Under Bibliotekmøtet på Hamar fikk flere av styremedlemmene i NBF avdeling skole anledning til å besøke biblioteket på Hamar katedralskole. 3 skoler ble for ca 2 år siden slått sammen til en skole, og de har virkelig fått et stort og lekkert bibliotek de kan være stolte av. Bare se på bildene her!
Viser innlegg med etiketten Bibliotekmøtet Hamar. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bibliotekmøtet Hamar. Vis alle innlegg
onsdag 28. april 2010
Biblioteket på Hamar katedralskole
Under Bibliotekmøtet på Hamar fikk flere av styremedlemmene i NBF avdeling skole anledning til å besøke biblioteket på Hamar katedralskole. 3 skoler ble for ca 2 år siden slått sammen til en skole, og de har virkelig fått et stort og lekkert bibliotek de kan være stolte av. Bare se på bildene her!
Referater fra årsmøte og medlemsmøte NBF avdeling skole
Referat fra årsmøte i NBF avdeling skole
HAMAR 16. 03. 2010 KL. 10.00-11.30
HAMAR 16. 03. 2010 KL. 10.00-11.30
(Bilde: Biblioteket Hamar katedralskole)
SAKSLISTE:
1. Innkalling og saksliste godkjent
2. Frøydis Toland ble valgt til møteleder og Åsne Hestnes referent
3. Årsmelding. Åsne Hestnes leste årsmeldingen. Denne ble godkjent.
4. Regnskap. Aud Tåga gikk gjennom regnskapet. Revisjonsberetning delt ut. Regnskap og revisjonsberetning ble godkjent
5. Virkeplan 2010-2011. Åsne Hestnes leste opp forslaget. Dette ble godkjent med en liten endring under punkt 3 under formål: NBF avdeling Skole skal … ”arbeide for økt kunnskap om skolebibliotek”.
6. Budsjett 2010-2011. Aud Tåga gikk gjennom budsjettet. Hun påpekte at det er viktig å ha penger på bok ved årets begynnelse fordi aktivitetstilskudd og grunntilskudd kommer sent på våren. Mange viktige møter og konferanser avholdes før tilskuddene er tildelt, og vi må være i stand til å dekke utgifter til disse.
7. Valg. Siri Sjursen representerte valgkomiteen. Delte ut forslaget. Forslaget vedtatt. Styret fikk følgende sammensetning:
- Randi Lundvall, leder. (Løkeberg skole, Bærum, Akershus) – ikke på valg
- Åsne Hestnes, (Dønski vgs, Bærum, Akershus) – ikke på valg
- Aud Tåga, (Troms fylkeskommune) - gjenvalgt
- Siv Marit Ersdal, (Drammen vgs, Buskerud) - gjenvalgt
- Frøydis Totland, (Alta vgg, Finnmark) - gjenvalgt
- Ole Peder Moy, (grunnskole, Arendal) – ikke på valg
- Bernt Lage Breivoll (skolebibliotekkoordinator, Hordaland fylkesbibliotek) – NY
- Revisorer. Årsmøtet gir styret fullmakt til å kontakte revisorene for å høre om de kan fortsette.
- Valgkomite. Siri Sjursen fortsetter og finner med styrets hjelp en til som kan være i valgkomiteen for 2010.
1. Innkalling og saksliste godkjent
2. Frøydis Toland ble valgt til møteleder og Åsne Hestnes referent
3. Årsmelding. Åsne Hestnes leste årsmeldingen. Denne ble godkjent.
4. Regnskap. Aud Tåga gikk gjennom regnskapet. Revisjonsberetning delt ut. Regnskap og revisjonsberetning ble godkjent
5. Virkeplan 2010-2011. Åsne Hestnes leste opp forslaget. Dette ble godkjent med en liten endring under punkt 3 under formål: NBF avdeling Skole skal … ”arbeide for økt kunnskap om skolebibliotek”.
6. Budsjett 2010-2011. Aud Tåga gikk gjennom budsjettet. Hun påpekte at det er viktig å ha penger på bok ved årets begynnelse fordi aktivitetstilskudd og grunntilskudd kommer sent på våren. Mange viktige møter og konferanser avholdes før tilskuddene er tildelt, og vi må være i stand til å dekke utgifter til disse.
7. Valg. Siri Sjursen representerte valgkomiteen. Delte ut forslaget. Forslaget vedtatt. Styret fikk følgende sammensetning:
- Randi Lundvall, leder. (Løkeberg skole, Bærum, Akershus) – ikke på valg
- Åsne Hestnes, (Dønski vgs, Bærum, Akershus) – ikke på valg
- Aud Tåga, (Troms fylkeskommune) - gjenvalgt
- Siv Marit Ersdal, (Drammen vgs, Buskerud) - gjenvalgt
- Frøydis Totland, (Alta vgg, Finnmark) - gjenvalgt
- Ole Peder Moy, (grunnskole, Arendal) – ikke på valg
- Bernt Lage Breivoll (skolebibliotekkoordinator, Hordaland fylkesbibliotek) – NY
- Revisorer. Årsmøtet gir styret fullmakt til å kontakte revisorene for å høre om de kan fortsette.
