SAMSTAT møter Nasjonalbiblioteket

SAMSTAT (Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk) hadde 17. oktober i fjor et møte med Nasjonalbiblioteket. Referat fra møtet er nylig lagt ut på SAMSTATs blogg. SAMSTAT la frem forslag om hvordan den årlige bibliotekstatistikken kan forbedres, bl. a. basert på innspill fra NBF Skole.

 

Nasjonalbiblioteket begynner på en ny revidering av skjemaet for folkebibliotek til våren. SAMSTAT identifiserte kombinasjonsbibliotek som ett av de tre viktigste områdene å jobbe med. De foreslår at Nasjonalbiblioteket jobber tett med utvalgte kombinasjonsbibliotek i revideringen, f. eks. ved å bruke dem som «case». NBF Skole støtter forslaget.

 

Problemene knyttet til skole- og kombinasjonsbibliotek har vært en gjenganger i SAMSTATs arbeid. Det er ikke uten grunn det ble lagt vekt på dette på møtet. SAMSTAT gjorde (nok en gang) Nasjonalbiblioteket oppmerksom på dataene vi har i dag, særlig for kombinasjonsbibliotek, er av så dårlig kvalitet at man må advare mot å bruke dem.

 

SAMSTAT tok videre opp arbeidsmengden for bibliotekene. Nasjonalbiblioteket går inn for at skjemaene i størst mulig grad skal være automatisk utfylt. Det ville mange skolebibliotekarer bli glade for! SAMSTAT pekte også på muligheten for å tilpasse antallet spørsmål til størrelsen på biblioteket, slik at de minste bibliotekene får en enklere oppgave. Dette vil være relevant for mange skolebibliotek, og NBF Skole slutter seg absolutt til tanken.

 

NBF Skole slutter seg også til at Nasjonalbiblioteket må begynne å publisere rådata, slik det har vært gjort for fagbibliotekene i mange år. SAMSTAT påpeker at dette bare er første skritt, og at vi trenger åpne data vi kan jobbes med i andre systemer.

 

SAMSTAT avslutter referatet md å uttrykke håp om at Nasjonalbiblioteket vil se SAMSTAT som en ressurs og dialogpartner, og at denne typen møter kan bli årlige. Det håper NBF Skole også. Det er viktig at Nasjonalbiblioteket tar biblioteksektoren med på råd i arbeidet med den lovpålagte statistikken, og dette kan være et viktig forum (av flere).  

Kombinasjonsbibliotek og nasjonal bibliotekstatistikk

Kombinasjonsbibliotek er pr. definisjon verken vanlige skolebibliotek eller vanlige folkebibliotek. Kombinasjonsbibliotek bruker de samme lokalene, ansatte og samlinger til å utføre både skolebibliotektjenester rettet mot skoleelever (i noen tilfelle høyere utdanning) og folkebibliotektjenester rettet mot vanlige brukere – med de spesielle utfordringer og muligheter det innebærer.

Det bibliotek- og skolesektoren, den enkelte kommune, den enkelte skole og det enkelte bibliotek trenger, er en nasjonal bibliotekstatistikk som:

- Gjør det mulig å sammenligne kombinasjonsbibliotek med hverandre.
- Gjør det mulig å sammenligne kombinasjonsbibliotekenes skolebibliotektjenester med vanlige skolebibliotek.
- Gjør det mulig å sammenligne kombinasjonsbibliotekenes folkebibliotektjenester med vanlige folkebibliotek.

Dagens nasjonale bibliotekstatistikk oppfyller ikke noen av disse behovene. Den er på sitt beste unyttig og på sitt verste alvorlig misvisende.

I de publiserte versjonene av statistikken og KOSTRA fremgår det ikke hvilke bibliotek som er kombinasjonsbibliotek. Dermed blir det umulig å sammenligne kombinasjonsbibliotek med hverandre.

Kombinasjonsbibliotekene sender i dag inn skjema til nasjonal bibliotekstatistikk for både folkebibliotek og ett eller flere skolebibliotek.

- Tallene for utlån i kombinasjonsbiblioteket skal føres i sin helhet i folkebibliotekstatistikken. Dette er direkte misvisende og fører til at statistikken (på alle nivåer) overvurderer utlånet i folkebibliotek på bekostning av skolebiblioteket.
- Andre tall skal deles på folkebibliotek og skolebibliotek, men på en måte som enten er misvisende eller i beste fall vanskelig gjennomførbar.
- For mange av tallene finnes ingen instruksjoner.

Det blir dermed umulig å sammenligne enten kombinasjonsbibliotekenes skolebibliotektjenester med vanlige skolebibliotek, eller kombinasjonsbibliotekenes folkebibliotektjenester med vanlige folkebibliotek.

Tallene blir feiltolket av administrasjon og politikere, som får et galt inntrykk av kombinasjonsbibliotekenes virksomhet, spesielt i KOSTRA.

