-Totalt kaos uten skolebibliotekarene

Ennå et år anbefaler rådmannen i Bærum å kutte skolebibliotekarene i kommunens budsjett. Katrine Falck Heggen på 15 år er opprørt i dagens Budstikka.

Katrine Falck Heggen sier blant annet: 
-Som ungdomsskoleelev får jeg hjelp av bibliotekaren vår når det gjelder lekser, prosjekter eller bare generelle faglige spørsmål. Man går aldri ut fra et bibliotek uten et svar friskt i minne, men hvem skal kunne ta over denne viktige plassen som blir fylt av slike kunnskapsrike og flinke folk hvis stillingen blir fjernet?

Hun fortsetter: 
- Grunnen til at jeg brenner så sterkt for denne saken er enkel: Uten skolebibliotekaren på barneskolen og ungdomsskolen jeg har gått/går på, ville jeg aldri blitt så glad i bøker som det jeg er i dag. Jeg ville aldri kommet opp på det karakternivået jeg ligger på, og jeg ville hvert fall ikke kunnet skrive dette innlegget. Lesing henger sammen med skriving som henger sammen med karakterene på skolen.


NBF Skole er glad for at elevene engasjerer seg nok en gang, og stiller oss bak Katrines appell.
- Hvis Bærum vil bli bedre i lesing må man for all del ikke fjerne skolebibliotekarene. Det ville i så fall vært den største feilen man gjorde.

Leserinnlegget kan leses i Budstikka 23.10.2013 og i nettutgaven på budstikka.no

NBF Skole følger saken og håper politikerne i Bærum nok en gang gjør om rådmannens budsjettforslag og satser på skolebibliotek med skolebibliotekarer i Bærum. 

Norge satser på lesing - Bærum sier opp skolebibliotekarene.

Norge satser på lesing – Bærum sier opp skolebibliotekarene

Også i årets handlingsprogram foreslår rådmannen i Bærum å kutte i skolebibliotekarstillingene i Bærum. Etter brede protester tidligere år, har forslaget blitt nedstemt. Vi trenger skolebibliotekarer også i årene som kommer som redskap i skolens arbeid med leseopplæring, digitalkompetanse og tilpasset opplæring.

Å tro at man ved å tilføre en administrativ ressurs kan opprettholde “grunnleggende drift på et forsvarlig nivå” (sitat handlingsprogrammet) bygger på en snever og foreldet forståelse av hva et skolebibliotek skal være.

Hva er skolebiblioteket?

Skolebiblioteket er et sted for læring og utvikling av leseglede. I dag mangler vi ikke tilgang på informasjon, men ferdigheter i å velge relevant informasjon til de spørsmålene vi har. Lese- og skrivemestring og evne til å finne informasjon mener vi hører med til skolebibliotekets grunnleggende funksjoner. Til dette trenger vi skolebibliotekaren.

Skolebibliotek er først og fremst en tjeneste - ikke en boksamling - og et viktig redskap i skolenes arbeid med tilpasset opplæring. I tett samarbeid med lærerne, kan bibliotekaren bidra til at bibliotekets ressurser utnyttes og at bibliotekarens fagkompetanse kommer elevene til gode. Et godt læringsmiljø handler ikke bare om klasserommene.

Rådmannen må satse på skole

Skolebibliotek er svakt hjemlet i lovverk og forskrifter og er derfor utsatt når midlene er begrenset. Dette krever bevissthet om hvilket redskap skolebibliotek er for læring, noe Bærum kommune har lange tradisjoner for å fronte. I forhold til mange andre kommuner har Bærum kommune satset på skolebibliotek. Det bør ikke være et mål å bli like dårlige som andre kommuner.

Hvis rådmannen kutter i ungdomsskolens skolebibliotek, kutter han nettopp der et godt tilbud trengs. Forskning viser at det er nettopp i ungdomsskolealder at mange vegrer seg for lesing og trenger kompetanse som fortsetter å formidler de gode og varierte tekstene på det nivået de er. Forskning har også for lenge siden slått fast at google-generasjonen har overdreven tro på egne digitale ferdigheter, og at de trenger veiledning og trening i sin informasjonssøking. Bibliotekarenes kompetanse handler både om litteraturformidling og informasjonskompetanse.

