Viser innlegg med etiketten leseopplæring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten leseopplæring. Vis alle innlegg

mandag 11. november 2013

Skolebibliotek i Skottland

I siste uke av oktober dro seksten bibliotekarer fra Hordaland på studietur til Skottland. Turen var arrangert av Hordaland fylkesbibliotek, og finansiert med støtte fra NBF avdeling Hordaland, Biblioteksentralen og Leonardo-programmet. Vi fikk hovedsakelig sett på skotske folkebibliotek, men fikk med oss et spennende besøk på skolebiblioteket på Knox Academy.
Knox Academy ligger i Haddington, en småby utenfor Edinburgh. Knox Academy er en secondary school, dvs. at den har elever på seks årstrinn i alderen fra 11-12 til 17-18. Skolens historie går tilbake til middelalderen. I dag har den rundt 900 elever. Flere opplysninger finnes på hjemmesiden http://www.ka-net.org.uk/. Vi ble ønsket velkommen av rektor Sarah Ingham og skolebibliotekar Bill Plain. Her skriver de om besøket vårt: http://www.ka-net.org.uk/story/1-november-2013


Det vi ble mest interessert i er det Plain kunne fortelle oss om Storbritannias Accelerated reader-program (http://www.renlearn.com/ar/). Det er et prosjekt hvor alle landets skoleelever testes i leseferdigheter, og inndeles i nivåer etter ferdighetene. Samtidig er over 2000 aktuelle titler for barn og ungdom blitt vurdert og listet etter nivåene. Deretter styrer skolene hver elev mot bøker på sitt individuelle nivå. Engelsklærne jobber med hver elev på deres nivå og støtter dem i lese bøker på sitt nivå. Skolebibliotekaren har sammen med engelsklærerne en sentral rolle i dette. Han informerer elevene om programmet som en del av bibliotekorienteringene sine, skaffer litteratur på de forskjellige nivåene til skolebiblioteket, merker, katalogiserer og låner ut til elevene, hjelper dem å søke litteratur på sitt nivå i folkebiblioteket. Han organiserer også skolens lesekonkurranse, hvor elevene får poeng etter mengde lest og vanskelighetsgrad, og resultatene publiseres innad på skolen. Denne konkurransementaliteten er kanskje fremmed for oss, men viste seg å appellere spesielt til guttene, som faktisk dominerte resultatene. Plain kunne fortelle at noen skoler gikk så langt som til å nærmest forby elevene å lese noe på et for høyt nivå, men det mente han var misforstått. 


Plain er altså alene med 900 elever, og holder åpent fra 8 til 16 hver dag. Han mente at tid var et problem. Han holder bibliotekorienteringer i engelsktimene, da kommer elevene i grupper på 20 til skolebiblioteket, og i løpet av 20 minutter skal han fortelle dem om biblioteket og hvordan det skal brukes, i tillegg til Accelerated reader. Han får nesten ikke gjort noe med kildebruk eller "information literacy", det lille som er er ad hoc og læreravhengig. Til gjengjeld slipper han stort sett å jobbe med skolebøker, i de fleste tilfellene har ikke elevene egne bøker, de står i stedet fast i klassene. Elevene har ikke egne PC-er, men har tilgang til et antall "computer labs" og IT-klasserom på skolen. Det er mange PC-er på skolebiblioteket, og disse var synlig populære. 


Selve skolebiblioteket var svært rommelig, noe Plain sa var uvanlig og skyldtes noen ombygninger. For oss fortonte det seg nesten litt nakent, og vi var ikke så imponert over størrelsen på samlingen skolen hadde tatt seg råd til. Til gjengjeld ble altså elevene ofte sendt videre til folkebiblioteket, og de eldste elevene ble oppmuntret til å bruke universitetsbiblioteket. Det avsluttende året i secondary school er da også ganske universitetsaktig, med mye prosjektarbeid og lite undervisning. Hele skolen fortoner seg jo voksen og formell med norske øyne, med sine uniformerte elever (vi fikk ikke lov til å ta bilder av dem). Bill Plain selv hadde skjorte og slips, men sa det ikke var nødvendig - det var bare en vane han hadde med seg fra sin tidligere jobb ved universitetsbiblioteket. 
 Bildene er tatt av Astrid Holmefjord som er bibliotekar på Norheimsund vgs og Øystese gymnas. 

