Bibliotekets rolle i en digital overflodsverden

Thomas Gramstad

Premisser for informasjonssamfunnet: økende informasjonsmengde, lagring/overføring/behandling blir stadig bedre og raskere, vi får stadige nye teknologier, folks digitale kompetanse øker. Det blir stadig lettere å kopiere.

Konsekvenser: fri flyt av info blir normen. Stykkprismodellen forsvinner. De gamle mediene vil forsvinne langsomt. Alle blir forfattere/skapere, remixere, skillet mellom skaper og bruker forsvinner. Vi får digitalt gjenbruk.

Digital overflod skaper ny knapphet: tid og oppmerksomhet. Det er dette det er konkurranse om, og den meste konkurransen skyldes helt lovlig innhold.

Vi får en annerledes økonomi, andre premisser for hva som kan kjøpes og selges. Folk vil ikke nødvendigvis ha produktet gratis, men de vil ha det med en gang. Man selger tjenester i stedet for produkter. Det blir større avstand mellom produkjon av åndsverk og salg av tjenester rundt det. Åndverket blir et gratis "visittkort", det er tjenestene rundt som selges. Utfordringen blir å ikke være usynlig, ikke drukne i mengden.

En løsning er å bruke egne fans til å markedføre seg. Dette kan f. eks. gjøres med frie lisenser, som f. eks. Creative Commons. Åndsverket kan distribueres og gjenbrukes fritt av fansen, og det er markedsføringen. De som har prøvd dobbelt publisering av både papir og gratis på nettet opplever øket salg av papirboken.

Tjenester man kan yte for de som produserer tekst: grafisk design, redaktørtjenester, korrektur, PR, agentvirksomhet, print-on-demand, å finne boken. Biblioteket kan ha som tjeneste å være et kvalitetsstempel: det som er på biblioteket er bra. Disse tjenestene vil ikke lenger være klart definert til faste aktører, rollene vil være flytende.

Nye bibliotektjenester bør bygges opp om behovene synlighet, øyeblikkelighet, enkelhet. På bibliotekspråk søk, katalogisering, sortering, metadata. Vi må være en del av delingskulturen på nettet, ikke bli assosiert med de som vil kontrollere. Den digitale overfloden er et kjempefremskritt må vi huske, bl. a. for demokratiet.

Bruk av frie lisenser vil gjøre det enkelt for oss å navigere i forhold til opphavsrett. Vi vil også kunne bli steder for gjenbruk og ny produkson av materiale. En ny ide er et Creator Endorsed-merke, som viser at penger går tilbake til skaperen. Mange brukere ønsker det. En annen ide er merking av verk som som har falt i det fri (publc domain). Her kan bibliotek garantere kvaliteten/korrektheten, så det er et naturlig arbeidsområde. Hvert lands nasjonalbibliotek bør opprette baser over verk som faller i det fri, evt. kombinert med automatisk elektronisk publisering.

E-boken nå: dårlig utvalg, forskjellige kopilåser, låser mot distributører - dette vil gå dårlig. E-boken må ha frie lisenser og fri kopiering, integreres med Internett, med annen teknologi, med aviser og tidsskrift.

Biblioteket må være som den røde dronningen Alice møter hos Lewis Carroll, hun som måtte løpe hele tiden for holde seg på samme sted. Dette er "The Red Queen Hypothesis" om den digitale verden.

Politiske spørsmål til slutt:
Hvorfor moms på e-bøker?
Hvorfor er ikke kjøp av filer omfattet av forbrukerkjøploven?
Hva med digitale innkjøpsordninger?
Hvorfor er det ikke pressestøtte til nettaviser?

Nytt styre i NBF Skole

Under Nordnorsk bibliotekkonferanse i Alta hadde NBF Skole årsmøte onsdag 25. mai, og styret har fått denne sammensetningen:
Leder: Åsne Hestnes
Styremedlemmer: Randi Lundvall, Siv Marit Ersdal, Frøydis Totland (sekretær), Aud Tåga (kasserer)
Varamedlemmer: Bernt Lage Breivoll, Anne Dagrun Husabø (ny)

Årsmøtet vedtok følgende virkeplan for NBF Skole 2011-2012
Formål

NBF Skole skal:

• arbeide for at skolebiblioteket får en sentral plass i skolens virksomhet ved å synliggjøre det som en arena for læring, kunst- og kulturformidling


• arbeide for at alle grunn- og videregående skoler har et likeverdig bibliotektilbud i henhold til lovverket.


