Nye teknologitrender i bibliotek

Liveblogging fra ett av de faglige seminarene under Bibliotekmøtet på Hamar.

Teknologitrender for bibliotek
I panelet: Janniche Røgler (møteleder), Thomas Breivik, Ola Eiksund, Rutik Greenall, Kim Tallerås og Sølvi Tellefsen

Er det noe her for en skolebibliotekar å henge seg på?

Hva er de viktigste trendene i dagens biblioteklandskap? Paneldeltakerne representerte ulike typer bibliotek. Mange spørsmål:
- ebok?
- papirløse folkebibliotek?
- hvilken anvendelse får den nye teknologien?

Thomas Breivik (hovedbibliotekar, Sjøkrigsskolen)
- ebøker er ikke lenger en teknologitrend. Der gjenstår først og fremst juridiske og organisatoriske avklaringer.
Dette er de viktigste trendene:
-i dag er det mulig å få tak i informasjon til alle tider alle steder. Det er en utfordring for bibliotekene som tradisjonelt opererer med åpningstider og fysiske rom.
- plattform-uavhengighet. Bibliotekene må finne løsninger som er plattformuavhengige for å kunne møte brukerne. Viktig i alt arbeid med brukergrensesnitt.
- Skying. Bibliotekenes tjenester er gjestet andre steder - ofte ute i verden. Medfører sårbarhet.

Kim Tallerås (Bibliotekarutdanningen HiO)
ser disse mulige trendene
- tilgjengeligjøring av data slik at alle kan bruke dem
- standardiseringsarbeid

Rutic Greenall (univ.bibliotekar ved NTNU)
- mange nye teknologier relevante for bibliotek men de må spisses våre formål
- Topptrend: deling på tvers av plattform (mobiler, i andres portaler. Deling med andre bibliotek, med andre organisasjoner. Det handler om å muliggjøre innovasjon. Innovasjon drepes av å holde ting for oss selv.

Sølvi Tellefsen (biblioteksjef Drammen bibliotek)
opptatt av sammenhengen mellom kunnskap og kultur - sosiale medier er verktøyet. Derfor er det feks et poeng å være feks på facebook, blogger osv for å markedsøre og kommunisere. Alle bibliotek må være i forkant og sosiale medier må inn i grunnutdanningen av bibliotekarer.

Ola Eiksund (biblioteksjef i Arendal) (kalte seg selv panelets retro-alibi)
- mener bibliotekene så langt har vært flinke til å ta i bruk og utnytte ny teknologi på en god måte.
- trenger et skarpt blikk i sektoren pånye trender
- brukerperspektiv må alltid være viktigst
- folkebiblioteksektoren preges av svak kommuneøkonomi mange steder krever realitetsorientering
- viktig at folkebibliotekene bidrar til å begrense digitale kløfter - et problem som ofte overses i storsamfunnet
- ikke alle tenkologiske nyvinninger er relevante for alle bibliotek. Bibliotekenes viktigste utfordringer er ikke på dette feltet. Men bra at det er grupper i sektoren som jobber i front på dette feltet på vegne av mange.

Debatt og spørsmål:

Janniche Røgler:
700 av bibliotekfolket har tatt 23 ting-kurset. Folkebibliotekene trenger denne kompetansen for å kunne kommunisere med brukerne.

Spørsmål til Breivik om erfaringer med bruk av KOA?
KOA = Det åpne biblioteksystemet. Sjøkrigsskolen er det første biblioteket som tok dette i bruk. Rask utvikling. Framtidsrettet. Utvikling skjer internasjonalt. Et fullverdig biblioteksystem som fungerer på lik linje med andre. Basert på åpen kildekode, minsker sårbarhet.

Drammensbiblioteket har utviklet hjemmeside i JUMLA og ligger ikke inn under kommunens portal. Ikke populært, men mulig å få til. Ellers kan det noen steder feks være vanskelig å bruke både feks facebook og flickr. Egne sider eneste vei å gå for å nå sitt samfunnsmandat.

Breivik: Integrerng av tjenestene viktig. Biblioteket må ikke bare VÆRE på facebook, de må også tilby TJENESTER på facebooksiden.
Viktig å velge andre plattformer hvis moderorganisasjonens portaler hindrer integrering av bibliotektjenester.

