Stipend til Bibliotekmøtet i Trondheim mars 2014

Norsk bibliotekforening skole (NBF Skole) utlyser to stipend i forbindelse med Det 74. norske bibliotekmøte, Trondheim 2014.Stipendene kan søkes av personlige medlemmer i NBF skole som ønsker å delta på bibliotekmøtet.

De som mottar stipend må delta på NBF skole sine arrangement under bibliotekmøtet og dele sine erfaringer fra det med et innlegg  på NBF skoles blogg.
Hver søker kan få inntil kr 5000,- som skal gå til delfinansiering av reise og opphold. Søkerne må gi en liten begrunnelse for hvorfor vedkommende bør tildeles stipend. I tillegg må det legges ved budsjett.

Søknadsfrist: 9. desember.Melding om tildeling 16. desember. Søknaden sendes på e-post til Frøydis Totland: Froydis.Totland@ffk.no

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er positiv til skolebibliotekenes rolle

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen svarte på spørsmål fra Åsne Hestnes om skolebibliotek på NRK P1 Telemarksendinga 19.11.2013  Han sier at han har vært opptatt av skolebibliotek og besøkt flere av dem i Telemark.  Hvordan oppfølging av Skolebibliotekprogrammet blir vet han ikke før evalueringen er klar i 2014, men han er positiv til skolebibliotekenes rolle.

Skolebibliotek i Skottland

I siste uke av oktober dro seksten bibliotekarer fra Hordaland på studietur til Skottland. Turen var arrangert av Hordaland fylkesbibliotek, og finansiert med støtte fra NBF avdeling Hordaland, Biblioteksentralen og Leonardo-programmet. Vi fikk hovedsakelig sett på skotske folkebibliotek, men fikk med oss et spennende besøk på skolebiblioteket på Knox Academy.

Knox Academy ligger i Haddington, en småby utenfor Edinburgh. Knox Academy er en secondary school, dvs. at den har elever på seks årstrinn i alderen fra 11-12 til 17-18. Skolens historie går tilbake til middelalderen. I dag har den rundt 900 elever. Flere opplysninger finnes på hjemmesiden http://www.ka-net.org.uk/. Vi ble ønsket velkommen av rektor Sarah Ingham og skolebibliotekar Bill Plain. Her skriver de om besøket vårt: http://www.ka-net.org.uk/story/1-november-2013

Det vi ble mest interessert i er det Plain kunne fortelle oss om Storbritannias Accelerated reader-program (http://www.renlearn.com/ar/). Det er et prosjekt hvor alle landets skoleelever testes i leseferdigheter, og inndeles i nivåer etter ferdighetene. Samtidig er over 2000 aktuelle titler for barn og ungdom blitt vurdert og listet etter nivåene. Deretter styrer skolene hver elev mot bøker på sitt individuelle nivå. Engelsklærne jobber med hver elev på deres nivå og støtter dem i lese bøker på sitt nivå. Skolebibliotekaren har sammen med engelsklærerne en sentral rolle i dette. Han informerer elevene om programmet som en del av bibliotekorienteringene sine, skaffer litteratur på de forskjellige nivåene til skolebiblioteket, merker, katalogiserer og låner ut til elevene, hjelper dem å søke litteratur på sitt nivå i folkebiblioteket. Han organiserer også skolens lesekonkurranse, hvor elevene får poeng etter mengde lest og vanskelighetsgrad, og resultatene publiseres innad på skolen. Denne konkurransementaliteten er kanskje fremmed for oss, men viste seg å appellere spesielt til guttene, som faktisk dominerte resultatene. Plain kunne fortelle at noen skoler gikk så langt som til å nærmest forby elevene å lese noe på et for høyt nivå, men det mente han var misforstått. 

Plain er altså alene med 900 elever, og holder åpent fra 8 til 16 hver dag. Han mente at tid var et problem. Han holder bibliotekorienteringer i engelsktimene, da kommer elevene i grupper på 20 til skolebiblioteket, og i løpet av 20 minutter skal han fortelle dem om biblioteket og hvordan det skal brukes, i tillegg til Accelerated reader. Han får nesten ikke gjort noe med kildebruk eller "information literacy", det lille som er er ad hoc og læreravhengig. Til gjengjeld slipper han stort sett å jobbe med skolebøker, i de fleste tilfellene har ikke elevene egne bøker, de står i stedet fast i klassene. Elevene har ikke egne PC-er, men har tilgang til et antall "computer labs" og IT-klasserom på skolen. Det er mange PC-er på skolebiblioteket, og disse var synlig populære. 

Selve skolebiblioteket var svært rommelig, noe Plain sa var uvanlig og skyldtes noen ombygninger. For oss fortonte det seg nesten litt nakent, og vi var ikke så imponert over størrelsen på samlingen skolen hadde tatt seg råd til. Til gjengjeld ble altså elevene ofte sendt videre til folkebiblioteket, og de eldste elevene ble oppmuntret til å bruke universitetsbiblioteket. Det avsluttende året i secondary school er da også ganske universitetsaktig, med mye prosjektarbeid og lite undervisning. Hele skolen fortoner seg jo voksen og formell med norske øyne, med sine uniformerte elever (vi fikk ikke lov til å ta bilder av dem). Bill Plain selv hadde skjorte og slips, men sa det ikke var nødvendig - det var bare en vane han hadde med seg fra sin tidligere jobb ved universitetsbiblioteket. 

