Kari Brenden-Bech, bibliotekar ved Senja videregående skole , avdeling Finnfjordbotn, var blant de tre nominerte til prisen som ble delt ut 24. april under Bibliotekkonferansen i Nord i Svolvær. Det var Norsk bibliotekforening region Nord-Norge som delte ut prisen. Kari Brenden-Bech har markert seg i ulike biblioteksammenhenger ikke bare internt på skolen, men også lokalt og nasjonalt. Blant annet med ressurssiden for fordypningsoppgaven i norsk som er til stor nytte for elever i videregående skole i hele landet. Hun har også et stort engasjement som litteraturformidler gjennom bibliotekbloggen og sin egen bokblogg. Det var biblioteksamarbeidet Astafjordbibliotekene som vant prisen, men NBF skole gratulerer Kari Brenden-Beck med nominasjonen og ønsker lykke til med arbeidet videre!
torsdag 25. april 2013
Skolebibliotekar nominert til Bibliotekprisen for Nord-Norge
Kari Brenden-Bech, bibliotekar ved Senja videregående skole , avdeling Finnfjordbotn, var blant de tre nominerte til prisen som ble delt ut 24. april under Bibliotekkonferansen i Nord i Svolvær. Det var Norsk bibliotekforening region Nord-Norge som delte ut prisen. Kari Brenden-Bech har markert seg i ulike biblioteksammenhenger ikke bare internt på skolen, men også lokalt og nasjonalt. Blant annet med ressurssiden for fordypningsoppgaven i norsk som er til stor nytte for elever i videregående skole i hele landet. Hun har også et stort engasjement som litteraturformidler gjennom bibliotekbloggen og sin egen bokblogg. Det var biblioteksamarbeidet Astafjordbibliotekene som vant prisen, men NBF skole gratulerer Kari Brenden-Beck med nominasjonen og ønsker lykke til med arbeidet videre!
onsdag 24. april 2013
Informasjonskompetanse i en digital tid
Liveblogging fra Bibliotekkonferansen i nord. Dette arrangementet var i regi av NBF Skole.
Bakgrunn:
I strategiplan for skolebibliotek i den videregående skolen i Troms 2009-2012 er det blant annet formulert følgende tiltak:
Tiltak 7
Felles kompetansehevingstiltak innenfor skolebibliotekområdet for skolebibliotekarer og lærere
For å kunne utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena i videregående skole i Troms, må
skolebibliotekarene, lærerne og skoleledelsen ha en felles forståelse for hva skolebiblioteket
er og hvilke muligheter som ligger i bruken av det. For å få dette til, må det gjennomføres
felles kompetansehevingstiltak som fokuserer på skolebiblioteket. Kompetansehevingstiltakene kan være alt fra felles planleggingsmøter til større kurssamlinger.
Utdanningsetaten har ansvar for tiltaket
Tiltak 8
Pedagogisk kompetanseheving av skolebibliotekarene
Skolebiblioteket som læringsarena er et pedagogisk tilbud. Det er derfor naturlig at
skolebibliotekarene har kompetanse i å veilede elevene i bruk av skolebiblioteket som
læringsressurs og i tilrettelegging av skolebiblioteket som læringsarena. Det må derfor legges
til rette for at skolebibliotekarene får mulighet til pedagogisk kompetanseheving i bibliotek
som læringsarena og pedagogisk ressurs.
Utdanningsetaten har ansvar for tiltaket
Med utgangspunkt i strategiplanen er det nå gjennomført to ulike kompetansehevende moduler om skolebibliotek. Utdanningsetaten i Troms har kjøpt kjøpt begge studiene fra Universitet i Tromsø.
Den første modulen var rettet mot bibliotekarer i videregående skoler, mens modul 2 var basert på at både bibliotekar og inntil 3 lærere deltok.
Modul 1 tok for seg "Biblioteket som læringsarena" og hadde vekt på pedagogikk og læreplaner. Eksamensoppgaven handlet der om skolebibliotek som aktiv del av et prosjekt i en klasse.
Foredragholderen skulle i sitt innlegg i dag i Svolvær fortelle om hvordan modul 2 fungerte for henne og de lærerne fra Sjøvegan videregående skole.
Line Skjelnes, skolebiblioteker, Sjøvegan videregående skole:
Informasjonskompetanse i en digital tid - felles kompetanseløft for bibliotekarer og lærere gir bedre skolebibliotek
Til stede: 30 personer
Sjøvegar vgs: ca 320 elever, 60 ansatte, flere ordinære utdanningsprogram for vgs samt grunnskole for voksne (asylmottak i nærheten)
Bakgrunn
Stategiplan for skolebibliotek i Troms 2009-12
Utdanningsetaten i Troms inviterte, hver skole sendte bibliotekar og inntil 3 lærere
Kurset har sin egen wiki som er tilgjengelig for alle
1. samling:
- Introduksjon til studiet
- Fokus på at skolen har behov for økt informasjonskompetanse
- Innføringer og praktiske øvelser i noen nye verktøy og programmer og nye måter og behandle informasjon på.
