Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er positiv til skolebibliotekenes rolle

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen svarte på spørsmål fra Åsne Hestnes om skolebibliotek på NRK P1 Telemarksendinga 19.11.2013  Han sier at han har vært opptatt av skolebibliotek og besøkt flere av dem i Telemark.  Hvordan oppfølging av Skolebibliotekprogrammet blir vet han ikke før evalueringen er klar i 2014, men han er positiv til skolebibliotekenes rolle.

Skolebibliotek i Skottland

I siste uke av oktober dro seksten bibliotekarer fra Hordaland på studietur til Skottland. Turen var arrangert av Hordaland fylkesbibliotek, og finansiert med støtte fra NBF avdeling Hordaland, Biblioteksentralen og Leonardo-programmet. Vi fikk hovedsakelig sett på skotske folkebibliotek, men fikk med oss et spennende besøk på skolebiblioteket på Knox Academy.

Knox Academy ligger i Haddington, en småby utenfor Edinburgh. Knox Academy er en secondary school, dvs. at den har elever på seks årstrinn i alderen fra 11-12 til 17-18. Skolens historie går tilbake til middelalderen. I dag har den rundt 900 elever. Flere opplysninger finnes på hjemmesiden http://www.ka-net.org.uk/. Vi ble ønsket velkommen av rektor Sarah Ingham og skolebibliotekar Bill Plain. Her skriver de om besøket vårt: http://www.ka-net.org.uk/story/1-november-2013

Det vi ble mest interessert i er det Plain kunne fortelle oss om Storbritannias Accelerated reader-program (http://www.renlearn.com/ar/). Det er et prosjekt hvor alle landets skoleelever testes i leseferdigheter, og inndeles i nivåer etter ferdighetene. Samtidig er over 2000 aktuelle titler for barn og ungdom blitt vurdert og listet etter nivåene. Deretter styrer skolene hver elev mot bøker på sitt individuelle nivå. Engelsklærne jobber med hver elev på deres nivå og støtter dem i lese bøker på sitt nivå. Skolebibliotekaren har sammen med engelsklærerne en sentral rolle i dette. Han informerer elevene om programmet som en del av bibliotekorienteringene sine, skaffer litteratur på de forskjellige nivåene til skolebiblioteket, merker, katalogiserer og låner ut til elevene, hjelper dem å søke litteratur på sitt nivå i folkebiblioteket. Han organiserer også skolens lesekonkurranse, hvor elevene får poeng etter mengde lest og vanskelighetsgrad, og resultatene publiseres innad på skolen. Denne konkurransementaliteten er kanskje fremmed for oss, men viste seg å appellere spesielt til guttene, som faktisk dominerte resultatene. Plain kunne fortelle at noen skoler gikk så langt som til å nærmest forby elevene å lese noe på et for høyt nivå, men det mente han var misforstått. 

Plain er altså alene med 900 elever, og holder åpent fra 8 til 16 hver dag. Han mente at tid var et problem. Han holder bibliotekorienteringer i engelsktimene, da kommer elevene i grupper på 20 til skolebiblioteket, og i løpet av 20 minutter skal han fortelle dem om biblioteket og hvordan det skal brukes, i tillegg til Accelerated reader. Han får nesten ikke gjort noe med kildebruk eller "information literacy", det lille som er er ad hoc og læreravhengig. Til gjengjeld slipper han stort sett å jobbe med skolebøker, i de fleste tilfellene har ikke elevene egne bøker, de står i stedet fast i klassene. Elevene har ikke egne PC-er, men har tilgang til et antall "computer labs" og IT-klasserom på skolen. Det er mange PC-er på skolebiblioteket, og disse var synlig populære. 

Selve skolebiblioteket var svært rommelig, noe Plain sa var uvanlig og skyldtes noen ombygninger. For oss fortonte det seg nesten litt nakent, og vi var ikke så imponert over størrelsen på samlingen skolen hadde tatt seg råd til. Til gjengjeld ble altså elevene ofte sendt videre til folkebiblioteket, og de eldste elevene ble oppmuntret til å bruke universitetsbiblioteket. Det avsluttende året i secondary school er da også ganske universitetsaktig, med mye prosjektarbeid og lite undervisning. Hele skolen fortoner seg jo voksen og formell med norske øyne, med sine uniformerte elever (vi fikk ikke lov til å ta bilder av dem). Bill Plain selv hadde skjorte og slips, men sa det ikke var nødvendig - det var bare en vane han hadde med seg fra sin tidligere jobb ved universitetsbiblioteket. 