 Bildene er tatt av Astrid Holmefjord som er bibliotekar på Norheimsund vgs og Øystese gymnas. 

Årets skolebibliotek 2013 i Sverige er kåret

Vi gratulerer Celiusskolan i Uppsala, Sverige, med prisen Årets skolebibliotek 2013.

Prisen deles ut av Nationella Skolbiblioteksgruppen hvert år. Juryens begrunnelse legger vekt på at Celiusskolan jobber langsiktig og har utviklet et sterkt samarbeid mellom skolebibliotekarene og skolens øvrige personal. Skolebiblioteket er sentralt i skolens satsning på Studiecoaching og samarbeider godt med andre skolebibliotek. Begrunnelsen kan leses her.

Nettsiden til skolebiblioteket i Celiusskolan.

I sitt arbeid med Studiecoaching hjelper spesialpedagog, lærer og bibliotekar elevene til å få bedre studieteknikk og bli bedre til å lære. Tilbudet foregår i biblioteket til fastsatte tider gjennom hele skoleåret. Og mottoet er dette:

Et spennende bibliotek til inspirasjon for oss i Norge også!

-Totalt kaos uten skolebibliotekarene

Ennå et år anbefaler rådmannen i Bærum å kutte skolebibliotekarene i kommunens budsjett. Katrine Falck Heggen på 15 år er opprørt i dagens Budstikka.

Katrine Falck Heggen sier blant annet: 
-Som ungdomsskoleelev får jeg hjelp av bibliotekaren vår når det gjelder lekser, prosjekter eller bare generelle faglige spørsmål. Man går aldri ut fra et bibliotek uten et svar friskt i minne, men hvem skal kunne ta over denne viktige plassen som blir fylt av slike kunnskapsrike og flinke folk hvis stillingen blir fjernet?

Hun fortsetter: 
- Grunnen til at jeg brenner så sterkt for denne saken er enkel: Uten skolebibliotekaren på barneskolen og ungdomsskolen jeg har gått/går på, ville jeg aldri blitt så glad i bøker som det jeg er i dag. Jeg ville aldri kommet opp på det karakternivået jeg ligger på, og jeg ville hvert fall ikke kunnet skrive dette innlegget. Lesing henger sammen med skriving som henger sammen med karakterene på skolen.


NBF Skole er glad for at elevene engasjerer seg nok en gang, og stiller oss bak Katrines appell.
- Hvis Bærum vil bli bedre i lesing må man for all del ikke fjerne skolebibliotekarene. Det ville i så fall vært den største feilen man gjorde.

Leserinnlegget kan leses i Budstikka 23.10.2013 og i nettutgaven på budstikka.no

NBF Skole følger saken og håper politikerne i Bærum nok en gang gjør om rådmannens budsjettforslag og satser på skolebibliotek med skolebibliotekarer i Bærum. 

Norge satser på lesing - Bærum sier opp skolebibliotekarene.

Norge satser på lesing – Bærum sier opp skolebibliotekarene

Også i årets handlingsprogram foreslår rådmannen i Bærum å kutte i skolebibliotekarstillingene i Bærum. Etter brede protester tidligere år, har forslaget blitt nedstemt. Vi trenger skolebibliotekarer også i årene som kommer som redskap i skolens arbeid med leseopplæring, digitalkompetanse og tilpasset opplæring.

Å tro at man ved å tilføre en administrativ ressurs kan opprettholde “grunnleggende drift på et forsvarlig nivå” (sitat handlingsprogrammet) bygger på en snever og foreldet forståelse av hva et skolebibliotek skal være.

Hva er skolebiblioteket?

Skolebiblioteket er et sted for læring og utvikling av leseglede. I dag mangler vi ikke tilgang på informasjon, men ferdigheter i å velge relevant informasjon til de spørsmålene vi har. Lese- og skrivemestring og evne til å finne informasjon mener vi hører med til skolebibliotekets grunnleggende funksjoner. Til dette trenger vi skolebibliotekaren.

Skolebibliotek er først og fremst en tjeneste - ikke en boksamling - og et viktig redskap i skolenes arbeid med tilpasset opplæring. I tett samarbeid med lærerne, kan bibliotekaren bidra til at bibliotekets ressurser utnyttes og at bibliotekarens fagkompetanse kommer elevene til gode. Et godt læringsmiljø handler ikke bare om klasserommene.

Rådmannen må satse på skole

Skolebibliotek er svakt hjemlet i lovverk og forskrifter og er derfor utsatt når midlene er begrenset. Dette krever bevissthet om hvilket redskap skolebibliotek er for læring, noe Bærum kommune har lange tradisjoner for å fronte. I forhold til mange andre kommuner har Bærum kommune satset på skolebibliotek. Det bør ikke være et mål å bli like dårlige som andre kommuner.

Hvis rådmannen kutter i ungdomsskolens skolebibliotek, kutter han nettopp der et godt tilbud trengs. Forskning viser at det er nettopp i ungdomsskolealder at mange vegrer seg for lesing og trenger kompetanse som fortsetter å formidler de gode og varierte tekstene på det nivået de er. Forskning har også for lenge siden slått fast at google-generasjonen har overdreven tro på egne digitale ferdigheter, og at de trenger veiledning og trening i sin informasjonssøking. Bibliotekarenes kompetanse handler både om litteraturformidling og informasjonskompetanse.

