Ebøker biblioteker og utlån, konferansen hadde to spennende foredrag om dette

Kjartan Vevle: Biblioteka som aktør i den nye digitale kvardagen; BS Weblån

Vil snakke om E-bøker og andre digitale dokumenter. Debatten om ebøker har kommet etter at ebøkene IKKE har kommet. Lite debatt før dette.

Bibliotekets oppdrag; kunnskapsformidling, kulturformidling, norsk språk, oppleving , folkeopplysning.

Kommersielle digitale medier: Vevle vil snakke om ebøker, lydbøker som digitale filer har ikke slått stort an, kan kjøpes og lånes ut. Utlån av musikk er dyrt pga div. vederlag. Dessuten Spoify; musikkutlånet går ned. Hvorfor skal det gå andelrledes med bøker? er det ikke bae sånn at utviklingen her kommet lenger i folks bruk av musikk?

Film enklere. Andre digitale medier f.eks. spill

Aktører på den norske e-bokmarkedet:

 forleggere; ser at bibliotekene kan legge et godt grunnlag for ebøker slik som de har gjort med lydbøker. Har funner en løsning som gjør at norske ebøker kan bli lest på de fleste lesebrett. Moms gjør at ebøkene ikke blir billigere enn papirutgaven. Kanskje momsen vil reduseres/fjernes etter hvert, mener Vevle. Bokskya kom i april, men avtaler med forfatterne er ikke klarlagt enda. Forleggerne vil også skape et marked for salg av ebøker, for liten økonomi i bibliotekverdenen

 forfattere; vil gjerne ha e bøker, men må få en god ordning for sine royalties

bibliotekene; opptatt av teknologiske løsninger,f.eks at en lydfil som kan lånes ut mange ganger

bokhandlerne; vanskeligere forhold for slag av ebøker

leverandører av lesebrett og e-bøker; BS en av aktørene

Forslag på løsning: Bibliotekene kjøper flere lisenser for å låne ut til flere; vil skape et marked for salg

BS forhandler om å få ulike typer lisenser f.eks i forhold til bestselgere i perioder

I USA og Tyskland er utlån av ebøker stort.

Hvis vi ikke greier å få til et privat marked for salg vil vi få en ordning for karantenetid. Kommer i konflikt med biblitekets oppdrag.

Ebøker i biblioteka: samlingsoppbygging, utlån, formidling. Sistnevnte den store utfordringa.

Hvordan skal vi formidle bøker, når låneren ikke trenger å komme til biblioteket?

Hvordan unngå at det bare er bestselgerne vi formidler, og i sterk konkurranse med bokhandlerne.

Effektive driftsløsninger: i 2009 var bokbudsjetta 10,8% av det samla driftsbudsjetta

BSWEBLÅN

Utlån, formidling og adm. av didgitale dokument:

ebøker, lydbøker, musikk og film

Låner kan sitte hjemme, sjekke bibliotekets samling, bestemme hva slags utgave av boka de ønsker

Biblioteket må ha et system som takler dette i forhold til alle typer dokument

Utgiver må passe på at alle forhold rundt boka er sikre.

Rammevilkår for bibliotekene: Økonomi, formidling,

Viktig at vi får et system der låner kan komme med det lesebrettet hun har og låne på en enkel måte.

 Systemleverandørene må integrere ebok-utlånet inn i dagens websøk. Veldig viktig!

BS ser for seg å integrere boksky-løsningen i sin løsningen, den er på plass, men så er det avtalene med forlagene... det tar tid!!

E-bok-prosjektet ved Buskerud fylkesbibliotek? Erfaringer så langt

v/ prosjektleder Dag Erlend Lohne Mohn

Les artikkelen son stod i Aftenposten om prosjektet http://www.aftenposten.no/kul_und/article4124271.ece

Fylkesbiblioteket i Buskerud har startet opp e-lån

Det er kommet, i USA er lesing av ebøker på 10%

Når våre lesere ønsker det, bør vi tilby det :)

Vårt hovedmål er å skaffe gode vilkår for leserne. Bibliotekarer må ikke bli det samme som pirater, vi må lage sikre systemer. Ulovlig filkopiering vil vi ikke bidra til.