- Valgkomite. Siri Sjursen fortsetter og finner med styrets hjelp en til som kan være i valgkomiteen for 2010.
Medlemsmøte Norsk bibliotekforening avdeling skole 2010
Hamar 16.3.2010
Medlemsmøtet ble holdt direkte etter årsmøtet ble avsluttet. 11 deltakere.
Møteleder: Frøydis Totland
Saksliste
1. Arbeid med skolebiblioteksplaner v/Aud Tåga
- Troms fylke var først ute med å lage en skolebibliotekplan for de 13- årige skoleløpet. Derfor har mange brukt den som mønster for eget planarbeid.
- startet med å invitere folk fra alle nivå
- samarbeid mellom Troms fylkeskommune, Statens utd.kontor (Nå: Fylkesmannen i Troms, utdanningsavdeling), og utdanningsetaten i Troms fylke. Alle instanser var nært lokalisert, en stor fordel. Hver av de tre institusjonene hadde en person hver representert i arbeidsgruppa.
- Planen ble presentert på en konferanse
- Politisk vedtatt i Troms fylkeskommune
- Hvordan får man planen implementert? Det var utfordringen! Det er vanskeligere å få til når det ble to-nivå kommuner (og ikke tre).
- Laget videre ”Strategiplan for bibliotek i videregående skole” (tospråklig). Også den politisk vedtatt. Yngre politikere snakket varmt om viktigheten av denne planen. Her ble det foreslått koordinator for skolebibliotekarene, men det har det til nå ikke vært penger til.
- Planen fremholder viktigheten av at skolebibliotekaren er organisert på skolen under pedagogisk ledelse.
- Viktig tiltak i strategiplanen nå: pedagogisk kompetanseheving av skolebibliotekarene samt fokus på hvordan rektor, lærere og bibliotekarer kan opparbeide større bevissthet om hvordan pedagogisk integrering av skolebibliotek kan bidra til skolebibliotekets merverdi på den enkelte skole.
2. Hvordan kan NBF avdeling skole bidra til at ressurser som Britannica School Edition (Bolse), A-tekst og lignende kan innlemmes i NDLA?
På bakgrunn av forespørsel fra Siri Sjursen, Hordaland fylkesbibliotek, henvendte sekretær Åsne Hestnes seg til Øivind Høines (Leder av NDLA) om følgende:
fellesavtaler som gir elevene i vgs gratis tilgang på A-tekst og Britannica School Edition. Dette er ressurser som koster penger. Likevel er det reist spørsmål om NDLA på en eller annen måte kan inkludere disse - og eventuelt tilsvarende læringsressurser - på sine nettsider. Både A-tekst og Britannica an viktige ressurser for elever i videregående skole.
Lederen av NDLA Øivind Høines svarte blant annet at det er en god tanke å samarbeide om slike innkjøp, og da gjerne et samarbeid mellom alle landets fylkeskommuner. NDLA har avgrensninger i sitt mandat som gjør at det er problematisk mht til å få til en avtale som bygger på dagens lisensieringsmodell for Britannica og A-tekst.Han mener at fylkeskommunene kan samarbeide rundt innkjøp av lukkede digitale ressurser, men det må være utenfor NDLA. Hvis det er ønskelig å forsøke å forhandle frem åpne lisenser med disse (og andre aktører) vil NDLA svært gjerne bidra for å få dette i stand., men ansvaret må altså ligge hos andre.
Medlemsmøtet konkluderte med at NBF avdeling skole bør henvende seg direkte til både ABM-utvikling, Utdanningsdirektoratet og NDLA og påpeke behovet for at nasjonale instanser kan ivareta skolenes interesser i slike saker som felles lisensavtaler.
Det er viktig å påpeke at mangel på koordinerende og ansvarlig ledd på alle nivå - kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt – ikke må være et hinder for nødvendig ressurser tilgjengelig for elevene i den videregående skolen. Slik situasjonen er i dag, er det ingen som deifnerer slike spørsmål som en del av sitt ansvarområde.
Referent: Åsne Hestnes, Hamar, 28.04.2010
Hamar 16.3.2010
Medlemsmøtet ble holdt direkte etter årsmøtet ble avsluttet. 11 deltakere.
Møteleder: Frøydis Totland
Saksliste
1. Arbeid med skolebiblioteksplaner v/Aud Tåga
- Troms fylke var først ute med å lage en skolebibliotekplan for de 13- årige skoleløpet. Derfor har mange brukt den som mønster for eget planarbeid.
