Viser innlegg med etiketten skolebibliotek. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten skolebibliotek. Vis alle innlegg

mandag 11. november 2013

Skolebibliotek i Skottland

I siste uke av oktober dro seksten bibliotekarer fra Hordaland på studietur til Skottland. Turen var arrangert av Hordaland fylkesbibliotek, og finansiert med støtte fra NBF avdeling Hordaland, Biblioteksentralen og Leonardo-programmet. Vi fikk hovedsakelig sett på skotske folkebibliotek, men fikk med oss et spennende besøk på skolebiblioteket på Knox Academy.
Knox Academy ligger i Haddington, en småby utenfor Edinburgh. Knox Academy er en secondary school, dvs. at den har elever på seks årstrinn i alderen fra 11-12 til 17-18. Skolens historie går tilbake til middelalderen. I dag har den rundt 900 elever. Flere opplysninger finnes på hjemmesiden http://www.ka-net.org.uk/. Vi ble ønsket velkommen av rektor Sarah Ingham og skolebibliotekar Bill Plain. Her skriver de om besøket vårt: http://www.ka-net.org.uk/story/1-november-2013


Det vi ble mest interessert i er det Plain kunne fortelle oss om Storbritannias Accelerated reader-program (http://www.renlearn.com/ar/). Det er et prosjekt hvor alle landets skoleelever testes i leseferdigheter, og inndeles i nivåer etter ferdighetene. Samtidig er over 2000 aktuelle titler for barn og ungdom blitt vurdert og listet etter nivåene. Deretter styrer skolene hver elev mot bøker på sitt individuelle nivå. Engelsklærne jobber med hver elev på deres nivå og støtter dem i lese bøker på sitt nivå. Skolebibliotekaren har sammen med engelsklærerne en sentral rolle i dette. Han informerer elevene om programmet som en del av bibliotekorienteringene sine, skaffer litteratur på de forskjellige nivåene til skolebiblioteket, merker, katalogiserer og låner ut til elevene, hjelper dem å søke litteratur på sitt nivå i folkebiblioteket. Han organiserer også skolens lesekonkurranse, hvor elevene får poeng etter mengde lest og vanskelighetsgrad, og resultatene publiseres innad på skolen. Denne konkurransementaliteten er kanskje fremmed for oss, men viste seg å appellere spesielt til guttene, som faktisk dominerte resultatene. Plain kunne fortelle at noen skoler gikk så langt som til å nærmest forby elevene å lese noe på et for høyt nivå, men det mente han var misforstått. 


Plain er altså alene med 900 elever, og holder åpent fra 8 til 16 hver dag. Han mente at tid var et problem. Han holder bibliotekorienteringer i engelsktimene, da kommer elevene i grupper på 20 til skolebiblioteket, og i løpet av 20 minutter skal han fortelle dem om biblioteket og hvordan det skal brukes, i tillegg til Accelerated reader. Han får nesten ikke gjort noe med kildebruk eller "information literacy", det lille som er er ad hoc og læreravhengig. Til gjengjeld slipper han stort sett å jobbe med skolebøker, i de fleste tilfellene har ikke elevene egne bøker, de står i stedet fast i klassene. Elevene har ikke egne PC-er, men har tilgang til et antall "computer labs" og IT-klasserom på skolen. Det er mange PC-er på skolebiblioteket, og disse var synlig populære. 


Selve skolebiblioteket var svært rommelig, noe Plain sa var uvanlig og skyldtes noen ombygninger. For oss fortonte det seg nesten litt nakent, og vi var ikke så imponert over størrelsen på samlingen skolen hadde tatt seg råd til. Til gjengjeld ble altså elevene ofte sendt videre til folkebiblioteket, og de eldste elevene ble oppmuntret til å bruke universitetsbiblioteket. Det avsluttende året i secondary school er da også ganske universitetsaktig, med mye prosjektarbeid og lite undervisning. Hele skolen fortoner seg jo voksen og formell med norske øyne, med sine uniformerte elever (vi fikk ikke lov til å ta bilder av dem). Bill Plain selv hadde skjorte og slips, men sa det ikke var nødvendig - det var bare en vane han hadde med seg fra sin tidligere jobb ved universitetsbiblioteket. 
 Bildene er tatt av Astrid Holmefjord som er bibliotekar på Norheimsund vgs og Øystese gymnas. 

onsdag 23. oktober 2013

-Totalt kaos uten skolebibliotekarene

Ennå et år anbefaler rådmannen i Bærum å kutte skolebibliotekarene i kommunens budsjett. Katrine Falck Heggen på 15 år er opprørt i dagens Budstikka.