Følg opp nasjonale satsinger

Det nasjonale ”Leseløftet 2010-2014” og Kulturdepartementets Leselyst strategi 2013 er nasjonale satsinger på lesekompetanse. Å redusere skolebibliotektilbudet i ungdomskolene er bakstreversk og ikke i tråd med dem. Barn og unge må få lesekompetanse slik at de kan delta i den demokratiske samtalen og sikre sine demokratiske rettigheter. Ut over dette har barn og unges leseferdighet betydning for resultatene de kan oppnå i de fleste fag.

Internasjonal forskning viser sammenheng mellom bemannede skolebibliotek og læring. I handlingsprogrammet er det formuleringer som indikerer at satsing på digitale arbeidsformer vil føre til endringer som gjør skolebibliotekarene mindre nødvendige. Men bibliotekarenes digitale kompetanse representerer en ressurs i det digitale læringslandskapet! Det er en stor utfordring å veilede elever til å arbeide med kildekritikk og lære seg arbeidsformer som forhindrer plagiering. I videregående skole fortsetter bibliotekarer og lærere å utruste elevene til å møte de krav som stilles på dette området på høyskole- og universitetsnivå.

Vi utfordrer politikerne

Har vi virkelig råd til å fjerne fagkompetanse som legger til rette for læring? Skal vi si opp skolebibliotekaren som med sin kompetente bemanning er et av skolens verktøy for å dempe sosiale forskjeller? Vil dere bidra til å svekke ungdomsskolenes fokus på leseopplæring og digital kompetanse ved å ta fra dem skolebibliotekaren?

Norsk Bibliotekforening oppfordrer politikerne i Bærum til å stemme mot forslaget om å fjerne bibliotekarstillingene i ungdomsskolene.

Åsne Hestnes

Avdelingsleder Biblioteket ved Dønski videregående skole

Leder NBF Skole

Sissel Merethe Berge

Leder Norsk Bibliotekforening

Heidi Hovemoen

Leder Norsk Bibliotekforening avd. Oslo/Akershus

------------------
Innlegget stod på trykk i Budstikka 18.10.2013

Bevar skolebibliotekarer - leserbrev i Budstikka i dag

Truet av kutt. Norge satser på lesing – Bærum sier opp skolebibliotekarene.
"Også i årets handlingsprogram foreslår rådmannen i Bærum å kutte i skolebibliotekarstillingene. Etter brede protester tidligere år har forslaget blitt nedstemt. Vi trenger skolebibliotekarer også i årene som kommer som redskap i skolens arbeid med leseopplæring, digitalkompetanse og tilpasset opplæring."
Hele leserbrevet finner du i Budstikka

Aktuelle styresaker i NBF skole

Fredag 27. september hadde styret i NBF skole telefonmøte. 
En av de viktige sakene som ble diskutert og som jobbes med nå er forberedelser til seminar på Det 74. bibliotekmøte 26. - 28. mars i Trondheim. Seminaret er et samarbeid med Skolebibliotekarforeningen i Norge (SiN) og BUF(NBF s spesialgruppe - Bibliotekvirksomhet blant barn og unge).
Aktuell sak enda en gang er rådmannen i Bærum kommunes forslag om kutt i skolebibliotekarstillinger i ungdomsskolen. NBF skole jobber sammen med andre NBF'ere om brev til politikere og avis.
Neste styremøte  holdes i Bergen på Hop Oppvekstun skole i november. For fullstendig referat fra styremøter - se NBFs hjemmesider

Hva er et skolebibliotek?

Hvert år skal alle skoler levere statistikk for sitt skolebibliotek. Om de har et. For hva er egentlig et skolebibliotek? Holder det med noen hyller med gamle bøker? Eller noen hyller med nye bøker, for den saks skyld? Hva med skolens læreboksamling, kanskje det er en ansatt som har noen timer for å administrere den, er det skolebiblioteket?

Hvert år dukker problemet opp. Fylkesbibliotekene prøver kanskje å veilede skolene, prøver å få flere til å rapportere statistikk. Men fra Nasjonalbiblioteket kommer ingen råd. Skal hver skole selv få definere om de har et skolebibliotek eller ei? NBF Skole savner en definisjon. Flere har prøvd å definere det, men vi finner ingen klare retningslinjer fra NB rundt hva som er et skolebibliotek i statistikkens øyne.

Et skolebibliotek?

Læreplanen L-97 forsøkte seg på denne definisjonen:

Skulebibliotek

Skulebiblioteket skal ha ei sentral plass i opplæringa og tene som senter for kulturell veksemd, for informasjon og materiell. Det skal stimulere til eigeninnsats og fremje gode arbeidsvanar. Skulebiblioteket skal fremje leseglede, stimulere til fritidslesing og fagleg fordjuping, og vere ein stad der eleveane aktivt kan lære og søkje informasjon gjennom ulike kjelder.

Et skolebibliotek?

Dette er en god definisjon, som gjør det klart at det må skje noe i skolebiblioteket utover bokoppbevaring. Skoler som oppgir at de har skolebibliotek, men kun har noen hyllemeter bøker, gir altså ikke elevene tilgang til skolebibliotek. Klare retningslinjer om hva som faktisk er et skolebibliotek kan dermed klargjøre for skolene om de bryter med opplæringsloven.