- startet med å invitere folk fra alle nivå
- samarbeid mellom Troms fylkeskommune, Statens utd.kontor (Nå: Fylkesmannen i Troms, utdanningsavdeling), og utdanningsetaten i Troms fylke. Alle instanser var nært lokalisert, en stor fordel. Hver av de tre institusjonene hadde en person hver representert i arbeidsgruppa.
- Planen ble presentert på en konferanse
- Politisk vedtatt i Troms fylkeskommune
- Hvordan får man planen implementert? Det var utfordringen! Det er vanskeligere å få til når det ble to-nivå kommuner (og ikke tre).
- Laget videre ”Strategiplan for bibliotek i videregående skole” (tospråklig). Også den politisk vedtatt. Yngre politikere snakket varmt om viktigheten av denne planen. Her ble det foreslått koordinator for skolebibliotekarene, men det har det til nå ikke vært penger til.
- Planen fremholder viktigheten av at skolebibliotekaren er organisert på skolen under pedagogisk ledelse.
- Viktig tiltak i strategiplanen nå: pedagogisk kompetanseheving av skolebibliotekarene samt fokus på hvordan rektor, lærere og bibliotekarer kan opparbeide større bevissthet om hvordan pedagogisk integrering av skolebibliotek kan bidra til skolebibliotekets merverdi på den enkelte skole.
2. Hvordan kan NBF avdeling skole bidra til at ressurser som Britannica School Edition (Bolse), A-tekst og lignende kan innlemmes i NDLA?
På bakgrunn av forespørsel fra Siri Sjursen, Hordaland fylkesbibliotek, henvendte sekretær Åsne Hestnes seg til Øivind Høines (Leder av NDLA) om følgende:
fellesavtaler som gir elevene i vgs gratis tilgang på A-tekst og Britannica School Edition. Dette er ressurser som koster penger. Likevel er det reist spørsmål om NDLA på en eller annen måte kan inkludere disse - og eventuelt tilsvarende læringsressurser - på sine nettsider. Både A-tekst og Britannica an viktige ressurser for elever i videregående skole.
Lederen av NDLA Øivind Høines svarte blant annet at det er en god tanke å samarbeide om slike innkjøp, og da gjerne et samarbeid mellom alle landets fylkeskommuner. NDLA har avgrensninger i sitt mandat som gjør at det er problematisk mht til å få til en avtale som bygger på dagens lisensieringsmodell for Britannica og A-tekst.Han mener at fylkeskommunene kan samarbeide rundt innkjøp av lukkede digitale ressurser, men det må være utenfor NDLA. Hvis det er ønskelig å forsøke å forhandle frem åpne lisenser med disse (og andre aktører) vil NDLA svært gjerne bidra for å få dette i stand., men ansvaret må altså ligge hos andre.
Medlemsmøtet konkluderte med at NBF avdeling skole bør henvende seg direkte til både ABM-utvikling, Utdanningsdirektoratet og NDLA og påpeke behovet for at nasjonale instanser kan ivareta skolenes interesser i slike saker som felles lisensavtaler.
Det er viktig å påpeke at mangel på koordinerende og ansvarlig ledd på alle nivå - kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt – ikke må være et hinder for nødvendig ressurser tilgjengelig for elevene i den videregående skolen. Slik situasjonen er i dag, er det ingen som deifnerer slike spørsmål som en del av sitt ansvarområde.
Referent: Åsne Hestnes, Hamar, 28.04.2010
torsdag 18. mars 2010
Nye teknologitrender i bibliotek
Liveblogging fra ett av de faglige seminarene under Bibliotekmøtet på Hamar.
Teknologitrender for bibliotek
I panelet: Janniche Røgler (møteleder), Thomas Breivik, Ola Eiksund, Rutik Greenall, Kim Tallerås og Sølvi Tellefsen
Er det noe her for en skolebibliotekar å henge seg på?
Hva er de viktigste trendene i dagens biblioteklandskap? Paneldeltakerne representerte ulike typer bibliotek. Mange spørsmål:
- ebok?
- papirløse folkebibliotek?
- hvilken anvendelse får den nye teknologien?
Thomas Breivik (hovedbibliotekar, Sjøkrigsskolen)
- ebøker er ikke lenger en teknologitrend. Der gjenstår først og fremst juridiske og organisatoriske avklaringer.
Dette er de viktigste trendene:
-i dag er det mulig å få tak i informasjon til alle tider alle steder. Det er en utfordring for bibliotekene som tradisjonelt opererer med åpningstider og fysiske rom.
- plattform-uavhengighet. Bibliotekene må finne løsninger som er plattformuavhengige for å kunne møte brukerne. Viktig i alt arbeid med brukergrensesnitt.
- Skying. Bibliotekenes tjenester er gjestet andre steder - ofte ute i verden. Medfører sårbarhet.
