Siri Ingvaldsen (prosjektkoordinator, UiA)gjorde på morgenen rede for bakgrunnen for seminaret og oppdraget UiA har fått fra Utdanningsdirektoratet.
Siri Kavli, UiA, Prosjektleder for Søk og skriv http://www.sokogskriv.no/
Kuhlthau, Carol Collier: Seeking meaning og Bean, John C : Engaging ideas er to sentrale bøker de bygger på. Søking og skriving er en tett sammenvevd prosess. En tekst er ikke ferdig en gang - den må arbeides med i flere omganger.
Bredt sammensatt faglig gruppe står bak nettstedet, og de har hatt mange ulike referansegrupper underveis. De savnet i utgangspunktet dypere it-kompetanse, dialog med nettutvikler, interaktivitet i sluttproduktet, treghet vedrørende ferdigstilling av nettstedet, for avhengige av nettutvikler, eierskap til designelement og sluttprodukt? En it-ekspert savnes stadig!
"Søk & skriv" inneholder tre fiktive studentblogger der de fiktive personene deler "sine" erfaringer i sitt arbeid ved universitetet - utfordringer og lure triks i søke- og skriveprosessen. Dette gjør verktøyet virkelighetsnært og moderne og viser hvordan disse fiktive studentene gjør seg nytte av selve verktøyet "Søk & skriv". De fiktive bloggene synligjør studentene som aktører i akademisk felleskap.
Kuhlthaus modell "The information Search Prosess" (se henvisning ovenfor) er utgangspunktet for søkeprosessen. Modellen bringer sammen studenten og bibliotekaren gjennom tiltakssoner.
Skriveprosessen er en sosial prosess. Når studenten skriver er han i dialog med andre studenter og tekster, veileder, bibliotekar osv
Statistikk fra juni 2010: Nettstedet har 100 brukere daglig, mest fra Bergen men blir også brukt ved BI og Diakonhjemmet i Oslo + mange andre utdanningsinstitusjoner rundt omkring i landet.
Nettstedet artikulerer taus kunnskap til eksplisitt kunnskap.
Status nå: 5 personer i 20 % stilling hver, bruker-evalueres høsten 2010, ekstern evaluering fra Danmark, får innspill fra fagmiljøet, videre ønske om mer interaktivitet, stadig videreutvikling og vedlikehold av nettstedet,
"Søk & skriv" er rettet mot både studenter og bibliotekarer. I utgangspunktet skulle det være et verktøy for nettstudenter, men har bredere nedslagsfelt nå.
Lise A. Henrichsen: Norske digitale læremidler om informasjonskompetanse
Viktig i denne fasen å få oversikt over hva som allerede finnes. Lise har lett etter eksisterende didaktiske (funksjonelle og semantiske) læremidler, ressurser som er lagt til rette for læring. Hun har sett etter konkrete spor som ekspilisitt målgruppe og ekspisitte mål (fra Kunnskapsløftet?), finnes det en lærerveiledning som presenterer fagsyn?, læringssyn og ny kunnskap med forslag til planlegging, gjennomføring og evaluering.
Eksempler Henrichsen har sett på:
Biblioteksvar, Inn i jungelen, Råd og vink, Søk&skriv, Vigo, Trygg bruk, dubestemmer.no, ung.no, infojakten, Digital kompetanse (Buskerud), Søk lurt på---, nettvett.no, Let og lær (Bærum), St, Svithun videregående skole (wiki)
Hva overrasket Lise?
- store tekstmengder og lange lister på mange av nettstedene. Mediet er brukt som en bok som feks krever mye scrolling....
- Mye "ulven kommer!" og internettangst. Mange advarsler om farer og fallgruber.
- quiz på alle sider! Med ulikt formål....
- Liten grad av interaksjon, liten utnyttelse av web 2.0-teknologi
Norge mangler en nasjonal inngang ala Kolla Kallan (Sverige) - viktig ressurskilde for lærere spesielt. http://www.goinfo.dk/ er et godt dansk eksempel - et interaktivt verktøy for elevene, men siden er en betalingstjeneste.
Jon Hoem, Mediesenteret HiB: Kommunikasjonspraksis på nettet
Hoem har doktorgrad om ikt og læring. Han snakket om kommunikasjonsutviklingen: Hva kjennetegner nettbruken? Hvordan bruker de unge nettet? Hva endres? Hva kan komme til å skje?
Når man skal i gang med et nettsted har man minst to målgrupper: de interne (de som skal finansiere og drifte) og de eksterne dvs brukerne. Hvordan skal vi ha sammenfallende forståelsesrammer? De som skaper verktøyet har ett bilde av verden. Målet er at dette sammeenfaller med brukernes (individorientert). Gjennom datamaskinen kobles man til et fellesskap.
5 utviklingstrekk
- individ (personlig, selvfremstilling, mobilitet)
- kollektivisering (sosialt, felleskap, samarbeid)
- deling i ulike avskygninger (lovlig eller ulovlig)
- kommunikasjon i sanntid (i motsetning til webens "asynkrone natur"
- indeksikalitet (det at vi fjerner oss fra skriftlig tekst og mer dreining mot videoklipp, bilder)
- alle påvirker forutsetningene for læring og relevansen av ulike kompetanser. Informasjonskompetanse kan derfor ikke bare handle om skriftlig tekst. Forutesetningen for kommunikasjon har endret seg dramatisk kun pga nettkommunikasjon. Brukere nå kan produsere innhold og kontrollere distribusjon og konsum. i dag snakker man i større grad om "kollektiv produksjon" og "kollektivt konsum" jfr Wikipedia. i dag vanskelig å gjøre store strategiske valg fordi brukermedvirkning gjør alt mindre forutsigbart.
Kommunikasjonsformer på nett
- sentraliserte - en org. som avsender, den enkelte som mottager (eks det tradisjonelle NRK)
- personlige - en org. som tilrettelegger den enkelte som produsent (eks blogg)
- kollektive - en org. som koordinator, den enkelte som medskaper (eks Wikipedia)
Vi må kjenne målgruppene
- hvordan mediebruken er generelt
- internettbruk spesielt
- eksisterende kompetanse
Undersøkelen "Ungar & medier 2010" (Sverige) viser at over 60 % av 12-16åringer tv på rommet. 40 % i samme alder har datamaskin på rommet. Tallene for Norge er trolig høyere.
72% av guttene bruker over mye tid på spill. Jenter bruker pcene mer til blogger, chatting osv - altså saker og kommunikasjon.
Undersøkelsen vise rogså at 12-16åringer 22 % bruker mobilsen 5 timer daglig. (hører musikk, ser film, osv) Dette må prosjektgruppen til UiA også merke seg - kanskje ta hensyn til?!
TV-bruk er fremdeles høyt. Kan vi utnytte det?
Halvparten av alle barn sier at det er lettere å være seg selv på nettet enn i det virkelige liv. jfr http://www.eukidsonline.net/ - dette er superinteressant! Kanskje man ikke skal stenge fullstendig for anonymitet?
Oppsummering: det finnes mange forskjellige brukerroller, nettbruk er i stadig omforming - dette er en utvikling som nettopp har begynt!
Seminaret fortsetter med work-shop. Oppsummering derfra komme senere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar