Nye nettsider!

Denne bloggen har flyttet til 

skole.norskbibliotekforening.no

Endelig: Louise Limberg

Skolbibliotekets roller i förändrade landskap 

ved Louise Limberg, seniorprofessor i biblioteks- og informasjonsvitenskap ved Høgskolan i Borås

Liveblogging fra KRUTT

Limberg (....el al) ga ut bok 2013 med tittelen "Skolbibliotekets roller i förändrade landskap"

Hva kjennetegner skolebibliotek, og hva består forandringene av?

I Sverige - som i Norge - er det store variasjoner mht kvaliteten på skolebibliotekene. 

Kjennetegn

• befinner seg mellom skole og bibliotek del av både skole og bibliotek. Mål: at skolebiblioteket er en del av skolen! Oppdragene er ulike i folke- og skolebibliotek.
• Loven sier at elevene skal ha "tilgang på skolebibliotek". Tolkes som en mulighet for elevene for læring og kunnskapsutvikling. Ikke nok med et rom uten kvalifisert peronale
• Skolebibliotekets oppgave er konstante, MEN skiftende A: støtte til språkutvikling, lesing. B. Redskap for utvikling av informasjonskompetanse

Skolebiblioteket må formes og forhandles i spenningsfeltet mellom ulike interesser og drivkrefter.....

Dagens diskusjon rundt skolebbliotek:

• Paradoks i debatten: Skolebibliotekene er viktige - men de fungerer ikke
• Viktigheten av pedagogisk kompetanse hos kolebibliotekaren
• Behov for en entydig definisjon

Rektor er den viktige makthaveren - avgjørende for hvilken rolle biblioteket kan spille i den enkelte skole. Skolebiblioteket feller mellom to stoler - mellom stat og kommune.

Hva utmerker info kompetanse i skolen?

• skolens styringsdokumenter
• arbeidsmåter - problemløsning
• vurdering
• en helt egen måte å snakke på - elevene prøver å finne fram til det de tror at læreren vil de skal si...

Informasjonskompetanse i skolen handler litt om ulike momenter (i tilfeldig rekkefølge)

• søking
• behov
• anvende informasjon
• vurdering
• læring

Behov for støttestrukturer like viktig som informasjonsressurser. Det er i interaksjonen mellom lærere, elever og bibliotekarer at elevene utvikler informasjonskompetanse.

Støøte og hjelp må basere seg på forkunnskaper, ikke på alder.Utfordring: kvalitativ informasjonssøking. Undervisning i informasjonssøking får resultat om arbeidet skjer systematisk. Elevene mister viktig kunnskap når de søker fakta i form av rette svar. Brist i samtalen gjør det vanskelig å utvikle kunnskap om info-søking og informasjonanvendelse.

Kildekritikk handler om at fastslå en kilder troverdighet og ektehet. Forskningen interesserer seg for hvordan mennesker bedømmer hva de vil tro på. Emnekunnskap er viktig får å kunne være kildekritisk. Kildekritisk analyse innebærer sammenligning av kilder.

Sampling, remiks og plagiering - dette er også viktige elementer i arbeidet med kildekritikk.

"Skriv med egne ord" - vanlig rettesnor gitt til elevene. Men man undervurderer hvor vanskelig dette er! Hvis emneområdet er nytt - har man ikke andre ord enn det faglitteraturen gir oss. Dette er en uendelig komplisert prosess! I skolen må man satse mye mer på denne opplæringen: å skrive en egen tekst basert på andres tekster!

Undervisning for informasjonskompetanse - utfordringer

• Ulike definisjoner gir ulike syn på hvoordan undervisningen skal se ut
• samarbeid lærer - bibliotekar
• krever støttestrukturer

Hvordan kan vi i praksisfeltet anvende forskningsresultater?

• redesigne og gjennomføre av prosjekt
• utvikle undervisningsmetoder
• utvikle felles forståelse/bevissthet innad på en skole
• inspirere til videre bibliotekutvikling
• profesjonell utvikling av egen virksomhet
• forske på egen hånd

Varierende interesse for å anvende forskning i yrkespraksisen.Ideal: Den reflekterende praktiker

Mer forskning trengs - om bibliotek og læring, ledelse, politikk, litteracies ... For å kunne utvikle virksomheten, forstå den bedre, legitimere virksomheten, for å fordype seg : Hva fungerer? Hva fremmer elevers læring?