Når skoler leverer statistikk for boksamlinger som ikke er skolebibliotek blir også statistikken svakere - og det er vanskelig å få noen oversikt over hvordan situasjonen er i skolene.

Avslutningkonferanse for Program for skolebibliotekutvikling

Det var med et visst vedmod jeg deltok på avslutningskonferansen 4.-5. juni på Universitetet i Agder. 4 års prosjektperiode er nå over uten at vi helt vet hva som kommer til  å skje videre på skolebibliotekområdet.  Utdanningsdirektoratet ved Eva Mimmi Lund hadde ingen konkrete opplysninger å gi annet enn at det er meningen at det skal foretas en evaluering av programmet i 2014.
Anette Kure representerte NBF og holdt et godt og tydelig innlegg der hun sa klart i fra at NBF kommer til å følge med på det som skjer videre og ikke gi seg i arbeidet med å fortsette og holde debatten rundt temaet utvikling av våre skolebibliotek i gang. Utdanningsdirektoratet vil få merke et visst trykk fra NBF.
Siri Ingvaldsen og Anne Kari Slettan, som har ledet programmet, fikk mye ros for sitt arbeid. I tillegg var det mange fine presentasjoner av prosjekter fra skoler med tilhørighet i alle deler av landet. Alt i alt ble avslutningskonferansen svært god og for meg personlig var det artig å møte mange "gamle ringrever" fra skolebibliotekfeltet som Astrid Flagstad, Elisabeth Tallaksen Rafste, Tove Pemmer Sætre og Ellen Sundt.

Lesekonferanse om gutter og lesing

Høgskolen i Vestfold arrangerte en lesekonferanse i Larvik 6.-7. mai 2013 som handlet om gutter og lesing. I skolesamfunnet, i pressen og fra bibliotekhold blir det gjentatt så ofte at det blir selvforsterkende: gutter leser lite, gutter leser ikke bøker, gutter leser dårligere enn jenter. Nasjonale og internasjonale leseprøver viser at gutter scorer lavere enn jenter. Statistikker i offentlige bibliotek avdekker at gutter låner færre bøker enn jenter.


Hva kan årsakene være? Hvordan kan vi motivere gutter til lesing? Gjennom foredrag i plenum og ulike seminarer belyste forskere og fagpersoner fra ulike posisjoner lesing ut fra et gutteperspektiv, som for eksempel:

• gutters lesing i digitale medier

• tolking av gutters resultater i nasjonale og internasjonale leseprøver

• framstilling av guttebildet i lærebøker

• maskulinitet i barne- og ungdomslitteraturen

• bokomslagene - paratekstene på bøkers fram- og baksider - fanges guttelesere?

Følgende personer holdt foredrag: Astrid Roe, Ole Ivar Burås Storø, Svein Slettan, Jan Inge Reilstad, Harald Fougner, Kåre Kverndokken, og Susanne V. Knudsen

Målgruppen var ansatte i grunnskole, videregående skole, høyskoler og universitet, skole- og folkebibliotek, forlag. De foredragene jeg deltok på var gode og interessante. Jeg hadde inntrykk av at dette var en konferanse som mange deltakere var fornøyd med og som ga inspirasjon til å fortsette å formidle bøker til gutter.

Skolebibliotekar nominert til Bibliotekprisen for Nord-Norge

Kari Brenden-Bech, bibliotekar ved Senja videregående skole , avdeling Finnfjordbotn, var blant de tre nominerte til prisen som ble delt ut 24. april under Bibliotekkonferansen i Nord i Svolvær. Det var Norsk bibliotekforening region Nord-Norge som delte ut prisen.  Kari Brenden-Bech har markert seg i ulike biblioteksammenhenger ikke bare internt på skolen, men også lokalt og nasjonalt. Blant annet med ressurssiden for fordypningsoppgaven i norsk som er til stor nytte for elever i videregående skole i hele landet. Hun har også et stort engasjement som litteraturformidler gjennom  bibliotekbloggen og sin egen bokblogg. Det var biblioteksamarbeidet Astafjordbibliotekene som vant prisen, men NBF skole gratulerer Kari Brenden-Beck med nominasjonen og ønsker lykke til med arbeidet videre!

Informasjonskompetanse i en digital tid

Liveblogging fra Bibliotekkonferansen i nord. Dette arrangementet var i regi av NBF Skole.

Bakgrunn:
I strategiplan for skolebibliotek i den videregående skolen i Troms 2009-2012 er det blant annet formulert følgende tiltak:


Tiltak 7 
Felles kompetansehevingstiltak innenfor skolebibliotekområdet for skolebibliotekarer og lærere

For å kunne utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena i videregående skole i Troms, må
skolebibliotekarene, lærerne og skoleledelsen ha en felles forståelse for hva skolebiblioteket
er og hvilke muligheter som ligger i bruken av det. For å få dette til, må det gjennomføres
felles kompetansehevingstiltak som fokuserer på skolebiblioteket. Kompetansehevingstiltakene kan være alt fra felles planleggingsmøter til større kurssamlinger.
Utdanningsetaten har ansvar for tiltaket

