Seminar om nettbasert idesamling i Bergen 2. des. 2010

UiA har fått i oppdrag å iverksette deler av det statlige "Program for skolebibliotekutvikling" . Ett av oppdragene er å utvikle en nettbasert idesamling for informasjonskompetanse med progresjon fra 1, klasse til videregående. Seminardeltakerne var invitert for å bidra til videre diskusjon om hva UiA bør arbeide videre med, hvem som skal være målgrupper og hvordan dette skal arbeides videre med. Programmet innbefatter både foredrag og workshop og skal danne basis for en prosjektgruppes videre arbeid. Åsne Hestnes, Dønski vgs, Bærum) deltar i Bergen, men det er Siv Marit Ersdal (Drammen vgs) som overtar for henne i prosjektgruppen. Ettersom dette arbeidet er av stor interesse for NBF avdeling skole, legger jeg inn et referat fra seminarets første del her. Jeg vil presisere at det er ikke som NBF-representanter vi deltar, men som ressurspersoner for skolebibliotek.

Siri Ingvaldsen (prosjektkoordinator, UiA)gjorde på morgenen rede for bakgrunnen for seminaret og oppdraget UiA har fått fra Utdanningsdirektoratet.

Siri Kavli, UiA, Prosjektleder for Søk og skriv http://www.sokogskriv.no/

Kuhlthau, Carol Collier: Seeking meaning og Bean, John C : Engaging ideas er to sentrale bøker de bygger på. Søking og skriving er en tett sammenvevd prosess. En tekst er ikke ferdig en gang - den må arbeides med i flere omganger.

Bredt sammensatt faglig gruppe står bak nettstedet, og de har hatt mange ulike referansegrupper underveis. De savnet i utgangspunktet dypere it-kompetanse, dialog med nettutvikler, interaktivitet i sluttproduktet, treghet vedrørende ferdigstilling av nettstedet, for avhengige av nettutvikler, eierskap til designelement og sluttprodukt? En it-ekspert savnes stadig!

"Søk & skriv" inneholder tre fiktive studentblogger der de fiktive personene deler "sine" erfaringer i sitt arbeid ved universitetet - utfordringer og lure triks i søke- og skriveprosessen. Dette gjør verktøyet virkelighetsnært og moderne og viser hvordan disse fiktive studentene gjør seg nytte av selve verktøyet "Søk & skriv". De fiktive bloggene synligjør studentene som aktører i akademisk felleskap.

Kuhlthaus modell "The information Search Prosess" (se henvisning ovenfor) er utgangspunktet for søkeprosessen. Modellen bringer sammen studenten og bibliotekaren gjennom tiltakssoner.

Skriveprosessen er en sosial prosess. Når studenten skriver er han i dialog med andre studenter og tekster, veileder, bibliotekar osv

Statistikk fra juni 2010: Nettstedet har 100 brukere daglig, mest fra Bergen men blir også brukt ved BI og Diakonhjemmet i Oslo + mange andre utdanningsinstitusjoner rundt omkring i landet.

Nettstedet artikulerer taus kunnskap til eksplisitt kunnskap.

Status nå: 5 personer i 20 % stilling hver, bruker-evalueres høsten 2010, ekstern evaluering fra Danmark, får innspill fra fagmiljøet, videre ønske om mer interaktivitet, stadig videreutvikling og vedlikehold av nettstedet,

"Søk & skriv" er rettet mot både studenter og bibliotekarer. I utgangspunktet skulle det være et verktøy for nettstudenter, men har bredere nedslagsfelt nå.

Lise A. Henrichsen: Norske digitale læremidler om informasjonskompetanse

Viktig i denne fasen å få oversikt over hva som allerede finnes. Lise har lett etter eksisterende didaktiske (funksjonelle og semantiske) læremidler, ressurser som er lagt til rette for læring. Hun har sett etter konkrete spor som ekspilisitt målgruppe og ekspisitte mål (fra Kunnskapsløftet?), finnes det en lærerveiledning som presenterer fagsyn?, læringssyn og ny kunnskap med forslag til planlegging, gjennomføring og evaluering.

Eksempler Henrichsen har sett på:

Biblioteksvar, Inn i jungelen, Råd og vink, Søk&skriv, Vigo, Trygg bruk, dubestemmer.no, ung.no, infojakten, Digital kompetanse (Buskerud), Søk lurt på---, nettvett.no, Let og lær (Bærum), St, Svithun videregående skole (wiki)

Hva overrasket Lise?

- store tekstmengder og lange lister på mange av nettstedene. Mediet er brukt som en bok som feks krever mye scrolling....