• arbeide for økt kunnskap om skolebibliotek


• være en sentral støttespiller for NBF i saker som angår skolebibliotek

Virkeplan

* Faglig engasjement

Gjennom artikler, blogginnlegg og direkte henvendelser skal NBF Skole spesielt fokusere på

• nødvendigheten av å øke stillings- og tidsressursen i barne- og ungdomsskolen


• Utviklingsprogram for skolebibliotek


• Skolebibliotekstatistikk


• Skolebibliotek i lærer- og bibliotekarutdanningen


• aktuelle saker og henvendelser

* Medlemskontakt og profilering

NBF Skole skal

• holde medlemsmøter i forbindelse med faglige møter


• videreutvikle samarbeid med fagforumene i vgs.


• videreutvikle hjemmesiden og NBF Skoles blogg


• samarbeide med NBFs hovedstyre, SiN (Skolebibliotekarforeningen i Norge), Nasjonalt kompetansenettverk for skolebibliotek, Utdanningsdirektoratet og andre aktuelle instanser

* Internasjonalt engasjement

NBF Skole skal- ha et internasjonalt engasjement gjennom IFLA , seksjon for skolebibliotek samt kontakt med ENSIL og IASL. For inneværende periode innebærer dette deltakelse og lederverv i IFLA, seksjon for skolebibliotek

Fullstendig referat kommer senere.

Leseopplæring for voksne

Gry Høgberg, Glåmdal interkommunale voksenopplæring (GIV)

GIV driver oppdragsbasert kursvirksomhet for NAV bl. a., i tillegg til kommunale oppgaver. De har systematisk bygget en kompetanse på leseopplæring i form av personell og kartlegginger. Satsingsområder er basisferdigheter: lesing, skriving, data, matematikk. le

Lese og skrivekurs for voksne i areid (VOX), for arbeidssøkere (NAV, VOX) blir kjørt sammen med praksis på arbeidsplassen. De har og bransjespesifikke kurs hvor leseopplæringen legges inn som en del av et generelt kurs innen bransjen.

Målgrupper: folk i yrker uten formelle kompetansekrav. Arbeidssøkere, som ofte aldri kommet inn på markedet. Sykemeldte: voksne med lesevansker faller ut ved omstilinger, takler det ikke, det gir seg utslag i en sykemelding. Det kan sitte i hodet, men skyldes ofte at disse gjerne blir sittende med noen få fysisk tunge oppgaver. Innvandrere uten skolebakgrunn. Koranskole f. eks. er ofte bare utenatlæring. Drop-outs fra videregående.

Lese- og skrivevansker er et vanskelig tema for mange voksne. De holder problemet skjult - til og med for ektefelle og barn. Men faktum er at arbeidsgivere nesten alltid ønsker å hjelpe.

Erfaringer: det er vanskelig å rekruttere til leseopplæring. De eldre opplever det som en skam. De i videregående eller unge vrir seg unna - de forklarer det med at de "gidder ikke lese", det er kjedelig, de klarer seg fint. Mange vet ikke at de har dårlige ferdigheter. De opplever lesning som kjedelig fordi de ikke kan lese.

Ulike ufordringer: dysleksi eller lignende (oppmerksomhetsproblem f. eks.), da finnes det hjelpemider. Eller de trenger oppfriskining - da er det sanakk om leseteknikk, studieteknikk.

De som har anerkjent at de har et problem er motiverte og har mye raskere progresjon. Det å lære å skrive er ofte mer motiverende enn å lære å lese - de fleste ser og har lettere for å innrømme problemet der.

Målgruppen bruker ikke biblioteket. Låner kanskje til barna, noen prøver kanskje å lese for dem - men selv det er vanskelig for dem og sjelden.

