Stipend til Bibliotekmøtet i Trondheim mars 2014

Norsk bibliotekforening skole (NBF Skole) utlyser to stipend i forbindelse med Det 74. norske bibliotekmøte, Trondheim 2014.Stipendene kan søkes av personlige medlemmer i NBF skole som ønsker å delta på bibliotekmøtet.

De som mottar stipend må delta på NBF skole sine arrangement under bibliotekmøtet og dele sine erfaringer fra det med et innlegg  på NBF skoles blogg.
Hver søker kan få inntil kr 5000,- som skal gå til delfinansiering av reise og opphold. Søkerne må gi en liten begrunnelse for hvorfor vedkommende bør tildeles stipend. I tillegg må det legges ved budsjett.

Søknadsfrist: 9. desember.Melding om tildeling 16. desember. Søknaden sendes på e-post til Frøydis Totland: Froydis.Totland@ffk.no

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er positiv til skolebibliotekenes rolle

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen svarte på spørsmål fra Åsne Hestnes om skolebibliotek på NRK P1 Telemarksendinga 19.11.2013  Han sier at han har vært opptatt av skolebibliotek og besøkt flere av dem i Telemark.  Hvordan oppfølging av Skolebibliotekprogrammet blir vet han ikke før evalueringen er klar i 2014, men han er positiv til skolebibliotekenes rolle.

Skolebibliotek i Skottland

I siste uke av oktober dro seksten bibliotekarer fra Hordaland på studietur til Skottland. Turen var arrangert av Hordaland fylkesbibliotek, og finansiert med støtte fra NBF avdeling Hordaland, Biblioteksentralen og Leonardo-programmet. Vi fikk hovedsakelig sett på skotske folkebibliotek, men fikk med oss et spennende besøk på skolebiblioteket på Knox Academy.

Knox Academy ligger i Haddington, en småby utenfor Edinburgh. Knox Academy er en secondary school, dvs. at den har elever på seks årstrinn i alderen fra 11-12 til 17-18. Skolens historie går tilbake til middelalderen. I dag har den rundt 900 elever. Flere opplysninger finnes på hjemmesiden http://www.ka-net.org.uk/. Vi ble ønsket velkommen av rektor Sarah Ingham og skolebibliotekar Bill Plain. Her skriver de om besøket vårt: http://www.ka-net.org.uk/story/1-november-2013

Det vi ble mest interessert i er det Plain kunne fortelle oss om Storbritannias Accelerated reader-program (http://www.renlearn.com/ar/). Det er et prosjekt hvor alle landets skoleelever testes i leseferdigheter, og inndeles i nivåer etter ferdighetene. Samtidig er over 2000 aktuelle titler for barn og ungdom blitt vurdert og listet etter nivåene. Deretter styrer skolene hver elev mot bøker på sitt individuelle nivå. Engelsklærne jobber med hver elev på deres nivå og støtter dem i lese bøker på sitt nivå. Skolebibliotekaren har sammen med engelsklærerne en sentral rolle i dette. Han informerer elevene om programmet som en del av bibliotekorienteringene sine, skaffer litteratur på de forskjellige nivåene til skolebiblioteket, merker, katalogiserer og låner ut til elevene, hjelper dem å søke litteratur på sitt nivå i folkebiblioteket. Han organiserer også skolens lesekonkurranse, hvor elevene får poeng etter mengde lest og vanskelighetsgrad, og resultatene publiseres innad på skolen. Denne konkurransementaliteten er kanskje fremmed for oss, men viste seg å appellere spesielt til guttene, som faktisk dominerte resultatene. Plain kunne fortelle at noen skoler gikk så langt som til å nærmest forby elevene å lese noe på et for høyt nivå, men det mente han var misforstått. 

Plain er altså alene med 900 elever, og holder åpent fra 8 til 16 hver dag. Han mente at tid var et problem. Han holder bibliotekorienteringer i engelsktimene, da kommer elevene i grupper på 20 til skolebiblioteket, og i løpet av 20 minutter skal han fortelle dem om biblioteket og hvordan det skal brukes, i tillegg til Accelerated reader. Han får nesten ikke gjort noe med kildebruk eller "information literacy", det lille som er er ad hoc og læreravhengig. Til gjengjeld slipper han stort sett å jobbe med skolebøker, i de fleste tilfellene har ikke elevene egne bøker, de står i stedet fast i klassene. Elevene har ikke egne PC-er, men har tilgang til et antall "computer labs" og IT-klasserom på skolen. Det er mange PC-er på skolebiblioteket, og disse var synlig populære. 

Selve skolebiblioteket var svært rommelig, noe Plain sa var uvanlig og skyldtes noen ombygninger. For oss fortonte det seg nesten litt nakent, og vi var ikke så imponert over størrelsen på samlingen skolen hadde tatt seg råd til. Til gjengjeld ble altså elevene ofte sendt videre til folkebiblioteket, og de eldste elevene ble oppmuntret til å bruke universitetsbiblioteket. Det avsluttende året i secondary school er da også ganske universitetsaktig, med mye prosjektarbeid og lite undervisning. Hele skolen fortoner seg jo voksen og formell med norske øyne, med sine uniformerte elever (vi fikk ikke lov til å ta bilder av dem). Bill Plain selv hadde skjorte og slips, men sa det ikke var nødvendig - det var bare en vane han hadde med seg fra sin tidligere jobb ved universitetsbiblioteket. 

 Bildene er tatt av Astrid Holmefjord som er bibliotekar på Norheimsund vgs og Øystese gymnas.