Følg opp nasjonale satsinger

Det nasjonale ”Leseløftet 2010-2014” og Kulturdepartementets Leselyst strategi 2013 er nasjonale satsinger på lesekompetanse. Å redusere skolebibliotektilbudet i ungdomskolene er bakstreversk og ikke i tråd med dem. Barn og unge må få lesekompetanse slik at de kan delta i den demokratiske samtalen og sikre sine demokratiske rettigheter. Ut over dette har barn og unges leseferdighet betydning for resultatene de kan oppnå i de fleste fag.

Internasjonal forskning viser sammenheng mellom bemannede skolebibliotek og læring. I handlingsprogrammet er det formuleringer som indikerer at satsing på digitale arbeidsformer vil føre til endringer som gjør skolebibliotekarene mindre nødvendige. Men bibliotekarenes digitale kompetanse representerer en ressurs i det digitale læringslandskapet! Det er en stor utfordring å veilede elever til å arbeide med kildekritikk og lære seg arbeidsformer som forhindrer plagiering. I videregående skole fortsetter bibliotekarer og lærere å utruste elevene til å møte de krav som stilles på dette området på høyskole- og universitetsnivå.

Vi utfordrer politikerne

Har vi virkelig råd til å fjerne fagkompetanse som legger til rette for læring? Skal vi si opp skolebibliotekaren som med sin kompetente bemanning er et av skolens verktøy for å dempe sosiale forskjeller? Vil dere bidra til å svekke ungdomsskolenes fokus på leseopplæring og digital kompetanse ved å ta fra dem skolebibliotekaren?

Norsk Bibliotekforening oppfordrer politikerne i Bærum til å stemme mot forslaget om å fjerne bibliotekarstillingene i ungdomsskolene.

Åsne Hestnes

Avdelingsleder Biblioteket ved Dønski videregående skole

Leder NBF Skole

Sissel Merethe Berge

Leder Norsk Bibliotekforening

Heidi Hovemoen

Leder Norsk Bibliotekforening avd. Oslo/Akershus

------------------
Innlegget stod på trykk i Budstikka 18.10.2013

Vi aksjonerer i Bærum

I fjor foreslo rådmannen i Bærum å si opp alle skolebibliotekarene på ungdomsskolene i sitt budsjett for 2011. Sammen med elever, foreldre, lærere og bibliotekarer mobiliserte NBF til kamp - og vant. I år foreslår rådmannen å si opp ALLE skolebibliotekarene i grunnskolen og ungdomsskolen. I brev til kommunestyrerepresentantene i Bærum 4. november har NBF bedt dem om å beholde skolebibliotekarene sine. Brevet er et resultat av tett samarbeid mellom NBF sentralt, NBF Oslo/Akershus og NBF Skole. NBF Skole har også kontakt med FAUene i Bærum for å hjelpe dem med å argumentere for bibliotekarstillingene fra sitt ståsted. Lokalavisen Budstikka har også publisert flere leserinnlegg som tar til orde for at skolebiblioekene fremdeles skal ha bemanning, Vi følger opp saken videre og håper at politikerne også i år verner om skolebibliotekene.

Politikerne reddet ungdomskolebibliotekene i Bærum!

Demonstrasjonen er avblåst! Det ble ikke behov for den.

Det har vært stor aktivitet på facebook, og som vi har skrevet om her har flere uttalt seg til avisen.

Denne saken har skapt debatt om viktigheten av gode og bemannede skolebibliotek på ungdomskolene.

Som Anders Ericson sier i en kommentar på Facebook:

" Det er samtidig blitt så mye fokus på verdien av skolebibliotekarer at kommuner som ikke har det, begynner å føle seg utafor!"

Vi sakser fra Budstikka:

Lettelsens sukk

Audun Vindøy (V), som også er medlem av sektorutvalg barn og unge, trekker et lettelsens sukk over at bibliotekarene blir.

