Kari Frodesen hadde noen spennende spørsmål på bloggen sin, og i etterkant er det kommet innspill på biblioteknorgelista, og vi undrer litt.
Hva er det egentlig som diskuteres?
Diskuterer vi hvilke utdannelser som finnes for lærere/bibliotekarer som jobber i skole, eller diskuterer vi hva Høgskolen i Oslo gjør på skolebibliotekfeltet?
Og til spørsmålet om profesjonskamp... her mener vi at bibliotekarer og lærere langt på vei samarbeider godt. Det er stor interesse i hele skolenorge for utfordingene i skjæringsfeltet digital kompetanse / informasjonskompetanse. Vi må finne fora for samarbeid og deling, som f.eks. Del og Bruk på www.delogbruk.ning.com
Studiet som er på gang i Bergen inneholder mange viktige elementer som vi som jobber i skolen etterspør:
Den informasjonskompetente lærer
“Vi utforsker hvordan skolebibliotekaren kan formidle kunnskap til elever og kolleger om innhenting og bearbeiding av fagstoff fra digitale og analoge kilder. Elevene søker informasjon både på Internett og i bibliotekets samlinger. Sosiale nettmedier som blogger og wikis aktualiserer elevens rolle som tekstprodusent, ikke bare som mottaker av informasjon. Web 2.0-verktøyene krever en form for digital kompetanse som inngår i det bibliotekfaglige begrepet informasjonskompetanse. “
UiA har også veldig gode og spennnede prosjekter, og en utdannelse for lærere på gang.
Og vi har hørt fra Drammensbiblioteket at de har gode prosjekter som pågår innen lesing / kulturformidling og både lærer- og førskolelærerutdanning.
Og siden skolenorge (barne- og ungdomsskole) i hovedsak er befolket av lærere så er det viktig at de får gode tilbud om videreutdanning for å drive skolebiblioteket.
Men de tradisjonelt utdannede bibliotekarene hvor omfattende kompetanse får de på dette område?
Mange av de som jobber i vgs har etterhvert fått gode etterutdanningstilbud. Fylkeskommunene og forskjellige Høgskoler lager studiepoenggivende kurs innen pedagogikk, informasjonskomptanse og “web 2.0”. Både Nordland, Troms, Akershus og Vestfold har slike tilbud.
Utfordringene og forventningene til oss som jobber i skolen er store:
Som eksemplel kan vi vise til Buskerud Fylkeskommunes handlingsplan for skolebibliotek:
1. Skolebiblioteket skal være en sentral læringsarena på skolen, integrert i lærernes pedagogiske arbeid
2. Skolebiblioteket skal være et møtested på tvers av fag, klasser og faglige forutsetninger, og på tvers av kulturelle og sosiale skiller
3. Skolebiblioteket skal være en ressurs i utviklingen av læreres og elevers informasjonskompetanse
4. Skolebibliotekarer i Buskerud skal være blant de mest utviklingsorienterte i landet, jfr. Strategigplan IKT 2010
5. Alle skolebibliotekarer skal være digitalt kompetente.
Og Anne Sandum, høyrepolitiker fra Buskerud uttrykker det slik i et intervju om problemene med plagiat og fusk i skolen:
“Opplæring i digital adferd
Høyrepolitikeren ønsket også å få svar på hvilken opplæring og/eller kompetanse som gis elevene og lærerne for å støtte en ønsket adferd på den digitale arena.
- Det forventes at elevene får opplæring i digital dannelse, herunder informasjonskompetanse med håndtering av kilder, sier Sandum.
- Alle skoler sørger for at alle elever og lærere får opplæring i informasjonskompetanse og digital dømmekraft og sikkerhet. Skolebiblioteket brukes som resssurs i planlegging av dette opplegget, fortsetter hun.”
(les mer: http://www.bfk.no/Modules/NewsArticle.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=16083&Category.ID=1325)
Men det er bekymringsfult at de nyutdannede som kommer fra HiO ikke er proppfulle av kunnskap om:
- generell pedagogikk, men også spisset mot våre emner: informasjonskompetanse og litteraturformidling
- kunnskap om læreplanen
- veiledningspedagogikk
- skolen som organisasjon
- alliansebygging
