Informasjonskompetanse.no

Program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder har lansert et nytt nettsted - Informasjonskompetanse.no. Nettstedet vil samle ressurser, undervisningsopplegg og informasjon om informasjonskompetanse for grunnskole og videregående skole.

Informasjonskompetanse.no er utviklet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og er ment for lærere og skolebibliotekarer i grunnskolen og vgs.

Kompetansetrappa ser ut som en flott inngangsport for alle skoleslag - det er så viktig å knytte arbeidet med informasjonskompetanse tett opp til kompetansemålene.

Det ligger mange gode undervisningsopplegg klare til bruk allerede, og det loves påfyll etterhvert. Siri Ingvaldsen fra UiA skriver i en epost til biblioteknorge: "Mange skoler og bibliotek arbeider godt med utvikling av informasjonskompetanse, og vi vil gjerne ha tips, ideer og tilbakemeldinger på nettstedet. Vi håper Informasjonskompetanse.no blir et nyttig verktøy, og ser fram til mange bidrag fra lærere og skolebibliotekarer!"

NBF Skole oppfordrer alle til å dele sine opplegg, det er flott om informasjonskompetanse.no kan bli det opplagte stedet og gå til for lærere, bibliotekarer og andre som jobber med dette i skolen. Og ikke minst - ta en kikk og ta i bruk det som nå er gjort tilgjengelig! Hvor er Alexa ser ut som en digital læringsressurs som kan bli tatt godt i mot - det blir spennende å høre og gjøre erfaringer her.


Og en liten PS: Kan det lages koblinger til og fra NDLA? 

Besøk UiA sider med artikler om prosjektskolene

Her finner dere mange spennende skoler, og mange gode ideer som helt sikkert kan gjennomføres hos andre også.
http://skolebibliotek.uia.no/program-for-skolebibliotekutvikling/prosjekter-2010-2011/artikler-om-prosjektskoler-2010-2011

Statistikk i skolebibliotek

NBF avdeling skole hadde styremøte på Dønski videregående skole den 29. november. Vi hadde invitert Tord Høivik fra JBI til å diskutere statistikk i skolebibliotek med oss. Han har samlet materialet sitt for økten her.

ABM-utviklings bibliotekoppgaver er som kjent overført til Nasjonalbiblioteket. Det er per i dag uklart hvordan Nasjonalbiblioteket vil arbeide med den lovpålagte skolebibliotekstatistikken, og om innholdet i statistikken vil bli det samme. Samtidig har ”Program for skolebibliotekutvikling» hatt statistikk som ett av sine programområder.

Vi er usikre på hva som skjer og har skjedd på området, og ble enige om at NBF avdeling skole må henvende seg til både Utdanningsdirektoratet og Nasjonalbiblioteket for å få en avklaring.

Den åpne situasjonen må sees som en mulighet. Det har lenge vært bred enighet blant skolebibliotekarer om at skolebibliotekstatistikken bør være en del av skolestatistikken, for blant annet å i større grad ansvarliggjøre skoleleder. NBF avdeling skole må være en pådriver for å få en bedre skolebibliotekstatikk.

Tord definerer statistikk som den tallmessige siden av bibliotekarbeidet. Budsjettene våre er også en form for statistikk. Han fortalte oss at vi må se statistikk på bakgrunn av at kravet om målbare resultater, i forhold til kostnader, er kommet inn i offentlig sektor. Dermed får statistikk større og større betydning.

Staten ber i økende grad om dokumentasjon av offentlige virksomheter. Vi på vår side må kunne dokumentere, og argumentere ut fra dokumentasjonen. Tord understreket at dokumentasjon også handler om kvalitative undersøkelser. Utfordringen er å få dokumentert den faktiske aktiviteten.

Skolebibliotekene jobber allerede mye med statistikk. Foruten den årlige lovpålagte statistikken lager vi årsmeldinger, utlånsstatistikk, besøkstellinger, budsjetter og rapporter. Vi er gode på tall, men statistikk må bearbeides og tolkes for å ha verdi. Det har vi vært for dårlige på. Vi har ikke integrert statistikken i faglig og politisk argumentasjon. Det blir spesielt synlig fordi tallmaterialet i utgangspunktet er så bra.