Om informasjonskompetanse.no

www.informasjonskompetanse.no ved Siri Ingvaldsen, fylkesbiblioteksjef Sogn og Fjordane.Tidligere faglig leder i Program for skolebibliotekutvikling

Liveblogging fra KRUTT

Program for skolebibliotekutvikling

• 2009-2013
• 40 millioner til prosjekter i grunnskolen
• Oppbygging av nettressurser for grunnskole og vgs
• 175 skoler har hatt prosjekt, alle fylker har vært representert
• I alt 210 utviklingsprosjekt
• Viktige suksessfaktorer i prosjektene: rektor prosjektleder, hele prosjektgruppa på etterutdanningskurs og forankring, samarbeid og planarbeid.

Informasjonskompetanse.no

- nettressurs som ble utviklet som ett element i programmet. Nettbasert idesamling for informasjonskompetanse, systematisk progresjon fra 1. trinn og ut videregående skole.

Utgangspunkt for arbeidet med nettstedet:

• Lise Alsted Henrichsen:"Informasjonskompetanse er evnen til at vurdere kilder og nettverk der er relevante at anvende i forhold til at finde informasjon om et genuint problem i en konkret sammenheng"
• UNESCO har en egen definisjon av information literacy
• Reading literacy-begrepet i PISA
• Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn skoleåret 2013/2014

Laget en kompetansetrapp. inngang til

• mål fra læreplanen
• konkretiseringer fra arbeidsgruppa
• eksempel på undervisningsopplegg
• eksempler på gjennomførte prosjekt
• lenkesamling

Forslag til læringsmål i informasjonskompetanse i videregående skole. Kan være fint utgangspunkt for å lage lokale planer.

Folkeskikk 2.0 og annet digitalt småsnadder

ved Christiane Elisabeth Osestad-Schiz, avdelingsbibliotekar Stavanger katedralskole

Liveblogging fra KRUTT - konferanse for bibliotekarer og skoleledelse i videregående skole

Har brukt tid på å finne fram til gode måter å undervise på. Har delt et undervisningsopplegg på informasjonskompetanse.no http://informasjonskompetanse.no/videregaende/slik-har-vi-gjort-det/folkeskikk-2-0/
- opplegget utviklet mens hun jobbet på St. Svithun videregående skole.

Innhold i kurset

• grunnleggende om bruk av pc,lagring, læringsplattform osv
• Snakker med om hva Google ER - heller det enn detaljert om avansert søking. Hvordan fungerer google
• Snakker om at trefflister kan se ulik ut avhengig av hvem som søker. Viser dem eksempler.
• bedre å legge opp til masse aktivitet - ikke begraves i detaljer - de blir glemt.
• Kildekritikk - presentert i en ressurswiki. Kan vi stole på alt vi leser? Hvordan vet vi hva vi skal stole på? HVordan bruker vi kilder? (men dette går de ikke i dybden på på Vg1.
• Åndsverksloven (45 minutter!) plagiat vs copyright, bevisstgjøring, gjenkjennelse ,folkeskikk og facebook, remiksing, hvilke ilder kan brukes?, Creative Commons.

Ny video på Youtube om kildebrukens kretsløp

 - viser hvordan kilder, tekst, sitering, henvisning og kildeliste henger sammen i et kretsløp. Fin læringsressurs!

Skolebiblioteket som organisasjon i skolen

 ved bibliotekar Rigmor Plikk  og rektor Laila Handelsby Røyken vgs

Liveblogging fra KRUTT - konferanse om skolebibliotek i videregående skole

To damer med lang fartstid i skolen.Viktig utgangspunkt for foredraget: Bibliotekets skal ikke være en egen orgniasjon i organisasjonen.

Plikk: Når eleven spør etter en bok bør man (!) i et skolebibliotek ikke først og fremst finne boken MEN
vise elevene katalogen, lære dem å søke, lære dem oppstillingen - gjøre dem selvhjulpne!
Røyken vgs: biblioteket sentralt plassert med nærhet til IKT-avdeling og miljøarbeider. 100 % bibliotekarstilling. Daglige driftsoppgaver ligger i bunnen - men det som er aller viktigst er det som skjer i samarbeid med lærere og i dialog med elevene. Derfor søker de hele tiden å finne enklest mulig løsninger på alt som har med inn- og utlån osv.