Kombinasjonsbibliotekene får ikke nødvendige styringsdata for egen drift, siden de ikke kan sammenligne tallene sine med andre bibliotek, bare med egne tall for tidligere år. Dette blir en hindring i forhold til bibliotekenes utviklingsarbeid.

Selve oppgaven blir meningsløs: Det er ikke mulig for kombinasjonsbibliotek å rapportere på en måte de kan innestå for. Mange bibliotekarer opplever ikke dette bare som frustrerende, men også provoserende. Kombinasjonsbiblioteket som bibliotektype underkjennes og aktiviteten som skolebibliotek blir skjult.

NBF skole mener vi bør:

- Skille ut kombinasjonsbibliotekene som egen type i den publiserte statistikken, både i NBs publikasjoner og i KOSTRA, slik at det er mulig å sammenligne dem innbyrdes.
- Bli enige om en etterrettelig og gjennomførbar metode for å fordele kombinasjonsbibliotekets aktiviteter og ressurser på ”skolebibliotektjenester” og ”folkebibliotektjenester”. Det må skje gjennom en åpen prosess hvor praktikerne ute i felten, relevante foreninger og nettverk i bibliotekmiljøet og det statistiske fagmiljøet blir hørt. Løsningen kan være at det enkelte kombinasjonsbibliotek kommer frem til en prosentvis fordeling på grunnlag av stikkprøver.
- Forenkle rapporteringen ved at kombinasjonsbibliotek ikke leverer to skjema, men folkebibliotekenes skjema med noen tilleggspørsmål.

Bernt Lage Breivoll

NBF Skole

Kombinasjonsbibliotek

Fra NBF avdelings skoles parallellseminar under Nordnorsk bibliotekkonferanse:
Liv Evju vs. Aud Tåga om kombinasjonsbibliotek 6. mai, kl. 10.00-10-45


Liv Evju: Erfaringer med kombinasjonsbibliotek:

Hva skal til for at det skal bli en optimal løsning for begge typer bibliotek? Utfordringer:
- De er ulike: Skolebibl. er et instrumentelt bibliotek og en del av skolens ped. mål. Folkebiblioteket er et rettighetsbibliotek.
- Ikke sikkert at en kombinasjon betyr reduserte utgifter.
- Det kreves ulik fagkompetanse innenfor de to ulike bibliotektypene - dette har vært en fraværende del av diskusjonen.
- Pedagogene er lite bevisste på skolebiblioteket som pedagogisk verktøy. (påstand støttet av Rafstes doktoravhandling)

Forutsetninger for å lykkes:
- behov for ulik kompetanse for begge typer bibliotek
- skoleledelsens forståelse for biblioteket som pedagogisk verktøy, skolebibliotekutvikling samt motivering av lærerpersonalet
- tilrettelegging av lokaler og ressurser
- samarbeidsavtale skole/bibliotek
- god og pålitelig statistikk

Rafstes/Sæthres/Hoels bok: Opplevelse, oppdagelse, opplysning (2008) - bokas svakhet er at den forholder seg til den "rene" skolebiblioteket. Kombinasjonsbibliotek fraværende i faglitteraturen, og det er derfor en utfordring for alle som står overfor alternativet kombinasjonsbibliotek. Hva er klokt og og hva må man passe på? Forskriftene til opplæringsloven: biblioteket skal legges tilrette for skolens behov. Dette er rektors ansvar selv i et kombinasjonsbibliotek. Derfor er en skriftlig samarbeidsavtale helt nødvendig. Statistikk er et problem: Alle tall skal inn i folkebibliotekstatistikken når man har et kombinasjonsbibliotek. Dette medfører store svakheter i de tallene som fremkommer.
Liv Evju er ikke så sikker på at kombinasjonsbibliotek er en god løsning - mener det ikke er mange vellykkede eksempler å vise til.


Aud Tåga: Erfaringer fra Troms - meninger om integrert bibliotektjeneste:

Troms har en rekke eksempler, flere kommer kanskje. (Balsfjord, Berg, Bjarkøy, Karlsøy, Kåfjord, Lavangen, Lenvik, Målselv, Salangen, Storfjord, Torsken, Tranøy, Tromsø)
De mest vellykkede kombinasjonsbibliotekene i Troms synes å være de som har fått til en integrert bibliotekløsning med biblioteket til rådhuset og inkludering med servicetorg.
Det at fylkesbiblioteket er sterkt involvert i hvordan kombinasjonsløsningen utarbeides ser også ut til å være en suksessfaktor. Gode løsninger er basert på godt forberedte planer - livsfarlig med benkeforslag under politisk behandling i kommuner med svak økonomi.
Aud Tåga er enig med Evju om at det trengs en egen statistikk for kombinasjonsbibliotek.

Forøvrig fremstår ikke de to damene som spesielt uenige - de pekte begge på hva man i denne sammenhengen bør være spesielt obs på.