Behovet for å bearbeide og tolke gjør at vi ikke uten videre kan sette statistikkarbeidet ut på anbud. Det er vi bibliotekarer, som fagfolk, som må bestemme hva som skal telles. Hvis vi skal samarbeide med profesjonelle, må vi ha bestillerkompetanse.

Vi skolebibliotekarer bør:

• Se på hva vi kan gjøre for å skaffe oss mer kompetanse på statistikk. Kan NBF-stipendier i kursing være en mulighet?
• Bruke kvalitetssikrede og sammenlignbare undersøkelser som forelegg når vi gjør egne undersøkelser, ikke prøve snekre dem sammen selv.
• Legge resultatene våre ut på nettet, ikke sitte og holde på dem lokalt.

Bernt Lage Breivoll blir NBF avdeling skoles representant i Samstat (Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk). Samstat er et interessenettverk av organisasjoner som ønsker å styrke bruken av praktisk statistikk i det norske bibliotekmiljøet. Jannicke Røgler er leder, og Tord Høivik fungerer som sekretær, nettredaktør og faglig rådgiver. Det praktiske arbeidet er åpent og uformelt, og foregår mest mulig på Samstat-bloggen.

Mer fra seminar i Bergen

Åsne Hestnes deltok torsdag 2. desember i Bergen på et seminar i regi av UiA - se forrige bloggpost om bakgrunn og program. Her fortsetter oppsummeringen fra seminaret torsdag 2. desember.


Jon Hoem fra Mediesenteret ved HiB var en interessant mann å høre på. Han pekte på mange muligheter og utfordringer som på mange vis kan gjøre en bibliotekar og lærer matt i blikket og mo i knærne, og man kan få følelsen av at man er altfor sent ute - iallefall om man tenker seg at man skal lage en nettressurs med apell til elevene.

I arbeidet med å utvikle denne "idesamlingen" som UiA nå er i gang med kan man tenke på

• nettet som portal. Denne tankekgangen fungere dårlig
• nettet som ressurs - kanskje bedre men
• nettet fulle potensiale kommen best til uttrykk gjennom "arenatankegangen"

"Arenatankegang! betyr

• vektlegging av produksjon fremfor konsum
• at vi kan bygge videre på andres arbeid
• noe som igjen handler om fri tilgang og fri (gjen)bruk
• konstruktive grenser og metodikk

Dette krever imidlertid mye kunnskap om kildebruk og kildereferering, sitering osv!!
Jon Hoem er en av forfatterene bak boken tekst2null. Her er lenke knyttet til hans presentasjon: https://sites.google.com/site/jonsforedrag/home/2010/unges-nettbruk-og-informasjonskompetanse

Dagen ble avslutet med workshop der ideer skulle blomstre. Prosjektgruppens videre mål og arbeid vil presenteres på bloggen, så snart denne gruppen har fått etablert seg. Det må nå tas avgjørelser på om den nye nettressursens

• målgruppe/målgrupper
• verktøy
• omfang
• organisering
• økonomi
  

Seminar om nettbasert idesamling i Bergen 2. des. 2010

UiA har fått i oppdrag å iverksette deler av det statlige "Program for skolebibliotekutvikling" . Ett av oppdragene er å utvikle en nettbasert idesamling for informasjonskompetanse med progresjon fra 1, klasse til videregående. Seminardeltakerne var invitert for å bidra til videre diskusjon om hva UiA bør arbeide videre med, hvem som skal være målgrupper og hvordan dette skal arbeides videre med. Programmet innbefatter både foredrag og workshop og skal danne basis for en prosjektgruppes videre arbeid. Åsne Hestnes, Dønski vgs, Bærum) deltar i Bergen, men det er Siv Marit Ersdal (Drammen vgs) som overtar for henne i prosjektgruppen. Ettersom dette arbeidet er av stor interesse for NBF avdeling skole, legger jeg inn et referat fra seminarets første del her. Jeg vil presisere at det er ikke som NBF-representanter vi deltar, men som ressurspersoner for skolebibliotek.