- Arbeidsoppgave: Kommentert kildeliste
2. samling
- om sosiale medier i klasserommet
- Web 2.0 verktøy i klasserommet
- Wiki-teknologi og Wikipedia (innføring og praktiske øvelser)
- Deling, kopiering, piratering, copyright/left, Creative Commons
- Who owns the cloud? (nye teknologier, politikk og samfunn)
Deltakerne fra Sjøvegan hadde følgende eksamensprosjekt:
Et norskfaglig emne i en Vg3-klasse. Klassen skulle lage et uttrykk i Voicetread.
En av lærerne laget fire instruksjonsvideoer om Voicetread. Instruksjonsvideoene ble laget med gratisverjon av ScreencastOmatic. Etter prinsippet "flipped classroom" så elevene disse videoene hjemme/utenom undervisningen.
Den andre læreren hadde ansvaret for det norskfaglige opplegget- Det ble utarbeidet et evalueringsskjema som eleven skulle besvare til slutt.
Bibliotekar laget to presentasjoner med Voicetread
1. Om søking i biblioteket og på nett
2. om "rett på nett" - Creative Commons
Presentasjonene ble gjennomgått i klassene, og bibliotekaren bisto elevene i biblioteket underveis.
Lærererfaringer etter endt eksamensprosjekt:
- Gratisversjon av ScreencastOmatic er bra
- Gratisversjon av Viucetread ikke optimal
- Ønsket mer relevant pensumlitteratur (sjekk wikien!)
- Elever er skeptiske i utgangspunktet til transparent deling (paradoks med tanke på hva menge unge deler for eksempel på Facebook)
- Studiet ga umiddelbar nytteeffekt for lærer
- Skaffe lærer/bibliotekar et digitalt forsprang i forhold til elevene
Bakgrunn:
I strategiplan for skolebibliotek i den videregående skolen i Troms 2009-2012 er det blant annet formulert følgende tiltak:
Tiltak 7
Felles kompetansehevingstiltak innenfor skolebibliotekområdet for skolebibliotekarer og lærere
For å kunne utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena i videregående skole i Troms, må
skolebibliotekarene, lærerne og skoleledelsen ha en felles forståelse for hva skolebiblioteket
er og hvilke muligheter som ligger i bruken av det. For å få dette til, må det gjennomføres
felles kompetansehevingstiltak som fokuserer på skolebiblioteket. Kompetansehevingstiltakene kan være alt fra felles planleggingsmøter til større kurssamlinger.
Utdanningsetaten har ansvar for tiltaket
Tiltak 8
Pedagogisk kompetanseheving av skolebibliotekarene
Skolebiblioteket som læringsarena er et pedagogisk tilbud. Det er derfor naturlig at
skolebibliotekarene har kompetanse i å veilede elevene i bruk av skolebiblioteket som
læringsressurs og i tilrettelegging av skolebiblioteket som læringsarena. Det må derfor legges
til rette for at skolebibliotekarene får mulighet til pedagogisk kompetanseheving i bibliotek
som læringsarena og pedagogisk ressurs.
Utdanningsetaten har ansvar for tiltaket
Med utgangspunkt i strategiplanen er det nå gjennomført to ulike kompetansehevende moduler om skolebibliotek. Utdanningsetaten i Troms har kjøpt kjøpt begge studiene fra Universitet i Tromsø.
Den første modulen var rettet mot bibliotekarer i videregående skoler, mens modul 2 var basert på at både bibliotekar og inntil 3 lærere deltok.
Modul 1 tok for seg "Biblioteket som læringsarena" og hadde vekt på pedagogikk og læreplaner. Eksamensoppgaven handlet der om skolebibliotek som aktiv del av et prosjekt i en klasse.
Foredragholderen skulle i sitt innlegg i dag i Svolvær fortelle om hvordan modul 2 fungerte for henne og de lærerne fra Sjøvegan videregående skole.