Hvordan vekke interessen for lesing? ALL lesing er nyttig, for det er mengdetrening som må til. Fokus på tekster som er relevante: sakprosa, fagtekster, tekster knyttet til arbeidsoppgaver, til hobby, bil, hage... gjerne magasiner. Kombinerer med data, gjerne slik at lesetreningen er "kamuflert".
Kurs over lengre tid åpner for skjønnlitteratur: lettlestbøker er gjerne den første boken. Historiske bøker og krim er bra. Så kommer leselysten.

Effekter: de overfører kunnskaper om innlæring til barna. Forkorter leksetid med barna, enorm hjelp for barna. De våger å ta utfordringer, realisere drømmer.

Samarbed med biblioteket: de satser på å gjøre målgruppen kjent med biblioteket. Deltar på arrangementer. Viser dem en arena for lesing utenfor voksenopplæringen. Gjør lettlestlitteratur tilgjengelig. Samarbeider om innkjøp. De viser biblioteket som en kilde til kunnskap og kultur: biblioteket bruker kursdeltagere til høytlesning, f. eks.

Biblioteket kan bidra til alminneligggjøring av problemet - være et sted for de som ikke har kommet ut av skapet. Ha kompetanse på hjelpemidler. Ha bøkene synlige, men litt diskret. Biblioteket kan samarbeide med andre aktører, som GIV, som leseombud. Hun anbefaler til slutt at vi gjør oss kjent med ww.vox.no.

Ebøker biblioteker og utlån, konferansen hadde to spennende foredrag om dette

Kjartan Vevle: Biblioteka som aktør i den nye digitale kvardagen; BS Weblån

Vil snakke om E-bøker og andre digitale dokumenter. Debatten om ebøker har kommet etter at ebøkene IKKE har kommet. Lite debatt før dette.

Bibliotekets oppdrag; kunnskapsformidling, kulturformidling, norsk språk, oppleving , folkeopplysning.

Kommersielle digitale medier: Vevle vil snakke om ebøker, lydbøker som digitale filer har ikke slått stort an, kan kjøpes og lånes ut. Utlån av musikk er dyrt pga div. vederlag. Dessuten Spoify; musikkutlånet går ned. Hvorfor skal det gå andelrledes med bøker? er det ikke bae sånn at utviklingen her kommet lenger i folks bruk av musikk?

Film enklere. Andre digitale medier f.eks. spill

Aktører på den norske e-bokmarkedet:

 forleggere; ser at bibliotekene kan legge et godt grunnlag for ebøker slik som de har gjort med lydbøker. Har funner en løsning som gjør at norske ebøker kan bli lest på de fleste lesebrett. Moms gjør at ebøkene ikke blir billigere enn papirutgaven. Kanskje momsen vil reduseres/fjernes etter hvert, mener Vevle. Bokskya kom i april, men avtaler med forfatterne er ikke klarlagt enda. Forleggerne vil også skape et marked for salg av ebøker, for liten økonomi i bibliotekverdenen

 forfattere; vil gjerne ha e bøker, men må få en god ordning for sine royalties

bibliotekene; opptatt av teknologiske løsninger,f.eks at en lydfil som kan lånes ut mange ganger

bokhandlerne; vanskeligere forhold for slag av ebøker

leverandører av lesebrett og e-bøker; BS en av aktørene

Forslag på løsning: Bibliotekene kjøper flere lisenser for å låne ut til flere; vil skape et marked for salg

BS forhandler om å få ulike typer lisenser f.eks i forhold til bestselgere i perioder

I USA og Tyskland er utlån av ebøker stort.

Hvis vi ikke greier å få til et privat marked for salg vil vi få en ordning for karantenetid. Kommer i konflikt med biblitekets oppdrag.

Ebøker i biblioteka: samlingsoppbygging, utlån, formidling. Sistnevnte den store utfordringa.

Hvordan skal vi formidle bøker, når låneren ikke trenger å komme til biblioteket?

Hvordan unngå at det bare er bestselgerne vi formidler, og i sterk konkurranse med bokhandlerne.