- Mye "ulven kommer!" og internettangst. Mange advarsler om farer og fallgruber.

- quiz på alle sider! Med ulikt formål....

- Liten grad av interaksjon, liten utnyttelse av web 2.0-teknologi

Norge mangler en nasjonal inngang ala Kolla Kallan (Sverige) - viktig ressurskilde for lærere spesielt. http://www.goinfo.dk/ er et godt dansk eksempel - et interaktivt verktøy for elevene, men siden er en betalingstjeneste.

Jon Hoem, Mediesenteret HiB: Kommunikasjonspraksis på nettet

Hoem har doktorgrad om ikt og læring. Han snakket om kommunikasjonsutviklingen: Hva kjennetegner nettbruken? Hvordan bruker de unge nettet? Hva endres? Hva kan komme til å skje?

Når man skal i gang med et nettsted har man minst to målgrupper: de interne (de som skal finansiere og drifte) og de eksterne dvs brukerne. Hvordan skal vi ha sammenfallende forståelsesrammer? De som skaper verktøyet har ett bilde av verden. Målet er at dette sammeenfaller med brukernes (individorientert). Gjennom datamaskinen kobles man til et fellesskap.

5 utviklingstrekk

• individ (personlig, selvfremstilling, mobilitet)
• kollektivisering (sosialt, felleskap, samarbeid)
• deling i ulike avskygninger (lovlig eller ulovlig)
• kommunikasjon i sanntid (i motsetning til webens "asynkrone natur"
• indeksikalitet (det at vi fjerner oss fra skriftlig tekst og mer dreining mot videoklipp, bilder)

- alle påvirker forutsetningene for læring og relevansen av ulike kompetanser. Informasjonskompetanse kan derfor ikke bare handle om skriftlig tekst. Forutesetningen for kommunikasjon har endret seg dramatisk kun pga nettkommunikasjon. Brukere nå kan produsere innhold og kontrollere distribusjon og konsum. i dag snakker man i større grad om "kollektiv produksjon" og "kollektivt konsum" jfr Wikipedia. i dag vanskelig å gjøre store strategiske valg fordi brukermedvirkning gjør alt mindre forutsigbart.

Kommunikasjonsformer på nett

• sentraliserte - en org. som avsender, den enkelte som mottager (eks det tradisjonelle NRK)
• personlige - en org. som tilrettelegger den enkelte som produsent (eks blogg)
• kollektive - en org. som koordinator, den enkelte som medskaper (eks Wikipedia)

Vi må kjenne målgruppene

• hvordan mediebruken er generelt
• internettbruk spesielt
• eksisterende kompetanse

Undersøkelen "Ungar & medier 2010" (Sverige) viser at over 60 % av 12-16åringer tv på rommet. 40 % i samme alder har datamaskin på rommet. Tallene for Norge er trolig høyere.

72% av guttene bruker over mye tid på spill. Jenter bruker pcene mer til blogger, chatting osv - altså saker og kommunikasjon.

Undersøkelsen vise rogså at 12-16åringer 22 % bruker mobilsen 5 timer daglig. (hører musikk, ser film, osv) Dette må prosjektgruppen til UiA også merke seg - kanskje ta hensyn til?!

TV-bruk er fremdeles høyt. Kan vi utnytte det?

Halvparten av alle barn sier at det er lettere å være seg selv på nettet enn i det virkelige liv. jfr http://www.eukidsonline.net/ - dette er superinteressant! Kanskje man ikke skal stenge fullstendig for anonymitet?

Oppsummering: det finnes mange forskjellige brukerroller, nettbruk er i stadig omforming - dette er en utvikling som nettopp har begynt!

Seminaret fortsetter med work-shop. Oppsummering derfra komme senere.

Vurderingsskjema for informasjonsskompetanse i vgs

Albertine AAberge ved Sogndal VGS har utarbeidet et vurderingsskjema for informasjonskompetanse! Dette er et nyttig verktøy når vi skal dokumentere at elevene faktisk har økt sin kunnskap på dette viktige område.

Hun ønsker at mange er med og kommenterer på dette, og hun har lagt ut et google doc :

https://docs.google.com/document/d/1Zfdwcx8r-0kBhcLsHu1SOEECFSEsBHgCGyWBcftYvzc/edit?hl=en#

Du kan også delt i debatten via Del & Bruk, gruppa for informasjonsskompetanse:

http://delogbruk.ning.com/group/informasjonskompetanse?xg_source=activity

Lukter det framtid - Besøk på Lier vgs

Intervju med avdelingsbibliotekar ved Lier vgs skolebibliotek from buskfyb on Vimeo.