Kim Tallerås (Bibliotekarutdanningen HiO)
ser disse mulige trendene
- tilgjengeligjøring av data slik at alle kan bruke dem
- standardiseringsarbeid
Rutic Greenall (univ.bibliotekar ved NTNU)
- mange nye teknologier relevante for bibliotek men de må spisses våre formål
- Topptrend: deling på tvers av plattform (mobiler, i andres portaler. Deling med andre bibliotek, med andre organisasjoner. Det handler om å muliggjøre innovasjon. Innovasjon drepes av å holde ting for oss selv.
Sølvi Tellefsen (biblioteksjef Drammen bibliotek)
opptatt av sammenhengen mellom kunnskap og kultur - sosiale medier er verktøyet. Derfor er det feks et poeng å være feks på facebook, blogger osv for å markedsøre og kommunisere. Alle bibliotek må være i forkant og sosiale medier må inn i grunnutdanningen av bibliotekarer.
Ola Eiksund (biblioteksjef i Arendal) (kalte seg selv panelets retro-alibi)
- mener bibliotekene så langt har vært flinke til å ta i bruk og utnytte ny teknologi på en god måte.
- trenger et skarpt blikk i sektoren pånye trender
- brukerperspektiv må alltid være viktigst
- folkebiblioteksektoren preges av svak kommuneøkonomi mange steder krever realitetsorientering
- viktig at folkebibliotekene bidrar til å begrense digitale kløfter - et problem som ofte overses i storsamfunnet
- ikke alle tenkologiske nyvinninger er relevante for alle bibliotek. Bibliotekenes viktigste utfordringer er ikke på dette feltet. Men bra at det er grupper i sektoren som jobber i front på dette feltet på vegne av mange.
Debatt og spørsmål:
Janniche Røgler:
700 av bibliotekfolket har tatt 23 ting-kurset. Folkebibliotekene trenger denne kompetansen for å kunne kommunisere med brukerne.
Spørsmål til Breivik om erfaringer med bruk av KOA?
KOA = Det åpne biblioteksystemet. Sjøkrigsskolen er det første biblioteket som tok dette i bruk. Rask utvikling. Framtidsrettet. Utvikling skjer internasjonalt. Et fullverdig biblioteksystem som fungerer på lik linje med andre. Basert på åpen kildekode, minsker sårbarhet.
Drammensbiblioteket har utviklet hjemmeside i JUMLA og ligger ikke inn under kommunens portal. Ikke populært, men mulig å få til. Ellers kan det noen steder feks være vanskelig å bruke både feks facebook og flickr. Egne sider eneste vei å gå for å nå sitt samfunnsmandat.
Breivik: Integrerng av tjenestene viktig. Biblioteket må ikke bare VÆRE på facebook, de må også tilby TJENESTER på facebooksiden.
Viktig å velge andre plattformer hvis moderorganisasjonens portaler hindrer integrering av bibliotektjenester.
Skjold (Univ. i Stavanger): Mener det er et gap mellom bibliotekarenes opptatthet av å ikke være teknologisk utdatert - og det som brukerne spør etter.
Dette ble motsagt fra en biblioteksjef fra en mindre kommune. Ikke undervurder en dame på oover 60! Mener at "vanlige" brukere etterspør avanserte tjenester. Mente også det er viktig å få inn annen kompetanse enn bibliotekarer i bibliotekene - da oppnår ny og viktig kompetanse!
(NB: For oss som jobber i skolen er det viktig å innta samme holdning! Dra på de kollegene vi har på egen skole og egne nettverk som kan bidra til teknologisk kompetanseheving. Det er ikke bare norskseksjonen som er relevante samarbeidspartnere.)
Breivik: viktig at vi utvikler tjenester og tilbud før brukerne spør etter det.
Oppsummering:
Kan hende kan jeg ikke dra alt dette inn i hverdagen min. Men det er utrolig spennende å følge med på og få noen flere knagger å henge kunnskap på. Et slikt seminar bekrefter at biblioteksektoren preget av en større delekultur og en teknologioptimisme enn skoleverket.
Teknologitrender for bibliotek
I panelet: Janniche Røgler (møteleder), Thomas Breivik, Ola Eiksund, Rutik Greenall, Kim Tallerås og Sølvi Tellefsen
Er det noe her for en skolebibliotekar å henge seg på?
Hva er de viktigste trendene i dagens biblioteklandskap? Paneldeltakerne representerte ulike typer bibliotek. Mange spørsmål:
- ebok?
- papirløse folkebibliotek?
- hvilken anvendelse får den nye teknologien?
Thomas Breivik (hovedbibliotekar, Sjøkrigsskolen)
- ebøker er ikke lenger en teknologitrend. Der gjenstår først og fremst juridiske og organisatoriske avklaringer.
Dette er de viktigste trendene:
-i dag er det mulig å få tak i informasjon til alle tider alle steder. Det er en utfordring for bibliotekene som tradisjonelt opererer med åpningstider og fysiske rom.