Effektive driftsløsninger: i 2009 var bokbudsjetta 10,8% av det samla driftsbudsjetta

BSWEBLÅN

Utlån, formidling og adm. av didgitale dokument:

ebøker, lydbøker, musikk og film

Låner kan sitte hjemme, sjekke bibliotekets samling, bestemme hva slags utgave av boka de ønsker

Biblioteket må ha et system som takler dette i forhold til alle typer dokument

Utgiver må passe på at alle forhold rundt boka er sikre.

Rammevilkår for bibliotekene: Økonomi, formidling,

Viktig at vi får et system der låner kan komme med det lesebrettet hun har og låne på en enkel måte.

 Systemleverandørene må integrere ebok-utlånet inn i dagens websøk. Veldig viktig!

BS ser for seg å integrere boksky-løsningen i sin løsningen, den er på plass, men så er det avtalene med forlagene... det tar tid!!

E-bok-prosjektet ved Buskerud fylkesbibliotek? Erfaringer så langt

v/ prosjektleder Dag Erlend Lohne Mohn

Les artikkelen son stod i Aftenposten om prosjektet http://www.aftenposten.no/kul_und/article4124271.ece

Fylkesbiblioteket i Buskerud har startet opp e-lån

Det er kommet, i USA er lesing av ebøker på 10%

Når våre lesere ønsker det, bør vi tilby det :)

Vårt hovedmål er å skaffe gode vilkår for leserne. Bibliotekarer må ikke bli det samme som pirater, vi må lage sikre systemer. Ulovlig filkopiering vil vi ikke bidra til.

Å låne ut ebøker er ikke det samme som å si bare sitt hjemme, kom ikke til biblioteket.Vi kan ikke erstattes av en server. Biblioteksrommet er viktig. Tall fra USA tyder på at det er nye grupper som begynner å lese.

Hva er gode vilkår for e-lån?

Tilgang til alle bøkene som et forlag selger, det er opplagt for p-bøker, men ikke for ebøker.

Boka kan lånes det kan kjøpes (ikke karantenetid)

fornuftige prise

frihet til selv å velge (ikke pakkeløsninger)

Innkjøpsordning m på plass

NBF har satt ned en gruppe som skal jobbe med ebøker

Hva blir NB's rolle?

Hva skal vi gjøre når bøkene blir digitale?

Formidling, veiledning, kultur, +++

God uten juks, - fusk, plagiat og referanser ved professor Vidar Gynnild NTNU

http://universitas.no/kommentar/51796/klar-ferdig-juks oppslag i Universitas i 2008 viser at omfanget er stort. Universitas spør her: Er studenters etiske bevissthet og faglige stolthet i ferd med å råtne på rot?

Gynnild viste til flere eksempler fra Norge, Tyskland og Sverige. I USA har de vært mye tidligere ute med fokus på dette.

Gynnild ser på plagiering og forskningsjuks som en form for korrupsjon.

Eksemplel på nettsted som tilbyr tekster du kan kjøpe fra arkiv eller på bestilling: http://www.bestessays.com 

Du kan bestille alle mulige type oppgaver og bestemme selv hva slags karakter det skal være på den. Jo kortere tidsskrift, jo høyere pris.

Det finnes mange slike typer tjenester på nettet.

Academic integrety

- the quality of being honest and having strong moral principles that you refuse to change (Cambrigde adv. Learners Dictionary)

- is practicing integrity in teaching, learning and research.

Academic dihonesty

- cpoying, prarphrasing or ciring without docmentation

Like viktig som å lære touch-metoden er å lære seg å bruke referanseverktøy, verktøy som feks enote osv... - grunnleggende digital ferdighet?

Plagiat oppstår hvis man mister tråden i kildeinnhenting, ikke forstår referanseteknikk, tidspress, ignorerer referansestandarder, trang til akademisk forbedring, at man ikke vet hva som kreves osv.

