Endelig: Louise Limberg

Skolbibliotekets roller i förändrade landskap 

ved Louise Limberg, seniorprofessor i biblioteks- og informasjonsvitenskap ved Høgskolan i Borås

Liveblogging fra KRUTT

Limberg (....el al) ga ut bok 2013 med tittelen "Skolbibliotekets roller i förändrade landskap"

Hva kjennetegner skolebibliotek, og hva består forandringene av?

I Sverige - som i Norge - er det store variasjoner mht kvaliteten på skolebibliotekene. 

Kjennetegn

• befinner seg mellom skole og bibliotek del av både skole og bibliotek. Mål: at skolebiblioteket er en del av skolen! Oppdragene er ulike i folke- og skolebibliotek.
• Loven sier at elevene skal ha "tilgang på skolebibliotek". Tolkes som en mulighet for elevene for læring og kunnskapsutvikling. Ikke nok med et rom uten kvalifisert peronale
• Skolebibliotekets oppgave er konstante, MEN skiftende A: støtte til språkutvikling, lesing. B. Redskap for utvikling av informasjonskompetanse

Skolebiblioteket må formes og forhandles i spenningsfeltet mellom ulike interesser og drivkrefter.....

Dagens diskusjon rundt skolebbliotek:

• Paradoks i debatten: Skolebibliotekene er viktige - men de fungerer ikke
• Viktigheten av pedagogisk kompetanse hos kolebibliotekaren
• Behov for en entydig definisjon

Rektor er den viktige makthaveren - avgjørende for hvilken rolle biblioteket kan spille i den enkelte skole. Skolebiblioteket feller mellom to stoler - mellom stat og kommune.

Hva utmerker info kompetanse i skolen?

• skolens styringsdokumenter
• arbeidsmåter - problemløsning
• vurdering
• en helt egen måte å snakke på - elevene prøver å finne fram til det de tror at læreren vil de skal si...

Informasjonskompetanse i skolen handler litt om ulike momenter (i tilfeldig rekkefølge)

• søking
• behov
• anvende informasjon
• vurdering
• læring

Behov for støttestrukturer like viktig som informasjonsressurser. Det er i interaksjonen mellom lærere, elever og bibliotekarer at elevene utvikler informasjonskompetanse.

Støøte og hjelp må basere seg på forkunnskaper, ikke på alder.Utfordring: kvalitativ informasjonssøking. Undervisning i informasjonssøking får resultat om arbeidet skjer systematisk. Elevene mister viktig kunnskap når de søker fakta i form av rette svar. Brist i samtalen gjør det vanskelig å utvikle kunnskap om info-søking og informasjonanvendelse.

Kildekritikk handler om at fastslå en kilder troverdighet og ektehet. Forskningen interesserer seg for hvordan mennesker bedømmer hva de vil tro på. Emnekunnskap er viktig får å kunne være kildekritisk. Kildekritisk analyse innebærer sammenligning av kilder.

Sampling, remiks og plagiering - dette er også viktige elementer i arbeidet med kildekritikk.

"Skriv med egne ord" - vanlig rettesnor gitt til elevene. Men man undervurderer hvor vanskelig dette er! Hvis emneområdet er nytt - har man ikke andre ord enn det faglitteraturen gir oss. Dette er en uendelig komplisert prosess! I skolen må man satse mye mer på denne opplæringen: å skrive en egen tekst basert på andres tekster!

Undervisning for informasjonskompetanse - utfordringer

• Ulike definisjoner gir ulike syn på hvoordan undervisningen skal se ut
• samarbeid lærer - bibliotekar
• krever støttestrukturer

Hvordan kan vi i praksisfeltet anvende forskningsresultater?

• redesigne og gjennomføre av prosjekt
• utvikle undervisningsmetoder
• utvikle felles forståelse/bevissthet innad på en skole
• inspirere til videre bibliotekutvikling
• profesjonell utvikling av egen virksomhet
• forske på egen hånd

Varierende interesse for å anvende forskning i yrkespraksisen.Ideal: Den reflekterende praktiker

Mer forskning trengs - om bibliotek og læring, ledelse, politikk, litteracies ... For å kunne utvikle virksomheten, forstå den bedre, legitimere virksomheten, for å fordype seg : Hva fungerer? Hva fremmer elevers læring?

Lin Smith - først ut på KRUTT

The Librarian – the boat-builder who knows which raft is essential to survive in a sea of change ved Lin Smith 

MCLIP School librarian The Ecclesbourne School Derbyshire UK 

Chair of the School library Association (UK and Ireland)

Liveblogging fra KRUTT - med forbehold om skrivefeil og ufullstendige setninger....

Opptatt av hvordan internett har forandret måten vi tenker på. Å samle informasjon er ikke lenger utfordringen, men å skille ut det vi ikke trenger. Vi må være klar over at søkemotorer programmeres til å reagere på dine søk slik at de påvirker resultatene for senere søk på helt andre emner.

"Focus on training minds for critical thinking and filling the students with knowledge" - kanskje er det dette all utdanning handler om? "Reaserch methodes" er derfor avjørende - både for lærere/bibliotekarer og for elever/studenter. Og vi bør ha mer fokus på kritisk tenkning mer enn pugging.

Ungdommene forlater Facebook til fordel for andre sosiale medier. FB mindre populært ettersom voksengenerasjonen har gjort sitt inntog der.

Hvem er vi, bibliotekarer i skolen?

Hva kan vi, og hva gjør vi?

The go-to-person : Educator, Facilitator, mentor, adviser...guide, sounding, board, custiodian?

Oppfordrer bibliotekarer til å ta i bruk ulike verktøy på nettet for å fronte bibliotekets innhold og tjenester - prezi, diigo, vimeo, pinterest, netvibes, dropbox, vuicethread, slideshare, ISSUU, weebly, Evernote osv

Viktig å løfte fram tidsskrifter som ressurs - mer oppdaterte enn bøker. Pek på tverrfaglighet geografi/kjemi, språk/drame, filosofi/historie/rle

Ordet "google" har erstattet verbet "search". Vi må lære dem å søke smartere: Hva vil du ha? Hva vil du ikke ha?

Mange fordeler med gode skolebibliotek med fagutdannet personale blant annet:
bedre karakterer for elevene! Min anmerkning: kilde må fremskaffes senere)

Smiths råd: Gå aldri i mot ledelsen. Gå med dem og let etter måter å samarbeide med. Let etter veien frem til team-arbeid.