Handelsby: Kjernerammefaktorer (ny-ord!) for å lykkes med skolebibliotekvirksomheten:

• bevissthet i ledelsen rundt bibliotekets plass i opplæringen og forhold til skolens mandat
• læringssyn
• implementering i slagord, visjon og virksomhetsplan
• vilje i ledelsen til å prioritere utvikling og kompetanseheving 
• personer og relasjoner (bibliotekar-ledelse - lærere- elever)

Skolens slagord: Fokus på framtiden. Handelsby mener at det er lett å "lese" inn biblioteket i skolens mål og visjon - selv om ikke ordet bibliotek nevnes. 

UT av boksen! man må bevisst binde sammen de ulike arenaene i skolen - klasserommene, biblioteket, grupperommene osv Biblioteket utfordrer det tradisjonelle klasserommet. Vurderingsfri sone - gir muligheter for å utfolde seg på en annen måte. 100 arbeidsplasser. Rådgiverne har faste tider der de tilbyr veiledning.

Hvordan selge biblioteket inn til elevene?

• vurderingsfri læringsarena
• voksne som alltid er til stede
• digital kompetanse
• økt trivsel - en faktor for læring

Hvordan selge seg inn hos lærerne?

• Samarbeid om prosjekter og innkjøp
• Bibliotekaren til klasserommet: kildekurs, naturfagsprosjektet, ulike leseprosjekt
• arrangementer/foredrag

Handelsby: Utfordrende å få bibliotekaren til å være med på å ha bibliotekar åpent når bibliotekaren ikke er der. Rektor: Kan ikke stenge skolens viktigste fellesområde i lunsjen eller en hel dag når bibliotekaren er på kurs! :-)

Skolebiblioteket har en egen app - websøk.

Brukerundersøkelser som styringsverktøy

Brukerundersøkelser som styringsverktøy overfor egen ledelse og for utvikling av biblioteklokalene

 ved Bente Saxrud, seniorrådgiver, biblioteket Handelshøyskolen BI

Liveblogging fra KRUTT mandag 20. januar

Innledning: Det arbeidet som gjøres i grunn- og videregående skole for å lære elever det de trenger for å ikke plagiere, er noe av det viktigste vi gjør.

Handelshøyskolen BI

• 14000-21000 sudenter
• ett campus i Oslo
• 6 studiesteder i Norge

Hvorfor måler vi?

• vil vise effekten av å satse på bibliotek - gjennom vekst og økt kvalitet
• da må man måle de rette tingene
• for å dokumentere, behov, bruk og effekt

Hvordan bruker man resultatene?

• videreutvikling av fysiske fasititeter, tjenester og ressurser i takt med behov
• dokumenterer ønskede og gjennomførte endringer overfor ledelse, brukere, andre avdelinger og egne ansatte

Hvilke endringer er blitt gjort?

• Lokaler: endret møbleringsplan, flyttet skrankefunksjon, flyttet samlingen, bygget tre leserom
• Ny fløy med 360 arbeidsplasser - med eget område for masterstudenter
• søndagsåpent - pga etterspurt fra brukrne
• Nye tjenester: app-tilbud for telefon/ipad, chat-tjenster, etaforskningstorg, veiledning spesialdatabaser

Bruker styringsdata aktivt (observasjonstellinger, statistikk, fasilitetsundersøkelser) og involverer brukerne i de beslutninger som skal tas. Brukerne tas med gjennom å delta i prosjekter, utvalg, undersøkelser, tilbakemeldinger, ansvarliggjøring.

LibQUAL

- en undersøkelse som fikk fart på utviklingen. 22 kjernespørsmål. Svarene gis i form av score på hvor fornøyd man er.

Resultatet vises i diagram og tilbakemeldinger fra studenter og ansatte. 

Dette ble fulgt opp med observasjonstellinger på de områdene LibQUAL-undersøkelsen viste var kritisk.

Kunne da dokumentere konkret hvor svakhetene var - gjalt både lesesalsplasser og samlingen

Resultater og kommentarer må tas på alvor. Ikke spør om det du ikke kan gjøre noe meg. ikke tgro på alt du hører, sjekk, sjekk, sjekk...ta videre det vi ikke kan gjøre noe med selv.

Kommunikasjon, informasjon, tilstedeværelser, forankring, dokumentasjon, ikke hvil på laurblad!

Lin Smith - først ut på KRUTT

The Librarian – the boat-builder who knows which raft is essential to survive in a sea of change ved Lin Smith 

MCLIP School librarian The Ecclesbourne School Derbyshire UK 

Chair of the School library Association (UK and Ireland)

Liveblogging fra KRUTT - med forbehold om skrivefeil og ufullstendige setninger....