Å låne ut ebøker er ikke det samme som å si bare sitt hjemme, kom ikke til biblioteket.Vi kan ikke erstattes av en server. Biblioteksrommet er viktig. Tall fra USA tyder på at det er nye grupper som begynner å lese.

Hva er gode vilkår for e-lån?

Tilgang til alle bøkene som et forlag selger, det er opplagt for p-bøker, men ikke for ebøker.

Boka kan lånes det kan kjøpes (ikke karantenetid)

fornuftige prise

frihet til selv å velge (ikke pakkeløsninger)

Innkjøpsordning m på plass

NBF har satt ned en gruppe som skal jobbe med ebøker

Hva blir NB's rolle?

Hva skal vi gjøre når bøkene blir digitale?

Formidling, veiledning, kultur, +++

De papirløse bibliotekene - Hvordan en framtid uten bokhylle påvirker bibliotekene,

Med biblioteket inn i framtiden

Per Kristian  Bjørkeng Journalist i Aftenposten og forfatteren av boka Nettkidsa

Fordragsholderen presiserer at han ikke ser for seg et bibliotek uten bøker, men kanskje uten pbøker.

Etterhvert har lesebrettene blitt gode nok til å lese bøker på. 

Bibliotekene vil bli sterkt preget av dette. Idag er boka er representert i et antall i eksemplerer. Dette gjelder pboka, formidling av ebøker er helt anderledes. Da er det en kopi som deles ut. Det er noe helt nytt.

Veksten blant salg av e-bøker er rask og selv om de norske forlagene mener at det ikke er så stort, så bør vi ikke la oss lure.

Hvis du kan kjøpe ebøkene billig og enkelt fra bokhandel hjemmefra, så gjør du det.  Balansen mellom forlag og bibliotek må finnes opp på ny. Derfor vil ebok-markedet være veldig tregt i Norge, helt til forlagene finner ut hvordan de kan tjene mer på ebøker enn pbøker.

To modeller for dette. 

Leiemodellen - biblioteket betaler pr lån. Dette har funget i ti år i Sverige, lesebrettene har gjort at dette markedet eksploderer. Dette kan føre til at bibliotekene har brukt opp pengene sine allerede før sommeren. Fordelen er at bibliotekene ikke må kjøpe inn et antall eksemplarer, det er etterspørselen som genererer kostnadene.

Eksemplarmodellen - et forsøk på å kopier alle ulempene med papirbøkene over til ebok. Da må biblioteket kjøpe et fast antall, det blir ventelister osv. Bokhandelen konkureres ikke ut. Harper Collins har begynt ta penger for slitasje på ebøker. De blir boikottet av bibliotekarer i USA

Kanskje forlagene selv kan tilby de gamle bøkene. I konkuranse med bibliotekene.

Bokhylla.no er en suksess. Og det til tross for at lesevennligheten ikke er noe særlig. Amazone inngår avtaler med biblioteker om utlån av bøker.

Musikkbransjen viser hvilken vei dette vil utvikle seg i. Wimp og Spotify. Hvis du kunne betal 99 kr. og der får du tilgang til ebøker.

Dette vil ruinere prinsippet om gratistilbudet til bibliotekene

Piratkopiering er grunnen til forlagenes bremsing.

Finansieringmåtene som velges legger føringer for utviklingen framover. 

Moe Skarstein presiserer at de ikke har tenkt å lage en alternativ database, men at den basen de har idag kan være et utgangspunkt for å distrubere filene. 

For eksempel å frikjøpe rettighetene til eldre bøker.

Foredragsholderen stiller spørsmål om hvordan det blir å jobbe i et eblibliotek, om vi bibliotekarere har tenkt over hvordan det blir?

Isteden for som vi er idag generalister på veldig mye, kan vi dyrke fram speialister på mange områder og dra nytte av dem over hele landet.

Tinnesand minner om at veilederrollen er og vil alltid være viktig. I tilegg til å være en lokal møteplass. I Norge er det også mange politiske kulturelle føringer som gjør det mer komplisert og spennende enn i USA, Kulturfondet f.eks.