- Dette har vært en prioritert sak fra Venstres side, og vi er glade for at vi har fått det til. Om bibliotekarene forsvant ville skolebibliotekene har mistet en sentral funksjon. For ungdom er det viktig å lære å forstå og vurdere kvalitet på informasjon. Det kan bibliotekarene, poengterer han.

FAU i Bærum protesterer mot skolebibliotekkutt

Bærums-foreldre ga tirsdag 9. nov 2010 uttrykk for sitt syn på de foreslåtte kuttene på skolesektoren overfor politikere og kommuneadministrasjon. Det er i følge Budstikka det foreslåtte kuttet i ungdomskolebibliotekene som vekker mest harme:

http://www.budstikka.no/nyheter/skolekutt-vekker-foreldreharme-1.5791552

Sektorutvalget skal legge frem endringsforslag til budsjettet 16. november. Kl 17.00 samme dag er det planlagt en demonstrasjon i Sandvika for å markere motstanden mot nettopp forslaget til å kutte bibliotekarstillingene i ungdomsskolen.

Se tidligere blogginnlegg for mer informasjon om saken.

Leserinnlegg i Budstikka 9. november

Tidligere blogginnlegg har orientert om bred mobilisering i Bærum for at politikerne ikke skal kutte bibliotekarstillingene i ungdomsskolene. Budstikka (lokalavis for Asker og Bærum) publiserte i dag 9. november to leserbrev fra henholdsvis leder av NBF Avdeling Skole Randi Lundvall og av sekretæren Åsne Hestnes. Leserinnleggene fikk sentral plassering på side 2 og 3 i avisen. 16. november blir det demonstrasjon i Sandvika sentrum for å vise politikerne at mange kjemper for skolebibliotekene i ungdomsskolen.

Her er innleggene:

Leserbrev 1:

Kan Bærums skoleelever drive sine skolebibliotek?

Bærum kommune må skjære ned på utgiftene i årene fremover. I den forbindelse har Rådmannen foreslått å fjerne stillingene som skolebibliotekar i ungdomsskolen fra skoleåret 2011. I 2012 ser det ut til at man vil gjøre en vurdering av stillingene i barneskolen. Begrunnelsen for dette forslaget er at det ikke er lovpålagt for kommuner å ha skolebibliotek. I følge Opplæringsloven skal elevene imidlertid ha tilgang til bibliotek. Når bibliotekene i ungdomsskolen ikke lengre er funksjonelle, vil man erfare at trykket på Bærums kommunale bibliotek vil øke kraftig. Kan Bærum bibliotek klare å serve ungdomsskolene?

I Budstikka 21.10 blir kommunalsjef Øyvind Wee sitert på en slik måte at man bare kan undre seg over hvilken kompetanse han har for å uttale seg om skolebibliotek.

En bibliotekar har 3 års høgskoleutdannelse. Å foreslå at biblioteket kan opprettholde sin funksjon ved hjelp av elever og lærere noen timer i uka er nærmest en fornærmelse mot profesjonen. Det er tydelig at man her ser på biblioteket som et rom med bøker, nærmest et lager, i stedet for en pedagogisk læringsarena.

Skolebibliotekene i Bærum har siden 70-tallet vært et flaggskip for kommunen. Så sent som i 2007 ble det gjort et politisk vedtak om en tiltaksplan, Formål for bibliotek- og informasjonskompetanse i Bærumsskolen, som var initiert og laget av skolebibliotekarene og tar for seg skoleløpet 1 – 10 sett i forhold til Kunnskapsløftet. Tiltaksplanen og skolebibliotekene har til nå vært modell for resten av landet. Via prosjektmidler fra Kunnskapsdepartementets Program for skolebibliotekutvikling satses det på skolebibliotek som læringsressurs i Norge, mens Bærum kan se ut til å være i gang med å redusere sine godt utviklede bibliotek gjennom snart 40 år til boklagre. Er det en utvikling vi ønsker for våre skoleelever?