- plattform-uavhengighet. Bibliotekene må finne løsninger som er plattformuavhengige for å kunne møte brukerne. Viktig i alt arbeid med brukergrensesnitt.
- Skying. Bibliotekenes tjenester er gjestet andre steder - ofte ute i verden. Medfører sårbarhet.
Kim Tallerås (Bibliotekarutdanningen HiO)
ser disse mulige trendene
- tilgjengeligjøring av data slik at alle kan bruke dem
- standardiseringsarbeid
Rutic Greenall (univ.bibliotekar ved NTNU)
- mange nye teknologier relevante for bibliotek men de må spisses våre formål
- Topptrend: deling på tvers av plattform (mobiler, i andres portaler. Deling med andre bibliotek, med andre organisasjoner. Det handler om å muliggjøre innovasjon. Innovasjon drepes av å holde ting for oss selv.
Sølvi Tellefsen (biblioteksjef Drammen bibliotek)
opptatt av sammenhengen mellom kunnskap og kultur - sosiale medier er verktøyet. Derfor er det feks et poeng å være feks på facebook, blogger osv for å markedsøre og kommunisere. Alle bibliotek må være i forkant og sosiale medier må inn i grunnutdanningen av bibliotekarer.
Ola Eiksund (biblioteksjef i Arendal) (kalte seg selv panelets retro-alibi)
- mener bibliotekene så langt har vært flinke til å ta i bruk og utnytte ny teknologi på en god måte.
- trenger et skarpt blikk i sektoren pånye trender
- brukerperspektiv må alltid være viktigst
- folkebiblioteksektoren preges av svak kommuneøkonomi mange steder krever realitetsorientering
- viktig at folkebibliotekene bidrar til å begrense digitale kløfter - et problem som ofte overses i storsamfunnet
- ikke alle tenkologiske nyvinninger er relevante for alle bibliotek. Bibliotekenes viktigste utfordringer er ikke på dette feltet. Men bra at det er grupper i sektoren som jobber i front på dette feltet på vegne av mange.
Debatt og spørsmål:
Janniche Røgler:
700 av bibliotekfolket har tatt 23 ting-kurset. Folkebibliotekene trenger denne kompetansen for å kunne kommunisere med brukerne.
Spørsmål til Breivik om erfaringer med bruk av KOA?
KOA = Det åpne biblioteksystemet. Sjøkrigsskolen er det første biblioteket som tok dette i bruk. Rask utvikling. Framtidsrettet. Utvikling skjer internasjonalt. Et fullverdig biblioteksystem som fungerer på lik linje med andre. Basert på åpen kildekode, minsker sårbarhet.
Drammensbiblioteket har utviklet hjemmeside i JUMLA og ligger ikke inn under kommunens portal. Ikke populært, men mulig å få til. Ellers kan det noen steder feks være vanskelig å bruke både feks facebook og flickr. Egne sider eneste vei å gå for å nå sitt samfunnsmandat.
Breivik: Integrerng av tjenestene viktig. Biblioteket må ikke bare VÆRE på facebook, de må også tilby TJENESTER på facebooksiden.
Viktig å velge andre plattformer hvis moderorganisasjonens portaler hindrer integrering av bibliotektjenester.
Skjold (Univ. i Stavanger): Mener det er et gap mellom bibliotekarenes opptatthet av å ikke være teknologisk utdatert - og det som brukerne spør etter.
Dette ble motsagt fra en biblioteksjef fra en mindre kommune. Ikke undervurder en dame på oover 60! Mener at "vanlige" brukere etterspør avanserte tjenester. Mente også det er viktig å få inn annen kompetanse enn bibliotekarer i bibliotekene - da oppnår ny og viktig kompetanse!
(NB: For oss som jobber i skolen er det viktig å innta samme holdning! Dra på de kollegene vi har på egen skole og egne nettverk som kan bidra til teknologisk kompetanseheving. Det er ikke bare norskseksjonen som er relevante samarbeidspartnere.)
Breivik: viktig at vi utvikler tjenester og tilbud før brukerne spør etter det.
Oppsummering:
Kan hende kan jeg ikke dra alt dette inn i hverdagen min. Men det er utrolig spennende å følge med på og få noen flere knagger å henge kunnskap på. Et slikt seminar bekrefter at biblioteksektoren preget av en større delekultur og en teknologioptimisme enn skoleverket.
onsdag 17. mars 2010
Takk til Astrid Flagstad for innsats!
Fra talerstolen under innledningen til NBFs landsmøte på Hamar tirsdag 16. mars rettet avtroppende leder Anne Hustad en spesiell takk til Astrid Flagstad for hennes iherdige innsats som leder av kampanjen Skolebibliotekløftet. Astrid Flagstad er bibliotekar ved Stabekk barneskole i Bærum og har vært aktiv i BNF avdeling skole i en årrekke.