Siri Ingvaldsen (prosjektkoordinator, UiA)gjorde på morgenen rede for bakgrunnen for seminaret og oppdraget UiA har fått fra Utdanningsdirektoratet.

Siri Kavli, UiA, Prosjektleder for Søk og skriv http://www.sokogskriv.no/

Kuhlthau, Carol Collier: Seeking meaning og Bean, John C : Engaging ideas er to sentrale bøker de bygger på. Søking og skriving er en tett sammenvevd prosess. En tekst er ikke ferdig en gang - den må arbeides med i flere omganger.

Bredt sammensatt faglig gruppe står bak nettstedet, og de har hatt mange ulike referansegrupper underveis. De savnet i utgangspunktet dypere it-kompetanse, dialog med nettutvikler, interaktivitet i sluttproduktet, treghet vedrørende ferdigstilling av nettstedet, for avhengige av nettutvikler, eierskap til designelement og sluttprodukt? En it-ekspert savnes stadig!

"Søk & skriv" inneholder tre fiktive studentblogger der de fiktive personene deler "sine" erfaringer i sitt arbeid ved universitetet - utfordringer og lure triks i søke- og skriveprosessen. Dette gjør verktøyet virkelighetsnært og moderne og viser hvordan disse fiktive studentene gjør seg nytte av selve verktøyet "Søk & skriv". De fiktive bloggene synligjør studentene som aktører i akademisk felleskap.

Kuhlthaus modell "The information Search Prosess" (se henvisning ovenfor) er utgangspunktet for søkeprosessen. Modellen bringer sammen studenten og bibliotekaren gjennom tiltakssoner.

Skriveprosessen er en sosial prosess. Når studenten skriver er han i dialog med andre studenter og tekster, veileder, bibliotekar osv

Statistikk fra juni 2010: Nettstedet har 100 brukere daglig, mest fra Bergen men blir også brukt ved BI og Diakonhjemmet i Oslo + mange andre utdanningsinstitusjoner rundt omkring i landet.

Nettstedet artikulerer taus kunnskap til eksplisitt kunnskap.

Status nå: 5 personer i 20 % stilling hver, bruker-evalueres høsten 2010, ekstern evaluering fra Danmark, får innspill fra fagmiljøet, videre ønske om mer interaktivitet, stadig videreutvikling og vedlikehold av nettstedet,

"Søk & skriv" er rettet mot både studenter og bibliotekarer. I utgangspunktet skulle det være et verktøy for nettstudenter, men har bredere nedslagsfelt nå.

Lise A. Henrichsen: Norske digitale læremidler om informasjonskompetanse

Viktig i denne fasen å få oversikt over hva som allerede finnes. Lise har lett etter eksisterende didaktiske (funksjonelle og semantiske) læremidler, ressurser som er lagt til rette for læring. Hun har sett etter konkrete spor som ekspilisitt målgruppe og ekspisitte mål (fra Kunnskapsløftet?), finnes det en lærerveiledning som presenterer fagsyn?, læringssyn og ny kunnskap med forslag til planlegging, gjennomføring og evaluering.

Eksempler Henrichsen har sett på:

Biblioteksvar, Inn i jungelen, Råd og vink, Søk&skriv, Vigo, Trygg bruk, dubestemmer.no, ung.no, infojakten, Digital kompetanse (Buskerud), Søk lurt på---, nettvett.no, Let og lær (Bærum), St, Svithun videregående skole (wiki)

Hva overrasket Lise?

- store tekstmengder og lange lister på mange av nettstedene. Mediet er brukt som en bok som feks krever mye scrolling....

- Mye "ulven kommer!" og internettangst. Mange advarsler om farer og fallgruber.

- quiz på alle sider! Med ulikt formål....

- Liten grad av interaksjon, liten utnyttelse av web 2.0-teknologi

Norge mangler en nasjonal inngang ala Kolla Kallan (Sverige) - viktig ressurskilde for lærere spesielt. http://www.goinfo.dk/ er et godt dansk eksempel - et interaktivt verktøy for elevene, men siden er en betalingstjeneste.