Line Skjelnes, skolebiblioteker, Sjøvegan videregående skole:
Informasjonskompetanse i en digital tid - felles kompetanseløft for bibliotekarer og lærere gir bedre skolebibliotek
Til stede: 30 personer
Sjøvegar vgs: ca 320 elever, 60 ansatte, flere ordinære utdanningsprogram for vgs samt grunnskole for voksne (asylmottak i nærheten)
Bakgrunn
Stategiplan for skolebibliotek i Troms 2009-12
Utdanningsetaten i Troms inviterte, hver skole sendte bibliotekar og inntil 3 lærere
Kurset har sin egen wiki som er tilgjengelig for alle
1. samling:
- Introduksjon til studiet
- Fokus på at skolen har behov for økt informasjonskompetanse
- Innføringer og praktiske øvelser i noen nye verktøy og programmer og nye måter og behandle informasjon på.
- Arbeidsoppgave: Kommentert kildeliste
2. samling
- om sosiale medier i klasserommet
- Web 2.0 verktøy i klasserommet
- Wiki-teknologi og Wikipedia (innføring og praktiske øvelser)
- Deling, kopiering, piratering, copyright/left, Creative Commons
- Who owns the cloud? (nye teknologier, politikk og samfunn)
Deltakerne fra Sjøvegan hadde følgende eksamensprosjekt:
Et norskfaglig emne i en Vg3-klasse. Klassen skulle lage et uttrykk i Voicetread.
En av lærerne laget fire instruksjonsvideoer om Voicetread. Instruksjonsvideoene ble laget med gratisverjon av ScreencastOmatic. Etter prinsippet "flipped classroom" så elevene disse videoene hjemme/utenom undervisningen.
Den andre læreren hadde ansvaret for det norskfaglige opplegget- Det ble utarbeidet et evalueringsskjema som eleven skulle besvare til slutt.
Bibliotekar laget to presentasjoner med Voicetread
1. Om søking i biblioteket og på nett
2. om "rett på nett" - Creative Commons
Presentasjonene ble gjennomgått i klassene, og bibliotekaren bisto elevene i biblioteket underveis.
Lærererfaringer etter endt eksamensprosjekt:
- Gratisversjon av ScreencastOmatic er bra
- Gratisversjon av Viucetread ikke optimal
- Ønsket mer relevant pensumlitteratur (sjekk wikien!)
- Elever er skeptiske i utgangspunktet til transparent deling (paradoks med tanke på hva menge unge deler for eksempel på Facebook)
- Studiet ga umiddelbar nytteeffekt for lærer
- Skaffe lærer/bibliotekar et digitalt forsprang i forhold til elevene
Opphavsrett i digitalt perspektiv - liveblogginnlegg om vanskelige saker....
Liveblogging fra Bibliotekkonferansen i nord. Med forbehold om feil og mangler. Opphavsrett er vanskelige saker....
Opphavsrett i digitalt perspektiv ved Espen Søyland Bakjord, juridisk rådgiver NB
Hva er opphavsrett? Et juridisk område der man beskytter opphavsmenn av åndsverk
Hva er et åndsverk?
1. Man må ha en frembringelse, man må ha skapt noe som har en ytre realitet
2. Verk på det litterære, vitenskapelige og kunstneriske området
3 .Verkshøyde. Krav til verkshøyde handler om individuell skapende innsats frembakt noe som fremstår som originalt. Ikke krav knyttet til kunstnerisk verdi. Kan variere med verkstypen.
Opphavsretten skal beskytte opphavsmannens interesser mht:
- rettferdighet og rimelighet
- kontroll med det man har skapt
- skaper insentiver for kulturell produksjon og distribusjon
Hvem har opphavsrett?
- den som skaper åndsverk
- rettighetsovergang gjennom avtaler, arv eller kreditordekning
Opphavsmanns interesser:
Opphavsrett i digitalt perspektiv ved Espen Søyland Bakjord, juridisk rådgiver NB
Hva er opphavsrett? Et juridisk område der man beskytter opphavsmenn av åndsverk
Hva er et åndsverk?
1. Man må ha en frembringelse, man må ha skapt noe som har en ytre realitet
2. Verk på det litterære, vitenskapelige og kunstneriske området
3 .Verkshøyde. Krav til verkshøyde handler om individuell skapende innsats frembakt noe som fremstår som originalt. Ikke krav knyttet til kunstnerisk verdi. Kan variere med verkstypen.
Opphavsretten skal beskytte opphavsmannens interesser mht:
- rettferdighet og rimelighet
- kontroll med det man har skapt
- skaper insentiver for kulturell produksjon og distribusjon
Hvem har opphavsrett?