 Bildene er tatt av Astrid Holmefjord som er bibliotekar på Norheimsund vgs og Øystese gymnas. 

Årets skolebibliotek 2013 i Sverige er kåret

Vi gratulerer Celiusskolan i Uppsala, Sverige, med prisen Årets skolebibliotek 2013.

Prisen deles ut av Nationella Skolbiblioteksgruppen hvert år. Juryens begrunnelse legger vekt på at Celiusskolan jobber langsiktig og har utviklet et sterkt samarbeid mellom skolebibliotekarene og skolens øvrige personal. Skolebiblioteket er sentralt i skolens satsning på Studiecoaching og samarbeider godt med andre skolebibliotek. Begrunnelsen kan leses her.

Nettsiden til skolebiblioteket i Celiusskolan.

I sitt arbeid med Studiecoaching hjelper spesialpedagog, lærer og bibliotekar elevene til å få bedre studieteknikk og bli bedre til å lære. Tilbudet foregår i biblioteket til fastsatte tider gjennom hele skoleåret. Og mottoet er dette:

Et spennende bibliotek til inspirasjon for oss i Norge også!

-Totalt kaos uten skolebibliotekarene

Ennå et år anbefaler rådmannen i Bærum å kutte skolebibliotekarene i kommunens budsjett. Katrine Falck Heggen på 15 år er opprørt i dagens Budstikka.

Katrine Falck Heggen sier blant annet: 
-Som ungdomsskoleelev får jeg hjelp av bibliotekaren vår når det gjelder lekser, prosjekter eller bare generelle faglige spørsmål. Man går aldri ut fra et bibliotek uten et svar friskt i minne, men hvem skal kunne ta over denne viktige plassen som blir fylt av slike kunnskapsrike og flinke folk hvis stillingen blir fjernet?

Hun fortsetter: 
- Grunnen til at jeg brenner så sterkt for denne saken er enkel: Uten skolebibliotekaren på barneskolen og ungdomsskolen jeg har gått/går på, ville jeg aldri blitt så glad i bøker som det jeg er i dag. Jeg ville aldri kommet opp på det karakternivået jeg ligger på, og jeg ville hvert fall ikke kunnet skrive dette innlegget. Lesing henger sammen med skriving som henger sammen med karakterene på skolen.


NBF Skole er glad for at elevene engasjerer seg nok en gang, og stiller oss bak Katrines appell.
- Hvis Bærum vil bli bedre i lesing må man for all del ikke fjerne skolebibliotekarene. Det ville i så fall vært den største feilen man gjorde.

Leserinnlegget kan leses i Budstikka 23.10.2013 og i nettutgaven på budstikka.no

NBF Skole følger saken og håper politikerne i Bærum nok en gang gjør om rådmannens budsjettforslag og satser på skolebibliotek med skolebibliotekarer i Bærum. 

Norge satser på lesing - Bærum sier opp skolebibliotekarene.

Norge satser på lesing – Bærum sier opp skolebibliotekarene

Også i årets handlingsprogram foreslår rådmannen i Bærum å kutte i skolebibliotekarstillingene i Bærum. Etter brede protester tidligere år, har forslaget blitt nedstemt. Vi trenger skolebibliotekarer også i årene som kommer som redskap i skolens arbeid med leseopplæring, digitalkompetanse og tilpasset opplæring.

Å tro at man ved å tilføre en administrativ ressurs kan opprettholde “grunnleggende drift på et forsvarlig nivå” (sitat handlingsprogrammet) bygger på en snever og foreldet forståelse av hva et skolebibliotek skal være.

Hva er skolebiblioteket?

Skolebiblioteket er et sted for læring og utvikling av leseglede. I dag mangler vi ikke tilgang på informasjon, men ferdigheter i å velge relevant informasjon til de spørsmålene vi har. Lese- og skrivemestring og evne til å finne informasjon mener vi hører med til skolebibliotekets grunnleggende funksjoner. Til dette trenger vi skolebibliotekaren.

Skolebibliotek er først og fremst en tjeneste - ikke en boksamling - og et viktig redskap i skolenes arbeid med tilpasset opplæring. I tett samarbeid med lærerne, kan bibliotekaren bidra til at bibliotekets ressurser utnyttes og at bibliotekarens fagkompetanse kommer elevene til gode. Et godt læringsmiljø handler ikke bare om klasserommene.