Randi Lundvall, Leder i Norsk Bibliotekforening avdeling skole

Leserbrev 2:

Tenk offensivt!

Politikerne skal snart ta stilling til mange kutt i Bærum kommune. Ett av de forslagene er å fjerne bibliotekarstillingene i ungdomsskolen. Kommunalsjef Øyvind Wee viser i Budstikka.no (21.10.10) til at det er nødvendig å kutte i ikke lovpålagte oppgaver, og bibliotekarstillinger i grunnskolen hører inn under denne kategorien.

Med 9 års erfaring fra et grunnskolebibliotek i Bærum og nå i mitt 3. år i videregående skole i samme kommune, har jeg god bakgrunn for å si noe om konsekvensene av et slikt kutt. Å kutte i ikke lovpålagte oppgaver kan synes som en opplagt politisk grep. Dette er en oppfordring til kommunens politikere om mot til å tenke anderledes.

Når Wee sier at han regner med «rimelig grei drift» ved hjelp av elever og at en lærer kan få noen timer til å ha ansvar for biblioteket, vitner dette om manglende kunnskap om bibliotekarprofesjonen og hva er moderne skolebibliotek er. Et skolebibliotek er ikke et rom, det er en arbeidsmetode.

Siden 70-tallet har Bærum vært en modellkommune for skolebiblioteksektoren fordi det ble satset på fagutdannede bibliotekarer ved alle grunnskolebibliotekene. Skolebibliotekene gjennom mange år hatt en jevn standard godt støttet av funksjoner som Skoletjenesten ved Bærum bibliotek og en koordinator med Pedagogisk senter. Begge disse funksjonene er nå borte, og forvitringen av skolebiblioteksektoren i Bærum forverres ytterligere om politikerne velger å kutte bibliotekarstillinger i ungdomsskolen også.

Snu på det: tenk offensivt og ambisiøst! Dagens skole trenger aktører og virkemidler som fremmer engasjement, nysgjerrighet og motivasjon. Et skolebibliotek uten personalressurs er et boklager som man med vekslende hell kan holde mer eller mindre orden i.

Behold bibliotekarstillingene slik at ungdomskolene fortsatt kan

• bruke bibliotekarene i arbeidet for å holde fokus på grunnleggende ferdigheter som lesing skriving og digitale ferdigheter

• utnytte bibliotekarenes digitale kompetanse som veiledere i informasjons gjenfinning.

• ha personale med spisskompetanse på litteratur som forutsetning for å samarbeide med lærerne om leseutvikling

• utnytte det potensialet som skolebiblioteket representerer som sosialpedagogisk arena

I videregående skole skal vi videreutvikle elevenes ferdigheter i informasjonskompetanse og holde oppe trykket på lesing som vi forutsetter ligger i grunnskolen, Vi skal legge grunnen for bruk av bibliotek i senere utdanningsinstitusjoner. Denne kontinuiteten i skoleløpet brytes om det foreslåtte kuttet vedtas.

Skolebiblioteket er skolens fagbibliotek og har samme målsetting som skolen selv. Det handler om å være en alternativ læringsarena som støtter opp under det som skjer i klasserommet, og skolebibliotekets virksomhet skal være integrert med den øvrige pedagogiske virksomheten på skolen. Der det er tilfelle, får det store konsekvenser for hele virksomheten å fjerne bibliotekarstillingene.

I Bærums ungdomsskoler er det mange gode skolebibliotek. Lovverket sier at alle elever skal ha tilgang på et skolebibliotek. Skolene i dagens kunnskapssamfunn er bedre tjent med bemannede skolebibliotek der elevene er.

Åsne Hestnes, Bibliotekleder Dønski videregående skole/Sekretær i Norsk bibliotekforening Avdeling Skole

NBF mobiliserer for at ungdomskolene i Bærum beholder bibliotekarene

NBF mobiliserer bredt i kampen for å beholde skolebibliotekarene i ungdomsskolene i Bærum. Det sendes bla brev til politikerne, og det er levert leserbrev til Budstikka. Les mer: http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=2486