SAMSTAT møter Nasjonalbiblioteket

SAMSTAT (Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk) hadde 17. oktober i fjor et møte med Nasjonalbiblioteket. Referat fra møtet er nylig lagt ut på SAMSTATs blogg. SAMSTAT la frem forslag om hvordan den årlige bibliotekstatistikken kan forbedres, bl. a. basert på innspill fra NBF Skole.

 

Nasjonalbiblioteket begynner på en ny revidering av skjemaet for folkebibliotek til våren. SAMSTAT identifiserte kombinasjonsbibliotek som ett av de tre viktigste områdene å jobbe med. De foreslår at Nasjonalbiblioteket jobber tett med utvalgte kombinasjonsbibliotek i revideringen, f. eks. ved å bruke dem som «case». NBF Skole støtter forslaget.

 

Problemene knyttet til skole- og kombinasjonsbibliotek har vært en gjenganger i SAMSTATs arbeid. Det er ikke uten grunn det ble lagt vekt på dette på møtet. SAMSTAT gjorde (nok en gang) Nasjonalbiblioteket oppmerksom på dataene vi har i dag, særlig for kombinasjonsbibliotek, er av så dårlig kvalitet at man må advare mot å bruke dem.

 

SAMSTAT tok videre opp arbeidsmengden for bibliotekene. Nasjonalbiblioteket går inn for at skjemaene i størst mulig grad skal være automatisk utfylt. Det ville mange skolebibliotekarer bli glade for! SAMSTAT pekte også på muligheten for å tilpasse antallet spørsmål til størrelsen på biblioteket, slik at de minste bibliotekene får en enklere oppgave. Dette vil være relevant for mange skolebibliotek, og NBF Skole slutter seg absolutt til tanken.

 

NBF Skole slutter seg også til at Nasjonalbiblioteket må begynne å publisere rådata, slik det har vært gjort for fagbibliotekene i mange år. SAMSTAT påpeker at dette bare er første skritt, og at vi trenger åpne data vi kan jobbes med i andre systemer.

 

SAMSTAT avslutter referatet md å uttrykke håp om at Nasjonalbiblioteket vil se SAMSTAT som en ressurs og dialogpartner, og at denne typen møter kan bli årlige. Det håper NBF Skole også. Det er viktig at Nasjonalbiblioteket tar biblioteksektoren med på råd i arbeidet med den lovpålagte statistikken, og dette kan være et viktig forum (av flere).  

Kombinasjonsbibliotek og nasjonal bibliotekstatistikk

Kombinasjonsbibliotek er pr. definisjon verken vanlige skolebibliotek eller vanlige folkebibliotek. Kombinasjonsbibliotek bruker de samme lokalene, ansatte og samlinger til å utføre både skolebibliotektjenester rettet mot skoleelever (i noen tilfelle høyere utdanning) og folkebibliotektjenester rettet mot vanlige brukere – med de spesielle utfordringer og muligheter det innebærer.

Det bibliotek- og skolesektoren, den enkelte kommune, den enkelte skole og det enkelte bibliotek trenger, er en nasjonal bibliotekstatistikk som:

- Gjør det mulig å sammenligne kombinasjonsbibliotek med hverandre.
- Gjør det mulig å sammenligne kombinasjonsbibliotekenes skolebibliotektjenester med vanlige skolebibliotek.
- Gjør det mulig å sammenligne kombinasjonsbibliotekenes folkebibliotektjenester med vanlige folkebibliotek.

Dagens nasjonale bibliotekstatistikk oppfyller ikke noen av disse behovene. Den er på sitt beste unyttig og på sitt verste alvorlig misvisende.

I de publiserte versjonene av statistikken og KOSTRA fremgår det ikke hvilke bibliotek som er kombinasjonsbibliotek. Dermed blir det umulig å sammenligne kombinasjonsbibliotek med hverandre.

Kombinasjonsbibliotekene sender i dag inn skjema til nasjonal bibliotekstatistikk for både folkebibliotek og ett eller flere skolebibliotek.

- Tallene for utlån i kombinasjonsbiblioteket skal føres i sin helhet i folkebibliotekstatistikken. Dette er direkte misvisende og fører til at statistikken (på alle nivåer) overvurderer utlånet i folkebibliotek på bekostning av skolebiblioteket.
- Andre tall skal deles på folkebibliotek og skolebibliotek, men på en måte som enten er misvisende eller i beste fall vanskelig gjennomførbar.
- For mange av tallene finnes ingen instruksjoner.

