onsdag 24. februar 2010

Bibliotekenes/ bibliotekarenes rolle og kompetanse

Birgithe Schumann-Olsen og Siv Marit Ersdal skriver om emner innen informasjonskompetanse, og disse skriveriene skal inn i NDLAs fag Digital kompetanse. Vi jobber med modulene Finne informasjon, Kildekritikk (TONE) og Bruke (sitere, referere og lage kildelister). Digital studieteknikk er også et emne vi kommer med innspill til. Vi er også bedt om å skrive litt om bibliotekets og bibliotekarens rolle. Her er et forslag, kom gjerne med kommentarer:
Bibliotekarenes rolle og kompetanse i forbindelse med informasjonskompetanse!

Det første bildet du får på netthinnen når noen sier "bibliotek", er ganske sikkert en bok. Og når noen sier "bibliotekar" tenker du kanskje på en dame med briller eller en mann i tøfler. Men det er ikke bare bøker og "støvetet bibliotekarer" i et bibliotek.

Noen grunnskoler har bibliotek, andre ikke. Noen har bibliotekar, andre ikke. Men på nesten alle videregående skoler er det et bibliotek med bibliotekar. Her får du litt informasjon om hva du som elev kan bruke biblioteket til og hva du kan få hjelp til av bibliotekaren, spesielt i forbindelse med informasjonskomptanse:

På noen skoler har biblioteket samarbeid med forskjellige faglærere og gir opplæring i informasjonskompetanse i de enkelte fagene.

Bibliotekarer kan brukes til å finne gode informasjonskilderkilder! For å finne de rette informasjonskildene, kan det være helt avgjørende hvordan du søker etter dem. Noen ganger holder det med et enkelt søk i google eller en annen søkemotor. Andre ganger er det vanskeligere å finne en passende kilde. På biblioteket kan du enten spørre om et tips direkte, eller du kan spørre om tips til hvordan du skal søke for å få gode treff, og ikke minst: hvordan skal jeg lese ut fra trefflisten hvilke lenker det er verd å gå videre med? Selvsagt kan du også spørre om det finnes noen bøker eller tidsskriftsartikler om akkurat det emnet du skriver om, og du kan få hjelp til å finne frem på hyllene selv.

Kildekritikk er en annen ting du kan spørre om på biblioteket. Hvordan vet du at du kan stole på en kilde? Hva er det du skal se etter? Bibliotekaren kan ikke si hvilken karakter du kommer til å få på oppgava di, men hun eller han kan hjelpe deg til å få formelle ting som kildeliste og sitater riktig utformet.

Ofte vil det være en ressursside på skolens læringsplattform med tips om dette med kildelister, sitat, kildekritikk og kanskje lenketips til akkurat det faget du jobber i. Noen skolebibliotek har også lenkesamlinger i diigo eller delicious, spør din bibliotekar.

Nasjonale tjenester:
Biblioteksvar:
Det finnes en svartjeneste som heter Biblioteksvar. Dit kan du henvende deg på sms, chat eller e-post, og det sitter bibliotekarer rundt i hele Norge og svarer på spørsmål. Dit kan du henvende seg om du trenger gode kilder til oppgaven din, om det er til særemne, naturfagoppgaven eller gymoppgaven, eller hvis du lurer på noe
"helt vanlig", som hvor høy er Galdhøpiggen? Når kommer neste istid? Jeg skal skrive om Ill Bill, men finner ingen gode sider ...

Fjernlån:
Er du ute etter en spesiell bok? Hvis boka ikke finnes hos dere, kan bibliotekaren kan skaffe nesten alle bøker som innlån fra andre bibliotek.

12 kommentarer:

  1. I utgangspunktet synes jeg dette er bra - dere tar med de viktigste funksjonene og forklarer dem med forståelige eksempler som bør være tilgjengelige for elevene. Men jeg liker kanskje ikke at denne "kjedelige bibliotekaren" skal med. Hvorfor skal gå ut fra at vi blir ansett som kjedelige?

    SvarSlett
  2. Selvfølgelig skal vi ikke igjen trekke fram det kjedelige! Vi har jo verdens beste jobb, og elevene har en gull-ressurs i skolebibliotekaren. Vi må ha fokus på det :)

    SvarSlett
  3. Hva med denne teksten:
    Det første bildet du får på netthinnen når noen sier "bibliotek", er ganske sikkert en bok. Men visste du at bibliotekarene er noen råtasser til finne fram gode digitale ressurser på nesten alle tenkelige emner? Ofte har de laget kurs og veiledninger som kan hjelpe deg når du sitter hjemme og skal løse en oppgave. :)

    SvarSlett
  4. Den teksten syns eg du skulle ha!