Det var vel fortjent at Astrids innsats i denne kampanjen ble løftet fram på denne måten. NBF avdelings skoles innsats med Randi Lundvall i spissen, ble også nevnt. Det er inspirerende for spesialgruppen å få en slik anerkjennelse.
Det var vel fortjent at Astrids innsats i denne kampanjen ble løftet fram på denne måten. NBF avdelings skoles innsats med Randi Lundvall i spissen, ble også nevnt. Det er inspirerende for spesialgruppen å få en slik anerkjennelse.
Program for skolebibliotek - hva skjer?
NBF avdeling skole var ansvarlig for ett av de faglige arrangementene under Bibliotekmøtet på Hamar. Blogginnlegget ble skrevet underveis. Tirsdag 16. mars var overskiften
Program for skolebibliotek - hva skjer?
Siri Ingvaldsen, faglig leder av programmet ved UiA, og Merete Hassel, Bodin vgs/nettredaktør for programmet var invitert til å redegjøre for dette.
Siri Ingvaldsen:
Programmet over 4 år fra 2009 og satsingen handler om tiltak i grunnskolen. Oppdraget gitt fra Utdanningsdirektoratet og UiA skal fungere som ressurssenter for skoler og skoleeiere innenfor skolebibliotekfaglig kompetanse
Proraemmet omfatter 5 områder.
Direktoratet har ansvar for to områder: kartlegging samt lovverket.
UiA har ansvar for
- styrke leseferdigheter
- kompetanseutvikling
- idesamling om informasjonskompetanse
Ang. leseferdigheter
- UiA skal gjennom programmet bidra til å utvikle skolebiblioteket som pedagogisk ressurs i skolen. Mange utviklingsprosjekt på gang. Søknadsfristen for prosjektmidler i år er nettopp gått ut. UiA holder kurs for skolene som er prosjektskoler. I tillegg bygges UiAs utdanningstilbud ut.
Resultatmål for programmet innen 2013
- 50 % av skolebiblansvarlige skal ha biblfraglig kompetanse
- øke antall skoler som bruker skolebibl i undervisninge og som har forankret dette i planer
- skal være etablert modeller for systematisk bruk av skolebibliotek i opplæringa.
http://www.skolebibliotek.uia.no/
- dette blir den nettsiden der all viktig info om programmet vil ligge. Merete Hassel er av redaktørene der.
Krav fra Udir til prosjektskolene:
- De som deltar i programmet skal utvikle skolebibl. slik at de bidrar til å utvikle leseferdigheter, utjevne sosiale og digitale skiller og fremme personlig vekst hos den enkelte elev.
- Skolebibl skal være læringsarena i alle fag
- Skolene skal få økt kompetase i bruk av skolebibliotek i undervisningen
Prosjektskolene skal få støtte og veiledning til å intergrere skolebiblioteket i leseopplæringa og i undervisningen i informasjonskomppetanse. Prosjektskolene får skolering og bevisstgjøres om hva skolebibliotek er, nødvendigheten av gode og integrerte planer, at skolebiblioteket er både et fysisk og et virituelt rom, rektor må være prosjektleder, handler om elektronisk utstyr mm.
I realiteten er folkebiblioteket skolebibliotek på små steder. UiA ønsker å finne fram til gode modeller der det er nødvendig.
Utfordringene fremover?
Modell for funksjonsnivå skolebibliotek
- skolebiblioteket som lagerlokale
- sporadisk bruk aav skolebibl
- skolebiblioteket som ledd i strukturert planlegging
- skolebiblioteket som en integrert del av pedagogisk utviklingsarbeid.
Og det er på det siste nivået det er et mål være!
SB i ped.utviklingsarbeid betyr
- sterk støtte fra ledelsen
- integrert i alle læreplaner på systemnivå, i strategiplan for læring og utvikling
- skolebibliotekaren skal være en del av det pedagiske personalet
-det skal ikke være opp til den enkelte lærer hvorvidt skolebiblioteket skal brukes
Innspill fra Monica Deilok (Bibliotekarforbundet):
Har UiA noen tanker om hvor stor stillingsressurs som skal til for å nå disse målene? Tove Pemmer Sæthre påpekte at Utdanningsdirektoratet selv jobber med å styrke skolebiblioteket i lovverket og mente at dette spørsmålet må stilles når de legger frem noe.
Programmet har som mål å fokusere på Skolebiblioteks "merverdi" for skolene:
- prosjektene må planlegges slik at skolebibliotekene representerer en merverdi for skolene
- direkte nytte for undervisningen
Prosjektsøkander 2010:
Ca 120 søknader i år. Geografisk spredning og ulike skoletyper tilstrebes i tildelingen.
Utfordring
- evaluering av prosjektene
- sørge for at prosjektene medfører varige endringer
10. mai skal årets tildeling være klar.