Katrine Falck Heggen sier blant annet: 
-Som ungdomsskoleelev får jeg hjelp av bibliotekaren vår når det gjelder lekser, prosjekter eller bare generelle faglige spørsmål. Man går aldri ut fra et bibliotek uten et svar friskt i minne, men hvem skal kunne ta over denne viktige plassen som blir fylt av slike kunnskapsrike og flinke folk hvis stillingen blir fjernet?

Hun fortsetter: 
Grunnen til at jeg brenner så sterkt for denne saken er enkel: Uten skolebibliotekaren på barneskolen og ungdomsskolen jeg har gått/går på, ville jeg aldri blitt så glad i bøker som det jeg er i dag. Jeg ville aldri kommet opp på det karakternivået jeg ligger på, og jeg ville hvert fall ikke kunnet skrive dette innlegget. Lesing henger sammen med skriving som henger sammen med karakterene på skolen.


NBF Skole er glad for at elevene engasjerer seg nok en gang, og stiller oss bak Katrines appell.
- Hvis Bærum vil bli bedre i lesing må man for all del ikke fjerne skolebibliotekarene. Det ville i så fall vært den største feilen man gjorde.

Leserinnlegget kan leses i Budstikka 23.10.2013 og i nettutgaven på budstikka.no

NBF Skole følger saken og håper politikerne i Bærum nok en gang gjør om rådmannens budsjettforslag og satser på skolebibliotek med skolebibliotekarer i Bærum. 

Norge satser på lesing - Bærum sier opp skolebibliotekarene.

Norge satser på lesing – Bærum sier opp skolebibliotekarene
Også i årets handlingsprogram foreslår rådmannen i Bærum å kutte i skolebibliotekarstillingene i Bærum. Etter brede protester tidligere år, har forslaget blitt nedstemt. Vi trenger skolebibliotekarer også i årene som kommer som redskap i skolens arbeid med leseopplæring, digitalkompetanse og tilpasset opplæring.

Å tro at man ved å tilføre en administrativ ressurs kan opprettholde “grunnleggende drift på et forsvarlig nivå” (sitat handlingsprogrammet) bygger på en snever og foreldet forståelse av hva et skolebibliotek skal være.

Hva er skolebiblioteket?
Skolebiblioteket er et sted for læring og utvikling av leseglede. I dag mangler vi ikke tilgang på informasjon, men ferdigheter i å velge relevant informasjon til de spørsmålene vi har. Lese- og skrivemestring og evne til å finne informasjon mener vi hører med til skolebibliotekets grunnleggende funksjoner. Til dette trenger vi skolebibliotekaren.

Skolebibliotek er først og fremst en tjeneste - ikke en boksamling - og et viktig redskap i skolenes arbeid med tilpasset opplæring. I tett samarbeid med lærerne, kan bibliotekaren bidra til at bibliotekets ressurser utnyttes og at bibliotekarens fagkompetanse kommer elevene til gode. Et godt læringsmiljø handler ikke bare om klasserommene.

Rådmannen må satse på skole
Skolebibliotek er svakt hjemlet i lovverk og forskrifter og er derfor utsatt når midlene er begrenset. Dette krever bevissthet om hvilket redskap skolebibliotek er for læring, noe Bærum kommune har lange tradisjoner for å fronte. I forhold til mange andre kommuner har Bærum kommune satset på skolebibliotek. Det bør ikke være et mål å bli like dårlige som andre kommuner.