    SvarSlett
  5. Dere er gode til å markedsføre bibliotek til målgruppen på en lett og ledig måte. Liker ordet "råtasser".....

    Har en kommentar til dette tekstutdraget: "Selvsagt kan du også spørre om det finnes noen bøker eller tidsskriftsartikler om akkurat det emnet du skriver om, og du kan få hjelp til å finne frem på hyllene selv."

    Her legger dere en føring om at informasjonssøket naturlig og alltid starter på nettet.
    Jeg syns dere høyere opp i ansnittet skal peke på at informasjonsøking både handler om trykte og digitale kilder.

    feks
    "Bibliotekarer kan brukes til å finne gode informasjonskilderkilder! For å finne de rette informasjonskildene, kan det være helt avgjørende hvordan du søker etter dem. For de fleste starter informasjonssøkingen på nettet, men ikke glem at biblioteket har bøker eller tidskrifter som kan være akkurat det du trenger. Noen ganger holder det med et enkelt søk i google eller en annen søkemotor. Andre ganger er det vanskeligere å finne en passende kilde. På biblioteket kan du spørre om hva som er lurt - bruke bøker eller nettkilder, tips til hvordan du skal søke for å få gode treff, og ikke minst: hvordan skal du skal lese ut fra trefflisten hvilke lenker det er verd å gå videre med?

    SvarSlett
  6. Detektor kunne vel gå inn som en nasjonal tjeneste?

    SvarSlett
  7. men Åsne, de bruker ikke bøker! Nesten ikke :)
    Vi må inn i arbeidet den enkelte elev alene eller i grupper driver med på sin pc, det er der de leter etter informasjon, og da er ofte bibliotekarer og biblioteket er langt unna! Vi må inn i de prosessene, ellers har vi sviktet de aller fleste!
    Selvsagt skal vi ta imot de som kommer på biblioteket, og vise dem både bøker og digitale kilder, men vi må være tilstede ute på eter'n på alle mulige måter.

    SvarSlett
  8. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  9. Hva med ordet "informasjonskompetanse"? Er det et begrep elever og lærere har noe forhold til? Nå forklarer dere jo innholdet etterhvert, men tror vi møter noen tomme blikk når vi bruker dette ordet. Har prøvd å tenke hva vi skal bruke i stedet, men det er vanskelig. I skolespråket er det mye snakk om digital kompetanse, men kanskje det er vår oppgave å innføre et nytt ord?

    SvarSlett
  10. Det har du rett i Frøydis. Jeg har holdt en del foredrag hvor jeg har sagt at vi heller skal snakke om digital kompetanse :) Kildebruk, kildekritikk er også gode begreper som lærerne og elevene skjønner mer av. Informasjonkompetanse dekker likevel mye mer, og det er et bra begrep. Så jeg bruker det mer og mer, vel vitende om at det nesten bare er bibliotekarer som vet hva det er. I Sverige har de hatt en "konkurranse" for å finne et godt ord for informasjonsøking og de endte på infosøk.... Kanskje vi må vri våre kreative hjerner for å finne det rette ordet for det vi driver med?

    SvarSlett
  11. Eg synest infomasjonskompetanse er eit bra begrep. På engelsk snakkar ein om "digital literacy", som er noko meir enn digital kompetanse. Informasjonskompetanse dekker den delen av "digital literacy" som er bibliotekaren sitt felt, medan "resten" (bearbeiding, produksjon i lyd, bilete og skrift, publisering og deling) er pedagogen sitt ansvarsområde. Dersom termen skal bli kjent og innarbeidd, må den inn i sentrale plandokument, ikkje berre i våre regionale. Til nokon foreslår ein betre term, kommuniserer "informasjonskompetanse" godt.

    SvarSlett
  12. I forbindelse med at skolebiblioteket skal inn i den nye Skolelagen i Sverige, diskuteres det mye der borte også.
    Jeg klipper litt fra postlisten deres:

    "Då skulle jag vilja att andra röster kom till tals, som förklarade att

    a) skolbibliotek handlar om så mycket mer än läsning, och att de har en
    nyckelroll att spela i lärprocessen

    b) nej, kanske det inte heller räcker med lokal och bibliotekarie, utan
    det som måste till är ett helhetsgrepp om skolans behov av
    informationskompetens, lässtimulans, kunskapsbildning mm.

    c) chansen att det händer något med elevernas lärande/lästuveckling är
    ändå avsevärt mycket större om man satsar på sitt skolbibliotek än om
    skolan får besök av en bokbuss 1 gång per termin.

    Mvh

    Monika Staub Halling
    Bibliotekarie
    Adolf Fredriks musikklasser"

    SvarSlett