Skjold (Univ. i Stavanger): Mener det er et gap mellom bibliotekarenes opptatthet av å ikke være teknologisk utdatert - og det som brukerne spør etter.
Dette ble motsagt fra en biblioteksjef fra en mindre kommune. Ikke undervurder en dame på oover 60! Mener at "vanlige" brukere etterspør avanserte tjenester. Mente også det er viktig å få inn annen kompetanse enn bibliotekarer i bibliotekene - da oppnår ny og viktig kompetanse!

(NB: For oss som jobber i skolen er det viktig å innta samme holdning! Dra på de kollegene vi har på egen skole og egne nettverk som kan bidra til teknologisk kompetanseheving. Det er ikke bare norskseksjonen som er relevante samarbeidspartnere.)

Breivik: viktig at vi utvikler tjenester og tilbud før brukerne spør etter det.

Oppsummering:
Kan hende kan jeg ikke dra alt dette inn i hverdagen min. Men det er utrolig spennende å følge med på og få noen flere knagger å henge kunnskap på. Et slikt seminar bekrefter at biblioteksektoren preget av en større delekultur og en teknologioptimisme enn skoleverket.

Takk til Astrid Flagstad for innsats!

Fra talerstolen under innledningen til NBFs landsmøte på Hamar tirsdag 16. mars rettet avtroppende leder Anne Hustad en spesiell takk til Astrid Flagstad for hennes iherdige innsats som leder av kampanjen Skolebibliotekløftet. Astrid Flagstad er bibliotekar ved Stabekk barneskole i Bærum og har vært aktiv i BNF avdeling skole i en årrekke.

Det var vel fortjent at Astrids innsats i denne kampanjen ble løftet fram på denne måten. NBF avdelings skoles innsats med Randi Lundvall i spissen, ble også nevnt. Det er inspirerende for spesialgruppen å få en slik anerkjennelse.

Program for skolebibliotek - hva skjer?

NBF avdeling skole var ansvarlig for ett av de faglige arrangementene under Bibliotekmøtet på Hamar. Blogginnlegget ble skrevet underveis. Tirsdag 16. mars var overskiften

Program for skolebibliotek - hva skjer?

Siri Ingvaldsen, faglig leder av programmet ved UiA, og Merete Hassel, Bodin vgs/nettredaktør for programmet var invitert til å redegjøre for dette.

Siri Ingvaldsen:

Programmet over 4 år fra 2009 og satsingen handler om tiltak i grunnskolen. Oppdraget gitt fra Utdanningsdirektoratet og UiA skal fungere som ressurssenter for skoler og skoleeiere innenfor skolebibliotekfaglig kompetanse

Proraemmet omfatter 5 områder.
Direktoratet har ansvar for to områder: kartlegging samt lovverket.
UiA har ansvar for
- styrke leseferdigheter
- kompetanseutvikling
- idesamling om informasjonskompetanse

Ang. leseferdigheter
- UiA skal gjennom programmet bidra til å utvikle skolebiblioteket som pedagogisk ressurs i skolen. Mange utviklingsprosjekt på gang. Søknadsfristen for prosjektmidler i år er nettopp gått ut. UiA holder kurs for skolene som er prosjektskoler. I tillegg bygges UiAs utdanningstilbud ut.

Resultatmål for programmet innen 2013

- 50 % av skolebiblansvarlige skal ha biblfraglig kompetanse
- øke antall skoler som bruker skolebibl i undervisninge og som har forankret dette i planer
- skal være etablert modeller for systematisk bruk av skolebibliotek i opplæringa.

http://www.skolebibliotek.uia.no/
- dette blir den nettsiden der all viktig info om programmet vil ligge. Merete Hassel er av redaktørene der.

Krav fra Udir til prosjektskolene:
- De som deltar i programmet skal utvikle skolebibl. slik at de bidrar til å utvikle leseferdigheter, utjevne sosiale og digitale skiller og fremme personlig vekst hos den enkelte elev.
- Skolebibl skal være læringsarena i alle fag
- Skolene skal få økt kompetase i bruk av skolebibliotek i undervisningen

Prosjektskolene skal få støtte og veiledning til å intergrere skolebiblioteket i leseopplæringa og i undervisningen i informasjonskomppetanse. Prosjektskolene får skolering og bevisstgjøres om hva skolebibliotek er, nødvendigheten av gode og integrerte planer, at skolebiblioteket er både et fysisk og et virituelt rom, rektor må være prosjektleder, handler om elektronisk utstyr mm.

I realiteten er folkebiblioteket skolebibliotek på små steder. UiA ønsker å finne fram til gode modeller der det er nødvendig.

Utfordringene fremover?