torsdag 26. mai 2011

Leseopplæring for voksne

Gry Høgberg, Glåmdal interkommunale voksenopplæring (GIV)

GIV driver oppdragsbasert kursvirksomhet for NAV bl. a., i tillegg til kommunale oppgaver. De har systematisk bygget en kompetanse på leseopplæring i form av personell og kartlegginger. Satsingsområder er basisferdigheter: lesing, skriving, data, matematikk. le

Lese og skrivekurs for voksne i areid (VOX), for arbeidssøkere (NAV, VOX) blir kjørt sammen med praksis på arbeidsplassen. De har og bransjespesifikke kurs hvor leseopplæringen legges inn som en del av et generelt kurs innen bransjen.

Målgrupper: folk i yrker uten formelle kompetansekrav. Arbeidssøkere, som ofte aldri kommet inn på markedet. Sykemeldte: voksne med lesevansker faller ut ved omstilinger, takler det ikke, det gir seg utslag i en sykemelding. Det kan sitte i hodet, men skyldes ofte at disse gjerne blir sittende med noen få fysisk tunge oppgaver. Innvandrere uten skolebakgrunn. Koranskole f. eks. er ofte bare utenatlæring. Drop-outs fra videregående.

Lese- og skrivevansker er et vanskelig tema for mange voksne. De holder problemet skjult - til og med for ektefelle og barn. Men faktum er at arbeidsgivere nesten alltid ønsker å hjelpe.

Erfaringer: det er vanskelig å rekruttere til leseopplæring. De eldre opplever det som en skam. De i videregående eller unge vrir seg unna - de forklarer det med at de "gidder ikke lese", det er kjedelig, de klarer seg fint. Mange vet ikke at de har dårlige ferdigheter. De opplever lesning som kjedelig fordi de ikke kan lese.

Ulike ufordringer: dysleksi eller lignende (oppmerksomhetsproblem f. eks.), da finnes det hjelpemider. Eller de trenger oppfriskining - da er det sanakk om leseteknikk, studieteknikk.

De som har anerkjent at de har et problem er motiverte og har mye raskere progresjon. Det å lære å skrive er ofte mer motiverende enn å lære å lese - de fleste ser og har lettere for å innrømme problemet der.

Målgruppen bruker ikke biblioteket. Låner kanskje til barna, noen prøver kanskje å lese for dem - men selv det er vanskelig for dem og sjelden.

Hvordan vekke interessen for lesing? ALL lesing er nyttig, for det er mengdetrening som må til. Fokus på tekster som er relevante: sakprosa, fagtekster, tekster knyttet til arbeidsoppgaver, til hobby, bil, hage... gjerne magasiner. Kombinerer med data, gjerne slik at lesetreningen er "kamuflert".
Kurs over lengre tid åpner for skjønnlitteratur: lettlestbøker er gjerne den første boken. Historiske bøker og krim er bra. Så kommer leselysten.

Effekter: de overfører kunnskaper om innlæring til barna. Forkorter leksetid med barna, enorm hjelp for barna. De våger å ta utfordringer, realisere drømmer.

Samarbed med biblioteket: de satser på å gjøre målgruppen kjent med biblioteket. Deltar på arrangementer. Viser dem en arena for lesing utenfor voksenopplæringen. Gjør lettlestlitteratur tilgjengelig. Samarbeider om innkjøp. De viser biblioteket som en kilde til kunnskap og kultur: biblioteket bruker kursdeltagere til høytlesning, f. eks.

Biblioteket kan bidra til alminneligggjøring av problemet - være et sted for de som ikke har kommet ut av skapet. Ha kompetanse på hjelpemidler. Ha bøkene synlige, men litt diskret. Biblioteket kan samarbeide med andre aktører, som GIV, som leseombud. Hun anbefaler til slutt at vi gjør oss kjent med ww.vox.no.