Bibliotekenes/ bibliotekarenes rolle og kompetanse

Birgithe Schumann-Olsen og Siv Marit Ersdal skriver om emner innen informasjonskompetanse, og disse skriveriene skal inn i NDLAs fag Digital kompetanse. Vi jobber med modulene Finne informasjon, Kildekritikk (TONE) og Bruke (sitere, referere og lage kildelister). Digital studieteknikk er også et emne vi kommer med innspill til. Vi er også bedt om å skrive litt om bibliotekets og bibliotekarens rolle. Her er et forslag, kom gjerne med kommentarer:

Bibliotekarenes rolle og kompetanse i forbindelse med informasjonskompetanse!

Det første bildet du får på netthinnen når noen sier "bibliotek", er ganske sikkert en bok. Og når noen sier "bibliotekar" tenker du kanskje på en dame med briller eller en mann i tøfler. Men det er ikke bare bøker og "støvetet bibliotekarer" i et bibliotek.

Noen grunnskoler har bibliotek, andre ikke. Noen har bibliotekar, andre ikke. Men på nesten alle videregående skoler er det et bibliotek med bibliotekar. Her får du litt informasjon om hva du som elev kan bruke biblioteket til og hva du kan få hjelp til av bibliotekaren, spesielt i forbindelse med informasjonskomptanse:

På noen skoler har biblioteket samarbeid med forskjellige faglærere og gir opplæring i informasjonskompetanse i de enkelte fagene.

Bibliotekarer kan brukes til å finne gode informasjonskilderkilder! For å finne de rette informasjonskildene, kan det være helt avgjørende hvordan du søker etter dem. Noen ganger holder det med et enkelt søk i google eller en annen søkemotor. Andre ganger er det vanskeligere å finne en passende kilde. På biblioteket kan du enten spørre om et tips direkte, eller du kan spørre om tips til hvordan du skal søke for å få gode treff, og ikke minst: hvordan skal jeg lese ut fra trefflisten hvilke lenker det er verd å gå videre med? Selvsagt kan du også spørre om det finnes noen bøker eller tidsskriftsartikler om akkurat det emnet du skriver om, og du kan få hjelp til å finne frem på hyllene selv.

Kildekritikk er en annen ting du kan spørre om på biblioteket. Hvordan vet du at du kan stole på en kilde? Hva er det du skal se etter? Bibliotekaren kan ikke si hvilken karakter du kommer til å få på oppgava di, men hun eller han kan hjelpe deg til å få formelle ting som kildeliste og sitater riktig utformet.

Ofte vil det være en ressursside på skolens læringsplattform med tips om dette med kildelister, sitat, kildekritikk og kanskje lenketips til akkurat det faget du jobber i. Noen skolebibliotek har også lenkesamlinger i diigo eller delicious, spør din bibliotekar.

Nasjonale tjenester:
Biblioteksvar:
Det finnes en svartjeneste som heter Biblioteksvar. Dit kan du henvende deg på sms, chat eller e-post, og det sitter bibliotekarer rundt i hele Norge og svarer på spørsmål. Dit kan du henvende seg om du trenger gode kilder til oppgaven din, om det er til særemne, naturfagoppgaven eller gymoppgaven, eller hvis du lurer på noe
"helt vanlig", som hvor høy er Galdhøpiggen? Når kommer neste istid? Jeg skal skrive om Ill Bill, men finner ingen gode sider ...

Fjernlån:
Er du ute etter en spesiell bok? Hvis boka ikke finnes hos dere, kan bibliotekaren kan skaffe nesten alle bøker som innlån fra andre bibliotek.

Birgithe Schumann-Olsen skriver til K. Halvorsen om skolebibliotek og frafall i vgs

På NBF Buskerud kan vi lese:

Hvordan motivere elever til læring?

Kristin Halvorsen inviterer til debatt om hvordan vi skal forhindre frafall i videregående skole. Det er mange grunner til frafall, og det er derfor flere tiltak som må utredes, men ett tiltak er å øke elevenes motivering for læring. Mange ungdommer er selektive i forhold til hva de vil lære, de vil slett ikke lære alt mulig og helst bare det de føler de har nytte av "her og nå". Hvordan skal vi stimulere elevenes lærelyst, opplevelse av mestring og ikke minst opplevelsen av at det man lærer er nyttig og viktig?