Hvordan fremme integritet

- fremme informasjonsstrategier - elevene må få vite hva dette handler om! Ulike fag har ulike strukturer osv

- strukturer/rammer  - individuelle kontrollerte prøver kan erstatte tradisjonelle vurderingsformer, kan være en policy ved skolen

- honor codes (am begrep) angår det individuelle ansvaret

- detection tools (har med teknikkken å gjøre)

- sanksjoner ved juks. Må nedfelles i skolens policy og må gjøres kjent. 

Informasjonsstrategier

- etabler konsensus i personalet for hva som er akseptabelt ikke ikke

- begynn i ett fag først og diskuter hva som er overførbart til andre fag

god undervisning til elevene 

Viktig å klargjøre

- skal eleven forstå eller bare gjengi kunnskap

- skal de  samarbeide?

Veiledning underveis i skrivearbeidet kan være en viktig hjelp til å ungå plagiering. Krav om refleksjon rundt kildevalg kan også være effektivt. 

De papirløse bibliotekene - Hvordan en framtid uten bokhylle påvirker bibliotekene,

Med biblioteket inn i framtiden

Per Kristian  Bjørkeng Journalist i Aftenposten og forfatteren av boka Nettkidsa

Fordragsholderen presiserer at han ikke ser for seg et bibliotek uten bøker, men kanskje uten pbøker.

Etterhvert har lesebrettene blitt gode nok til å lese bøker på. 

Bibliotekene vil bli sterkt preget av dette. Idag er boka er representert i et antall i eksemplerer. Dette gjelder pboka, formidling av ebøker er helt anderledes. Da er det en kopi som deles ut. Det er noe helt nytt.

Veksten blant salg av e-bøker er rask og selv om de norske forlagene mener at det ikke er så stort, så bør vi ikke la oss lure.

Hvis du kan kjøpe ebøkene billig og enkelt fra bokhandel hjemmefra, så gjør du det.  Balansen mellom forlag og bibliotek må finnes opp på ny. Derfor vil ebok-markedet være veldig tregt i Norge, helt til forlagene finner ut hvordan de kan tjene mer på ebøker enn pbøker.

To modeller for dette. 

Leiemodellen - biblioteket betaler pr lån. Dette har funget i ti år i Sverige, lesebrettene har gjort at dette markedet eksploderer. Dette kan føre til at bibliotekene har brukt opp pengene sine allerede før sommeren. Fordelen er at bibliotekene ikke må kjøpe inn et antall eksemplarer, det er etterspørselen som genererer kostnadene.

Eksemplarmodellen - et forsøk på å kopier alle ulempene med papirbøkene over til ebok. Da må biblioteket kjøpe et fast antall, det blir ventelister osv. Bokhandelen konkureres ikke ut. Harper Collins har begynt ta penger for slitasje på ebøker. De blir boikottet av bibliotekarer i USA

Kanskje forlagene selv kan tilby de gamle bøkene. I konkuranse med bibliotekene.

Bokhylla.no er en suksess. Og det til tross for at lesevennligheten ikke er noe særlig. Amazone inngår avtaler med biblioteker om utlån av bøker.

Musikkbransjen viser hvilken vei dette vil utvikle seg i. Wimp og Spotify. Hvis du kunne betal 99 kr. og der får du tilgang til ebøker.

Dette vil ruinere prinsippet om gratistilbudet til bibliotekene

Piratkopiering er grunnen til forlagenes bremsing.

Finansieringmåtene som velges legger føringer for utviklingen framover. 

Moe Skarstein presiserer at de ikke har tenkt å lage en alternativ database, men at den basen de har idag kan være et utgangspunkt for å distrubere filene. 

For eksempel å frikjøpe rettighetene til eldre bøker.

Foredragsholderen stiller spørsmål om hvordan det blir å jobbe i et eblibliotek, om vi bibliotekarere har tenkt over hvordan det blir?

Isteden for som vi er idag generalister på veldig mye, kan vi dyrke fram speialister på mange områder og dra nytte av dem over hele landet.

Tinnesand minner om at veilederrollen er og vil alltid være viktig. I tilegg til å være en lokal møteplass. I Norge er det også mange politiske kulturelle føringer som gjør det mer komplisert og spennende enn i USA, Kulturfondet f.eks.