Hvis rådmannen kutter i ungdomsskolens skolebibliotek, kutter han nettopp der et godt tilbud trengs. Forskning viser at det er nettopp i ungdomsskolealder at mange vegrer seg for lesing og trenger kompetanse som fortsetter å formidler de gode og varierte tekstene på det nivået de er. Forskning har også for lenge siden slått fast at google-generasjonen har overdreven tro på egne digitale ferdigheter, og at de trenger veiledning og trening i sin informasjonssøking. Bibliotekarenes kompetanse handler både om litteraturformidling og informasjonskompetanse.

Følg opp nasjonale satsinger
Det nasjonale ”Leseløftet 2010-2014” og Kulturdepartementets Leselyst strategi 2013 er nasjonale satsinger på lesekompetanse. Å redusere skolebibliotektilbudet i ungdomskolene er bakstreversk og ikke i tråd med dem. Barn og unge må få lesekompetanse slik at de kan delta i den demokratiske samtalen og sikre sine demokratiske rettigheter. Ut over dette har barn og unges leseferdighet betydning for resultatene de kan oppnå i de fleste fag.

Internasjonal forskning viser sammenheng mellom bemannede skolebibliotek og læring. I handlingsprogrammet er det formuleringer som indikerer at satsing på digitale arbeidsformer vil føre til endringer som gjør skolebibliotekarene mindre nødvendige. Men bibliotekarenes digitale kompetanse representerer en ressurs i det digitale læringslandskapet! Det er en stor utfordring å veilede elever til å arbeide med kildekritikk og lære seg arbeidsformer som forhindrer plagiering. I videregående skole fortsetter bibliotekarer og lærere å utruste elevene til å møte de krav som stilles på dette området på høyskole- og universitetsnivå.

Vi utfordrer politikerne
Har vi virkelig råd til å fjerne fagkompetanse som legger til rette for læring? Skal vi si opp skolebibliotekaren som med sin kompetente bemanning er et av skolens verktøy for å dempe sosiale forskjeller? Vil dere bidra til å svekke ungdomsskolenes fokus på leseopplæring og digital kompetanse ved å ta fra dem skolebibliotekaren?

Norsk Bibliotekforening oppfordrer politikerne i Bærum til å stemme mot forslaget om å fjerne bibliotekarstillingene i ungdomsskolene.

Åsne Hestnes
Avdelingsleder Biblioteket ved Dønski videregående skole
Leder NBF Skole

Sissel Merethe Berge
Leder Norsk Bibliotekforening

Heidi Hovemoen
Leder Norsk Bibliotekforening avd. Oslo/Akershus

------------------
Innlegget stod på trykk i Budstikka 18.10.2013

mandag 28. januar 2013

Informasjonskompetanse.no

Program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder har lansert et nytt nettsted - Informasjonskompetanse.no. Nettstedet vil samle ressurser, undervisningsopplegg og informasjon om informasjonskompetanse for grunnskole og videregående skole.


Informasjonskompetanse.no er utviklet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og er ment for lærere og skolebibliotekarer i grunnskolen og vgs.

Kompetansetrappa ser ut som en flott inngangsport for alle skoleslag - det er så viktig å knytte arbeidet med informasjonskompetanse tett opp til kompetansemålene.

Det ligger mange gode undervisningsopplegg klare til bruk allerede, og det loves påfyll etterhvert. Siri Ingvaldsen fra UiA skriver i en epost til biblioteknorge: "Mange skoler og bibliotek arbeider godt med utvikling av informasjonskompetanse, og vi vil gjerne ha tips, ideer og tilbakemeldinger på nettstedet. Vi håper Informasjonskompetanse.no blir et nyttig verktøy, og ser fram til mange bidrag fra lærere og skolebibliotekarer!"

NBF Skole oppfordrer alle til å dele sine opplegg, det er flott om informasjonskompetanse.no kan bli det opplagte stedet og gå til for lærere, bibliotekarer og andre som jobber med dette i skolen. Og ikke minst - ta en kikk og ta i bruk det som nå er gjort tilgjengelig! Hvor er Alexa ser ut som en digital læringsressurs som kan bli tatt godt i mot - det blir spennende å høre og gjøre erfaringer her.