Opptatt av hvordan internett har forandret måten vi tenker på. Å samle informasjon er ikke lenger utfordringen, men å skille ut det vi ikke trenger. Vi må være klar over at søkemotorer programmeres til å reagere på dine søk slik at de påvirker resultatene for senere søk på helt andre emner.

"Focus on training minds for critical thinking and filling the students with knowledge" - kanskje er det dette all utdanning handler om? "Reaserch methodes" er derfor avjørende - både for lærere/bibliotekarer og for elever/studenter. Og vi bør ha mer fokus på kritisk tenkning mer enn pugging.

Ungdommene forlater Facebook til fordel for andre sosiale medier. FB mindre populært ettersom voksengenerasjonen har gjort sitt inntog der.

Hvem er vi, bibliotekarer i skolen?

Hva kan vi, og hva gjør vi?

The go-to-person : Educator, Facilitator, mentor, adviser...guide, sounding, board, custiodian?

Oppfordrer bibliotekarer til å ta i bruk ulike verktøy på nettet for å fronte bibliotekets innhold og tjenester - prezi, diigo, vimeo, pinterest, netvibes, dropbox, vuicethread, slideshare, ISSUU, weebly, Evernote osv

Viktig å løfte fram tidsskrifter som ressurs - mer oppdaterte enn bøker. Pek på tverrfaglighet geografi/kjemi, språk/drame, filosofi/historie/rle

Ordet "google" har erstattet verbet "search". Vi må lære dem å søke smartere: Hva vil du ha? Hva vil du ikke ha?

Mange fordeler med gode skolebibliotek med fagutdannet personale blant annet:
bedre karakterer for elevene! Min anmerkning: kilde må fremskaffes senere)

Smiths råd: Gå aldri i mot ledelsen. Gå med dem og let etter måter å samarbeide med. Let etter veien frem til team-arbeid.

Liveblogging fra KRUTT: Konferanse for bibliotekarer og skoleledere i videregående skole

Det begynner å samle seg deltakere fra 4 ulike fylker: Vestfold, Østfold, Buskerud og Akershu. Fylkesbibliotekene har med støtte fra utdanningsavdelingene planlagt et spennende program for dagens konferanse

KRUTT Thon hotell Opera, Oslo, 20. januar 2014
#vgskrutt

Dagens program: http://buskerud.fylkesbibl.no/wp-content/uploads/2013/10/KRUTT-Program.pdf

Jeg vil prøve å legge ut noen bloggposter fortløpende i dag - mye spennende på tapetet!

Heller enn frukt, gi meg en bok

Mathias Fischers innlegg i Bergens Tidende fortjener flere lesere - og kanskje noen kommentarer?

Stipend til Bibliotekmøtet i Trondheim mars 2014

Norsk bibliotekforening skole (NBF Skole) utlyser to stipend i forbindelse med Det 74. norske bibliotekmøte, Trondheim 2014.Stipendene kan søkes av personlige medlemmer i NBF skole som ønsker å delta på bibliotekmøtet.

De som mottar stipend må delta på NBF skole sine arrangement under bibliotekmøtet og dele sine erfaringer fra det med et innlegg  på NBF skoles blogg.
Hver søker kan få inntil kr 5000,- som skal gå til delfinansiering av reise og opphold. Søkerne må gi en liten begrunnelse for hvorfor vedkommende bør tildeles stipend. I tillegg må det legges ved budsjett.

Søknadsfrist: 9. desember.Melding om tildeling 16. desember. Søknaden sendes på e-post til Frøydis Totland: Froydis.Totland@ffk.no

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er positiv til skolebibliotekenes rolle

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen svarte på spørsmål fra Åsne Hestnes om skolebibliotek på NRK P1 Telemarksendinga 19.11.2013  Han sier at han har vært opptatt av skolebibliotek og besøkt flere av dem i Telemark.  Hvordan oppfølging av Skolebibliotekprogrammet blir vet han ikke før evalueringen er klar i 2014, men han er positiv til skolebibliotekenes rolle.

Skolebibliotek i Skottland

I siste uke av oktober dro seksten bibliotekarer fra Hordaland på studietur til Skottland. Turen var arrangert av Hordaland fylkesbibliotek, og finansiert med støtte fra NBF avdeling Hordaland, Biblioteksentralen og Leonardo-programmet. Vi fikk hovedsakelig sett på skotske folkebibliotek, men fikk med oss et spennende besøk på skolebiblioteket på Knox Academy.

