tirsdag 9. november 2010

Leserinnlegg i Budstikka 9. november

Tidligere blogginnlegg har orientert om bred mobilisering i Bærum for at politikerne ikke skal kutte bibliotekarstillingene i ungdomsskolene. Budstikka (lokalavis for Asker og Bærum) publiserte i dag 9. november to leserbrev fra henholdsvis leder av NBF Avdeling Skole Randi Lundvall og av sekretæren Åsne Hestnes. Leserinnleggene fikk sentral plassering på side 2 og 3 i avisen. 16. november blir det demonstrasjon i Sandvika sentrum for å vise politikerne at mange kjemper for skolebibliotekene i ungdomsskolen.

Her er innleggene:

Leserbrev 1:

Kan Bærums skoleelever drive sine skolebibliotek?

Bærum kommune må skjære ned på utgiftene i årene fremover. I den forbindelse har Rådmannen foreslått å fjerne stillingene som skolebibliotekar i ungdomsskolen fra skoleåret 2011. I 2012 ser det ut til at man vil gjøre en vurdering av stillingene i barneskolen. Begrunnelsen for dette forslaget er at det ikke er lovpålagt for kommuner å ha skolebibliotek. I følge Opplæringsloven skal elevene imidlertid ha tilgang til bibliotek. Når bibliotekene i ungdomsskolen ikke lengre er funksjonelle, vil man erfare at trykket på Bærums kommunale bibliotek vil øke kraftig. Kan Bærum bibliotek klare å serve ungdomsskolene?

I Budstikka 21.10 blir kommunalsjef Øyvind Wee sitert på en slik måte at man bare kan undre seg over hvilken kompetanse han har for å uttale seg om skolebibliotek.

En bibliotekar har 3 års høgskoleutdannelse. Å foreslå at biblioteket kan opprettholde sin funksjon ved hjelp av elever og lærere noen timer i uka er nærmest en fornærmelse mot profesjonen. Det er tydelig at man her ser på biblioteket som et rom med bøker, nærmest et lager, i stedet for en pedagogisk læringsarena.

Skolebibliotekene i Bærum har siden 70-tallet vært et flaggskip for kommunen. Så sent som i 2007 ble det gjort et politisk vedtak om en tiltaksplan, Formål for bibliotek- og informasjonskompetanse i Bærumsskolen, som var initiert og laget av skolebibliotekarene og tar for seg skoleløpet 1 – 10 sett i forhold til Kunnskapsløftet. Tiltaksplanen og skolebibliotekene har til nå vært modell for resten av landet. Via prosjektmidler fra Kunnskapsdepartementets Program for skolebibliotekutvikling satses det på skolebibliotek som læringsressurs i Norge, mens Bærum kan se ut til å være i gang med å redusere sine godt utviklede bibliotek gjennom snart 40 år til boklagre. Er det en utvikling vi ønsker for våre skoleelever?

Randi Lundvall, Leder i Norsk Bibliotekforening avdeling skole

Leserbrev 2:

Tenk offensivt!

Politikerne skal snart ta stilling til mange kutt i Bærum kommune. Ett av de forslagene er å fjerne bibliotekarstillingene i ungdomsskolen. Kommunalsjef Øyvind Wee viser i Budstikka.no (21.10.10) til at det er nødvendig å kutte i ikke lovpålagte oppgaver, og bibliotekarstillinger i grunnskolen hører inn under denne kategorien.

Med 9 års erfaring fra et grunnskolebibliotek i Bærum og nå i mitt 3. år i videregående skole i samme kommune, har jeg god bakgrunn for å si noe om konsekvensene av et slikt kutt. Å kutte i ikke lovpålagte oppgaver kan synes som en opplagt politisk grep. Dette er en oppfordring til kommunens politikere om mot til å tenke anderledes.

Når Wee sier at han regner med «rimelig grei drift» ved hjelp av elever og at en lærer kan få noen timer til å ha ansvar for biblioteket, vitner dette om manglende kunnskap om bibliotekarprofesjonen og hva er moderne skolebibliotek er. Et skolebibliotek er ikke et rom, det er en arbeidsmetode.

Siden 70-tallet har Bærum vært en modellkommune for skolebiblioteksektoren fordi det ble satset på fagutdannede bibliotekarer ved alle grunnskolebibliotekene. Skolebibliotekene gjennom mange år hatt en jevn standard godt støttet av funksjoner som Skoletjenesten ved Bærum bibliotek og en koordinator med Pedagogisk senter. Begge disse funksjonene er nå borte, og forvitringen av skolebiblioteksektoren i Bærum forverres ytterligere om politikerne velger å kutte bibliotekarstillinger i ungdomsskolen også.

Snu på det: tenk offensivt og ambisiøst! Dagens skole trenger aktører og virkemidler som fremmer engasjement, nysgjerrighet og motivasjon. Et skolebibliotek uten personalressurs er et boklager som man med vekslende hell kan holde mer eller mindre orden i.

Behold bibliotekarstillingene slik at ungdomskolene fortsatt kan

  • bruke bibliotekarene i arbeidet for å holde fokus på grunnleggende ferdigheter som lesing skriving og digitale ferdigheter

  • utnytte bibliotekarenes digitale kompetanse som veiledere i informasjons gjenfinning.

  • ha personale med spisskompetanse på litteratur som forutsetning for å samarbeide med lærerne om leseutvikling

  • utnytte det potensialet som skolebiblioteket representerer som sosialpedagogisk arena

I videregående skole skal vi videreutvikle elevenes ferdigheter i informasjonskompetanse og holde oppe trykket på lesing som vi forutsetter ligger i grunnskolen, Vi skal legge grunnen for bruk av bibliotek i senere utdanningsinstitusjoner. Denne kontinuiteten i skoleløpet brytes om det foreslåtte kuttet vedtas.

Skolebiblioteket er skolens fagbibliotek og har samme målsetting som skolen selv. Det handler om å være en alternativ læringsarena som støtter opp under det som skjer i klasserommet, og skolebibliotekets virksomhet skal være integrert med den øvrige pedagogiske virksomheten på skolen. Der det er tilfelle, får det store konsekvenser for hele virksomheten å fjerne bibliotekarstillingene.

I Bærums ungdomsskoler er det mange gode skolebibliotek. Lovverket sier at alle elever skal ha tilgang på et skolebibliotek. Skolene i dagens kunnskapssamfunn er bedre tjent med bemannede skolebibliotek der elevene er.

Åsne Hestnes, Bibliotekleder Dønski videregående skole/Sekretær i Norsk bibliotekforening Avdeling Skole

1 kommentar:

  1. Veldig gode innlegg. Poengterte og saklige, og med argumenter andre kan ha nytte av også. Flott at dere skriver og kjemper for saken!

    SvarSlett