Og en liten PS: Kan det lages koblinger til og fra NDLA









onsdag 28. september 2011

Karrieredagene på HiOA

NBF skole holder et foredrag. Christiane Johannessen fra St. Svithun vgs skal delta på dagene, og har laget denne stilige videoen:
Så det kommer ikke til å være tvil i studentenes sjel, - Skolebiblioteket er verdens beste arbeidsplass!

mandag 15. november 2010

Politikerne reddet ungdomskolebibliotekene i Bærum!

Demonstrasjonen er avblåst! Det ble ikke behov for den.
Det har vært stor aktivitet på facebook, og som vi har skrevet om her har flere uttalt seg til avisen.

Denne saken har skapt debatt om viktigheten av gode og bemannede skolebibliotek på ungdomskolene.

Som Anders Ericson sier i en kommentar på Facebook:
" Det er samtidig blitt så mye fokus på verdien av skolebibliotekarer at kommuner som ikke har det, begynner å føle seg utafor!"

Vi sakser fra Budstikka:

Lettelsens sukk
Audun Vindøy (V), som også er medlem av sektorutvalg barn og unge, trekker et lettelsens sukk over at bibliotekarene blir.
- Dette har vært en prioritert sak fra Venstres side, og vi er glade for at vi har fått det til. Om bibliotekarene forsvant ville skolebibliotekene har mistet en sentral funksjon. For ungdom er det viktig å lære å forstå og vurdere kvalitet på informasjon. Det kan bibliotekarene, poengterer han.

fredag 22. oktober 2010

Skolebibliotekene på ungdomsskolene i Bærum skal avvikles!

Til kamp for skolebibliotekene


Ordningen med skolebibliotekarer på alle ungdomsskolene i Bærum avvikles. Nå ruster elevene seg til kamp for å beholde bibliotekarene.

les mer her:
http://www.budstikka.no/nyheter/til-kamp-for-skolebibliotekene-1.5736007

Rådmannens forslag skal opp til politisk behandling 8.12, og dessverre er dette bare første steg, i sin kamp for å spare store summer kommer de til å se på barneskolene neste år.

Så her gjelder det å kjempe!

fredag 17. september 2010

Spennende prosjekt på gang i Buskerud

Dette brevet er sendt ut til alle rektorer og skolebibliotekarer på de videregående skolene i Buskerud.

Lukter det framtid - fylkesbibliotekets prosjekt mot skolebibliotekene

Fylkesbiblioteket i Buskerud, som er ett av de mest utviklingsorienterte i landet, har siste året gjennomført prosjektet "Lukter det framtid" mot bibliotekene i kommunene i Buskerud. Prosjektet har kartlagt folkebibliotekenes beredskap overfor kunnskapssamfunnets utfordringer, både bibliotekfaglig og som del av kommunal strategi. Nå tilbyr de også et tilsvarende prosjekttilpasset skolebibliotekene. De ønsker å besøke skolebibliotekene, og registrere synspunktene til rektor og bibliotekar(er). Om ønskelig vil fylkesbiblioteketgi råd om tiltak som kan bidra til utviklingen av skolebiblioteket som læringsarena.
Fylkesutdanningssjefen er positiv til å benytte fylkets ressursmiljø for å utvikle kvaliteten i skolebibliotekene, og viser til målene i handlingsplan for skolebibliotek:

1. Skolebiblioteket skal være en sentral læringsarena på skolen, integrert i lærernes pedagogiske arbeid

2. Skolebiblioteket skal være et møtested på tvers av fag, klasser og faglige forutsetninger, og på tvers av kulturelle og sosiale skiller

3. Skolebiblioteket skal være en ressurs i utviklingen av læreres og elevers informasjonskompetanse

4. Skolebibliotekarer i Buskerud skal være blant de mest utviklingsorienterte i landet, jfr.Buskeruds fylkeskommunes strategigplan IKT 2010- 2014
5. Alle skolebibliotekarer skal være digitalt kompetente
Se informasjon om "Lukter det framtid" her:http://lukterdetframtid.org/
Fylkesbiblioteket vil i løpet av september ta kontakt med hver enkelt skole for å avtale tidspunkt og ramme for besøket. Lykke til med arbeidet!