Tiltak 8 
Pedagogisk kompetanseheving av skolebibliotekarene

Skolebiblioteket som læringsarena er et pedagogisk tilbud. Det er derfor naturlig at
skolebibliotekarene har kompetanse i å veilede elevene i bruk av skolebiblioteket som
læringsressurs og i tilrettelegging av skolebiblioteket som læringsarena. Det må derfor legges
til rette for at skolebibliotekarene får mulighet til pedagogisk kompetanseheving i bibliotek
som læringsarena og pedagogisk ressurs.
Utdanningsetaten har ansvar for tiltaket

Med utgangspunkt i strategiplanen er det nå gjennomført to ulike kompetansehevende moduler om skolebibliotek. Utdanningsetaten i Troms har kjøpt kjøpt begge studiene fra Universitet i Tromsø.
Den første modulen var rettet mot bibliotekarer i videregående skoler, mens modul 2 var basert på at både bibliotekar og inntil 3 lærere deltok.

Modul 1 tok for seg "Biblioteket som læringsarena" og hadde vekt på pedagogikk og læreplaner. Eksamensoppgaven handlet der om skolebibliotek som aktiv del av et prosjekt i en klasse.

Foredragholderen skulle i sitt innlegg i dag i Svolvær fortelle om hvordan modul 2 fungerte for henne og de lærerne fra Sjøvegan videregående skole.



Line Skjelnes, skolebiblioteker, Sjøvegan videregående skole:
Informasjonskompetanse i en digital tid - felles kompetanseløft for bibliotekarer og lærere gir bedre skolebibliotek

Til stede: 30 personer

Sjøvegar vgs: ca 320 elever, 60 ansatte, flere ordinære utdanningsprogram for vgs samt grunnskole for voksne (asylmottak i nærheten)

Bakgrunn
Stategiplan for skolebibliotek i Troms 2009-12
Utdanningsetaten i Troms inviterte, hver skole sendte bibliotekar og inntil 3 lærere

Kurset har sin egen wiki som er tilgjengelig for alle

1. samling:
- Introduksjon til studiet
- Fokus på at skolen har behov for økt informasjonskompetanse
- Innføringer og praktiske øvelser i noen nye verktøy og programmer og nye måter og behandle informasjon på.
- Arbeidsoppgave: Kommentert kildeliste

2. samling
- om sosiale medier i klasserommet
- Web 2.0 verktøy i klasserommet
- Wiki-teknologi og Wikipedia (innføring og praktiske øvelser)
- Deling, kopiering, piratering, copyright/left, Creative Commons
- Who owns the cloud? (nye teknologier, politikk og samfunn)

Deltakerne fra Sjøvegan hadde følgende eksamensprosjekt:
Et norskfaglig emne i en Vg3-klasse. Klassen skulle lage et uttrykk i Voicetread.

En av lærerne laget fire instruksjonsvideoer om Voicetread. Instruksjonsvideoene ble laget med gratisverjon av ScreencastOmatic. Etter prinsippet "flipped classroom" så elevene disse videoene hjemme/utenom undervisningen.
Den andre læreren hadde ansvaret for det norskfaglige opplegget- Det ble utarbeidet et evalueringsskjema som eleven skulle besvare til slutt.
Bibliotekar laget to presentasjoner med Voicetread
1. Om søking i biblioteket og på nett
2. om "rett på nett" - Creative Commons
Presentasjonene ble gjennomgått i klassene, og bibliotekaren bisto elevene i biblioteket underveis.

Lærererfaringer etter endt eksamensprosjekt:
- Gratisversjon av ScreencastOmatic er bra
- Gratisversjon av Viucetread ikke optimal
- Ønsket mer relevant pensumlitteratur (sjekk wikien!)
- Elever er skeptiske i utgangspunktet til transparent deling (paradoks med tanke på hva menge unge deler for eksempel på Facebook)
- Studiet ga umiddelbar nytteeffekt for lærer
- Skaffe lærer/bibliotekar et digitalt forsprang i forhold til elevene

Opphavsrett i digitalt perspektiv - liveblogginnlegg om vanskelige saker....

Liveblogging fra Bibliotekkonferansen i nord. Med forbehold om feil og mangler. Opphavsrett er vanskelige saker....

Opphavsrett i digitalt perspektiv ved Espen Søyland Bakjord, juridisk rådgiver NB

Hva er opphavsrett? Et juridisk område der man beskytter opphavsmenn av åndsverk

Hva er et åndsverk?
1. Man må ha en frembringelse, man må ha skapt noe som har en ytre realitet
2. Verk på det litterære, vitenskapelige og kunstneriske området
3 .Verkshøyde. Krav til verkshøyde handler om individuell skapende innsats frembakt noe som fremstår som originalt. Ikke krav knyttet til kunstnerisk verdi. Kan variere med verkstypen.