Modell for funksjonsnivå skolebibliotek
- skolebiblioteket som lagerlokale
- sporadisk bruk aav skolebibl
- skolebiblioteket som ledd i strukturert planlegging
- skolebiblioteket som en integrert del av pedagogisk utviklingsarbeid.

Og det er på det siste nivået det er et mål være!
SB i ped.utviklingsarbeid betyr
- sterk støtte fra ledelsen
- integrert i alle læreplaner på systemnivå, i strategiplan for læring og utvikling
- skolebibliotekaren skal være en del av det pedagiske personalet
-det skal ikke være opp til den enkelte lærer hvorvidt skolebiblioteket skal brukes

Innspill fra Monica Deilok (Bibliotekarforbundet):
Har UiA noen tanker om hvor stor stillingsressurs som skal til for å nå disse målene? Tove Pemmer Sæthre påpekte at Utdanningsdirektoratet selv jobber med å styrke skolebiblioteket i lovverket og mente at dette spørsmålet må stilles når de legger frem noe.

Programmet har som mål å fokusere på Skolebiblioteks "merverdi" for skolene:
- prosjektene må planlegges slik at skolebibliotekene representerer en merverdi for skolene
- direkte nytte for undervisningen

Prosjektsøkander 2010:
Ca 120 søknader i år. Geografisk spredning og ulike skoletyper tilstrebes i tildelingen.
Utfordring
- evaluering av prosjektene
- sørge for at prosjektene medfører varige endringer
10. mai skal årets tildeling være klar.

Ang. kompetanseutvikling

- kurs for prosjektskolene
- studietilbudene Skolebibl.kunnskap 1, 2 (barne og ungdomslittertur) 3 (info kompetanse og leseutvikling- påbyggingsstidium) Alle deltid, nettbaserte og med samlinger.
Skal nå bygges ut til et bachelor-program. Er under planlegging.

Informasjonskompetanse og lesekompetanse - overlappende arbeidsområder. Informasjonskompetanse er et satsingsområde men må ses i sammenheng med leseopplæringen.

Ang. Idesamling om informasjonskompetanse

- dette arbeidet er som nevnt nettopp startet. Se tidligere blogginnlegg om seminar om informasjonkompetanse ved UiA 12. mars.

Merete Hassel
Merete hadde to oppdrag: gjøre rede for det nye studietilbudet for bibliotekarer ved Høgskolen i Bodø samt å si noe om arbeidet som en av nettredaktørene for http://www.skolebibliotek.uia.no

Utdanningsprogram HiB: Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte

Bakgrunn: så behov for pedagogisk kompetanse blant skolebibliotekarene i vgs. Nordlands fylkeskommune ingått avtale med HiB om et 10 studiepoengs kurs med fokus på veiledningspedagogikk,

Bakgrunn for studiet
- strategisk plan for sb i vgs i Nordland
- skolebiblioteket - morgendagens læringssenter 2005/2006
- ønske fra de biblansatte
- behov for refleksjon over egen praksis
- behov for kompetansegivende videreutdanning skreddersydd for biblansatte i vgs

Utdanningsavdelingen i fylket "kjøper" dette av HiB, Skolene betaler, reise og opphold selv.

1. samling er gjennomført. Avsluttes med en hjemmeeksamen i juni - den kan knyttes opp mot konkrete prosjekt på egen skole.

Min kommentar: Vi som kommer fra andre deler av landet kan virkelig misunne biblioteakrene i Nordland dette tilbudet og gir honnør til Merete som pådriver og Nordland fylkeskommune som på denne måten bidrar til et kompetanseløft for denne sektoren!

Merete Hassel: Om nettsidene ved UiA

http://www.skolebibliotek.uia.no . Merete skal være medredaktør sammen med Inger Berg Wilhelmsen. Skiller ikke mellom grunnskolen og vgs men ønsker å fokusere på hele skoleløpet.
- målgruppe: alle som er interessert i skolebibliotek på alle nivå
- nettsiden skal være kanal for Program for skolebibliotek

Under overskriften "skolebibliotekressurser" gis en foreløpig oversikt over utdanningsmuligheter, planer, ressurser for informasjonskompetanse og kildekritikk, publikasjoner, dokumenter og artikler, nettverk for skolebibliotek og læremidler

Merete gjorde rede for hva som er gjort til nå og vil gjerne ha innspill og tips.