Knox Academy ligger i Haddington, en småby utenfor Edinburgh. Knox Academy er en secondary school, dvs. at den har elever på seks årstrinn i alderen fra 11-12 til 17-18. Skolens historie går tilbake til middelalderen. I dag har den rundt 900 elever. Flere opplysninger finnes på hjemmesiden http://www.ka-net.org.uk/. Vi ble ønsket velkommen av rektor Sarah Ingham og skolebibliotekar Bill Plain. Her skriver de om besøket vårt: http://www.ka-net.org.uk/story/1-november-2013

Det vi ble mest interessert i er det Plain kunne fortelle oss om Storbritannias Accelerated reader-program (http://www.renlearn.com/ar/). Det er et prosjekt hvor alle landets skoleelever testes i leseferdigheter, og inndeles i nivåer etter ferdighetene. Samtidig er over 2000 aktuelle titler for barn og ungdom blitt vurdert og listet etter nivåene. Deretter styrer skolene hver elev mot bøker på sitt individuelle nivå. Engelsklærne jobber med hver elev på deres nivå og støtter dem i lese bøker på sitt nivå. Skolebibliotekaren har sammen med engelsklærerne en sentral rolle i dette. Han informerer elevene om programmet som en del av bibliotekorienteringene sine, skaffer litteratur på de forskjellige nivåene til skolebiblioteket, merker, katalogiserer og låner ut til elevene, hjelper dem å søke litteratur på sitt nivå i folkebiblioteket. Han organiserer også skolens lesekonkurranse, hvor elevene får poeng etter mengde lest og vanskelighetsgrad, og resultatene publiseres innad på skolen. Denne konkurransementaliteten er kanskje fremmed for oss, men viste seg å appellere spesielt til guttene, som faktisk dominerte resultatene. Plain kunne fortelle at noen skoler gikk så langt som til å nærmest forby elevene å lese noe på et for høyt nivå, men det mente han var misforstått. 

Plain er altså alene med 900 elever, og holder åpent fra 8 til 16 hver dag. Han mente at tid var et problem. Han holder bibliotekorienteringer i engelsktimene, da kommer elevene i grupper på 20 til skolebiblioteket, og i løpet av 20 minutter skal han fortelle dem om biblioteket og hvordan det skal brukes, i tillegg til Accelerated reader. Han får nesten ikke gjort noe med kildebruk eller "information literacy", det lille som er er ad hoc og læreravhengig. Til gjengjeld slipper han stort sett å jobbe med skolebøker, i de fleste tilfellene har ikke elevene egne bøker, de står i stedet fast i klassene. Elevene har ikke egne PC-er, men har tilgang til et antall "computer labs" og IT-klasserom på skolen. Det er mange PC-er på skolebiblioteket, og disse var synlig populære. 

Selve skolebiblioteket var svært rommelig, noe Plain sa var uvanlig og skyldtes noen ombygninger. For oss fortonte det seg nesten litt nakent, og vi var ikke så imponert over størrelsen på samlingen skolen hadde tatt seg råd til. Til gjengjeld ble altså elevene ofte sendt videre til folkebiblioteket, og de eldste elevene ble oppmuntret til å bruke universitetsbiblioteket. Det avsluttende året i secondary school er da også ganske universitetsaktig, med mye prosjektarbeid og lite undervisning. Hele skolen fortoner seg jo voksen og formell med norske øyne, med sine uniformerte elever (vi fikk ikke lov til å ta bilder av dem). Bill Plain selv hadde skjorte og slips, men sa det ikke var nødvendig - det var bare en vane han hadde med seg fra sin tidligere jobb ved universitetsbiblioteket. 

 Bildene er tatt av Astrid Holmefjord som er bibliotekar på Norheimsund vgs og Øystese gymnas. 

Årets skolebibliotek 2013 i Sverige er kåret

Vi gratulerer Celiusskolan i Uppsala, Sverige, med prisen Årets skolebibliotek 2013.

Prisen deles ut av Nationella Skolbiblioteksgruppen hvert år. Juryens begrunnelse legger vekt på at Celiusskolan jobber langsiktig og har utviklet et sterkt samarbeid mellom skolebibliotekarene og skolens øvrige personal. Skolebiblioteket er sentralt i skolens satsning på Studiecoaching og samarbeider godt med andre skolebibliotek. Begrunnelsen kan leses her.