Politikerne reddet ungdomskolebibliotekene i Bærum!

Demonstrasjonen er avblåst! Det ble ikke behov for den.

Det har vært stor aktivitet på facebook, og som vi har skrevet om her har flere uttalt seg til avisen.

Denne saken har skapt debatt om viktigheten av gode og bemannede skolebibliotek på ungdomskolene.

Som Anders Ericson sier i en kommentar på Facebook:

" Det er samtidig blitt så mye fokus på verdien av skolebibliotekarer at kommuner som ikke har det, begynner å føle seg utafor!"

Vi sakser fra Budstikka:

Lettelsens sukk

Audun Vindøy (V), som også er medlem av sektorutvalg barn og unge, trekker et lettelsens sukk over at bibliotekarene blir.

- Dette har vært en prioritert sak fra Venstres side, og vi er glade for at vi har fått det til. Om bibliotekarene forsvant ville skolebibliotekene har mistet en sentral funksjon. For ungdom er det viktig å lære å forstå og vurdere kvalitet på informasjon. Det kan bibliotekarene, poengterer han.

Bibliotekarstilligene i Bærumsskolen beholdes?

Budstikka.no melder om at det er bred politisk enighet om at ungdomsskolene i Bærum bør beholde bibliotekarstillingene. Venstrepolitiker sier følgende: "For ungdom er det viktig å lære å forstå og vurdere kvalitet på informasjon. Det kan bibliotekarene".

http://www.budstikka.no/nyheter/bibliotekarene-reddet-1.5802400

Saken behandlers i sektorutvalget 16. nov.

FAU i Bærum protesterer mot skolebibliotekkutt

Bærums-foreldre ga tirsdag 9. nov 2010 uttrykk for sitt syn på de foreslåtte kuttene på skolesektoren overfor politikere og kommuneadministrasjon. Det er i følge Budstikka det foreslåtte kuttet i ungdomskolebibliotekene som vekker mest harme:

http://www.budstikka.no/nyheter/skolekutt-vekker-foreldreharme-1.5791552

Sektorutvalget skal legge frem endringsforslag til budsjettet 16. november. Kl 17.00 samme dag er det planlagt en demonstrasjon i Sandvika for å markere motstanden mot nettopp forslaget til å kutte bibliotekarstillingene i ungdomsskolen.

Se tidligere blogginnlegg for mer informasjon om saken.

Leserinnlegg i Budstikka 9. november

Tidligere blogginnlegg har orientert om bred mobilisering i Bærum for at politikerne ikke skal kutte bibliotekarstillingene i ungdomsskolene. Budstikka (lokalavis for Asker og Bærum) publiserte i dag 9. november to leserbrev fra henholdsvis leder av NBF Avdeling Skole Randi Lundvall og av sekretæren Åsne Hestnes. Leserinnleggene fikk sentral plassering på side 2 og 3 i avisen. 16. november blir det demonstrasjon i Sandvika sentrum for å vise politikerne at mange kjemper for skolebibliotekene i ungdomsskolen.

Her er innleggene:

Leserbrev 1:

Kan Bærums skoleelever drive sine skolebibliotek?

Bærum kommune må skjære ned på utgiftene i årene fremover. I den forbindelse har Rådmannen foreslått å fjerne stillingene som skolebibliotekar i ungdomsskolen fra skoleåret 2011. I 2012 ser det ut til at man vil gjøre en vurdering av stillingene i barneskolen. Begrunnelsen for dette forslaget er at det ikke er lovpålagt for kommuner å ha skolebibliotek. I følge Opplæringsloven skal elevene imidlertid ha tilgang til bibliotek. Når bibliotekene i ungdomsskolen ikke lengre er funksjonelle, vil man erfare at trykket på Bærums kommunale bibliotek vil øke kraftig. Kan Bærum bibliotek klare å serve ungdomsskolene?

I Budstikka 21.10 blir kommunalsjef Øyvind Wee sitert på en slik måte at man bare kan undre seg over hvilken kompetanse han har for å uttale seg om skolebibliotek.

En bibliotekar har 3 års høgskoleutdannelse. Å foreslå at biblioteket kan opprettholde sin funksjon ved hjelp av elever og lærere noen timer i uka er nærmest en fornærmelse mot profesjonen. Det er tydelig at man her ser på biblioteket som et rom med bøker, nærmest et lager, i stedet for en pedagogisk læringsarena.