Rådmannen må satse på skole

Skolebibliotek er svakt hjemlet i lovverk og forskrifter og er derfor utsatt når midlene er begrenset. Dette krever bevissthet om hvilket redskap skolebibliotek er for læring, noe Bærum kommune har lange tradisjoner for å fronte. I forhold til mange andre kommuner har Bærum kommune satset på skolebibliotek. Det bør ikke være et mål å bli like dårlige som andre kommuner.

Hvis rådmannen kutter i ungdomsskolens skolebibliotek, kutter han nettopp der et godt tilbud trengs. Forskning viser at det er nettopp i ungdomsskolealder at mange vegrer seg for lesing og trenger kompetanse som fortsetter å formidler de gode og varierte tekstene på det nivået de er. Forskning har også for lenge siden slått fast at google-generasjonen har overdreven tro på egne digitale ferdigheter, og at de trenger veiledning og trening i sin informasjonssøking. Bibliotekarenes kompetanse handler både om litteraturformidling og informasjonskompetanse.

Følg opp nasjonale satsinger

Det nasjonale ”Leseløftet 2010-2014” og Kulturdepartementets Leselyst strategi 2013 er nasjonale satsinger på lesekompetanse. Å redusere skolebibliotektilbudet i ungdomskolene er bakstreversk og ikke i tråd med dem. Barn og unge må få lesekompetanse slik at de kan delta i den demokratiske samtalen og sikre sine demokratiske rettigheter. Ut over dette har barn og unges leseferdighet betydning for resultatene de kan oppnå i de fleste fag.

Internasjonal forskning viser sammenheng mellom bemannede skolebibliotek og læring. I handlingsprogrammet er det formuleringer som indikerer at satsing på digitale arbeidsformer vil føre til endringer som gjør skolebibliotekarene mindre nødvendige. Men bibliotekarenes digitale kompetanse representerer en ressurs i det digitale læringslandskapet! Det er en stor utfordring å veilede elever til å arbeide med kildekritikk og lære seg arbeidsformer som forhindrer plagiering. I videregående skole fortsetter bibliotekarer og lærere å utruste elevene til å møte de krav som stilles på dette området på høyskole- og universitetsnivå.

Vi utfordrer politikerne

Har vi virkelig råd til å fjerne fagkompetanse som legger til rette for læring? Skal vi si opp skolebibliotekaren som med sin kompetente bemanning er et av skolens verktøy for å dempe sosiale forskjeller? Vil dere bidra til å svekke ungdomsskolenes fokus på leseopplæring og digital kompetanse ved å ta fra dem skolebibliotekaren?

Norsk Bibliotekforening oppfordrer politikerne i Bærum til å stemme mot forslaget om å fjerne bibliotekarstillingene i ungdomsskolene.

Åsne Hestnes

Avdelingsleder Biblioteket ved Dønski videregående skole

Leder NBF Skole

Sissel Merethe Berge

Leder Norsk Bibliotekforening

Heidi Hovemoen

Leder Norsk Bibliotekforening avd. Oslo/Akershus

------------------
Innlegget stod på trykk i Budstikka 18.10.2013

Bevar skolebibliotekarer - leserbrev i Budstikka i dag

Truet av kutt. Norge satser på lesing – Bærum sier opp skolebibliotekarene.
"Også i årets handlingsprogram foreslår rådmannen i Bærum å kutte i skolebibliotekarstillingene. Etter brede protester tidligere år har forslaget blitt nedstemt. Vi trenger skolebibliotekarer også i årene som kommer som redskap i skolens arbeid med leseopplæring, digitalkompetanse og tilpasset opplæring."
Hele leserbrevet finner du i Budstikka

Aktuelle styresaker i NBF skole

Fredag 27. september hadde styret i NBF skole telefonmøte. 
En av de viktige sakene som ble diskutert og som jobbes med nå er forberedelser til seminar på Det 74. bibliotekmøte 26. - 28. mars i Trondheim. Seminaret er et samarbeid med Skolebibliotekarforeningen i Norge (SiN) og BUF(NBF s spesialgruppe - Bibliotekvirksomhet blant barn og unge).
Aktuell sak enda en gang er rådmannen i Bærum kommunes forslag om kutt i skolebibliotekarstillinger i ungdomsskolen. NBF skole jobber sammen med andre NBF'ere om brev til politikere og avis.
Neste styremøte  holdes i Bergen på Hop Oppvekstun skole i november. For fullstendig referat fra styremøter - se NBFs hjemmesider