Seminar om informasjonskompetanse ved Universitetet i Agder

Åsne Hestnes, sekretær i NBF avdeling skole, var invitert til Universitetet i Agder fredag 12. mars sammen med 14 andre som på ulike måter har kompetanse og interesse for feltet informasjonskompetanse i skolen. UiA arbeider nå med å utvikle nettressurser som skal bidra til en progresjon i opplæringen fra 1. trinn til videregående skole. Dette møtet skulle være en arena for å diskutere hvordan UiA kan og bør jobbe videre med dette.
Birgitte Kleivset, UiA, blogget underveis, og Birgithe Schumann-Olsen gir også en fin redegjørelse i sin blogg.

Pedagogisk etterutdanning for skolebibliotekarer i Nordland fylkeskommune

Vi har tidligere skrevet om etterutdanningstilbudet de har startet opp i Nordland. Kjempespennende og helt sikkert til inspirasjon for andre fylkeskommuner! Alle vi som ikke kan delta har en gyllen mulighet til å få innblikk i studiet gjennom bloggen til Kristin Berglid : Hyssssj

http://hysssj.wordpress.com/

Her skriver hun om pensum, samlinger og tanker hun får underveis. Det er et strålende eksempel på at sosiale medier kan øke verdien på det vi formidler. Det blir klarere for deg selv, andre kan komme med innspill, og en hel mengde mennesker kan lese og bli kloke. Det er vakkert!

Takk til Kristin som skriver og Merete som arrangerer :)

Bibliotekenes/ bibliotekarenes rolle og kompetanse

Birgithe Schumann-Olsen og Siv Marit Ersdal skriver om emner innen informasjonskompetanse, og disse skriveriene skal inn i NDLAs fag Digital kompetanse. Vi jobber med modulene Finne informasjon, Kildekritikk (TONE) og Bruke (sitere, referere og lage kildelister). Digital studieteknikk er også et emne vi kommer med innspill til. Vi er også bedt om å skrive litt om bibliotekets og bibliotekarens rolle. Her er et forslag, kom gjerne med kommentarer:

Bibliotekarenes rolle og kompetanse i forbindelse med informasjonskompetanse!

Det første bildet du får på netthinnen når noen sier "bibliotek", er ganske sikkert en bok. Og når noen sier "bibliotekar" tenker du kanskje på en dame med briller eller en mann i tøfler. Men det er ikke bare bøker og "støvetet bibliotekarer" i et bibliotek.

Noen grunnskoler har bibliotek, andre ikke. Noen har bibliotekar, andre ikke. Men på nesten alle videregående skoler er det et bibliotek med bibliotekar. Her får du litt informasjon om hva du som elev kan bruke biblioteket til og hva du kan få hjelp til av bibliotekaren, spesielt i forbindelse med informasjonskomptanse:

På noen skoler har biblioteket samarbeid med forskjellige faglærere og gir opplæring i informasjonskompetanse i de enkelte fagene.

Bibliotekarer kan brukes til å finne gode informasjonskilderkilder! For å finne de rette informasjonskildene, kan det være helt avgjørende hvordan du søker etter dem. Noen ganger holder det med et enkelt søk i google eller en annen søkemotor. Andre ganger er det vanskeligere å finne en passende kilde. På biblioteket kan du enten spørre om et tips direkte, eller du kan spørre om tips til hvordan du skal søke for å få gode treff, og ikke minst: hvordan skal jeg lese ut fra trefflisten hvilke lenker det er verd å gå videre med? Selvsagt kan du også spørre om det finnes noen bøker eller tidsskriftsartikler om akkurat det emnet du skriver om, og du kan få hjelp til å finne frem på hyllene selv.

Kildekritikk er en annen ting du kan spørre om på biblioteket. Hvordan vet du at du kan stole på en kilde? Hva er det du skal se etter? Bibliotekaren kan ikke si hvilken karakter du kommer til å få på oppgava di, men hun eller han kan hjelpe deg til å få formelle ting som kildeliste og sitater riktig utformet.

Ofte vil det være en ressursside på skolens læringsplattform med tips om dette med kildelister, sitat, kildekritikk og kanskje lenketips til akkurat det faget du jobber i. Noen skolebibliotek har også lenkesamlinger i diigo eller delicious, spør din bibliotekar.

Nasjonale tjenester:
Biblioteksvar:
Det finnes en svartjeneste som heter Biblioteksvar. Dit kan du henvende deg på sms, chat eller e-post, og det sitter bibliotekarer rundt i hele Norge og svarer på spørsmål. Dit kan du henvende seg om du trenger gode kilder til oppgaven din, om det er til særemne, naturfagoppgaven eller gymoppgaven, eller hvis du lurer på noe
"helt vanlig", som hvor høy er Galdhøpiggen? Når kommer neste istid? Jeg skal skrive om Ill Bill, men finner ingen gode sider ...