Nettsiden til skolebiblioteket i Celiusskolan.

I sitt arbeid med Studiecoaching hjelper spesialpedagog, lærer og bibliotekar elevene til å få bedre studieteknikk og bli bedre til å lære. Tilbudet foregår i biblioteket til fastsatte tider gjennom hele skoleåret. Og mottoet er dette:

Et spennende bibliotek til inspirasjon for oss i Norge også!

-Totalt kaos uten skolebibliotekarene

Ennå et år anbefaler rådmannen i Bærum å kutte skolebibliotekarene i kommunens budsjett. Katrine Falck Heggen på 15 år er opprørt i dagens Budstikka.

Katrine Falck Heggen sier blant annet: 
-Som ungdomsskoleelev får jeg hjelp av bibliotekaren vår når det gjelder lekser, prosjekter eller bare generelle faglige spørsmål. Man går aldri ut fra et bibliotek uten et svar friskt i minne, men hvem skal kunne ta over denne viktige plassen som blir fylt av slike kunnskapsrike og flinke folk hvis stillingen blir fjernet?

Hun fortsetter: 
- Grunnen til at jeg brenner så sterkt for denne saken er enkel: Uten skolebibliotekaren på barneskolen og ungdomsskolen jeg har gått/går på, ville jeg aldri blitt så glad i bøker som det jeg er i dag. Jeg ville aldri kommet opp på det karakternivået jeg ligger på, og jeg ville hvert fall ikke kunnet skrive dette innlegget. Lesing henger sammen med skriving som henger sammen med karakterene på skolen.


NBF Skole er glad for at elevene engasjerer seg nok en gang, og stiller oss bak Katrines appell.
- Hvis Bærum vil bli bedre i lesing må man for all del ikke fjerne skolebibliotekarene. Det ville i så fall vært den største feilen man gjorde.

Leserinnlegget kan leses i Budstikka 23.10.2013 og i nettutgaven på budstikka.no

NBF Skole følger saken og håper politikerne i Bærum nok en gang gjør om rådmannens budsjettforslag og satser på skolebibliotek med skolebibliotekarer i Bærum. 

Norge satser på lesing - Bærum sier opp skolebibliotekarene.

Norge satser på lesing – Bærum sier opp skolebibliotekarene

Også i årets handlingsprogram foreslår rådmannen i Bærum å kutte i skolebibliotekarstillingene i Bærum. Etter brede protester tidligere år, har forslaget blitt nedstemt. Vi trenger skolebibliotekarer også i årene som kommer som redskap i skolens arbeid med leseopplæring, digitalkompetanse og tilpasset opplæring.

Å tro at man ved å tilføre en administrativ ressurs kan opprettholde “grunnleggende drift på et forsvarlig nivå” (sitat handlingsprogrammet) bygger på en snever og foreldet forståelse av hva et skolebibliotek skal være.

Hva er skolebiblioteket?

Skolebiblioteket er et sted for læring og utvikling av leseglede. I dag mangler vi ikke tilgang på informasjon, men ferdigheter i å velge relevant informasjon til de spørsmålene vi har. Lese- og skrivemestring og evne til å finne informasjon mener vi hører med til skolebibliotekets grunnleggende funksjoner. Til dette trenger vi skolebibliotekaren.

Skolebibliotek er først og fremst en tjeneste - ikke en boksamling - og et viktig redskap i skolenes arbeid med tilpasset opplæring. I tett samarbeid med lærerne, kan bibliotekaren bidra til at bibliotekets ressurser utnyttes og at bibliotekarens fagkompetanse kommer elevene til gode. Et godt læringsmiljø handler ikke bare om klasserommene.

Rådmannen må satse på skole

Skolebibliotek er svakt hjemlet i lovverk og forskrifter og er derfor utsatt når midlene er begrenset. Dette krever bevissthet om hvilket redskap skolebibliotek er for læring, noe Bærum kommune har lange tradisjoner for å fronte. I forhold til mange andre kommuner har Bærum kommune satset på skolebibliotek. Det bør ikke være et mål å bli like dårlige som andre kommuner.