Informasjonskompetanse.no

Program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder har lansert et nytt nettsted - Informasjonskompetanse.no. Nettstedet vil samle ressurser, undervisningsopplegg og informasjon om informasjonskompetanse for grunnskole og videregående skole.

Informasjonskompetanse.no er utviklet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og er ment for lærere og skolebibliotekarer i grunnskolen og vgs.

Kompetansetrappa ser ut som en flott inngangsport for alle skoleslag - det er så viktig å knytte arbeidet med informasjonskompetanse tett opp til kompetansemålene.

Det ligger mange gode undervisningsopplegg klare til bruk allerede, og det loves påfyll etterhvert. Siri Ingvaldsen fra UiA skriver i en epost til biblioteknorge: "Mange skoler og bibliotek arbeider godt med utvikling av informasjonskompetanse, og vi vil gjerne ha tips, ideer og tilbakemeldinger på nettstedet. Vi håper Informasjonskompetanse.no blir et nyttig verktøy, og ser fram til mange bidrag fra lærere og skolebibliotekarer!"

NBF Skole oppfordrer alle til å dele sine opplegg, det er flott om informasjonskompetanse.no kan bli det opplagte stedet og gå til for lærere, bibliotekarer og andre som jobber med dette i skolen. Og ikke minst - ta en kikk og ta i bruk det som nå er gjort tilgjengelig! Hvor er Alexa ser ut som en digital læringsressurs som kan bli tatt godt i mot - det blir spennende å høre og gjøre erfaringer her.


Og en liten PS: Kan det lages koblinger til og fra NDLA? 

Informasjonskompetanse og læring i bibliotekdidaktisk perspektiv - liveblogging

En lang og kronglete tittel på et flott kurs. Her har det ikke vært mye tid til å reflektere. Det får jeg gjøre senere.

Ber om overbærenhet med skrivefeil og ufullstendige setninger. Jeg deler mine notater fra dagen i håp om at noen der ute blir inspirert og forstår hvor viktig kunnskap Ellen Hjortsæter og Tove Pemmer Sætre deler her.

Å dele notater fra en slikt kurs vil aldri kunne erstatte det å være på selve kurset. Eksempler, diskusjoner, presiseringer, konklusjoner og forelesernes faglige tyngde og entusiasme kan ikke formidles her. Det kan heller ikke de viktige samtalene og diskusjonene som foregår i pausene. Vi håper på å bidra til at fylkesadministrasjonen rundt om i Norge forstår at et slikt kurs kan være med på å gi et faglig løft for skolebibliotekarer i videregående skole.

https://docs.google.com/document/d/1OVNoFuH8qAcSuwecWhYB15Ka0mc3-gMpkaqB54lBiSE/edit?hl=en_US

Videreutdanning i Sogn og Fjordane

for lærere riktignok, men skolebibliotekarer kan sikkert bli med.
Veldig spennende og omfattende om informasjonskompetanse og sosiale medier

http://webtenester.blogspot.com/p/informasjonskompetanse.html

PISA-undersøkelsen om "Digital lesing"

"I tillegg til rene leseferdigheter på skjerm blir elevene testet i hvor gode de er til å navigere mellom ulike sider på internett, hente ut informasjon og vurdere om kildene er troverdige." skriver Karen Tjernshaugen i Aftenposen.
Dette er en spennende undersøkelse for oss som jobber med informasjonskompetanse / digital kompetanse. Gå inn og ta testen, her er mange tips til hva vi bør jobbe med!
http://erasq.acer.edu.au/ 
Logg dere inn med brukernavn public og passord access

Det finnes mange kritiske røster til hele PISA testingen http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4158116.ece

Men det er tankevekkende at New Zealand som har satset så mye på lesing i mange år skårer så bra, ungdommene der er vel ikke så annerledes enn våre? (Regner liksom ikke med Korea)
Samtidig er det vel ikke så rart at lesing på papir og lesing digitalt følger hverandre?
Til høsten må vi ha gode opplegg for bedring av lesestrategier og digital kompetanse!

God uten juks, - fusk, plagiat og referanser ved professor Vidar Gynnild NTNU

http://universitas.no/kommentar/51796/klar-ferdig-juks oppslag i Universitas i 2008 viser at omfanget er stort. Universitas spør her: Er studenters etiske bevissthet og faglige stolthet i ferd med å råtne på rot?

Gynnild viste til flere eksempler fra Norge, Tyskland og Sverige. I USA har de vært mye tidligere ute med fokus på dette.

Gynnild ser på plagiering og forskningsjuks som en form for korrupsjon.

Eksemplel på nettsted som tilbyr tekster du kan kjøpe fra arkiv eller på bestilling: http://www.bestessays.com 

Du kan bestille alle mulige type oppgaver og bestemme selv hva slags karakter det skal være på den. Jo kortere tidsskrift, jo høyere pris.

Det finnes mange slike typer tjenester på nettet.

Academic integrety

- the quality of being honest and having strong moral principles that you refuse to change (Cambrigde adv. Learners Dictionary)

- is practicing integrity in teaching, learning and research.

Academic dihonesty

- cpoying, prarphrasing or ciring without docmentation

Like viktig som å lære touch-metoden er å lære seg å bruke referanseverktøy, verktøy som feks enote osv... - grunnleggende digital ferdighet?

Plagiat oppstår hvis man mister tråden i kildeinnhenting, ikke forstår referanseteknikk, tidspress, ignorerer referansestandarder, trang til akademisk forbedring, at man ikke vet hva som kreves osv.

Hvordan fremme integritet

- fremme informasjonsstrategier - elevene må få vite hva dette handler om! Ulike fag har ulike strukturer osv

- strukturer/rammer  - individuelle kontrollerte prøver kan erstatte tradisjonelle vurderingsformer, kan være en policy ved skolen

- honor codes (am begrep) angår det individuelle ansvaret

- detection tools (har med teknikkken å gjøre)

- sanksjoner ved juks. Må nedfelles i skolens policy og må gjøres kjent. 

Informasjonsstrategier

- etabler konsensus i personalet for hva som er akseptabelt ikke ikke

- begynn i ett fag først og diskuter hva som er overførbart til andre fag

god undervisning til elevene 

Viktig å klargjøre

- skal eleven forstå eller bare gjengi kunnskap

- skal de  samarbeide?

Veiledning underveis i skrivearbeidet kan være en viktig hjelp til å ungå plagiering. Krav om refleksjon rundt kildevalg kan også være effektivt. 