Det blir dermed umulig å sammenligne enten kombinasjonsbibliotekenes skolebibliotektjenester med vanlige skolebibliotek, eller kombinasjonsbibliotekenes folkebibliotektjenester med vanlige folkebibliotek.

Tallene blir feiltolket av administrasjon og politikere, som får et galt inntrykk av kombinasjonsbibliotekenes virksomhet, spesielt i KOSTRA.

Kombinasjonsbibliotekene får ikke nødvendige styringsdata for egen drift, siden de ikke kan sammenligne tallene sine med andre bibliotek, bare med egne tall for tidligere år. Dette blir en hindring i forhold til bibliotekenes utviklingsarbeid.

Selve oppgaven blir meningsløs: Det er ikke mulig for kombinasjonsbibliotek å rapportere på en måte de kan innestå for. Mange bibliotekarer opplever ikke dette bare som frustrerende, men også provoserende. Kombinasjonsbiblioteket som bibliotektype underkjennes og aktiviteten som skolebibliotek blir skjult.

NBF skole mener vi bør:

- Skille ut kombinasjonsbibliotekene som egen type i den publiserte statistikken, både i NBs publikasjoner og i KOSTRA, slik at det er mulig å sammenligne dem innbyrdes.
- Bli enige om en etterrettelig og gjennomførbar metode for å fordele kombinasjonsbibliotekets aktiviteter og ressurser på ”skolebibliotektjenester” og ”folkebibliotektjenester”. Det må skje gjennom en åpen prosess hvor praktikerne ute i felten, relevante foreninger og nettverk i bibliotekmiljøet og det statistiske fagmiljøet blir hørt. Løsningen kan være at det enkelte kombinasjonsbibliotek kommer frem til en prosentvis fordeling på grunnlag av stikkprøver.
- Forenkle rapporteringen ved at kombinasjonsbibliotek ikke leverer to skjema, men folkebibliotekenes skjema med noen tilleggspørsmål.

Bernt Lage Breivoll

NBF Skole

Skriv om lærebokutlånet

Nina Ødegaard ves Samisk vgs, Karasjok har skrevet et innlegg på Biblioteknorge om årets bibliotekstatistikk. "Om noen dager skal statistikken sendes inn - og heller ikke i år skal tallene for gratis læremidler være med i skolebibliotekstatistikken", skriver hun.

Vi er glade for at hun har tatt opp saken, og støtter forslaget hennes om å bruke kommentarfeltene til å skrive om lærebokutlånet. "Jeg vil oppfordre alle som jobber i skolebibliotek om å kommentere dette i statistikkskjemaet - gjerne vise forskjellen på bestand og utlån med og uten læremidlene - så får vi vist hva som spiser opp kostbar bibliotektid", sier hun. Det er viktig at Nasjonalbiblioteket får denne tilbakemeldingen.

Lærebokutlånet tar nå en betydelig del av ressursene i bibliotekene i den videregående skole. Det fører til at tallene i resten av statistikken blir misvisende – f. eks. får man ikke noe reelt bilde av antall arbeidstimer vs. resultater. Det er en del av skolebibliotekenes oppgave i forbindelse med den lovpålagte statistikken å identifisere og gjøre oppmerksom på feilkilder i materialet, og det er det kommentarfeltene skal brukes til.

NBF avdelig skole ønsker å være en pådriver for å få en bedre skolebibliotekstatistikk. Vi har tatt det inn som eget punkt i forslaget til ny virkeplan for 2011-2012, foran årsmøtet i Alta.

Det er en voksende frustrasjon blant bibliotekarene i videregående over at utlånet av lærebøker ikke blir dokumentert. Frustrasjonen er begrunnet – en stor del av arbeidet vårt blir usynliggjort i den nasjonale statistikken, som igjen brukes av beslutningstagerne på nasjonalt nivå. NBF avdeling skole vil fremover jobbe mot Nasjonalbiblioteket og andre aktører for å få til en endring.

Samtidig vil NBF avdeling skole påpeke at vi trenger en større bevissthet omkring statistikk og tallfesting av arbeidet vårt på grasrotnivå. Selv om Nasjonalbiblioteket ikke har spurt om tallene for lærebokutlånet i denne omgang, så er de jo tilgjengelige. Det er ikke bare Nasjonalbiblioteket som har et ansvar for at de blir hentet ut, analysert, forstått og brukt.