Ang. kompetanseutvikling
- kurs for prosjektskolene
- studietilbudene Skolebibl.kunnskap 1, 2 (barne og ungdomslittertur) 3 (info kompetanse og leseutvikling- påbyggingsstidium) Alle deltid, nettbaserte og med samlinger.
Skal nå bygges ut til et bachelor-program. Er under planlegging.
Informasjonskompetanse og lesekompetanse - overlappende arbeidsområder. Informasjonskompetanse er et satsingsområde men må ses i sammenheng med leseopplæringen.
Ang. Idesamling om informasjonskompetanse
- dette arbeidet er som nevnt nettopp startet. Se tidligere blogginnlegg om seminar om informasjonkompetanse ved UiA 12. mars.
Merete Hassel
Merete hadde to oppdrag: gjøre rede for det nye studietilbudet for bibliotekarer ved Høgskolen i Bodø samt å si noe om arbeidet som en av nettredaktørene for http://www.skolebibliotek.uia.no
Utdanningsprogram HiB: Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte
Bakgrunn: så behov for pedagogisk kompetanse blant skolebibliotekarene i vgs. Nordlands fylkeskommune ingått avtale med HiB om et 10 studiepoengs kurs med fokus på veiledningspedagogikk,
Bakgrunn for studiet
- strategisk plan for sb i vgs i Nordland
- skolebiblioteket - morgendagens læringssenter 2005/2006
- ønske fra de biblansatte
- behov for refleksjon over egen praksis
- behov for kompetansegivende videreutdanning skreddersydd for biblansatte i vgs
Utdanningsavdelingen i fylket "kjøper" dette av HiB, Skolene betaler, reise og opphold selv.
1. samling er gjennomført. Avsluttes med en hjemmeeksamen i juni - den kan knyttes opp mot konkrete prosjekt på egen skole.
Min kommentar: Vi som kommer fra andre deler av landet kan virkelig misunne biblioteakrene i Nordland dette tilbudet og gir honnør til Merete som pådriver og Nordland fylkeskommune som på denne måten bidrar til et kompetanseløft for denne sektoren!
Merete Hassel: Om nettsidene ved UiA
http://www.skolebibliotek.uia.no . Merete skal være medredaktør sammen med Inger Berg Wilhelmsen. Skiller ikke mellom grunnskolen og vgs men ønsker å fokusere på hele skoleløpet.
- målgruppe: alle som er interessert i skolebibliotek på alle nivå
- nettsiden skal være kanal for Program for skolebibliotek
Under overskriften "skolebibliotekressurser" gis en foreløpig oversikt over utdanningsmuligheter, planer, ressurser for informasjonskompetanse og kildekritikk, publikasjoner, dokumenter og artikler, nettverk for skolebibliotek og læremidler
Merete gjorde rede for hva som er gjort til nå og vil gjerne ha innspill og tips.
Program for skolebibliotek - hva skjer?
Siri Ingvaldsen, faglig leder av programmet ved UiA, og Merete Hassel, Bodin vgs/nettredaktør for programmet var invitert til å redegjøre for dette.
Siri Ingvaldsen:
Programmet over 4 år fra 2009 og satsingen handler om tiltak i grunnskolen. Oppdraget gitt fra Utdanningsdirektoratet og UiA skal fungere som ressurssenter for skoler og skoleeiere innenfor skolebibliotekfaglig kompetanse
Proraemmet omfatter 5 områder.
Direktoratet har ansvar for to områder: kartlegging samt lovverket.
UiA har ansvar for
- styrke leseferdigheter
- kompetanseutvikling
- idesamling om informasjonskompetanse
Ang. leseferdigheter
- UiA skal gjennom programmet bidra til å utvikle skolebiblioteket som pedagogisk ressurs i skolen. Mange utviklingsprosjekt på gang. Søknadsfristen for prosjektmidler i år er nettopp gått ut. UiA holder kurs for skolene som er prosjektskoler. I tillegg bygges UiAs utdanningstilbud ut.
Resultatmål for programmet innen 2013
- 50 % av skolebiblansvarlige skal ha biblfraglig kompetanse
- øke antall skoler som bruker skolebibl i undervisninge og som har forankret dette i planer
- skal være etablert modeller for systematisk bruk av skolebibliotek i opplæringa.
http://www.skolebibliotek.uia.no/
- dette blir den nettsiden der all viktig info om programmet vil ligge. Merete Hassel er av redaktørene der.
Krav fra Udir til prosjektskolene:
- De som deltar i programmet skal utvikle skolebibl. slik at de bidrar til å utvikle leseferdigheter, utjevne sosiale og digitale skiller og fremme personlig vekst hos den enkelte elev.