Skolebiblioteket er en aktør i skolen, som i debattene ofte havner litt i skyggen av det som foregår i klasserommet. Men skolebiblioteket har en egenskap i forhold til å motivere for læring, som med fordel kunne styrkes. I følge Elisabeth Rafste (2001) har skolebiblioteket en dobbel funksjon: det er både en aktiv læringsarena elevene oppsøker for å gjøre lekser, finne informasjon til oppgaver og prosjekt og få hjelp og veiledning av en bibliotekar. I tillegg har det en sosial funksjon, som en arena hvor elever kan treffes på tvers av klasser, snakke om løst og fast eller bare "henge", og der man kan forholde seg fritt og uavhengig til informasjon og kulturuttrykk.

En slik dobbelt-funksjon er et viktig verktøy når man ønsker å skape et godt læringsmiljø. Både i grunnutdanning og høyere utdanning er man oppmerksomme på hvor viktig et godt læringsmiljø er. Et læringsmiljø er både fysisk, psykososialt og pedagogisk, og det skal fremme helse, trivsel og læring. Skolebibliotekets sosiale dimensjon er med på å fremme tilhøringhet. Både "ensomme svaler" og elever med større omgangskrets kan finne tilhørighet i biblioteket. Som sosialt rom og timeout-arena kan skolebiblioteket altså fremme det psykososiale læringsmiljet. Forutsetningen er at skolebiblioteket også har den andre funksjonen, som pedagogisk ressurs og verktøy i den pedagogiske virksomheten.

Skolebibliotekarene har en rolle som kunnskapsformidlere uten å være lærere. På flere videregående skoler i Buskerud har bibliotekarene i samarbeid med pedagogisk personal utviklet undervisningsopplegg i tilknytning til større oppgaver, prosjekt o.l. Et eksempel kan være InnsIKT-prosjeketet ved Drammen videregående, hvor skolebibliotekarene samarbeider med lærere i engelsk, norsk og spansk. Bibliotekarene underviser i informasjonkompetanse (søking, kildekritikk og kildehenvisninger), og denne kunnskapen settes inn i det enkelte fag. Erfaringen viser at elevene får større læringsutbytte når informasjonskompetanse formidles på denne måten, i tillegg til at de setter pris på å få inn andre fagpersoner.

Som en "fri aktør" kan skolebiblioteket holde arrangement i skjæringpunktet mellom læring og underholdning. For eksempel har skolebiblioteket på Sandvika vgs nettopp satt igang et forsøk med "Bråk i biblioteket". Første tema ut var "Just war? - Finnes det rettferdig krig?". To og to lærere utfordres til å ta en debatt, en elev er ordstyrer. Arrangementet foregår i midttimen og elever som er interessert kan komme å høre på og delta i ordskiftet. Her fristilles elever og lærere og kan opptre på likefot. Mange elever er engasjert i samfunnsspørsmål og debatt, her har de muligheten til å lytte eller delta. I tillegg fremmes det et fellesskap på tvers mellom lærere og elever, som baserer seg på interesse og engasjement.

Jeg oppfordrer skoleeiere og skoleledere til å ta tak i sine skolebibliotek og se hvordan de kan brukes aktivt til å skape gode læringsmiljø og motivere til læring.


Rafste, Elisabeth (2001). Et sted å lære eller et sted å være? : en case-studie av elevers bruk og opplevelse av skolebiblioteket. Oslo, UniPub

Lærebokutlånet

To gode artikler om dette kan leses i Bibliotekforum og i Utdanning. Dessverre fant jeg ikke artiklene digitalisert, så her kommer en kort oppsummering:

I Bibliotekforum 1 (2010) s. 22 har Åsne Hestnes skrevet på vegne av NBF skole: Lærebokutlånet i videregående skoler - bibliotekarens jobb?

Hun redegjør for forskjellige synspunkt som er kommet fram i debatten om dette, og at det er mange måter å løse dette på. Det tar enormt med tid og ressurser. Fraværet av en koordinator på fylkesnivå i mange fylker gjør nok sitt til at tilretteleggingen av dette er tilfeldig.