Fjernlån:
Er du ute etter en spesiell bok? Hvis boka ikke finnes hos dere, kan bibliotekaren kan skaffe nesten alle bøker som innlån fra andre bibliotek.

Birgithe Schumann-Olsen skriver til K. Halvorsen om skolebibliotek og frafall i vgs

På NBF Buskerud kan vi lese:

Hvordan motivere elever til læring?

Kristin Halvorsen inviterer til debatt om hvordan vi skal forhindre frafall i videregående skole. Det er mange grunner til frafall, og det er derfor flere tiltak som må utredes, men ett tiltak er å øke elevenes motivering for læring. Mange ungdommer er selektive i forhold til hva de vil lære, de vil slett ikke lære alt mulig og helst bare det de føler de har nytte av "her og nå". Hvordan skal vi stimulere elevenes lærelyst, opplevelse av mestring og ikke minst opplevelsen av at det man lærer er nyttig og viktig?

Skolebiblioteket er en aktør i skolen, som i debattene ofte havner litt i skyggen av det som foregår i klasserommet. Men skolebiblioteket har en egenskap i forhold til å motivere for læring, som med fordel kunne styrkes. I følge Elisabeth Rafste (2001) har skolebiblioteket en dobbel funksjon: det er både en aktiv læringsarena elevene oppsøker for å gjøre lekser, finne informasjon til oppgaver og prosjekt og få hjelp og veiledning av en bibliotekar. I tillegg har det en sosial funksjon, som en arena hvor elever kan treffes på tvers av klasser, snakke om løst og fast eller bare "henge", og der man kan forholde seg fritt og uavhengig til informasjon og kulturuttrykk.

En slik dobbelt-funksjon er et viktig verktøy når man ønsker å skape et godt læringsmiljø. Både i grunnutdanning og høyere utdanning er man oppmerksomme på hvor viktig et godt læringsmiljø er. Et læringsmiljø er både fysisk, psykososialt og pedagogisk, og det skal fremme helse, trivsel og læring. Skolebibliotekets sosiale dimensjon er med på å fremme tilhøringhet. Både "ensomme svaler" og elever med større omgangskrets kan finne tilhørighet i biblioteket. Som sosialt rom og timeout-arena kan skolebiblioteket altså fremme det psykososiale læringsmiljet. Forutsetningen er at skolebiblioteket også har den andre funksjonen, som pedagogisk ressurs og verktøy i den pedagogiske virksomheten.

Skolebibliotekarene har en rolle som kunnskapsformidlere uten å være lærere. På flere videregående skoler i Buskerud har bibliotekarene i samarbeid med pedagogisk personal utviklet undervisningsopplegg i tilknytning til større oppgaver, prosjekt o.l. Et eksempel kan være InnsIKT-prosjeketet ved Drammen videregående, hvor skolebibliotekarene samarbeider med lærere i engelsk, norsk og spansk. Bibliotekarene underviser i informasjonkompetanse (søking, kildekritikk og kildehenvisninger), og denne kunnskapen settes inn i det enkelte fag. Erfaringen viser at elevene får større læringsutbytte når informasjonskompetanse formidles på denne måten, i tillegg til at de setter pris på å få inn andre fagpersoner.

Som en "fri aktør" kan skolebiblioteket holde arrangement i skjæringpunktet mellom læring og underholdning. For eksempel har skolebiblioteket på Sandvika vgs nettopp satt igang et forsøk med "Bråk i biblioteket". Første tema ut var "Just war? - Finnes det rettferdig krig?". To og to lærere utfordres til å ta en debatt, en elev er ordstyrer. Arrangementet foregår i midttimen og elever som er interessert kan komme å høre på og delta i ordskiftet. Her fristilles elever og lærere og kan opptre på likefot. Mange elever er engasjert i samfunnsspørsmål og debatt, her har de muligheten til å lytte eller delta. I tillegg fremmes det et fellesskap på tvers mellom lærere og elever, som baserer seg på interesse og engasjement.

Jeg oppfordrer skoleeiere og skoleledere til å ta tak i sine skolebibliotek og se hvordan de kan brukes aktivt til å skape gode læringsmiljø og motivere til læring.


Rafste, Elisabeth (2001). Et sted å lære eller et sted å være? : en case-studie av elevers bruk og opplevelse av skolebiblioteket. Oslo, UniPub