Mer fra seminar i Bergen

Åsne Hestnes deltok torsdag 2. desember i Bergen på et seminar i regi av UiA - se forrige bloggpost om bakgrunn og program. Her fortsetter oppsummeringen fra seminaret torsdag 2. desember.


Jon Hoem fra Mediesenteret ved HiB var en interessant mann å høre på. Han pekte på mange muligheter og utfordringer som på mange vis kan gjøre en bibliotekar og lærer matt i blikket og mo i knærne, og man kan få følelsen av at man er altfor sent ute - iallefall om man tenker seg at man skal lage en nettressurs med apell til elevene.

I arbeidet med å utvikle denne "idesamlingen" som UiA nå er i gang med kan man tenke på

• nettet som portal. Denne tankekgangen fungere dårlig
• nettet som ressurs - kanskje bedre men
• nettet fulle potensiale kommen best til uttrykk gjennom "arenatankegangen"

"Arenatankegang! betyr

• vektlegging av produksjon fremfor konsum
• at vi kan bygge videre på andres arbeid
• noe som igjen handler om fri tilgang og fri (gjen)bruk
• konstruktive grenser og metodikk

Dette krever imidlertid mye kunnskap om kildebruk og kildereferering, sitering osv!!
Jon Hoem er en av forfatterene bak boken tekst2null. Her er lenke knyttet til hans presentasjon: https://sites.google.com/site/jonsforedrag/home/2010/unges-nettbruk-og-informasjonskompetanse

Dagen ble avslutet med workshop der ideer skulle blomstre. Prosjektgruppens videre mål og arbeid vil presenteres på bloggen, så snart denne gruppen har fått etablert seg. Det må nå tas avgjørelser på om den nye nettressursens

• målgruppe/målgrupper
• verktøy
• omfang
• organisering
• økonomi
  

Seminar om nettbasert idesamling i Bergen 2. des. 2010

UiA har fått i oppdrag å iverksette deler av det statlige "Program for skolebibliotekutvikling" . Ett av oppdragene er å utvikle en nettbasert idesamling for informasjonskompetanse med progresjon fra 1, klasse til videregående. Seminardeltakerne var invitert for å bidra til videre diskusjon om hva UiA bør arbeide videre med, hvem som skal være målgrupper og hvordan dette skal arbeides videre med. Programmet innbefatter både foredrag og workshop og skal danne basis for en prosjektgruppes videre arbeid. Åsne Hestnes, Dønski vgs, Bærum) deltar i Bergen, men det er Siv Marit Ersdal (Drammen vgs) som overtar for henne i prosjektgruppen. Ettersom dette arbeidet er av stor interesse for NBF avdeling skole, legger jeg inn et referat fra seminarets første del her. Jeg vil presisere at det er ikke som NBF-representanter vi deltar, men som ressurspersoner for skolebibliotek.

Siri Ingvaldsen (prosjektkoordinator, UiA)gjorde på morgenen rede for bakgrunnen for seminaret og oppdraget UiA har fått fra Utdanningsdirektoratet.

Siri Kavli, UiA, Prosjektleder for Søk og skriv http://www.sokogskriv.no/

Kuhlthau, Carol Collier: Seeking meaning og Bean, John C : Engaging ideas er to sentrale bøker de bygger på. Søking og skriving er en tett sammenvevd prosess. En tekst er ikke ferdig en gang - den må arbeides med i flere omganger.

Bredt sammensatt faglig gruppe står bak nettstedet, og de har hatt mange ulike referansegrupper underveis. De savnet i utgangspunktet dypere it-kompetanse, dialog med nettutvikler, interaktivitet i sluttproduktet, treghet vedrørende ferdigstilling av nettstedet, for avhengige av nettutvikler, eierskap til designelement og sluttprodukt? En it-ekspert savnes stadig!

"Søk & skriv" inneholder tre fiktive studentblogger der de fiktive personene deler "sine" erfaringer i sitt arbeid ved universitetet - utfordringer og lure triks i søke- og skriveprosessen. Dette gjør verktøyet virkelighetsnært og moderne og viser hvordan disse fiktive studentene gjør seg nytte av selve verktøyet "Søk & skriv". De fiktive bloggene synligjør studentene som aktører i akademisk felleskap.

Kuhlthaus modell "The information Search Prosess" (se henvisning ovenfor) er utgangspunktet for søkeprosessen. Modellen bringer sammen studenten og bibliotekaren gjennom tiltakssoner.

Skriveprosessen er en sosial prosess. Når studenten skriver er han i dialog med andre studenter og tekster, veileder, bibliotekar osv

Statistikk fra juni 2010: Nettstedet har 100 brukere daglig, mest fra Bergen men blir også brukt ved BI og Diakonhjemmet i Oslo + mange andre utdanningsinstitusjoner rundt omkring i landet.

Nettstedet artikulerer taus kunnskap til eksplisitt kunnskap.

Status nå: 5 personer i 20 % stilling hver, bruker-evalueres høsten 2010, ekstern evaluering fra Danmark, får innspill fra fagmiljøet, videre ønske om mer interaktivitet, stadig videreutvikling og vedlikehold av nettstedet,

"Søk & skriv" er rettet mot både studenter og bibliotekarer. I utgangspunktet skulle det være et verktøy for nettstudenter, men har bredere nedslagsfelt nå.

Lise A. Henrichsen: Norske digitale læremidler om informasjonskompetanse

Viktig i denne fasen å få oversikt over hva som allerede finnes. Lise har lett etter eksisterende didaktiske (funksjonelle og semantiske) læremidler, ressurser som er lagt til rette for læring. Hun har sett etter konkrete spor som ekspilisitt målgruppe og ekspisitte mål (fra Kunnskapsløftet?), finnes det en lærerveiledning som presenterer fagsyn?, læringssyn og ny kunnskap med forslag til planlegging, gjennomføring og evaluering.

Eksempler Henrichsen har sett på:

Biblioteksvar, Inn i jungelen, Råd og vink, Søk&skriv, Vigo, Trygg bruk, dubestemmer.no, ung.no, infojakten, Digital kompetanse (Buskerud), Søk lurt på---, nettvett.no, Let og lær (Bærum), St, Svithun videregående skole (wiki)

Hva overrasket Lise?

- store tekstmengder og lange lister på mange av nettstedene. Mediet er brukt som en bok som feks krever mye scrolling....

- Mye "ulven kommer!" og internettangst. Mange advarsler om farer og fallgruber.

- quiz på alle sider! Med ulikt formål....

