enkelte fagene.

Bibliotekarer kan brukes til å finne gode informasjonskilderkilder! For å finne de rette informasjonskildene, kan det være helt avgjørende hvordan du søker etter dem. Noen ganger holder det med et enkelt søk i google eller en annen søkemotor. Andre ganger er det vanskeligere å finne en passende kilde. På biblioteket kan du enten spørre om et tips direkte, eller du kan spørre om tips til hvordan du skal søke for å få gode treff, og ikke minst: hvordan skal jeg lese ut fra trefflisten hvilke lenker det er verd å gå videre med? Selvsagt kan du også spørre om det finnes noen bøker eller tidsskriftsartikler om akkurat det emnet du skriver om, og du kan få hjelp til å finne frem på hyllene selv.

Kildekritikk er en annen ting du kan spørre om på biblioteket. Hvordan vet du at du kan stole på en kilde? Hva er det du skal se etter? Bibliotekaren kan ikke si hvilken karakter du kommer til å få på oppgava di, men hun eller han kan hjelpe deg til å få formelle ting som kildeliste og sitater riktig utformet.

Ofte vil det være en ressursside på skolens læringsplattform med tips om dette med kildelister, sitat, kildekritikk og kanskje lenketips til akkurat det faget du jobber i. Noen skolebibliotek har også lenkesamlinger i diigo eller delicious, spør din bibliotekar.

Nasjonale tjenester:
Biblioteksvar:
Det finnes en svartjeneste som heter Biblioteksvar. Dit kan du henvende deg på sms, chat eller e-post, og det sitter bibliotekarer rundt i hele Norge og svarer på spørsmål. Dit kan du henvende seg om du trenger gode kilder til oppgaven din, om det er til særemne, naturfagoppgaven eller gymoppgaven, eller hvis du lurer på noe
"helt vanlig", som hvor høy er Galdhøpiggen? Når kommer neste istid? Jeg skal skrive om Ill Bill, men finner ingen gode sider ...

Fjernlån:
Er du ute etter en spesiell bok? Hvis boka ikke finnes hos dere, kan bibliotekaren kan skaffe nesten alle bøker som innlån fra andre bibliotek.

Birgithe Schumann-Olsen skriver til K. Halvorsen om skolebibliotek og frafall i vgs

På NBF Buskerud kan vi lese:

Hvordan motivere elever til læring?

Kristin Halvorsen inviterer til debatt om hvordan vi skal forhindre frafall i videregående skole. Det er mange grunner til frafall, og det er derfor flere tiltak som må utredes, men ett tiltak er å øke elevenes motivering for læring. Mange ungdommer er selektive i forhold til hva de vil lære, de vil slett ikke lære alt mulig og helst bare det de føler de har nytte av "her og nå". Hvordan skal vi stimulere elevenes lærelyst, opplevelse av mestring og ikke minst opplevelsen av at det man lærer er nyttig og viktig?

Skolebiblioteket er en aktør i skolen, som i debattene ofte havner litt i skyggen av det som foregår i klasserommet. Men skolebiblioteket har en egenskap i forhold til å motivere for læring, som med fordel kunne styrkes. I følge Elisabeth Rafste (2001) har skolebiblioteket en dobbel funksjon: det er både en aktiv læringsarena elevene oppsøker for å gjøre lekser, finne informasjon til oppgaver og prosjekt og få hjelp og veiledning av en bibliotekar. I tillegg har det en sosial funksjon, som en arena hvor elever kan treffes på tvers av klasser, snakke om løst og fast eller bare "henge", og der man kan forholde seg fritt og uavhengig til informasjon og kulturuttrykk.

En slik dobbelt-funksjon er et viktig verktøy når man ønsker å skape et godt læringsmiljø. Både i grunnutdanning og høyere utdanning er man oppmerksomme på hvor viktig et godt læringsmiljø er. Et læringsmiljø er både fysisk, psykososialt og pedagogisk, og det skal fremme helse, trivsel og læring. Skolebibliotekets sosiale dimensjon er med på å fremme tilhøringhet. Både "ensomme svaler" og elever med større omgangskrets kan finne tilhørighet i biblioteket. Som sosialt rom og timeout-arena kan skolebiblioteket altså fremme det psykososiale læringsmiljet. Forutsetningen er at skolebiblioteket også har den andre funksjonen, som pedagogisk ressurs og verktøy i den pedagogiske virksomheten.