Jon Hoem, Mediesenteret HiB: Kommunikasjonspraksis på nettet

Hoem har doktorgrad om ikt og læring. Han snakket om kommunikasjonsutviklingen: Hva kjennetegner nettbruken? Hvordan bruker de unge nettet? Hva endres? Hva kan komme til å skje?

Når man skal i gang med et nettsted har man minst to målgrupper: de interne (de som skal finansiere og drifte) og de eksterne dvs brukerne. Hvordan skal vi ha sammenfallende forståelsesrammer? De som skaper verktøyet har ett bilde av verden. Målet er at dette sammeenfaller med brukernes (individorientert). Gjennom datamaskinen kobles man til et fellesskap.

5 utviklingstrekk

• individ (personlig, selvfremstilling, mobilitet)
• kollektivisering (sosialt, felleskap, samarbeid)
• deling i ulike avskygninger (lovlig eller ulovlig)
• kommunikasjon i sanntid (i motsetning til webens "asynkrone natur"
• indeksikalitet (det at vi fjerner oss fra skriftlig tekst og mer dreining mot videoklipp, bilder)

- alle påvirker forutsetningene for læring og relevansen av ulike kompetanser. Informasjonskompetanse kan derfor ikke bare handle om skriftlig tekst. Forutesetningen for kommunikasjon har endret seg dramatisk kun pga nettkommunikasjon. Brukere nå kan produsere innhold og kontrollere distribusjon og konsum. i dag snakker man i større grad om "kollektiv produksjon" og "kollektivt konsum" jfr Wikipedia. i dag vanskelig å gjøre store strategiske valg fordi brukermedvirkning gjør alt mindre forutsigbart.

Kommunikasjonsformer på nett

• sentraliserte - en org. som avsender, den enkelte som mottager (eks det tradisjonelle NRK)
• personlige - en org. som tilrettelegger den enkelte som produsent (eks blogg)
• kollektive - en org. som koordinator, den enkelte som medskaper (eks Wikipedia)

Vi må kjenne målgruppene

• hvordan mediebruken er generelt
• internettbruk spesielt
• eksisterende kompetanse

Undersøkelen "Ungar & medier 2010" (Sverige) viser at over 60 % av 12-16åringer tv på rommet. 40 % i samme alder har datamaskin på rommet. Tallene for Norge er trolig høyere.

72% av guttene bruker over mye tid på spill. Jenter bruker pcene mer til blogger, chatting osv - altså saker og kommunikasjon.

Undersøkelsen vise rogså at 12-16åringer 22 % bruker mobilsen 5 timer daglig. (hører musikk, ser film, osv) Dette må prosjektgruppen til UiA også merke seg - kanskje ta hensyn til?!

TV-bruk er fremdeles høyt. Kan vi utnytte det?

Halvparten av alle barn sier at det er lettere å være seg selv på nettet enn i det virkelige liv. jfr http://www.eukidsonline.net/ - dette er superinteressant! Kanskje man ikke skal stenge fullstendig for anonymitet?

Oppsummering: det finnes mange forskjellige brukerroller, nettbruk er i stadig omforming - dette er en utvikling som nettopp har begynt!

Seminaret fortsetter med work-shop. Oppsummering derfra komme senere.

Seminar om informasjonskompetanse ved Universitetet i Agder

Åsne Hestnes, sekretær i NBF avdeling skole, var invitert til Universitetet i Agder fredag 12. mars sammen med 14 andre som på ulike måter har kompetanse og interesse for feltet informasjonskompetanse i skolen. UiA arbeider nå med å utvikle nettressurser som skal bidra til en progresjon i opplæringen fra 1. trinn til videregående skole. Dette møtet skulle være en arena for å diskutere hvordan UiA kan og bør jobbe videre med dette.
Birgitte Kleivset, UiA, blogget underveis, og Birgithe Schumann-Olsen gir også en fin redegjørelse i sin blogg.