- Liten grad av interaksjon, liten utnyttelse av web 2.0-teknologi

Norge mangler en nasjonal inngang ala Kolla Kallan (Sverige) - viktig ressurskilde for lærere spesielt. http://www.goinfo.dk/ er et godt dansk eksempel - et interaktivt verktøy for elevene, men siden er en betalingstjeneste.

Jon Hoem, Mediesenteret HiB: Kommunikasjonspraksis på nettet

Hoem har doktorgrad om ikt og læring. Han snakket om kommunikasjonsutviklingen: Hva kjennetegner nettbruken? Hvordan bruker de unge nettet? Hva endres? Hva kan komme til å skje?

Når man skal i gang med et nettsted har man minst to målgrupper: de interne (de som skal finansiere og drifte) og de eksterne dvs brukerne. Hvordan skal vi ha sammenfallende forståelsesrammer? De som skaper verktøyet har ett bilde av verden. Målet er at dette sammeenfaller med brukernes (individorientert). Gjennom datamaskinen kobles man til et fellesskap.

5 utviklingstrekk

• individ (personlig, selvfremstilling, mobilitet)
• kollektivisering (sosialt, felleskap, samarbeid)
• deling i ulike avskygninger (lovlig eller ulovlig)
• kommunikasjon i sanntid (i motsetning til webens "asynkrone natur"
• indeksikalitet (det at vi fjerner oss fra skriftlig tekst og mer dreining mot videoklipp, bilder)

- alle påvirker forutsetningene for læring og relevansen av ulike kompetanser. Informasjonskompetanse kan derfor ikke bare handle om skriftlig tekst. Forutesetningen for kommunikasjon har endret seg dramatisk kun pga nettkommunikasjon. Brukere nå kan produsere innhold og kontrollere distribusjon og konsum. i dag snakker man i større grad om "kollektiv produksjon" og "kollektivt konsum" jfr Wikipedia. i dag vanskelig å gjøre store strategiske valg fordi brukermedvirkning gjør alt mindre forutsigbart.

Kommunikasjonsformer på nett

• sentraliserte - en org. som avsender, den enkelte som mottager (eks det tradisjonelle NRK)
• personlige - en org. som tilrettelegger den enkelte som produsent (eks blogg)
• kollektive - en org. som koordinator, den enkelte som medskaper (eks Wikipedia)

Vi må kjenne målgruppene

• hvordan mediebruken er generelt
• internettbruk spesielt
• eksisterende kompetanse

Undersøkelen "Ungar & medier 2010" (Sverige) viser at over 60 % av 12-16åringer tv på rommet. 40 % i samme alder har datamaskin på rommet. Tallene for Norge er trolig høyere.

72% av guttene bruker over mye tid på spill. Jenter bruker pcene mer til blogger, chatting osv - altså saker og kommunikasjon.

Undersøkelsen vise rogså at 12-16åringer 22 % bruker mobilsen 5 timer daglig. (hører musikk, ser film, osv) Dette må prosjektgruppen til UiA også merke seg - kanskje ta hensyn til?!

TV-bruk er fremdeles høyt. Kan vi utnytte det?

Halvparten av alle barn sier at det er lettere å være seg selv på nettet enn i det virkelige liv. jfr http://www.eukidsonline.net/ - dette er superinteressant! Kanskje man ikke skal stenge fullstendig for anonymitet?

Oppsummering: det finnes mange forskjellige brukerroller, nettbruk er i stadig omforming - dette er en utvikling som nettopp har begynt!

Seminaret fortsetter med work-shop. Oppsummering derfra komme senere.

Vurderingsskjema for informasjonsskompetanse i vgs

Albertine AAberge ved Sogndal VGS har utarbeidet et vurderingsskjema for informasjonskompetanse! Dette er et nyttig verktøy når vi skal dokumentere at elevene faktisk har økt sin kunnskap på dette viktige område.

Hun ønsker at mange er med og kommenterer på dette, og hun har lagt ut et google doc :

https://docs.google.com/document/d/1Zfdwcx8r-0kBhcLsHu1SOEECFSEsBHgCGyWBcftYvzc/edit?hl=en#

Du kan også delt i debatten via Del & Bruk, gruppa for informasjonsskompetanse:

http://delogbruk.ning.com/group/informasjonskompetanse?xg_source=activity

INFOJAKTEN

"INFOJAKTEN" LANSERT

I disse dager hvor det er mye snakk om eksamen, fusk, karakterer og kvalitet på studiene er biblioteket ved Høgskolen i Østfold opptatt av informasjonkompetanse og forebygging av fusk og plagiering. Vi har latt oss inspirere av VIKO (www.ntnu.no/viko/), og har lenge savnet et tilsvarende verktøy til bruk i grunnskolen.

I dag, 8.juni, lanserte biblioteket ved Høgskolen i Østfold internettverktøyet ”Infojakten”, en gratisressurs for alle norske barn i lesedyktig grunnskolealder, lærerstudenter, lærere og alle andre voksne som er opptatt av å hjelpe barn med å navigere i jungelen av informasjonsamfunnet.

Verktøyet ligger gratis tilgjengelig på adressen http://www.infojakten.hiof.no, og kan trygt brukes av barn på egen hånd, eller med enkel veiledning fra voksne. Her lærer barna hva et bibliotek er og hvordan det kan brukes, hvordan de kan finne informasjon de trenger både fra bøker og internett, de lærer grunnleggende nettvett, kildekritikk og opphavsrett.

Verktøyet gir en innføring i ferdigheter alle norske barn har krav på å lære i grunnskolen i følge Kunnskapsløftet, på en enkel, lettfattelig og morsom måte. Verktøyet er utarbeidet av to bibliotekarer, en grunnskolelærer og to IT-studenter, nettopp med tanke på å kvalitetssikre innholdet slik at foreldre og lærere kan være trygge på at dette er en trygg og fornuftig bruk av barnas tid.

Hilsen HiØ - Biblioteket

Heidi Bodal og Torunn Skofsrud Boger

Nye teknologitrender i bibliotek

Liveblogging fra ett av de faglige seminarene under Bibliotekmøtet på Hamar.

Teknologitrender for bibliotek
I panelet: Janniche Røgler (møteleder), Thomas Breivik, Ola Eiksund, Rutik Greenall, Kim Tallerås og Sølvi Tellefsen

Er det noe her for en skolebibliotekar å henge seg på?

Hva er de viktigste trendene i dagens biblioteklandskap? Paneldeltakerne representerte ulike typer bibliotek. Mange spørsmål:
- ebok?
- papirløse folkebibliotek?
- hvilken anvendelse får den nye teknologien?