Opphavsretten skal beskytte opphavsmannens interesser mht:
- rettferdighet og rimelighet
- kontroll med det man har skapt
- skaper insentiver for kulturell produksjon og distribusjon

Hvem har opphavsrett?
- den som skaper åndsverk
- rettighetsovergang gjennom avtaler, arv eller kreditordekning

Opphavsmanns interesser:

• økonomiske rettigheetr (eneretten): eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (spredning, visning, fremføring)
• Ideelle rettigheter: navngivelse og respektrett

Svakest vern: fonogramprodusenter, filmprodusenter, databaseprodusenter, kringkastingsforetak

Vernetid - hovedregler:

• 70år etter opphavsmannsdød  dersom det er et verk (også for felleverk)
• kortere for nærtstående rettigheter (film, bilder, programmer

Noen generelle prinsipper:

- Overdragelse av eksemplar betyr ikke overdragelse av opphavsrett

- Uklarheter i avtaler løses i opphavsmannens favør

- I utgangspunktet gjelder forbud mot videreoverdragelse av rettigheter

Clara.no - informasjonssentral for opphavsrett og klarering

Noen låneregler:

• privatbrukskopiering
• sitat
• kunstsitat
• gjengivelse fra offentlige. forhandlinger
• fremføring ifm gudstjeneste/undervisning
• bruk av verk i bibliotek (forskrift i Åndsverkloven, paragraf 16)

Lånereglene rekker gjerne noe kortere ved digitalt bruk

Hvorfor kan ikke e-bøker kjøpes inn og lånes ut på vanslg måte?

- når en papirbok er solgt med opphavsmannssatykke, bestemmer ikke rettighetshaverne over ev videresalg eller utlån av det eksemplaret som er solgt - dvs konsumpsjon av spredningsretten

. fremføringsretten konsumeres ikke. Digital tilgjengeliggjøring( feks utlån av e-bøke)r regnes som fremføring og må derfor klareres

Kan bibl låne ut lesebrett med innlastede bøker?

- ja og nei

- Kan ikke gjøres uten avtale, og som hovedregel i dag er dette vanskelig å få til ettersom de tjenestene som i dag tilbys stort sett er rettet mot privatperson

- BS Weblån er et eks på en tjeneste smo rettet mot bibliotek. Her er avtalene på plass.  Troms fylkesbibliotek har dette som forsøksprosjekt.

Spill i bibliotek (foredragsholders tolkning av reglelverket)

- utplassering av spillkonsoll og spill - innebærer fremføring av verket, derfor ikke tillatt uten avtale

- heller ikke internt utlån kan være tillatt

- spill er datamaskinprogram og kan derfor ikke lånes ut

- spill kjøpt fra BS er allerede klarert for bruk i bibliotek og for utlån

Opphavsrett i et digitalt perspektiv v/ Espen Søyland Bakjord, juridisk rådgiver, NB

Wikier som læringsressurs

NBF Skole er representert på Bibliotekkonferansen i nord i Svolvær. Jeg legger ut notater fra de foredragene jeg rekker, uredigert og uten kommentarer. Her gjelder det å samle seg kunnskap fra flinke folk.

Hilde Brox, stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Tromsø

Kjennetegn ved wiki

• flat struktur - alle kan legge til, endre og fjerne innhold, også det som er laget av andre
• transparent: alle endringer kan spores og tilbakestilles
• organisk, dynamisk, uendelig (lenke til sider som ikke finnes ennå)

Wiki kan skape nye arbeidsprosesser

• samskaping/samskriving
• Fokus: det felles skapte produktet
• Prosess vs produkt
• Aktivt skape eget innhold
• fungerer godt for å få til differensiering - elevene kan fine sine ulike roller, men kan bidra like mye

Alt dette byr på utfordringer f eks i forhold til vurdering, ting blir aldri helt ferdig, bryter med grunnleggende vaner og kan stresse både lærer og elev/student osv

Det er prosessen mer enn produktet som skal vurderes.

Å jobbe med wiki kan skape forståelse for

• søkestrategier, kildekritikk, bevissthet omkring opphavsrett og lisenstyper
• hva som ligger bak enkle brukergrensesnitt
• prosesser - hvordan ting skapes og deles

Brox jobber også med de samme studentene om bruk av Wikipedia.

Undersøkelse blant studentene  våren 2012:

Ingen bidrar selv, de fleste bruker Wikipedia har få kunnskaper og forståelse for hva det er, hvordan man blir bidragsyter, finansiering osv mange bruker Wikipedia "i smug" selv om de tror det er mye feilinformasjon der

Brox jobbet i en periode med disse studentene der de skulle være bidragsytere i Wikipedia. De skrev om vha de ville. Og de måtte skrive på nynorsk. 

Studentene syns det var spennende, men vanskelig, skummelt at det er så offentlig, blandede følelser osv Sine egne wikier fremmet kreativitet mens"å jobbe med "sjefswikien" opplevdes hemmende for mange

Konklusjoner

• mange bruksområder
• nyttige og effektive i læringsarbeid
• utfordrer tradisjonelle måter å organisere læringsarbeidet
• vi trenger en befolkning som forstår hva som foregår bak og mellom skjermene

Referat fra styremøte 1. februar 2013

Referat fra telefonstyremøte i

NBF Skole fredag 1. februar 14.00-15.00

Forfall: Randi Lundvall, Frøydis Totland

Til stede: Bernt Lage Breivoll, Anne Dagrunn Husabø, Mari Hopland, Aud Tåga, Åsne Hestnes

Sak 1: Høringsuttalelse om nye læreplaner

http://www.udir.no/Regelverk/Horinger/Saker-ute-pa-horing/Hoering--justering-av-lareplaner-for-engelsk-matematikk-naturfag-norsk-og-samfunnsfag/

Utdanningsdirektoratet har sendt på høring forslag til justerte læreplaner for de gjennomgående fagene engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag i grunnskolen og videregående opplæring.

