Endelig: Louise Limberg

Skolbibliotekets roller i förändrade landskap 

ved Louise Limberg, seniorprofessor i biblioteks- og informasjonsvitenskap ved Høgskolan i Borås

Liveblogging fra KRUTT

Limberg (....el al) ga ut bok 2013 med tittelen "Skolbibliotekets roller i förändrade landskap"

Hva kjennetegner skolebibliotek, og hva består forandringene av?

I Sverige - som i Norge - er det store variasjoner mht kvaliteten på skolebibliotekene. 

Kjennetegn

• befinner seg mellom skole og bibliotek del av både skole og bibliotek. Mål: at skolebiblioteket er en del av skolen! Oppdragene er ulike i folke- og skolebibliotek.
• Loven sier at elevene skal ha "tilgang på skolebibliotek". Tolkes som en mulighet for elevene for læring og kunnskapsutvikling. Ikke nok med et rom uten kvalifisert peronale
• Skolebibliotekets oppgave er konstante, MEN skiftende A: støtte til språkutvikling, lesing. B. Redskap for utvikling av informasjonskompetanse

Skolebiblioteket må formes og forhandles i spenningsfeltet mellom ulike interesser og drivkrefter.....

Dagens diskusjon rundt skolebbliotek:

• Paradoks i debatten: Skolebibliotekene er viktige - men de fungerer ikke
• Viktigheten av pedagogisk kompetanse hos kolebibliotekaren
• Behov for en entydig definisjon

Rektor er den viktige makthaveren - avgjørende for hvilken rolle biblioteket kan spille i den enkelte skole. Skolebiblioteket feller mellom to stoler - mellom stat og kommune.

Hva utmerker info kompetanse i skolen?

• skolens styringsdokumenter
• arbeidsmåter - problemløsning
• vurdering
• en helt egen måte å snakke på - elevene prøver å finne fram til det de tror at læreren vil de skal si...

Informasjonskompetanse i skolen handler litt om ulike momenter (i tilfeldig rekkefølge)

• søking
• behov
• anvende informasjon
• vurdering
• læring

Behov for støttestrukturer like viktig som informasjonsressurser. Det er i interaksjonen mellom lærere, elever og bibliotekarer at elevene utvikler informasjonskompetanse.

Støøte og hjelp må basere seg på forkunnskaper, ikke på alder.Utfordring: kvalitativ informasjonssøking. Undervisning i informasjonssøking får resultat om arbeidet skjer systematisk. Elevene mister viktig kunnskap når de søker fakta i form av rette svar. Brist i samtalen gjør det vanskelig å utvikle kunnskap om info-søking og informasjonanvendelse.

Kildekritikk handler om at fastslå en kilder troverdighet og ektehet. Forskningen interesserer seg for hvordan mennesker bedømmer hva de vil tro på. Emnekunnskap er viktig får å kunne være kildekritisk. Kildekritisk analyse innebærer sammenligning av kilder.

Sampling, remiks og plagiering - dette er også viktige elementer i arbeidet med kildekritikk.

"Skriv med egne ord" - vanlig rettesnor gitt til elevene. Men man undervurderer hvor vanskelig dette er! Hvis emneområdet er nytt - har man ikke andre ord enn det faglitteraturen gir oss. Dette er en uendelig komplisert prosess! I skolen må man satse mye mer på denne opplæringen: å skrive en egen tekst basert på andres tekster!

Undervisning for informasjonskompetanse - utfordringer

• Ulike definisjoner gir ulike syn på hvoordan undervisningen skal se ut
• samarbeid lærer - bibliotekar
• krever støttestrukturer

Hvordan kan vi i praksisfeltet anvende forskningsresultater?

• redesigne og gjennomføre av prosjekt
• utvikle undervisningsmetoder
• utvikle felles forståelse/bevissthet innad på en skole
• inspirere til videre bibliotekutvikling
• profesjonell utvikling av egen virksomhet
• forske på egen hånd

Varierende interesse for å anvende forskning i yrkespraksisen.Ideal: Den reflekterende praktiker

Mer forskning trengs - om bibliotek og læring, ledelse, politikk, litteracies ... For å kunne utvikle virksomheten, forstå den bedre, legitimere virksomheten, for å fordype seg : Hva fungerer? Hva fremmer elevers læring?