Hvis rådmannen kutter i ungdomsskolens skolebibliotek, kutter han nettopp der et godt tilbud trengs. Forskning viser at det er nettopp i ungdomsskolealder at mange vegrer seg for lesing og trenger kompetanse som fortsetter å formidler de gode og varierte tekstene på det nivået de er. Forskning har også for lenge siden slått fast at google-generasjonen har overdreven tro på egne digitale ferdigheter, og at de trenger veiledning og trening i sin informasjonssøking. Bibliotekarenes kompetanse handler både om litteraturformidling og informasjonskompetanse.

Følg opp nasjonale satsinger

Det nasjonale ”Leseløftet 2010-2014” og Kulturdepartementets Leselyst strategi 2013 er nasjonale satsinger på lesekompetanse. Å redusere skolebibliotektilbudet i ungdomskolene er bakstreversk og ikke i tråd med dem. Barn og unge må få lesekompetanse slik at de kan delta i den demokratiske samtalen og sikre sine demokratiske rettigheter. Ut over dette har barn og unges leseferdighet betydning for resultatene de kan oppnå i de fleste fag.

Internasjonal forskning viser sammenheng mellom bemannede skolebibliotek og læring. I handlingsprogrammet er det formuleringer som indikerer at satsing på digitale arbeidsformer vil føre til endringer som gjør skolebibliotekarene mindre nødvendige. Men bibliotekarenes digitale kompetanse representerer en ressurs i det digitale læringslandskapet! Det er en stor utfordring å veilede elever til å arbeide med kildekritikk og lære seg arbeidsformer som forhindrer plagiering. I videregående skole fortsetter bibliotekarer og lærere å utruste elevene til å møte de krav som stilles på dette området på høyskole- og universitetsnivå.

Vi utfordrer politikerne

Har vi virkelig råd til å fjerne fagkompetanse som legger til rette for læring? Skal vi si opp skolebibliotekaren som med sin kompetente bemanning er et av skolens verktøy for å dempe sosiale forskjeller? Vil dere bidra til å svekke ungdomsskolenes fokus på leseopplæring og digital kompetanse ved å ta fra dem skolebibliotekaren?

Norsk Bibliotekforening oppfordrer politikerne i Bærum til å stemme mot forslaget om å fjerne bibliotekarstillingene i ungdomsskolene.

Åsne Hestnes

Avdelingsleder Biblioteket ved Dønski videregående skole

Leder NBF Skole

Sissel Merethe Berge

Leder Norsk Bibliotekforening

Heidi Hovemoen

Leder Norsk Bibliotekforening avd. Oslo/Akershus

------------------
Innlegget stod på trykk i Budstikka 18.10.2013

Bevar skolebibliotekarer - leserbrev i Budstikka i dag

Truet av kutt. Norge satser på lesing – Bærum sier opp skolebibliotekarene.
"Også i årets handlingsprogram foreslår rådmannen i Bærum å kutte i skolebibliotekarstillingene. Etter brede protester tidligere år har forslaget blitt nedstemt. Vi trenger skolebibliotekarer også i årene som kommer som redskap i skolens arbeid med leseopplæring, digitalkompetanse og tilpasset opplæring."
Hele leserbrevet finner du i Budstikka

Aktuelle styresaker i NBF skole

Fredag 27. september hadde styret i NBF skole telefonmøte. 
En av de viktige sakene som ble diskutert og som jobbes med nå er forberedelser til seminar på Det 74. bibliotekmøte 26. - 28. mars i Trondheim. Seminaret er et samarbeid med Skolebibliotekarforeningen i Norge (SiN) og BUF(NBF s spesialgruppe - Bibliotekvirksomhet blant barn og unge).
Aktuell sak enda en gang er rådmannen i Bærum kommunes forslag om kutt i skolebibliotekarstillinger i ungdomsskolen. NBF skole jobber sammen med andre NBF'ere om brev til politikere og avis.
Neste styremøte  holdes i Bergen på Hop Oppvekstun skole i november. For fullstendig referat fra styremøter - se NBFs hjemmesider

Hva er et skolebibliotek?

Hvert år skal alle skoler levere statistikk for sitt skolebibliotek. Om de har et. For hva er egentlig et skolebibliotek? Holder det med noen hyller med gamle bøker? Eller noen hyller med nye bøker, for den saks skyld? Hva med skolens læreboksamling, kanskje det er en ansatt som har noen timer for å administrere den, er det skolebiblioteket?