Ny undersøkelse av skolebiblioteket

Vi har tidligere skrevet om en spørreundersøkelse som tok for seg endel aspekter ved skolebiblioteket. Det er NIFU Step som har oppdraget for Utdanningsdirektoretet. Første rapport er nå klar. Dette skal være en årlig rapport i minst tre år framover.

Her kan du lese rapporten

Det kommer ikke fram noe særlig nytt. Da jeg svarte på spørsmålene syntes jeg det virket spennende, men framstillingen av resultatene er ikke oppsiktsvekkende.
Ressursen i grunnskolen er økt bittelittegran, nå er den oppe i 6,1 time pr. uke. Ellers er vi fornøyd, integrert og underbekvinnet :)

Dagskonferanse ved UiA: Skolebiblioteket i undervisningen

Referat fra programpost ved konferanse Univ. i Agder 8. juni
"Biblioteket i undervisningen"
Velkommen ved Elisabeth Rafste: Dette er en merkedag for skolebibliotekene! Tror det vil blåse en medvind for skolebiblioteken i årene framover. Over 80 deltakere på konferansen.

Oppdraget som ble gitt Universitetet i Agder fra Utdanningsdirektoratet omfatter 3 tiltak -

1. Eksempelsamling
2. Gi en etterutdanning til noen utvalgte skoler om utvikling.
3. Vurdere overføring av nettstedet ”skolenettet” til Universitetet i Agder – det vil skje snarest. Merete Hassel fra Bodin vgs vil bli medredaktør og dermed dekke videregående skole sammen med Inger Wilhelmsen/Reinen skole – eksiterende nettstedsredaktør som har ansvar for grunnskolen.

Siri Ingvaldsen:
Samarbeid UiA og Utdanningsdirektoratet om pilotskoler:
4 grunnskoler og en videregående skole.
Lærere, biblioteksansvarlig og rektorer skulle være med. Mål: praksisnært, knyttet til kunnskapsløftet.
Kursdager samt veiledning på skolene. Utgangspunkt i egne måldokument.

Et skolebibliotek har kun sin berettigelse om det har en plan for pedagogisk bruk. (Ingvaldsen)
Informasjonskompetanse er ikke bare et ansvar for den som ser etter biblioteket, men for alle lærerne som bruker det.

Funksjonsnivå skolebibliotek (Limberg 1990, Hoel 2008)
- biblioteket som lagerlokale - sporadisk bruk av skolebiblioteket
- biblioteket i strukturert planlegging
- biblioteket i pedagogisk utviklingsarbeid (inkludert i lokale læreplaner, ikke opp til den enkelte lærer, sterk støtte fra ledelsen, bibliotekar en del av det pedagogiske miljøet.

Evaluering – hva lærte elevene?

Prosjeekterfaringer:
Godt resultat er avhengig av samarbeid mellom alle aktører i skolen
Planarbeid viktig for resultat
SAMARBEID avgjørende for om biblioteket blir en pedagogisk ressurs

Nettadressen til UiA: http://www.uia.no/skolebibliotek

Skolebibliotek er et av temaene i spørreundersøkelsen fra U.dir

I disse dager svarer rektorene på en tredjedel av landets skoler på en spørreundersøkelse fra U.dir. Undersøkelsen er laget av NIFU step, og et av de fire emnene det spørres om er skolebibliotek!
Dette er en del av program for skolebiblioteksutvikling, og det vil bli en årlig spørring i 4 år framover.
Det er viktige spørsmål som stilles!
Ta kontakt med din rektor og samarbeid om å svare best mulig.

Det blir spennede å følge utviklingen i tallene!

"Den årlige spørringen om skolebibliotek skal brukes til å følge utviklingen i prosjektfasen og til økt oppmerksomhet hos skoleeier og skoleleder på sentrale punt i skolebibliotekutviklingen"

Her er noen andre undersøkelser:
Elevundersøkelsen er også en årlig spørreundelsøkelse, og her er det elevene som spørres:
http://udir.no/upload/Rapporter/Elevundersokelsen_2008.pdf
Skolebibliotek resultatene finnes i kap. Fysisk læringsmiljø, innimellom luften i klasserommet og toaletten ;(