Høringsfristen er 5. mars 2013.

NBF Skole lager en høringsuttalelse. Styret fordeler arbeidet mellom seg. Åsne, Bernt og Frøydis tar for seg det som angår videregående skole i de nevnte fagene, Aud og Anne Dagrunn tar for seg grunnskolen (Randi blir med på dette dersom hun har kapasitet). (Lenken til høringen ligger over).

Åsne samordner kommentarene for å lage en felles uttalelse. Frist for å sende kommentarer til Åsne er 20. februar. Høringsuttalelsen blir sendt NBF sentralt til orientering før vi sender den til utdanningsdirektoratet.

Det er spesielt formuleringer knyttet til informasjonskompetanse, digital kompetanse, kildearbeid  og arbeid med litteratur som det er grunn til å se nærmere på. Gjeldende læreplaner nevner ikke skolebibliotek selv om mange kompetansemål forutsetter at elevene har tilgang til gode bibliotektjenester.

Sak 2. Kontakt med Eva Mimmi Lund, Utdanningsdirektoratet

NBF Skole v/ Åsne Hestnes sendte høsten 2012 en mail til Lund for å etablere kontakt med henne som nå har skolebibliotek som arbeidsoppgave i Utdanningsdirektoratet: På spørsmål fra oss om hvordan skolebibliotekprogrammet nå følges opp svarer hun: “Vi er nå i starten på en prosess om evaluering og en eventuell videreføring.”

Bernt følger opp med henvendelse til henne med en orientering om arbeidet med skolebibliotekstatistikk i Samstat. Vi ønsker å markere at vi er på banen i forhold til hennes arbidsfelt.

Sak 3: Konferanser - hvem deltar?

Gutter og lesing: http://www.hive.no/konferanser-og-arrangement/gutter-og-lesing-6-7-mai-2013-article22782-133.html

Styret foreslår at Randi Lundvall kan delta på vegne av NBF Skole.

Ung 3.0

http://ung3null.wordpress.com/

Bernt Lage Breivoll deltar på vegne av egen arbeidsgiver, og Anne Daggrunn Husabø deltar på vegne av NBF Skole.

Deltakelse på konferanser som representant for NBF Skole innebærer et ansvar for å forsøke å synligjøre NBF Skoles tilstedeværelse, følge opp med blogginnlegg og samtidig bringe viktig kompetanse tilbake til styret.

Sak 4. Forespørsel fra NBF Flerkult

v/ David Beadle om et samarbeid med dem om lettleste bøker på norsk..Planlagt oktober 2013.

Styret bestemte å avslå et samarbeid om dette for heller å fokusere på aktiviteter som ligger vår virkeplan nærmere. Åsne oversender et avslag til Beadle på mail.

Sak 5. Bibliotekkonferansen i nord 23.-25. april 2013

Åsne Hestnes, Frøydis Totland og Aud Tåga deltar. Hver melder seg på og ordner billetter selv. Ettersom festmiddagen og middagen på Borg er svært kostbare, velger vi dette bort.

Aud holder kontakt med arrangementskomiteen og har hovedansvar for planleggingen av NBF Skoles arrangement under konferansen.  Åsne og Frøydis bidrar i forberedlesene etter initiativ fra Aud, men vi har felles ansvar under konferansen.

NBF Skole er ansvarlig for følgende post på programmet: 24. april kll 10.00-10.45:

Felles kompetanseløft for bibliotekarer og lærere gir bedre skolebibliotek

v/ skolebibliotekar fra videregående skole og Troms fylkesbibliotek

Sak 6. Spesialnummer av Bibliotekforum.

Redaktøren Ingrid Stephensen har bedt om en arbeidsgruppe som kan planlegge et spesialnummer av Bibliotekforum om skolebilbiotek. Samtlige i styret har sagt seg villige til å bidra til dette. Ved et eventuelt møte hos redaktøren, må medlemmer som er bosatt Oslo-nært prioritere å delta (Åsne, Mari og Randi). Ingrid Stephensen innkaller til møte.

Styret drøftet  ideer til et spesialnummer, og Åsne oversender dette til Ingrid Stephensen umiddelbart. .

Referent: Åsne Hestnes

Informasjonskompetanse.no

Program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder har lansert et nytt nettsted - Informasjonskompetanse.no. Nettstedet vil samle ressurser, undervisningsopplegg og informasjon om informasjonskompetanse for grunnskole og videregående skole.

Informasjonskompetanse.no er utviklet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og er ment for lærere og skolebibliotekarer i grunnskolen og vgs.

Kompetansetrappa ser ut som en flott inngangsport for alle skoleslag - det er så viktig å knytte arbeidet med informasjonskompetanse tett opp til kompetansemålene.

Det ligger mange gode undervisningsopplegg klare til bruk allerede, og det loves påfyll etterhvert. Siri Ingvaldsen fra UiA skriver i en epost til biblioteknorge: "Mange skoler og bibliotek arbeider godt med utvikling av informasjonskompetanse, og vi vil gjerne ha tips, ideer og tilbakemeldinger på nettstedet. Vi håper Informasjonskompetanse.no blir et nyttig verktøy, og ser fram til mange bidrag fra lærere og skolebibliotekarer!"

