Endelig: Louise Limberg

Skolbibliotekets roller i förändrade landskap 

ved Louise Limberg, seniorprofessor i biblioteks- og informasjonsvitenskap ved Høgskolan i Borås

Liveblogging fra KRUTT

Limberg (....el al) ga ut bok 2013 med tittelen "Skolbibliotekets roller i förändrade landskap"

Hva kjennetegner skolebibliotek, og hva består forandringene av?

I Sverige - som i Norge - er det store variasjoner mht kvaliteten på skolebibliotekene. 

Kjennetegn

• befinner seg mellom skole og bibliotek del av både skole og bibliotek. Mål: at skolebiblioteket er en del av skolen! Oppdragene er ulike i folke- og skolebibliotek.
• Loven sier at elevene skal ha "tilgang på skolebibliotek". Tolkes som en mulighet for elevene for læring og kunnskapsutvikling. Ikke nok med et rom uten kvalifisert peronale
• Skolebibliotekets oppgave er konstante, MEN skiftende A: støtte til språkutvikling, lesing. B. Redskap for utvikling av informasjonskompetanse

Skolebiblioteket må formes og forhandles i spenningsfeltet mellom ulike interesser og drivkrefter.....

Dagens diskusjon rundt skolebbliotek:

• Paradoks i debatten: Skolebibliotekene er viktige - men de fungerer ikke
• Viktigheten av pedagogisk kompetanse hos kolebibliotekaren
• Behov for en entydig definisjon

Rektor er den viktige makthaveren - avgjørende for hvilken rolle biblioteket kan spille i den enkelte skole. Skolebiblioteket feller mellom to stoler - mellom stat og kommune.

Hva utmerker info kompetanse i skolen?

• skolens styringsdokumenter
• arbeidsmåter - problemløsning
• vurdering
• en helt egen måte å snakke på - elevene prøver å finne fram til det de tror at læreren vil de skal si...

Informasjonskompetanse i skolen handler litt om ulike momenter (i tilfeldig rekkefølge)

• søking
• behov
• anvende informasjon
• vurdering
• læring

Behov for støttestrukturer like viktig som informasjonsressurser. Det er i interaksjonen mellom lærere, elever og bibliotekarer at elevene utvikler informasjonskompetanse.

Støøte og hjelp må basere seg på forkunnskaper, ikke på alder.Utfordring: kvalitativ informasjonssøking. Undervisning i informasjonssøking får resultat om arbeidet skjer systematisk. Elevene mister viktig kunnskap når de søker fakta i form av rette svar. Brist i samtalen gjør det vanskelig å utvikle kunnskap om info-søking og informasjonanvendelse.

Kildekritikk handler om at fastslå en kilder troverdighet og ektehet. Forskningen interesserer seg for hvordan mennesker bedømmer hva de vil tro på. Emnekunnskap er viktig får å kunne være kildekritisk. Kildekritisk analyse innebærer sammenligning av kilder.

Sampling, remiks og plagiering - dette er også viktige elementer i arbeidet med kildekritikk.

"Skriv med egne ord" - vanlig rettesnor gitt til elevene. Men man undervurderer hvor vanskelig dette er! Hvis emneområdet er nytt - har man ikke andre ord enn det faglitteraturen gir oss. Dette er en uendelig komplisert prosess! I skolen må man satse mye mer på denne opplæringen: å skrive en egen tekst basert på andres tekster!

Undervisning for informasjonskompetanse - utfordringer

• Ulike definisjoner gir ulike syn på hvoordan undervisningen skal se ut
• samarbeid lærer - bibliotekar
• krever støttestrukturer

Hvordan kan vi i praksisfeltet anvende forskningsresultater?

• redesigne og gjennomføre av prosjekt
• utvikle undervisningsmetoder
• utvikle felles forståelse/bevissthet innad på en skole
• inspirere til videre bibliotekutvikling
• profesjonell utvikling av egen virksomhet
• forske på egen hånd

Varierende interesse for å anvende forskning i yrkespraksisen.Ideal: Den reflekterende praktiker

Mer forskning trengs - om bibliotek og læring, ledelse, politikk, litteracies ... For å kunne utvikle virksomheten, forstå den bedre, legitimere virksomheten, for å fordype seg : Hva fungerer? Hva fremmer elevers læring?

Lin Smith - først ut på KRUTT

The Librarian – the boat-builder who knows which raft is essential to survive in a sea of change ved Lin Smith 

MCLIP School librarian The Ecclesbourne School Derbyshire UK 

Chair of the School library Association (UK and Ireland)

Liveblogging fra KRUTT - med forbehold om skrivefeil og ufullstendige setninger....

Opptatt av hvordan internett har forandret måten vi tenker på. Å samle informasjon er ikke lenger utfordringen, men å skille ut det vi ikke trenger. Vi må være klar over at søkemotorer programmeres til å reagere på dine søk slik at de påvirker resultatene for senere søk på helt andre emner.

"Focus on training minds for critical thinking and filling the students with knowledge" - kanskje er det dette all utdanning handler om? "Reaserch methodes" er derfor avjørende - både for lærere/bibliotekarer og for elever/studenter. Og vi bør ha mer fokus på kritisk tenkning mer enn pugging.

Ungdommene forlater Facebook til fordel for andre sosiale medier. FB mindre populært ettersom voksengenerasjonen har gjort sitt inntog der.

Hvem er vi, bibliotekarer i skolen?

Hva kan vi, og hva gjør vi?

The go-to-person : Educator, Facilitator, mentor, adviser...guide, sounding, board, custiodian?

Oppfordrer bibliotekarer til å ta i bruk ulike verktøy på nettet for å fronte bibliotekets innhold og tjenester - prezi, diigo, vimeo, pinterest, netvibes, dropbox, vuicethread, slideshare, ISSUU, weebly, Evernote osv

Viktig å løfte fram tidsskrifter som ressurs - mer oppdaterte enn bøker. Pek på tverrfaglighet geografi/kjemi, språk/drame, filosofi/historie/rle

Ordet "google" har erstattet verbet "search". Vi må lære dem å søke smartere: Hva vil du ha? Hva vil du ikke ha?

Mange fordeler med gode skolebibliotek med fagutdannet personale blant annet:
bedre karakterer for elevene! Min anmerkning: kilde må fremskaffes senere)

Smiths råd: Gå aldri i mot ledelsen. Gå med dem og let etter måter å samarbeide med. Let etter veien frem til team-arbeid.