Thomas Breivik (hovedbibliotekar, Sjøkrigsskolen)
- ebøker er ikke lenger en teknologitrend. Der gjenstår først og fremst juridiske og organisatoriske avklaringer.
Dette er de viktigste trendene:
-i dag er det mulig å få tak i informasjon til alle tider alle steder. Det er en utfordring for bibliotekene som tradisjonelt opererer med åpningstider og fysiske rom.
- plattform-uavhengighet. Bibliotekene må finne løsninger som er plattformuavhengige for å kunne møte brukerne. Viktig i alt arbeid med brukergrensesnitt.
- Skying. Bibliotekenes tjenester er gjestet andre steder - ofte ute i verden. Medfører sårbarhet.

Kim Tallerås (Bibliotekarutdanningen HiO)
ser disse mulige trendene
- tilgjengeligjøring av data slik at alle kan bruke dem
- standardiseringsarbeid

Rutic Greenall (univ.bibliotekar ved NTNU)
- mange nye teknologier relevante for bibliotek men de må spisses våre formål
- Topptrend: deling på tvers av plattform (mobiler, i andres portaler. Deling med andre bibliotek, med andre organisasjoner. Det handler om å muliggjøre innovasjon. Innovasjon drepes av å holde ting for oss selv.

Sølvi Tellefsen (biblioteksjef Drammen bibliotek)
opptatt av sammenhengen mellom kunnskap og kultur - sosiale medier er verktøyet. Derfor er det feks et poeng å være feks på facebook, blogger osv for å markedsøre og kommunisere. Alle bibliotek må være i forkant og sosiale medier må inn i grunnutdanningen av bibliotekarer.

Ola Eiksund (biblioteksjef i Arendal) (kalte seg selv panelets retro-alibi)
- mener bibliotekene så langt har vært flinke til å ta i bruk og utnytte ny teknologi på en god måte.
- trenger et skarpt blikk i sektoren pånye trender
- brukerperspektiv må alltid være viktigst
- folkebiblioteksektoren preges av svak kommuneøkonomi mange steder krever realitetsorientering
- viktig at folkebibliotekene bidrar til å begrense digitale kløfter - et problem som ofte overses i storsamfunnet
- ikke alle tenkologiske nyvinninger er relevante for alle bibliotek. Bibliotekenes viktigste utfordringer er ikke på dette feltet. Men bra at det er grupper i sektoren som jobber i front på dette feltet på vegne av mange.

Debatt og spørsmål:

Janniche Røgler:
700 av bibliotekfolket har tatt 23 ting-kurset. Folkebibliotekene trenger denne kompetansen for å kunne kommunisere med brukerne.

Spørsmål til Breivik om erfaringer med bruk av KOA?
KOA = Det åpne biblioteksystemet. Sjøkrigsskolen er det første biblioteket som tok dette i bruk. Rask utvikling. Framtidsrettet. Utvikling skjer internasjonalt. Et fullverdig biblioteksystem som fungerer på lik linje med andre. Basert på åpen kildekode, minsker sårbarhet.

Drammensbiblioteket har utviklet hjemmeside i JUMLA og ligger ikke inn under kommunens portal. Ikke populært, men mulig å få til. Ellers kan det noen steder feks være vanskelig å bruke både feks facebook og flickr. Egne sider eneste vei å gå for å nå sitt samfunnsmandat.

Breivik: Integrerng av tjenestene viktig. Biblioteket må ikke bare VÆRE på facebook, de må også tilby TJENESTER på facebooksiden.
Viktig å velge andre plattformer hvis moderorganisasjonens portaler hindrer integrering av bibliotektjenester.

Skjold (Univ. i Stavanger): Mener det er et gap mellom bibliotekarenes opptatthet av å ikke være teknologisk utdatert - og det som brukerne spør etter.
Dette ble motsagt fra en biblioteksjef fra en mindre kommune. Ikke undervurder en dame på oover 60! Mener at "vanlige" brukere etterspør avanserte tjenester. Mente også det er viktig å få inn annen kompetanse enn bibliotekarer i bibliotekene - da oppnår ny og viktig kompetanse!

(NB: For oss som jobber i skolen er det viktig å innta samme holdning! Dra på de kollegene vi har på egen skole og egne nettverk som kan bidra til teknologisk kompetanseheving. Det er ikke bare norskseksjonen som er relevante samarbeidspartnere.)

Breivik: viktig at vi utvikler tjenester og tilbud før brukerne spør etter det.

Oppsummering:
Kan hende kan jeg ikke dra alt dette inn i hverdagen min. Men det er utrolig spennende å følge med på og få noen flere knagger å henge kunnskap på. Et slikt seminar bekrefter at biblioteksektoren preget av en større delekultur og en teknologioptimisme enn skoleverket.

Program for skolebibliotek - hva skjer?

NBF avdeling skole var ansvarlig for ett av de faglige arrangementene under Bibliotekmøtet på Hamar. Blogginnlegget ble skrevet underveis. Tirsdag 16. mars var overskiften

Program for skolebibliotek - hva skjer?

Siri Ingvaldsen, faglig leder av programmet ved UiA, og Merete Hassel, Bodin vgs/nettredaktør for programmet var invitert til å redegjøre for dette.

Siri Ingvaldsen:

Programmet over 4 år fra 2009 og satsingen handler om tiltak i grunnskolen. Oppdraget gitt fra Utdanningsdirektoratet og UiA skal fungere som ressurssenter for skoler og skoleeiere innenfor skolebibliotekfaglig kompetanse

Proraemmet omfatter 5 områder.
Direktoratet har ansvar for to områder: kartlegging samt lovverket.
UiA har ansvar for
- styrke leseferdigheter
- kompetanseutvikling
- idesamling om informasjonskompetanse

Ang. leseferdigheter
- UiA skal gjennom programmet bidra til å utvikle skolebiblioteket som pedagogisk ressurs i skolen. Mange utviklingsprosjekt på gang. Søknadsfristen for prosjektmidler i år er nettopp gått ut. UiA holder kurs for skolene som er prosjektskoler. I tillegg bygges UiAs utdanningstilbud ut.

Resultatmål for programmet innen 2013

- 50 % av skolebiblansvarlige skal ha biblfraglig kompetanse
- øke antall skoler som bruker skolebibl i undervisninge og som har forankret dette i planer
- skal være etablert modeller for systematisk bruk av skolebibliotek i opplæringa.

http://www.skolebibliotek.uia.no/
- dette blir den nettsiden der all viktig info om programmet vil ligge. Merete Hassel er av redaktørene der.