Skolebibliotekarene har en rolle som kunnskapsformidlere uten å være lærere. På flere videregående skoler i Buskerud har bibliotekarene i samarbeid med pedagogisk personal utviklet undervisningsopplegg i tilknytning til større oppgaver, prosjekt o.l. Et eksempel kan være InnsIKT-prosjeketet ved Drammen videregående, hvor skolebibliotekarene samarbeider med lærere i engelsk, norsk og spansk. Bibliotekarene underviser i informasjonkompetanse (søking, kildekritikk og kildehenvisninger), og denne kunnskapen settes inn i det enkelte fag. Erfaringen viser at elevene får større læringsutbytte når informasjonskompetanse formidles på denne måten, i tillegg til at de setter pris på å få inn andre fagpersoner.

Som en "fri aktør" kan skolebiblioteket holde arrangement i skjæringpunktet mellom læring og underholdning. For eksempel har skolebiblioteket på Sandvika vgs nettopp satt igang et forsøk med "Bråk i biblioteket". Første tema ut var "Just war? - Finnes det rettferdig krig?". To og to lærere utfordres til å ta en debatt, en elev er ordstyrer. Arrangementet foregår i midttimen og elever som er interessert kan komme å høre på og delta i ordskiftet. Her fristilles elever og lærere og kan opptre på likefot. Mange elever er engasjert i samfunnsspørsmål og debatt, her har de muligheten til å lytte eller delta. I tillegg fremmes det et fellesskap på tvers mellom lærere og elever, som baserer seg på interesse og engasjement.

Jeg oppfordrer skoleeiere og skoleledere til å ta tak i sine skolebibliotek og se hvordan de kan brukes aktivt til å skape gode læringsmiljø og motivere til læring.


Rafste, Elisabeth (2001). Et sted å lære eller et sted å være? : en case-studie av elevers bruk og opplevelse av skolebiblioteket. Oslo, UniPub

Lærebokutlånet

To gode artikler om dette kan leses i Bibliotekforum og i Utdanning. Dessverre fant jeg ikke artiklene digitalisert, så her kommer en kort oppsummering:

I Bibliotekforum 1 (2010) s. 22 har Åsne Hestnes skrevet på vegne av NBF skole: Lærebokutlånet i videregående skoler - bibliotekarens jobb?

Hun redegjør for forskjellige synspunkt som er kommet fram i debatten om dette, og at det er mange måter å løse dette på. Det tar enormt med tid og ressurser. Fraværet av en koordinator på fylkesnivå i mange fylker gjør nok sitt til at tilretteleggingen av dette er tilfeldig.

I Utdanning 2 (2010) skriver Ingebjørg Jensen : Skulebibliotekarane er blitt lossearbeidararar Her har hun intervjuet skolebibliotekarer i Hordaland, og hun tegner et kjent bilde. I Hordaland har de mange små stillinger, og når all tid går til lærebokutlån, blir det lite tid igjen til kjerneaktivitene. Oppgavene bibliotekarene er utdannet til må skyves til side:

"Introdusere dei nye elevane for biblioteket, hjelpe og rettleie i å søke og velje informasjon, lesestyrking, og hjelp til særemne." Siri Sjursen er prosjektleder for utvikling av tjenestene, og hun håper at ledelsen ser at de må gi flere stillinger til bibliotekene!

Kvifor vert ikkje bibliotekarer brukt meir til å finna fram gode læringsressursar!

Jeg fikk dette spørsmålet fra Guttorm Hveem på Twitter mens jeg var på Kongsbergkonferansen. Og jeg må tilstå at jeg leste inn ordet digitalt i spørsmålet :)

Vi blir brukt til å finne fram gode læringsressurser, elevene bruker oss hele tiden til dette, og mange lærere også. Så jeg lurer litt på hva Guttorm Hveem mener, og det skal jeg spørre om.

Men jeg fablet litt over det jeg trodde var spørsmålet: Finn fram flere gode digitale læringsressurser. Mange av oss har laget lenkesamlinger, og strevd med å holde de oppdaterte og aktuelle. Det er et håpløst sysifossarbeid. Nå er det mange som legger inn lenker til gode ressurser i bibliotekskatalogen. Det er smart fordi elevene da finner både bøker og lenker når de søker etter f.eks. Peter Dass. Men søker de i bibliotekskatalogen?

Vi er så heldige å ha MM3 og med den er det mye greiere å redigere på websøket. Vi har lagt inn mulighet for å se på diigo lenkene våre. (Diigo er bokmerker på samme måte som delicious, sosiale og lette å samarbeide om) Det tenker jeg kan være en enklere måte å samle lenker på.

Og vi har også lagt opp til en RSS-strøm av bokmerkene til skolebibliotekets side på It's Learning. Og vi håper at dette kan være en måte å være med å finne fram gode digitale læringsressurser på.

Det finnes helt sikkert mange andre måter, jeg vil gjerne ha tips!

Skolebiblioteket i endring, hvor er vi om fem / ti år?