NBF avdeling skole vil understreke viktigheten av at det enkelte skolebibliotek selv tar i bruk tallmaterialet, både for egen planlegging og evaluering, og overfor skolens eiere. Elever, lærere, ledelse, foreldre, politikere, administratorer og lokalsamfunn har både behov for og krav på å få vite hva skolebiblioteket gjør – de like meget som de nasjonale beslutningstagerne. Tallene for lærebokutlånet bør være med i årsmeldingen, på nettsiden, i lokalavisen, like meget som i den nasjonale statistikken.

Statistikk i skolebibliotek

NBF avdeling skole hadde styremøte på Dønski videregående skole den 29. november. Vi hadde invitert Tord Høivik fra JBI til å diskutere statistikk i skolebibliotek med oss. Han har samlet materialet sitt for økten her.

ABM-utviklings bibliotekoppgaver er som kjent overført til Nasjonalbiblioteket. Det er per i dag uklart hvordan Nasjonalbiblioteket vil arbeide med den lovpålagte skolebibliotekstatistikken, og om innholdet i statistikken vil bli det samme. Samtidig har ”Program for skolebibliotekutvikling» hatt statistikk som ett av sine programområder.

Vi er usikre på hva som skjer og har skjedd på området, og ble enige om at NBF avdeling skole må henvende seg til både Utdanningsdirektoratet og Nasjonalbiblioteket for å få en avklaring.

Den åpne situasjonen må sees som en mulighet. Det har lenge vært bred enighet blant skolebibliotekarer om at skolebibliotekstatistikken bør være en del av skolestatistikken, for blant annet å i større grad ansvarliggjøre skoleleder. NBF avdeling skole må være en pådriver for å få en bedre skolebibliotekstatikk.

Tord definerer statistikk som den tallmessige siden av bibliotekarbeidet. Budsjettene våre er også en form for statistikk. Han fortalte oss at vi må se statistikk på bakgrunn av at kravet om målbare resultater, i forhold til kostnader, er kommet inn i offentlig sektor. Dermed får statistikk større og større betydning.

Staten ber i økende grad om dokumentasjon av offentlige virksomheter. Vi på vår side må kunne dokumentere, og argumentere ut fra dokumentasjonen. Tord understreket at dokumentasjon også handler om kvalitative undersøkelser. Utfordringen er å få dokumentert den faktiske aktiviteten.

Skolebibliotekene jobber allerede mye med statistikk. Foruten den årlige lovpålagte statistikken lager vi årsmeldinger, utlånsstatistikk, besøkstellinger, budsjetter og rapporter. Vi er gode på tall, men statistikk må bearbeides og tolkes for å ha verdi. Det har vi vært for dårlige på. Vi har ikke integrert statistikken i faglig og politisk argumentasjon. Det blir spesielt synlig fordi tallmaterialet i utgangspunktet er så bra.

Behovet for å bearbeide og tolke gjør at vi ikke uten videre kan sette statistikkarbeidet ut på anbud. Det er vi bibliotekarer, som fagfolk, som må bestemme hva som skal telles. Hvis vi skal samarbeide med profesjonelle, må vi ha bestillerkompetanse.

Vi skolebibliotekarer bør:

• Se på hva vi kan gjøre for å skaffe oss mer kompetanse på statistikk. Kan NBF-stipendier i kursing være en mulighet?
• Bruke kvalitetssikrede og sammenlignbare undersøkelser som forelegg når vi gjør egne undersøkelser, ikke prøve snekre dem sammen selv.
• Legge resultatene våre ut på nettet, ikke sitte og holde på dem lokalt.

Bernt Lage Breivoll blir NBF avdeling skoles representant i Samstat (Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk). Samstat er et interessenettverk av organisasjoner som ønsker å styrke bruken av praktisk statistikk i det norske bibliotekmiljøet. Jannicke Røgler er leder, og Tord Høivik fungerer som sekretær, nettredaktør og faglig rådgiver. Det praktiske arbeidet er åpent og uformelt, og foregår mest mulig på Samstat-bloggen.

Ny undersøkelse av skolebiblioteket

Vi har tidligere skrevet om en spørreundersøkelse som tok for seg endel aspekter ved skolebiblioteket. Det er NIFU Step som har oppdraget for Utdanningsdirektoretet. Første rapport er nå klar. Dette skal være en årlig rapport i minst tre år framover.

Her kan du lese rapporten

Det kommer ikke fram noe særlig nytt. Da jeg svarte på spørsmålene syntes jeg det virket spennende, men framstillingen av resultatene er ikke oppsiktsvekkende.
Ressursen i grunnskolen er økt bittelittegran, nå er den oppe i 6,1 time pr. uke. Ellers er vi fornøyd, integrert og underbekvinnet :)