- den som skaper åndsverk
- rettighetsovergang gjennom avtaler, arv eller kreditordekning
Opphavsmanns interesser:
- økonomiske rettigheetr (eneretten): eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (spredning, visning, fremføring)
- Ideelle rettigheter: navngivelse og respektrett
Svakest vern: fonogramprodusenter, filmprodusenter, databaseprodusenter, kringkastingsforetak
Vernetid - hovedregler:
- 70år etter opphavsmannsdød dersom det er et verk (også for felleverk)
- kortere for nærtstående rettigheter (film, bilder, programmer
Noen generelle prinsipper:
- Overdragelse av eksemplar betyr ikke overdragelse av opphavsrett
- Uklarheter i avtaler løses i opphavsmannens favør
- I utgangspunktet gjelder forbud mot videreoverdragelse av rettigheter
Clara.no - informasjonssentral for opphavsrett og klarering
Noen låneregler:
- privatbrukskopiering
- sitat
- kunstsitat
- gjengivelse fra offentlige. forhandlinger
- fremføring ifm gudstjeneste/undervisning
- bruk av verk i bibliotek (forskrift i Åndsverkloven, paragraf 16)
Lånereglene rekker gjerne noe kortere ved digitalt bruk
Hvorfor kan ikke e-bøker kjøpes inn og lånes ut på vanslg måte?
- når en papirbok er solgt med opphavsmannssatykke, bestemmer ikke rettighetshaverne over ev videresalg eller utlån av det eksemplaret som er solgt - dvs konsumpsjon av spredningsretten
. fremføringsretten konsumeres ikke. Digital tilgjengeliggjøring( feks utlån av e-bøke)r regnes som fremføring og må derfor klareres
Kan bibl låne ut lesebrett med innlastede bøker?
- ja og nei
- Kan ikke gjøres uten avtale, og som hovedregel i dag er dette vanskelig å få til ettersom de tjenestene som i dag tilbys stort sett er rettet mot privatperson
- BS Weblån er et eks på en tjeneste smo rettet mot bibliotek. Her er avtalene på plass. Troms fylkesbibliotek har dette som forsøksprosjekt.
Spill i bibliotek (foredragsholders tolkning av reglelverket)
- utplassering av spillkonsoll og spill - innebærer fremføring av verket, derfor ikke tillatt uten avtale
- heller ikke internt utlån kan være tillatt
- spill er datamaskinprogram og kan derfor ikke lånes ut
- spill kjøpt fra BS er allerede klarert for bruk i bibliotek og for utlån
| Opphavsrett i et digitalt perspektiv v/ Espen Søyland Bakjord, juridisk rådgiver, NB |
Wikier som læringsressurs
NBF Skole er representert på Bibliotekkonferansen i nord i Svolvær. Jeg legger ut notater fra de foredragene jeg rekker, uredigert og uten kommentarer. Her gjelder det å samle seg kunnskap fra flinke folk.
Hilde Brox, stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Tromsø
Kjennetegn ved wiki
Hilde Brox, stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Tromsø
Kjennetegn ved wiki
- flat struktur - alle kan legge til, endre og fjerne innhold, også det som er laget av andre
- transparent: alle endringer kan spores og tilbakestilles
- organisk, dynamisk, uendelig (lenke til sider som ikke finnes ennå)
Wiki kan skape nye arbeidsprosesser
- samskaping/samskriving
- Fokus: det felles skapte produktet
- Prosess vs produkt
- Aktivt skape eget innhold
- fungerer godt for å få til differensiering - elevene kan fine sine ulike roller, men kan bidra like mye
Alt dette byr på utfordringer f eks i forhold til vurdering, ting blir aldri helt ferdig, bryter med grunnleggende vaner og kan stresse både lærer og elev/student osv
Det er prosessen mer enn produktet som skal vurderes.
Å jobbe med wiki kan skape forståelse for
- søkestrategier, kildekritikk, bevissthet omkring opphavsrett og lisenstyper
- hva som ligger bak enkle brukergrensesnitt
- prosesser - hvordan ting skapes og deles
Brox jobber også med de samme studentene om bruk av Wikipedia.
Undersøkelse blant studentene våren 2012:
Ingen bidrar selv, de fleste bruker Wikipedia har få kunnskaper og forståelse for hva det er, hvordan man blir bidragsyter, finansiering osv mange bruker Wikipedia "i smug" selv om de tror det er mye feilinformasjon der
Brox jobbet i en periode med disse studentene der de skulle være bidragsytere i Wikipedia. De skrev om vha de ville. Og de måtte skrive på nynorsk.
Studentene syns det var spennende, men vanskelig, skummelt at det er så offentlig, blandede følelser osv Sine egne wikier fremmet kreativitet mens"å jobbe med "sjefswikien" opplevdes hemmende for mange
Konklusjoner
- mange bruksområder
- nyttige og effektive i læringsarbeid
- utfordrer tradisjonelle måter å organisere læringsarbeidet
- vi trenger en befolkning som forstår hva som foregår bak og mellom skjermene
Abonner på:
Innlegg (Atom)