En liten samtale utspant seg på e-post. Styremedlemmene i NBF skole filosoferte litt rundt skolebibliotek og bruken av det:

En skrev:

Synes ikke vi bruker fagbøker lenger og e-boken og lesebrett er rett rundt hjørne, - hvordan vil et skolebibliotek se ut om ti år?

En annen svarte:

Men uten å ha statistikk på det, henter jeg hver dag bøker fra

samlingen til elever som spør etter det. Tror det er fagbøkenes

innebygde struktur som oppleves som et godt verktøy. Når de holder

seg utelukkende til nettet, må de selv skape kunnskapsstrukturen. Det

klarer de flinke, mens de middelmådige og svake taper .... Med mindre

de altså erfarer de kan supplere med den trykte faglitteraruren.

Mange kommer og sier: Vi har funnet en del på nettet, men har dere bøker også?

Likevel:det er mange flotte bøker i hyllene som klart burde være mer i bruk....

Jeg hadde akkurat snakket med en lærer som hevdet at skolebiblioteket på hans skole ikke ble brukt! Det var flott, men ressursene brukte ikke elevene, kanskje de brukte lokalene...

Til dette får jeg svar:

Dersom bare skolebiblioteklokalene og ikke skolebibliotekressursene blei brukt kan det vel ha sammenheng med at skolebiblioteket har ressurser som ikke er relevante for elevens læring og - eller at elevene ikke har lært å bruke skolebibliotekresursene. Lærerne har ei viktig rolle når det gjelder å utvikle relevante samlinger og hjelpe til slike at elvene lærer å bruke samlingene.

Så må vi vel også tåle å ha fine biblioteklokaler som virker fristende på elevene slik at de kommer dit for å arbeide – kanskje leser de et tidsskrift, en tegneserie eller en avis når de først er innom.

Dette er en spennende debatt, og vi fortsetter den her på bloggen!

Svenskene har akkurat gitt ut et tidskrift Framtiden, det handler om framtidens skolebibliotek:

http://www.bibl.vgregion.se/upload/Kultur%20i%20väst/regionbibliotek/framsidan_special.pdf

Anbefalt lesning!

Årsmøte i NBF skole

NBF avdeling skole holder årsmøte tirsdag 16.3 kl 10.30 på NBFs bibliotekmøte på Hamar.

Saker til Årsmøtet bes sendes innen 11.2 til undertegnede.

Etter Årsmøtet holdes et medlemsmøte. Velkommen!

Se forøvrig program for bibliotekmøtet

Vennlig hilsen

Randi Lundvall,

leder NBF avdeling skole

Brukermøte for mikromarc på Gardemoen

Vi har valgt å ha stand her, her treffer vi skolebibliotekarer fra hele landet. I år er det lagt opp med godt rom for utstillerne, både plassering og tidsmessig. Randi og jeg er på plass, og vi har allerede fått pratet med mange. Det er bare å ta kontakt!

Nytt nettsted for skolebibliotek på UiA

Videreformidler en mail som kom på biblioteksnorge idag :

Utdanningsdirektoratet har utpekt Universitetet i Agder til ressurssenter for skolebibliotek. Velkommen til nettstedet www.skolebibliotek.uia.no!

Nettstedet vil blant annet inneholde offentlige utredninger og dokumenter om skolebibliotek, planer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå og informasjon om utdanningstilbud innen skolebibliotek og læremidler. Det vil også bringe aktuelt stoff om prosjekter, kurs og konferanser som gjelder pedagogisk bruk av bibliotek. I tillegg vil det til enhver tid gi oppdatert informasjon om det som skjer i Program for skolebibliotekutvikling. Særlig aktuelt nå er utlysing av prosjektmidler for grunnskolen 2010 - 2011. (med søknadsfrist 15. mars)

Universitetet i Agder overtok i 2008 ansvaret for skolebiblioteksidene på skolenettet.no. Artikler fra Skolenettet ble flyttet over til UiAs nettsted og organisert på nytt der. Samme år fikk universitetet ansvar for Program for skolebibliotekutvikling. Skolebiblioteknettstedet fikk dermed også en viktig oppgave som informasjonskanal for programmet.

I løpet av 2009 har vi arbeidet med å finne fram til en ny struktur for nettstedet, og vi har oppgradert artikler og lenker. Vi åpner nå skolebiblioteksidene på nytt i regi av UiA, og håper alle som er interessert i skolebibliotek legger nettstedet vårt inn på favoritter!

Siri Ingvaldsen

Faglig leder

Program for skolebibliotekutvikling

Institutt for nordisk og mediefag

Universitetet i Agder

Telefon: 38 14 20 16 / 907 89 828

Epost: siri.ingvaldsen@uia.no