Kontaktpersoner er Trond Minken, fylkesbiblioteksjef og Birgithe Schumann-Olsen, leder av Fagforum for skolebibliotekarene

tirsdag 13. april 2010

Elevenes "kunnskapsarbeid" i skolebiblioteket

Den Nationella Skolbiblioteksgruppen har kartlagt hva som finnes beskrevet og forsket på i Sverige innen viktige områder for skolebibliotek. De har sett på "elevernas skolarbete som det visar seg i skolbliblioteket"

De har hatt et par hovedspørsmål:
  • Hvordan samarbeider / samarbeider ikke lærere og skolebibliotekarer? Er det forskjell mellom fagmiljøene?
  • Hvordan er de forskjellige "kunnskapsområden" representert i skolebiblioteket?
  • Hva lærer den blivende lærer om skolebiblioteket, og "hur det framtreder" i skolens pedagogiske arbeid?
  • Hva lærer blivende skoleledere / rektorer om skolebiblioteket?
  • Hva betyr "tillämpningen av kunnskapsbegrepp" i skolen og i skolebiblioteket?
  • (beklager knoting, men de svenske termene er mer presise noen steder)
Jenny Henning Ingmarsom er den som har gjennomført denne studien.

Vi i NBF - skole vil selvsagt lese og skrive mer om denne studien, og så kan vi jo ønske veldig sterkt å få gjort noe tilsvarende her i Norge!

Studien peker på at:
"Att söka, värdere och sammanställa information utgör en komplex samling förmågor, vars komplexitet inte minskar med antalet källor och medier som används.

Samtidigt med den tekniska utvecklingen har undervisningen gått från lärarstyrd kateterundervisning till ett elevcentrerat och undersökande arbetssätt, vilket förutsättar att eleverna använder många källor i sin informationssökning. Detta ställer nya krav på såväl elever och l¨rare som skolebibliotekarier. Därmed ökas behovet av välutrustade skolbibliotek samt informationskompetenta lärare och bibliotekarier."


onsdag 24. februar 2010

Bibliotekenes/ bibliotekarenes rolle og kompetanse

Birgithe Schumann-Olsen og Siv Marit Ersdal skriver om emner innen informasjonskompetanse, og disse skriveriene skal inn i NDLAs fag Digital kompetanse. Vi jobber med modulene Finne informasjon, Kildekritikk (TONE) og Bruke (sitere, referere og lage kildelister). Digital studieteknikk er også et emne vi kommer med innspill til. Vi er også bedt om å skrive litt om bibliotekets og bibliotekarens rolle. Her er et forslag, kom gjerne med kommentarer:
Bibliotekarenes rolle og kompetanse i forbindelse med informasjonskompetanse!

Det første bildet du får på netthinnen når noen sier "bibliotek", er ganske sikkert en bok. Og når noen sier "bibliotekar" tenker du kanskje på en dame med briller eller en mann i tøfler. Men det er ikke bare bøker og "støvetet bibliotekarer" i et bibliotek.

Noen grunnskoler har bibliotek, andre ikke. Noen har bibliotekar, andre ikke. Men på nesten alle videregående skoler er det et bibliotek med bibliotekar. Her får du litt informasjon om hva du som elev kan bruke biblioteket til og hva du kan få hjelp til av bibliotekaren, spesielt i forbindelse med informasjonskomptanse:

På noen skoler har biblioteket samarbeid med forskjellige faglærere og gir opplæring i informasjonskompetanse i de enkelte fagene.

Bibliotekarer kan brukes til å finne gode informasjonskilderkilder! For å finne de rette informasjonskildene, kan det være helt avgjørende hvordan du søker etter dem. Noen ganger holder det med et enkelt søk i google eller en annen søkemotor. Andre ganger er det vanskeligere å finne en passende kilde. På biblioteket kan du enten spørre om et tips direkte, eller du kan spørre om tips til hvordan du skal søke for å få gode treff, og ikke minst: hvordan skal jeg lese ut fra trefflisten hvilke lenker det er verd å gå videre med? Selvsagt kan du også spørre om det finnes noen bøker eller tidsskriftsartikler om akkurat det emnet du skriver om, og du kan få hjelp til å finne frem på hyllene selv.