NBF Skole oppfordrer alle til å dele sine opplegg, det er flott om informasjonskompetanse.no kan bli det opplagte stedet og gå til for lærere, bibliotekarer og andre som jobber med dette i skolen. Og ikke minst - ta en kikk og ta i bruk det som nå er gjort tilgjengelig! Hvor er Alexa ser ut som en digital læringsressurs som kan bli tatt godt i mot - det blir spennende å høre og gjøre erfaringer her.


Og en liten PS: Kan det lages koblinger til og fra NDLA? 

SAMSTAT møter Nasjonalbiblioteket

SAMSTAT (Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk) hadde 17. oktober i fjor et møte med Nasjonalbiblioteket. Referat fra møtet er nylig lagt ut på SAMSTATs blogg. SAMSTAT la frem forslag om hvordan den årlige bibliotekstatistikken kan forbedres, bl. a. basert på innspill fra NBF Skole.

 

Nasjonalbiblioteket begynner på en ny revidering av skjemaet for folkebibliotek til våren. SAMSTAT identifiserte kombinasjonsbibliotek som ett av de tre viktigste områdene å jobbe med. De foreslår at Nasjonalbiblioteket jobber tett med utvalgte kombinasjonsbibliotek i revideringen, f. eks. ved å bruke dem som «case». NBF Skole støtter forslaget.

 

Problemene knyttet til skole- og kombinasjonsbibliotek har vært en gjenganger i SAMSTATs arbeid. Det er ikke uten grunn det ble lagt vekt på dette på møtet. SAMSTAT gjorde (nok en gang) Nasjonalbiblioteket oppmerksom på dataene vi har i dag, særlig for kombinasjonsbibliotek, er av så dårlig kvalitet at man må advare mot å bruke dem.

 

SAMSTAT tok videre opp arbeidsmengden for bibliotekene. Nasjonalbiblioteket går inn for at skjemaene i størst mulig grad skal være automatisk utfylt. Det ville mange skolebibliotekarer bli glade for! SAMSTAT pekte også på muligheten for å tilpasse antallet spørsmål til størrelsen på biblioteket, slik at de minste bibliotekene får en enklere oppgave. Dette vil være relevant for mange skolebibliotek, og NBF Skole slutter seg absolutt til tanken.

 

NBF Skole slutter seg også til at Nasjonalbiblioteket må begynne å publisere rådata, slik det har vært gjort for fagbibliotekene i mange år. SAMSTAT påpeker at dette bare er første skritt, og at vi trenger åpne data vi kan jobbes med i andre systemer.

 

SAMSTAT avslutter referatet md å uttrykke håp om at Nasjonalbiblioteket vil se SAMSTAT som en ressurs og dialogpartner, og at denne typen møter kan bli årlige. Det håper NBF Skole også. Det er viktig at Nasjonalbiblioteket tar biblioteksektoren med på råd i arbeidet med den lovpålagte statistikken, og dette kan være et viktig forum (av flere).  

Bibliotekprisen for Buskerud 2012

Siv Marit Ersdal

NBF Buskerud deler hvert år ut en pris til en person eller institusjon i fylket som har utviklet, synliggjort eller på annen måte fremmet bibliotek. Idag ble Bibliotekprisen for Buskerud 2012 offentliggjort - og den er tildelt en skolebibliotekar, Siv Marit Ersdal.

NBF Skole gratulerer vårt tidligere styremedlem og en dyktig, kreativ og fremtidsrettet skolebibliotekar. Prisen er deg vel unt, Siv Marit! NBF Skole setter stor pris på at Siv Marit Ersdal er en digital skolebibliotekar som aktivt deltar og deler sin kunnskap og prosjekter. 

NBF Buskerud skriver at juryen i sin begrunnelse har lagt vekt på at Siv Marit Ersdal:

● er uredd og tør å satse utradisjonelt i bruken av skolebiblioteket som læringsarena.

● målbærer tanken om praksisfelleskap med skolebibliotekarene i Buskerud gjennom Fagforum for bibliotekarer i vgs. i Buskerud, og med skolebibliotekfeltet nasjonalt ved å delta i diskusjoner og dele erfaringer på ulike nettsteder.

● jobber systematisk og målrettet for å få til samarbeid med skolens pedagogiske 

personal og med skoleledelsen.

● evner å “selge inn” skolebiblioteket til utdanningsavdelingen gjennom deltakelse 

i IKT-forum og ved å være en pådriver for biblioteket som arena for digital 

kompetanse.

● brukes som foredragsholder landet rundt.

● har vært en aktiv pådriver i Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for skole.

● gjennom all sin aktivitet er med på å heve forståelsen for skolebibliotekets 

potensial og mulighet, og derigjennom statusen for skolebibliotekarer, i Buskerud 

og nasjonalt.

Les hele begrunnelsen og se mer om prisen hos NBF Buskerud.

Her er noen bilder fra prisvinnerens arbeidsplass, Drammen videregående skole. Les mer om hvordan hun jobber på bibliotekets wiki, følg skolebiblioteket på facebook og følg Siv Marit - @sersdal - på twitter

Siv Marit Ersdal i skranken på
 biblioteket ved Drammen vgs

Lærebokhåndtering ved Drammen vgs

Arrangement ved biblioteket
på Drammen vgs

(alle foto av Mari Hopland)