Krav fra Udir til prosjektskolene:
- De som deltar i programmet skal utvikle skolebibl. slik at de bidrar til å utvikle leseferdigheter, utjevne sosiale og digitale skiller og fremme personlig vekst hos den enkelte elev.
- Skolebibl skal være læringsarena i alle fag
- Skolene skal få økt kompetase i bruk av skolebibliotek i undervisningen

Prosjektskolene skal få støtte og veiledning til å intergrere skolebiblioteket i leseopplæringa og i undervisningen i informasjonskomppetanse. Prosjektskolene får skolering og bevisstgjøres om hva skolebibliotek er, nødvendigheten av gode og integrerte planer, at skolebiblioteket er både et fysisk og et virituelt rom, rektor må være prosjektleder, handler om elektronisk utstyr mm.

I realiteten er folkebiblioteket skolebibliotek på små steder. UiA ønsker å finne fram til gode modeller der det er nødvendig.

Utfordringene fremover?

Modell for funksjonsnivå skolebibliotek
- skolebiblioteket som lagerlokale
- sporadisk bruk aav skolebibl
- skolebiblioteket som ledd i strukturert planlegging
- skolebiblioteket som en integrert del av pedagogisk utviklingsarbeid.

Og det er på det siste nivået det er et mål være!
SB i ped.utviklingsarbeid betyr
- sterk støtte fra ledelsen
- integrert i alle læreplaner på systemnivå, i strategiplan for læring og utvikling
- skolebibliotekaren skal være en del av det pedagiske personalet
-det skal ikke være opp til den enkelte lærer hvorvidt skolebiblioteket skal brukes

Innspill fra Monica Deilok (Bibliotekarforbundet):
Har UiA noen tanker om hvor stor stillingsressurs som skal til for å nå disse målene? Tove Pemmer Sæthre påpekte at Utdanningsdirektoratet selv jobber med å styrke skolebiblioteket i lovverket og mente at dette spørsmålet må stilles når de legger frem noe.

Programmet har som mål å fokusere på Skolebiblioteks "merverdi" for skolene:
- prosjektene må planlegges slik at skolebibliotekene representerer en merverdi for skolene
- direkte nytte for undervisningen

Prosjektsøkander 2010:
Ca 120 søknader i år. Geografisk spredning og ulike skoletyper tilstrebes i tildelingen.
Utfordring
- evaluering av prosjektene
- sørge for at prosjektene medfører varige endringer
10. mai skal årets tildeling være klar.

Ang. kompetanseutvikling

- kurs for prosjektskolene
- studietilbudene Skolebibl.kunnskap 1, 2 (barne og ungdomslittertur) 3 (info kompetanse og leseutvikling- påbyggingsstidium) Alle deltid, nettbaserte og med samlinger.
Skal nå bygges ut til et bachelor-program. Er under planlegging.

Informasjonskompetanse og lesekompetanse - overlappende arbeidsområder. Informasjonskompetanse er et satsingsområde men må ses i sammenheng med leseopplæringen.

Ang. Idesamling om informasjonskompetanse

- dette arbeidet er som nevnt nettopp startet. Se tidligere blogginnlegg om seminar om informasjonkompetanse ved UiA 12. mars.

Merete Hassel
Merete hadde to oppdrag: gjøre rede for det nye studietilbudet for bibliotekarer ved Høgskolen i Bodø samt å si noe om arbeidet som en av nettredaktørene for http://www.skolebibliotek.uia.no

Utdanningsprogram HiB: Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte

Bakgrunn: så behov for pedagogisk kompetanse blant skolebibliotekarene i vgs. Nordlands fylkeskommune ingått avtale med HiB om et 10 studiepoengs kurs med fokus på veiledningspedagogikk,

Bakgrunn for studiet
- strategisk plan for sb i vgs i Nordland
- skolebiblioteket - morgendagens læringssenter 2005/2006
- ønske fra de biblansatte
- behov for refleksjon over egen praksis
- behov for kompetansegivende videreutdanning skreddersydd for biblansatte i vgs

Utdanningsavdelingen i fylket "kjøper" dette av HiB, Skolene betaler, reise og opphold selv.

1. samling er gjennomført. Avsluttes med en hjemmeeksamen i juni - den kan knyttes opp mot konkrete prosjekt på egen skole.

Min kommentar: Vi som kommer fra andre deler av landet kan virkelig misunne biblioteakrene i Nordland dette tilbudet og gir honnør til Merete som pådriver og Nordland fylkeskommune som på denne måten bidrar til et kompetanseløft for denne sektoren!

Merete Hassel: Om nettsidene ved UiA

http://www.skolebibliotek.uia.no . Merete skal være medredaktør sammen med Inger Berg Wilhelmsen. Skiller ikke mellom grunnskolen og vgs men ønsker å fokusere på hele skoleløpet.
- målgruppe: alle som er interessert i skolebibliotek på alle nivå
- nettsiden skal være kanal for Program for skolebibliotek

Under overskriften "skolebibliotekressurser" gis en foreløpig oversikt over utdanningsmuligheter, planer, ressurser for informasjonskompetanse og kildekritikk, publikasjoner, dokumenter og artikler, nettverk for skolebibliotek og læremidler

Merete gjorde rede for hva som er gjort til nå og vil gjerne ha innspill og tips.

Seminar om informasjonskompetanse ved Universitetet i Agder

Åsne Hestnes, sekretær i NBF avdeling skole, var invitert til Universitetet i Agder fredag 12. mars sammen med 14 andre som på ulike måter har kompetanse og interesse for feltet informasjonskompetanse i skolen. UiA arbeider nå med å utvikle nettressurser som skal bidra til en progresjon i opplæringen fra 1. trinn til videregående skole. Dette møtet skulle være en arena for å diskutere hvordan UiA kan og bør jobbe videre med dette.
Birgitte Kleivset, UiA, blogget underveis, og Birgithe Schumann-Olsen gir også en fin redegjørelse i sin blogg.

Bibliotekenes/ bibliotekarenes rolle og kompetanse

Birgithe Schumann-Olsen og Siv Marit Ersdal skriver om emner innen informasjonskompetanse, og disse skriveriene skal inn i NDLAs fag Digital kompetanse. Vi jobber med modulene Finne informasjon, Kildekritikk (TONE) og Bruke (sitere, referere og lage kildelister). Digital studieteknikk er også et emne vi kommer med innspill til. Vi er også bedt om å skrive litt om bibliotekets og bibliotekarens rolle. Her er et forslag, kom gjerne med kommentarer:

Bibliotekarenes rolle og kompetanse i forbindelse med informasjonskompetanse!