I Utdanning 2 (2010) skriver Ingebjørg Jensen : Skulebibliotekarane er blitt lossearbeidararar Her har hun intervjuet skolebibliotekarer i Hordaland, og hun tegner et kjent bilde. I Hordaland har de mange små stillinger, og når all tid går til lærebokutlån, blir det lite tid igjen til kjerneaktivitene. Oppgavene bibliotekarene er utdannet til må skyves til side:

"Introdusere dei nye elevane for biblioteket, hjelpe og rettleie i å søke og velje informasjon, lesestyrking, og hjelp til særemne." Siri Sjursen er prosjektleder for utvikling av tjenestene, og hun håper at ledelsen ser at de må gi flere stillinger til bibliotekene!

Kvifor vert ikkje bibliotekarer brukt meir til å finna fram gode læringsressursar!

Jeg fikk dette spørsmålet fra Guttorm Hveem på Twitter mens jeg var på Kongsbergkonferansen. Og jeg må tilstå at jeg leste inn ordet digitalt i spørsmålet :)

Vi blir brukt til å finne fram gode læringsressurser, elevene bruker oss hele tiden til dette, og mange lærere også. Så jeg lurer litt på hva Guttorm Hveem mener, og det skal jeg spørre om.

Men jeg fablet litt over det jeg trodde var spørsmålet: Finn fram flere gode digitale læringsressurser. Mange av oss har laget lenkesamlinger, og strevd med å holde de oppdaterte og aktuelle. Det er et håpløst sysifossarbeid. Nå er det mange som legger inn lenker til gode ressurser i bibliotekskatalogen. Det er smart fordi elevene da finner både bøker og lenker når de søker etter f.eks. Peter Dass. Men søker de i bibliotekskatalogen?

Vi er så heldige å ha MM3 og med den er det mye greiere å redigere på websøket. Vi har lagt inn mulighet for å se på diigo lenkene våre. (Diigo er bokmerker på samme måte som delicious, sosiale og lette å samarbeide om) Det tenker jeg kan være en enklere måte å samle lenker på.

Og vi har også lagt opp til en RSS-strøm av bokmerkene til skolebibliotekets side på It's Learning. Og vi håper at dette kan være en måte å være med å finne fram gode digitale læringsressurser på.

Det finnes helt sikkert mange andre måter, jeg vil gjerne ha tips!

Skolebiblioteket i endring, hvor er vi om fem / ti år?

En liten samtale utspant seg på e-post. Styremedlemmene i NBF skole filosoferte litt rundt skolebibliotek og bruken av det:

En skrev:

Synes ikke vi bruker fagbøker lenger og e-boken og lesebrett er rett rundt hjørne, - hvordan vil et skolebibliotek se ut om ti år?

En annen svarte:

Men uten å ha statistikk på det, henter jeg hver dag bøker fra

samlingen til elever som spør etter det. Tror det er fagbøkenes

innebygde struktur som oppleves som et godt verktøy. Når de holder

seg utelukkende til nettet, må de selv skape kunnskapsstrukturen. Det

klarer de flinke, mens de middelmådige og svake taper .... Med mindre

de altså erfarer de kan supplere med den trykte faglitteraruren.

Mange kommer og sier: Vi har funnet en del på nettet, men har dere bøker også?

Likevel:det er mange flotte bøker i hyllene som klart burde være mer i bruk....

Jeg hadde akkurat snakket med en lærer som hevdet at skolebiblioteket på hans skole ikke ble brukt! Det var flott, men ressursene brukte ikke elevene, kanskje de brukte lokalene...

Til dette får jeg svar:

Dersom bare skolebiblioteklokalene og ikke skolebibliotekressursene blei brukt kan det vel ha sammenheng med at skolebiblioteket har ressurser som ikke er relevante for elevens læring og - eller at elevene ikke har lært å bruke skolebibliotekresursene. Lærerne har ei viktig rolle når det gjelder å utvikle relevante samlinger og hjelpe til slike at elvene lærer å bruke samlingene.

Så må vi vel også tåle å ha fine biblioteklokaler som virker fristende på elevene slik at de kommer dit for å arbeide – kanskje leser de et tidsskrift, en tegneserie eller en avis når de først er innom.

Dette er en spennende debatt, og vi fortsetter den her på bloggen!

Svenskene har akkurat gitt ut et tidskrift Framtiden, det handler om framtidens skolebibliotek:

http://www.bibl.vgregion.se/upload/Kultur%20i%20väst/regionbibliotek/framsidan_special.pdf

Anbefalt lesning!