Skolebibliotekene i Bærum har siden 70-tallet vært et flaggskip for kommunen. Så sent som i 2007 ble det gjort et politisk vedtak om en tiltaksplan, Formål for bibliotek- og informasjonskompetanse i Bærumsskolen, som var initiert og laget av skolebibliotekarene og tar for seg skoleløpet 1 – 10 sett i forhold til Kunnskapsløftet. Tiltaksplanen og skolebibliotekene har til nå vært modell for resten av landet. Via prosjektmidler fra Kunnskapsdepartementets Program for skolebibliotekutvikling satses det på skolebibliotek som læringsressurs i Norge, mens Bærum kan se ut til å være i gang med å redusere sine godt utviklede bibliotek gjennom snart 40 år til boklagre. Er det en utvikling vi ønsker for våre skoleelever?

Randi Lundvall, Leder i Norsk Bibliotekforening avdeling skole

Leserbrev 2:

Tenk offensivt!

Politikerne skal snart ta stilling til mange kutt i Bærum kommune. Ett av de forslagene er å fjerne bibliotekarstillingene i ungdomsskolen. Kommunalsjef Øyvind Wee viser i Budstikka.no (21.10.10) til at det er nødvendig å kutte i ikke lovpålagte oppgaver, og bibliotekarstillinger i grunnskolen hører inn under denne kategorien.

Med 9 års erfaring fra et grunnskolebibliotek i Bærum og nå i mitt 3. år i videregående skole i samme kommune, har jeg god bakgrunn for å si noe om konsekvensene av et slikt kutt. Å kutte i ikke lovpålagte oppgaver kan synes som en opplagt politisk grep. Dette er en oppfordring til kommunens politikere om mot til å tenke anderledes.

Når Wee sier at han regner med «rimelig grei drift» ved hjelp av elever og at en lærer kan få noen timer til å ha ansvar for biblioteket, vitner dette om manglende kunnskap om bibliotekarprofesjonen og hva er moderne skolebibliotek er. Et skolebibliotek er ikke et rom, det er en arbeidsmetode.

Siden 70-tallet har Bærum vært en modellkommune for skolebiblioteksektoren fordi det ble satset på fagutdannede bibliotekarer ved alle grunnskolebibliotekene. Skolebibliotekene gjennom mange år hatt en jevn standard godt støttet av funksjoner som Skoletjenesten ved Bærum bibliotek og en koordinator med Pedagogisk senter. Begge disse funksjonene er nå borte, og forvitringen av skolebiblioteksektoren i Bærum forverres ytterligere om politikerne velger å kutte bibliotekarstillinger i ungdomsskolen også.

Snu på det: tenk offensivt og ambisiøst! Dagens skole trenger aktører og virkemidler som fremmer engasjement, nysgjerrighet og motivasjon. Et skolebibliotek uten personalressurs er et boklager som man med vekslende hell kan holde mer eller mindre orden i.

Behold bibliotekarstillingene slik at ungdomskolene fortsatt kan

• bruke bibliotekarene i arbeidet for å holde fokus på grunnleggende ferdigheter som lesing skriving og digitale ferdigheter

• utnytte bibliotekarenes digitale kompetanse som veiledere i informasjons gjenfinning.

• ha personale med spisskompetanse på litteratur som forutsetning for å samarbeide med lærerne om leseutvikling

• utnytte det potensialet som skolebiblioteket representerer som sosialpedagogisk arena

I videregående skole skal vi videreutvikle elevenes ferdigheter i informasjonskompetanse og holde oppe trykket på lesing som vi forutsetter ligger i grunnskolen, Vi skal legge grunnen for bruk av bibliotek i senere utdanningsinstitusjoner. Denne kontinuiteten i skoleløpet brytes om det foreslåtte kuttet vedtas.

Skolebiblioteket er skolens fagbibliotek og har samme målsetting som skolen selv. Det handler om å være en alternativ læringsarena som støtter opp under det som skjer i klasserommet, og skolebibliotekets virksomhet skal være integrert med den øvrige pedagogiske virksomheten på skolen. Der det er tilfelle, får det store konsekvenser for hele virksomheten å fjerne bibliotekarstillingene.

I Bærums ungdomsskoler er det mange gode skolebibliotek. Lovverket sier at alle elever skal ha tilgang på et skolebibliotek. Skolene i dagens kunnskapssamfunn er bedre tjent med bemannede skolebibliotek der elevene er.

Åsne Hestnes, Bibliotekleder Dønski videregående skole/Sekretær i Norsk bibliotekforening Avdeling Skole

NBF mobiliserer for at ungdomskolene i Bærum beholder bibliotekarene

NBF mobiliserer bredt i kampen for å beholde skolebibliotekarene i ungdomsskolene i Bærum. Det sendes bla brev til politikerne, og det er levert leserbrev til Budstikka. Les mer: http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=2486