Det første bildet du får på netthinnen når noen sier "bibliotek", er ganske sikkert en bok. Og når noen sier "bibliotekar" tenker du kanskje på en dame med briller eller en mann i tøfler. Men det er ikke bare bøker og "støvetet bibliotekarer" i et bibliotek.

Noen grunnskoler har bibliotek, andre ikke. Noen har bibliotekar, andre ikke. Men på nesten alle videregående skoler er det et bibliotek med bibliotekar. Her får du litt informasjon om hva du som elev kan bruke biblioteket til og hva du kan få hjelp til av bibliotekaren, spesielt i forbindelse med informasjonskomptanse:

På noen skoler har biblioteket samarbeid med forskjellige faglærere og gir opplæring i informasjonskompetanse i de enkelte fagene.

Bibliotekarer kan brukes til å finne gode informasjonskilderkilder! For å finne de rette informasjonskildene, kan det være helt avgjørende hvordan du søker etter dem. Noen ganger holder det med et enkelt søk i google eller en annen søkemotor. Andre ganger er det vanskeligere å finne en passende kilde. På biblioteket kan du enten spørre om et tips direkte, eller du kan spørre om tips til hvordan du skal søke for å få gode treff, og ikke minst: hvordan skal jeg lese ut fra trefflisten hvilke lenker det er verd å gå videre med? Selvsagt kan du også spørre om det finnes noen bøker eller tidsskriftsartikler om akkurat det emnet du skriver om, og du kan få hjelp til å finne frem på hyllene selv.

Kildekritikk er en annen ting du kan spørre om på biblioteket. Hvordan vet du at du kan stole på en kilde? Hva er det du skal se etter? Bibliotekaren kan ikke si hvilken karakter du kommer til å få på oppgava di, men hun eller han kan hjelpe deg til å få formelle ting som kildeliste og sitater riktig utformet.

Ofte vil det være en ressursside på skolens læringsplattform med tips om dette med kildelister, sitat, kildekritikk og kanskje lenketips til akkurat det faget du jobber i. Noen skolebibliotek har også lenkesamlinger i diigo eller delicious, spør din bibliotekar.

Nasjonale tjenester:
Biblioteksvar:
Det finnes en svartjeneste som heter Biblioteksvar. Dit kan du henvende deg på sms, chat eller e-post, og det sitter bibliotekarer rundt i hele Norge og svarer på spørsmål. Dit kan du henvende seg om du trenger gode kilder til oppgaven din, om det er til særemne, naturfagoppgaven eller gymoppgaven, eller hvis du lurer på noe
"helt vanlig", som hvor høy er Galdhøpiggen? Når kommer neste istid? Jeg skal skrive om Ill Bill, men finner ingen gode sider ...

Fjernlån:
Er du ute etter en spesiell bok? Hvis boka ikke finnes hos dere, kan bibliotekaren kan skaffe nesten alle bøker som innlån fra andre bibliotek.

How College Students Seek Information in the Digital Age

New Full Text Report: “Lessons Learned: How College Students Seek Information in the Digital Age”

From the Abstract:

A report of findings from 2,318 respondents to a survey carried out among college in six campuses distributed across the U.S. in the spring of 2009, as part of Project Information Literacy. Respondents, while curious in the beginning stages of research, employed a consistent and predictable research strategy for finding information, whether they were conducting course-related or everyday life research. Almost all of the respondents turned to the same set of tried and true information resources in the initial stages of research, regardless of their information goals. Almost all students used course readings and Google first for course-related research and Google and Wikipedia for everyday life research. Most students used library resources, especially scholarly databases for course-related research and far fewer, in comparison, used library services that required interacting with librarians. The findings suggest that students conceptualize research, especially tasks associated with seeking information, as a competency learned by rote, rather than as an opportunity to learn, develop, or expand upon an information-gathering strategy which leverages the wide range of resources available to them in the digital age.

http://www.resourceshelf.com/2009/12/02/new-full-text-report-“lessons-learned-how-college-students-seek-information-in-the-digital-age”/

Dette er interessant lesning. Skremmende kanskje sett med bibliotekarbriller, men vi får flere gode råd på slutten av rapporten.

Studenter har gode søkestrategier. De er effektive og leser pensum og fagstoff anbefalt av lærer, og søker deretter i google el.l.for å få en bred oversikt. Bibliotekarenes 7trinns informasjonsøkingsstige blir for omstendelig :)

Bøker blir uhensiktsmessige som informasjonskilder - de er antikvariske, du må slå opp i en indeks bakerst og det finnes ikke hyperkoblinger!

"Today's student are not lazy or unthinking. ..they looks at information sources, systems and services as to how well they meet his og her needs in terms of content, accessibility, and usefullnes."

Bruk av multiple tekster - døråpner eller stengsel for bedre læring

Referat fra programpost ved konferanse Univ. i Agder 8. juni
"Biblioteket i undervisningen"

Helge Strømsø, professor ved UiO, Pedagogisk forskningsinstitutt

Læreboken er en sentral kilder gjennom et par hundre år. Tilrettelagt for læring. Men i dag møter elevene så mye mer enn læreboken. Likevel har lesing av enkeltekster hatt hovedfokus i all leseforskning frem til nå. (jfr lesetester som for eksempel PISA)

Multiple tekster: serie tekster om samme tema i ulike trykte og digitale kilder.
Utfordringen: hvordan kombinere info fra ulike kilder
ITU Monitor 2007: økt bruk av digitale kilder/læremidler

Multiple-documents literacy
Dreier seg om ferdigheter i å lokalisere, vurdere og bruke ulike tekstbaserte informasjonskilder med henblikk på å konstruere en sammenhengende meningsfull representasjon av et tema eller en situasjon (Bråte n og Strømsø, under trykking)
Sammensatte tekster rommer enda mye mer: f.eks. video
Det er relevant å stille spørsmålet om bruk av multiple tekster er et stengsel for læring.

Utfordringer:
Økt kompleksitet, vanskelig å skape sammenheng og mening i informasjonsmylderet. Elever arbeider i liten grad spontant med å vurdere og å skape sammenheng mellom multiple tekster.