Kildekritikk er en annen ting du kan spørre om på biblioteket. Hvordan vet du at du kan stole på en kilde? Hva er det du skal se etter? Bibliotekaren kan ikke si hvilken karakter du kommer til å få på oppgava di, men hun eller han kan hjelpe deg til å få formelle ting som kildeliste og sitater riktig utformet.

Ofte vil det være en ressursside på skolens læringsplattform med tips om dette med kildelister, sitat, kildekritikk og kanskje lenketips til akkurat det faget du jobber i. Noen skolebibliotek har også lenkesamlinger i diigo eller delicious, spør din bibliotekar.

Nasjonale tjenester:
Biblioteksvar:
Det finnes en svartjeneste som heter Biblioteksvar. Dit kan du henvende deg på sms, chat eller e-post, og det sitter bibliotekarer rundt i hele Norge og svarer på spørsmål. Dit kan du henvende seg om du trenger gode kilder til oppgaven din, om det er til særemne, naturfagoppgaven eller gymoppgaven, eller hvis du lurer på noe
"helt vanlig", som hvor høy er Galdhøpiggen? Når kommer neste istid? Jeg skal skrive om Ill Bill, men finner ingen gode sider ...

Fjernlån:
Er du ute etter en spesiell bok? Hvis boka ikke finnes hos dere, kan bibliotekaren kan skaffe nesten alle bøker som innlån fra andre bibliotek.

torsdag 18. februar 2010

Birgithe Schumann-Olsen skriver til K. Halvorsen om skolebibliotek og frafall i vgs

På NBF Buskerud kan vi lese:

Hvordan motivere elever til læring?

Kristin Halvorsen inviterer til debatt om hvordan vi skal forhindre
frafall i videregående skole. Det er mange grunner til frafall, og det er derfor flere tiltak som må utredes, men ett tiltak er å øke elevenes motivering for læring. Mange ungdommer er selektive i forhold til hva de vil lære, de vil slett ikke lære alt mulig og helst bare det de føler de har nytte av "her og nå". Hvordan skal vi stimulere elevenes lærelyst, opplevelse av mestring og ikke minst opplevelsen av at det man lærer er nyttig og viktig?

Skolebiblioteket er en aktør i skolen, som i debattene ofte havner litt i skyggen av det som foregår i klasserommet. Men skolebiblioteket har en egenskap i forhold til å motivere for læring, som med fordel kunne styrkes. I følge Elisabeth Rafste (2001) har skolebiblioteket en dobbel funksjon: det er både en aktiv læringsarena elevene oppsøker for å gjøre lekser, finne informasjon til oppgaver og prosjekt og få hjelp og veiledning av en bibliotekar. I tillegg har det en sosial funksjon, som en arena hvor elever kan treffes på tvers av klasser, snakke om løst og fast eller bare "henge", og der man kan forholde seg fritt og uavhengig til informasjon og kulturuttrykk.

En slik dobbelt-funksjon er et viktig verktøy når man ønsker å skape et godt læringsmiljø. Både i grunnutdanning og høyere utdanning er man oppmerksomme på hvor viktig et godt læringsmiljø er. Et læringsmiljø er både fysisk, psykososialt og pedagogisk, og det skal fremme helse, trivsel og læring. Skolebibliotekets sosiale dimensjon er med på å fremme tilhøringhet. Både "ensomme svaler" og elever med større omgangskrets kan finne tilhørighet i biblioteket. Som sosialt rom og timeout-arena kan skolebiblioteket altså fremme det psykososiale læringsmiljet. Forutsetningen er at skolebiblioteket også har den andre funksjonen, som pedagogisk ressurs og verktøy i den pedagogiske virksomheten.

