Birgithe Schumann-Olsen skriver til K. Halvorsen om skolebibliotek og frafall i vgs

På NBF Buskerud kan vi lese:

Hvordan motivere elever til læring?

Kristin Halvorsen inviterer til debatt om hvordan vi skal forhindre frafall i videregående skole. Det er mange grunner til frafall, og det er derfor flere tiltak som må utredes, men ett tiltak er å øke elevenes motivering for læring. Mange ungdommer er selektive i forhold til hva de vil lære, de vil slett ikke lære alt mulig og helst bare det de føler de har nytte av "her og nå". Hvordan skal vi stimulere elevenes lærelyst, opplevelse av mestring og ikke minst opplevelsen av at det man lærer er nyttig og viktig?

Skolebiblioteket er en aktør i skolen, som i debattene ofte havner litt i skyggen av det som foregår i klasserommet. Men skolebiblioteket har en egenskap i forhold til å motivere for læring, som med fordel kunne styrkes. I følge Elisabeth Rafste (2001) har skolebiblioteket en dobbel funksjon: det er både en aktiv læringsarena elevene oppsøker for å gjøre lekser, finne informasjon til oppgaver og prosjekt og få hjelp og veiledning av en bibliotekar. I tillegg har det en sosial funksjon, som en arena hvor elever kan treffes på tvers av klasser, snakke om løst og fast eller bare "henge", og der man kan forholde seg fritt og uavhengig til informasjon og kulturuttrykk.

En slik dobbelt-funksjon er et viktig verktøy når man ønsker å skape et godt læringsmiljø. Både i grunnutdanning og høyere utdanning er man oppmerksomme på hvor viktig et godt læringsmiljø er. Et læringsmiljø er både fysisk, psykososialt og pedagogisk, og det skal fremme helse, trivsel og læring. Skolebibliotekets sosiale dimensjon er med på å fremme tilhøringhet. Både "ensomme svaler" og elever med større omgangskrets kan finne tilhørighet i biblioteket. Som sosialt rom og timeout-arena kan skolebiblioteket altså fremme det psykososiale læringsmiljet. Forutsetningen er at skolebiblioteket også har den andre funksjonen, som pedagogisk ressurs og verktøy i den pedagogiske virksomheten.

Skolebibliotekarene har en rolle som kunnskapsformidlere uten å være lærere. På flere videregående skoler i Buskerud har bibliotekarene i samarbeid med pedagogisk personal utviklet undervisningsopplegg i tilknytning til større oppgaver, prosjekt o.l. Et eksempel kan være InnsIKT-prosjeketet ved Drammen videregående, hvor skolebibliotekarene samarbeider med lærere i engelsk, norsk og spansk. Bibliotekarene underviser i informasjonkompetanse (søking, kildekritikk og kildehenvisninger), og denne kunnskapen settes inn i det enkelte fag. Erfaringen viser at elevene får større læringsutbytte når informasjonskompetanse formidles på denne måten, i tillegg til at de setter pris på å få inn andre fagpersoner.

Som en "fri aktør" kan skolebiblioteket holde arrangement i skjæringpunktet mellom læring og underholdning. For eksempel har skolebiblioteket på Sandvika vgs nettopp satt igang et forsøk med "Bråk i biblioteket". Første tema ut var "Just war? - Finnes det rettferdig krig?". To og to lærere utfordres til å ta en debatt, en elev er ordstyrer. Arrangementet foregår i midttimen og elever som er interessert kan komme å høre på og delta i ordskiftet. Her fristilles elever og lærere og kan opptre på likefot. Mange elever er engasjert i samfunnsspørsmål og debatt, her har de muligheten til å lytte eller delta. I tillegg fremmes det et fellesskap på tvers mellom lærere og elever, som baserer seg på interesse og engasjement.

Jeg oppfordrer skoleeiere og skoleledere til å ta tak i sine skolebibliotek og se hvordan de kan brukes aktivt til å skape gode læringsmiljø og motivere til læring.


Rafste, Elisabeth (2001). Et sted å lære eller et sted å være? : en case-studie av elevers bruk og opplevelse av skolebiblioteket. Oslo, UniPub