Mulige fordeler
- lesing av MT kan føre til konstruksjon av en dypere og mer integrert forståelse av et tema. Elevene MÅ faktisk jobbe MER med materialet
- kan føre til konstruksjon av mer fleksibel mental representasjon av innholdet, forståelsen er mindre knyttet til en bestemt tekst og innholdet blir dermed lettere å hente fram igjen og anvende i nye situasjoner.
Ferdigheter
Integrere informasjon fra ulike kilder
Være oppmersom på og vurdere kildeinformasjon

Integrere informasjon fra ulike kilder:
Mulige tiltak
- mobilerer/ styrke forkunnskaper
- modellere og forklare strategier
- plukke ut tekster som er relevante og gjerne relatere til hverandre
- begrense antall kilder

Styrke forkunnskaper
- brukte et godt eksempel ”Å lage og fly en drage” (en tekst som overhodet ikke gav noen mening uten tittelen!)

Modellere og forklare strategier
- elever arbeider i liten grad spontant med å intergrere informasjon fra ulike kilder: de må få beskjed om det - instruksjon om å gjøre det øker arbeidet med å integrere informasjon

jo mindre forkunnskper, jo viktigere å plukke ut relevante tekster. Hjelp for dem at tekstene eksplisitt refererer til hverandre
kompeksitetet øker med antall tekster

I en studier der vgs elever leste 11 ulike dokumenter (am. Highschool) om en historisk hendelse, fikk de ikke økt forståelse enn de som leste 2 tekster.

SOURCING
- å være oppmerksom på og vurdere kildeinformasjon (Britt & Garbys, 2000)
- identifikasjon av kildeinformasjon
- vurdering av kilden (troverdighet)
- bruk av kildeinformasjon

Kan ha betydning for
- hvilken info vi vektlegger i tekster
- hvordan vi forstår innholdet
- hvordan vi vurderer sammenhenger mellom tekster

Identifikasjon av kildeinfo
- Vi vet at elever ofter hopper over informasjon om kilden
- Instruksjon har betydning for hvor mye oppmerksomhet kildeinfo får
- Lokalisering av kildeinfo har sammenheng med sjanger (nettsted, bok – hvor står opplysningene om utgiver…osv, hvor står det i en avis?,
- Vanskeligst å identifisere kildeinfo ved lesing av web-tekster (tekst kan være undertekst av et nettsted) Eks: Stormfront (nynazistisk organisasjon) har stoff om Martin Luther King

Vurdering av kilden
- hvor troverdig er kilden?
- Hvilke kriterier vektlegger vi ved vurdering av kilden?
Studie av Helge Strømsø og Ivar Bråten, ikke publsert. 1.års studenter ved Universitetet har vært med.
For å vurdere troverdighet, er man avhengig av at man FORSTÅR alle tekstene

Bruk av kildeinformasjon
- til å predikere innholdet i teksten: ”Knowledge of the source helps you to understand, helps you to predict what you may find,,,” (Deltaker i Wineburg, 1991)
- Sjekke kildeinformasjon underveis for å øke forståelsen
- for å holde orden på ”hvem sa hva”

HVEM SA HVA?
- VGS elever leste 7 ulike tekster om global oppvarming
- Resultatene viste at deltakernes hukommelse for hvlken tekst infoen kom fra hadde betydning for
1. forståelsen av innholdet
2. forståelsen av innholdet på tvers av tekstene/samlet forståelse

SOURCING: noen mulige tiltak
- instruere eleven i å være oppmerksomme på kildeinformasjon
- hvorfor skal de være det?
- Vurdere kilders troverdighet
- Drøfte hvilke kriterer en kan legge til grunn for vurdering av troverdighet
- Diskutere betydningen av ulike typer kildeinformasjon (det siste som gjelder? Er det alltid riktig? Eldre tekster kan noen ganger være bedre!
- Trening i å holde styr på hvor informasjonen kommer fra
(h.i.stromso@ped.uio.no)

Skolebibliotekarer er forfattere når NDLA skal skrive om kildekritikk mm.

Med utgangspunkt i de kursene vi to bibliotekarer i Buskerud lagde i fjor ønsker NDLA (Norsk digital læringsarena) at vi skal lage noe som kan brukes av alle elever i videregående skole!
Her kan dere se nærmere på kursene.
Kursene skal revideres og bearbeides, og vi trenger all den hjelpen vi kan få.
Når skolebibliotekarer får oppdraget, da BØR dere hjelpe oss så det bli bra!
Kommenter her, eller på bloggen til Siv Marit.

Dere kan også bli medlem av Del og bruk og f.eks. gruppa Informasjonskompetanse og fortelle der hvordan dere gjør det, eller på skolebibliotek.ning.
Det mangler ikke på steder å dele!

Vi som skal jobbe med dette er:
Siv Marit Ersdal (Drammen vgs)
Birgithe Schuman-Olsen (Lier vgs)

Delte meninger om Kildekritikk og opplæring i skolen

Delte meninger denne måneden : Barn og unge i nettverksamfunnet

"Vi kan ofte høre elever ironisere over lærernes manglende tekniske ferdigheter. Men selv om elevene vet hvordan de skal taste inn søkeord i Google eller lage profil på Facebook, så har de som regel liten eller ingen kompetanse når det gjelder for eksempel kildekritikk. Dette er kanskje den mest kritiske kompetansen i det moderne informasjonssamfunnet, og det er lærerne som må lære elevene kildekritikk. Men det krever lærere som utnytter IKT i undervisningen og som trekker inn elevenes brede erfaring med medier som en ressurs i undervisningen." Skriver Vibeke Kløvstad

Følg denne spennende debatten, bli med og fortell om hva skolebibliotekene kan bidra med på dette viktige feltet!

Nytt fag i skolen? Nettfag = Informasjonskompetanse?

Det blogges og twitres om den (manglende) digitale kompetansen i skolen, både hos elever og lærere. Og det kommer mange forslag til hva som kan gjøres med dette. CingT er en aktiv elev på videregående skole i Sauda, og det er lærerikt å følge hennes tanker, både på blogg og twitter. Etter at debatten har gått noen få timer skriver Guttom Hveem på bloggen sin om at dette nye faget som har fått navnet nettfaget (kan følges ved å søke etter #nettfaget) er likt informasjonskompetanse! Det er mange av de temaene som vi er opptatt av som er ønsket inn i dette faget, så her bør alle skolebibliotekarer kaste seg utpå. På nettstedet Del og bruk er det opprettet et fag på wikien og vi har gruppa informasjonskompetanse, der går det ann å delta.
NDLA har akkurat startet en miniredaksjon for Helhetlig digital kompetanse, så de vil også komme med relevant stoff på dette område!
Det er spennende å være bibliotekar i skolen for tiden :)

Biblioteksmeldingen nevner også dette som en av våre viktige oppgaver!