- Skolebibl skal være læringsarena i alle fag
- Skolene skal få økt kompetase i bruk av skolebibliotek i undervisningen
Prosjektskolene skal få støtte og veiledning til å intergrere skolebiblioteket i leseopplæringa og i undervisningen i informasjonskomppetanse. Prosjektskolene får skolering og bevisstgjøres om hva skolebibliotek er, nødvendigheten av gode og integrerte planer, at skolebiblioteket er både et fysisk og et virituelt rom, rektor må være prosjektleder, handler om elektronisk utstyr mm.
I realiteten er folkebiblioteket skolebibliotek på små steder. UiA ønsker å finne fram til gode modeller der det er nødvendig.
Utfordringene fremover?
Modell for funksjonsnivå skolebibliotek
- skolebiblioteket som lagerlokale
- sporadisk bruk aav skolebibl
- skolebiblioteket som ledd i strukturert planlegging
- skolebiblioteket som en integrert del av pedagogisk utviklingsarbeid.
Og det er på det siste nivået det er et mål være!
SB i ped.utviklingsarbeid betyr
- sterk støtte fra ledelsen
- integrert i alle læreplaner på systemnivå, i strategiplan for læring og utvikling
- skolebibliotekaren skal være en del av det pedagiske personalet
-det skal ikke være opp til den enkelte lærer hvorvidt skolebiblioteket skal brukes
Innspill fra Monica Deilok (Bibliotekarforbundet):
Har UiA noen tanker om hvor stor stillingsressurs som skal til for å nå disse målene? Tove Pemmer Sæthre påpekte at Utdanningsdirektoratet selv jobber med å styrke skolebiblioteket i lovverket og mente at dette spørsmålet må stilles når de legger frem noe.
Programmet har som mål å fokusere på Skolebiblioteks "merverdi" for skolene:
- prosjektene må planlegges slik at skolebibliotekene representerer en merverdi for skolene
- direkte nytte for undervisningen
Prosjektsøkander 2010:
Ca 120 søknader i år. Geografisk spredning og ulike skoletyper tilstrebes i tildelingen.
Utfordring
- evaluering av prosjektene
- sørge for at prosjektene medfører varige endringer
10. mai skal årets tildeling være klar.
Ang. kompetanseutvikling
- kurs for prosjektskolene
- studietilbudene Skolebibl.kunnskap 1, 2 (barne og ungdomslittertur) 3 (info kompetanse og leseutvikling- påbyggingsstidium) Alle deltid, nettbaserte og med samlinger.
Skal nå bygges ut til et bachelor-program. Er under planlegging.
Informasjonskompetanse og lesekompetanse - overlappende arbeidsområder. Informasjonskompetanse er et satsingsområde men må ses i sammenheng med leseopplæringen.
Ang. Idesamling om informasjonskompetanse
- dette arbeidet er som nevnt nettopp startet. Se tidligere blogginnlegg om seminar om informasjonkompetanse ved UiA 12. mars.
Merete Hassel
Merete hadde to oppdrag: gjøre rede for det nye studietilbudet for bibliotekarer ved Høgskolen i Bodø samt å si noe om arbeidet som en av nettredaktørene for http://www.skolebibliotek.uia.no
Utdanningsprogram HiB: Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte
Bakgrunn: så behov for pedagogisk kompetanse blant skolebibliotekarene i vgs. Nordlands fylkeskommune ingått avtale med HiB om et 10 studiepoengs kurs med fokus på veiledningspedagogikk,
Bakgrunn for studiet
- strategisk plan for sb i vgs i Nordland
- skolebiblioteket - morgendagens læringssenter 2005/2006
- ønske fra de biblansatte
- behov for refleksjon over egen praksis
- behov for kompetansegivende videreutdanning skreddersydd for biblansatte i vgs
Utdanningsavdelingen i fylket "kjøper" dette av HiB, Skolene betaler, reise og opphold selv.
1. samling er gjennomført. Avsluttes med en hjemmeeksamen i juni - den kan knyttes opp mot konkrete prosjekt på egen skole.
Min kommentar: Vi som kommer fra andre deler av landet kan virkelig misunne biblioteakrene i Nordland dette tilbudet og gir honnør til Merete som pådriver og Nordland fylkeskommune som på denne måten bidrar til et kompetanseløft for denne sektoren!
Merete Hassel: Om nettsidene ved UiA
http://www.skolebibliotek.uia.no . Merete skal være medredaktør sammen med Inger Berg Wilhelmsen. Skiller ikke mellom grunnskolen og vgs men ønsker å fokusere på hele skoleløpet.
- målgruppe: alle som er interessert i skolebibliotek på alle nivå
- nettsiden skal være kanal for Program for skolebibliotek
Under overskriften "skolebibliotekressurser" gis en foreløpig oversikt over utdanningsmuligheter, planer, ressurser for informasjonskompetanse og kildekritikk, publikasjoner, dokumenter og artikler, nettverk for skolebibliotek og læremidler
Merete gjorde rede for hva som er gjort til nå og vil gjerne ha innspill og tips.
Abonner på:
Innlegg (Atom)