Hvert år dukker problemet opp. Fylkesbibliotekene prøver kanskje å veilede skolene, prøver å få flere til å rapportere statistikk. Men fra Nasjonalbiblioteket kommer ingen råd. Skal hver skole selv få definere om de har et skolebibliotek eller ei? NBF Skole savner en definisjon. Flere har prøvd å definere det, men vi finner ingen klare retningslinjer fra NB rundt hva som er et skolebibliotek i statistikkens øyne.

Et skolebibliotek?

Læreplanen L-97 forsøkte seg på denne definisjonen:

Skulebibliotek

Skulebiblioteket skal ha ei sentral plass i opplæringa og tene som senter for kulturell veksemd, for informasjon og materiell. Det skal stimulere til eigeninnsats og fremje gode arbeidsvanar. Skulebiblioteket skal fremje leseglede, stimulere til fritidslesing og fagleg fordjuping, og vere ein stad der eleveane aktivt kan lære og søkje informasjon gjennom ulike kjelder.

Et skolebibliotek?

Dette er en god definisjon, som gjør det klart at det må skje noe i skolebiblioteket utover bokoppbevaring. Skoler som oppgir at de har skolebibliotek, men kun har noen hyllemeter bøker, gir altså ikke elevene tilgang til skolebibliotek. Klare retningslinjer om hva som faktisk er et skolebibliotek kan dermed klargjøre for skolene om de bryter med opplæringsloven.

Når skoler leverer statistikk for boksamlinger som ikke er skolebibliotek blir også statistikken svakere - og det er vanskelig å få noen oversikt over hvordan situasjonen er i skolene.

Avslutningkonferanse for Program for skolebibliotekutvikling

Det var med et visst vedmod jeg deltok på avslutningskonferansen 4.-5. juni på Universitetet i Agder. 4 års prosjektperiode er nå over uten at vi helt vet hva som kommer til  å skje videre på skolebibliotekområdet.  Utdanningsdirektoratet ved Eva Mimmi Lund hadde ingen konkrete opplysninger å gi annet enn at det er meningen at det skal foretas en evaluering av programmet i 2014.
Anette Kure representerte NBF og holdt et godt og tydelig innlegg der hun sa klart i fra at NBF kommer til å følge med på det som skjer videre og ikke gi seg i arbeidet med å fortsette og holde debatten rundt temaet utvikling av våre skolebibliotek i gang. Utdanningsdirektoratet vil få merke et visst trykk fra NBF.
Siri Ingvaldsen og Anne Kari Slettan, som har ledet programmet, fikk mye ros for sitt arbeid. I tillegg var det mange fine presentasjoner av prosjekter fra skoler med tilhørighet i alle deler av landet. Alt i alt ble avslutningskonferansen svært god og for meg personlig var det artig å møte mange "gamle ringrever" fra skolebibliotekfeltet som Astrid Flagstad, Elisabeth Tallaksen Rafste, Tove Pemmer Sætre og Ellen Sundt.

Lesekonferanse om gutter og lesing

Høgskolen i Vestfold arrangerte en lesekonferanse i Larvik 6.-7. mai 2013 som handlet om gutter og lesing. I skolesamfunnet, i pressen og fra bibliotekhold blir det gjentatt så ofte at det blir selvforsterkende: gutter leser lite, gutter leser ikke bøker, gutter leser dårligere enn jenter. Nasjonale og internasjonale leseprøver viser at gutter scorer lavere enn jenter. Statistikker i offentlige bibliotek avdekker at gutter låner færre bøker enn jenter.


Hva kan årsakene være? Hvordan kan vi motivere gutter til lesing? Gjennom foredrag i plenum og ulike seminarer belyste forskere og fagpersoner fra ulike posisjoner lesing ut fra et gutteperspektiv, som for eksempel:

• gutters lesing i digitale medier

• tolking av gutters resultater i nasjonale og internasjonale leseprøver

• framstilling av guttebildet i lærebøker

• maskulinitet i barne- og ungdomslitteraturen

• bokomslagene - paratekstene på bøkers fram- og baksider - fanges guttelesere?

Følgende personer holdt foredrag: Astrid Roe, Ole Ivar Burås Storø, Svein Slettan, Jan Inge Reilstad, Harald Fougner, Kåre Kverndokken, og Susanne V. Knudsen

Målgruppen var ansatte i grunnskole, videregående skole, høyskoler og universitet, skole- og folkebibliotek, forlag. De foredragene jeg deltok på var gode og interessante. Jeg hadde inntrykk av at dette var en konferanse som mange deltakere var fornøyd med og som ga inspirasjon til å fortsette å formidle bøker til gutter.