Skolebibliotekarene har en rolle som kunnskapsformidlere uten å være lærere. På flere videregående skoler i Buskerud har bibliotekarene i samarbeid med pedagogisk personal utviklet undervisningsopplegg i tilknytning til større oppgaver, prosjekt o.l. Et eksempel kan være
InnsIKT-prosjeketet ved Drammen videregående, hvor skolebibliotekarene samarbeider med lærere i engelsk, norsk og spansk. Bibliotekarene underviser i informasjonkompetanse (søking, kildekritikk og kildehenvisninger), og denne kunnskapen settes inn i det enkelte fag. Erfaringen viser at elevene får større læringsutbytte når informasjonskompetanse formidles på denne måten, i tillegg til at de setter pris på å få inn andre fagpersoner.

Som en "fri aktør" kan skolebiblioteket holde arrangement i skjæringpunktet mellom læring og underholdning. For eksempel har skolebiblioteket på Sandvika vgs nettopp satt igang et forsøk med "
Bråk i biblioteket". Første tema ut var "Just war? - Finnes det rettferdig krig?". To og to lærere utfordres til å ta en debatt, en elev er ordstyrer. Arrangementet foregår i midttimen og elever som er interessert kan komme å høre på og delta i ordskiftet. Her fristilles elever og lærere og kan opptre på likefot. Mange elever er engasjert i samfunnsspørsmål og debatt, her har de muligheten til å lytte eller delta. I tillegg fremmes det et fellesskap på tvers mellom lærere og elever, som baserer seg på interesse og engasjement.

Jeg oppfordrer skoleeiere og skoleledere til å ta tak i sine skolebibliotek og se hvordan de kan brukes aktivt til å skape gode læringsmiljø og motivere til læring.


Rafste, Elisabeth (2001).
Et sted å lære eller et sted å være? : en case-studie av elevers bruk og opplevelse av skolebiblioteket. Oslo, UniPub

fredag 5. februar 2010

Kvifor vert ikkje bibliotekarer brukt meir til å finna fram gode læringsressursar!


Jeg fikk dette spørsmålet fra Guttorm Hveem på Twitter mens jeg var på Kongsbergkonferansen. Og jeg må tilstå at jeg leste inn ordet digitalt i spørsmålet :)

Vi blir brukt til å finne fram gode læringsressurser, elevene bruker oss hele tiden til dette, og mange lærere også. Så jeg lurer litt på hva Guttorm Hveem mener, og det skal jeg spørre om.

Men jeg fablet litt over det jeg trodde var spørsmålet: Finn fram flere gode digitale læringsressurser. Mange av oss har laget lenkesamlinger, og strevd med å holde de oppdaterte og aktuelle. Det er et håpløst sysifossarbeid. Nå er det mange som legger inn lenker til gode ressurser i bibliotekskatalogen. Det er smart fordi elevene da finner både bøker og lenker når de søker etter f.eks. Peter Dass. Men søker de i bibliotekskatalogen?

Vi er så heldige å ha MM3 og med den er det mye greiere å redigere på websøket. Vi har lagt inn mulighet for å se på diigo lenkene våre. (Diigo er bokmerker på samme måte som delicious, sosiale og lette å samarbeide om) Det tenker jeg kan være en enklere måte å samle lenker på.

Og vi har også lagt opp til en RSS-strøm av bokmerkene til skolebibliotekets side på It's Learning. Og vi håper at dette kan være en måte å være med å finne fram gode digitale læringsressurser på.

Det finnes helt sikkert mange andre måter, jeg vil gjerne ha tips!

onsdag 20. januar 2010

Nytt nettsted for skolebibliotek på UiA

Videreformidler en mail som kom på biblioteksnorge idag :

Utdanningsdirektoratet har utpekt Universitetet i Agder til ressurssenter for skolebibliotek. Velkommen til nettstedet www.skolebibliotek.uia.no!
Nettstedet vil blant annet inneholde offentlige utredninger og dokumenter om skolebibliotek, planer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå og informasjon om utdanningstilbud innen skolebibliotek og læremidler. Det vil også bringe aktuelt stoff om prosjekter, kurs og konferanser som gjelder pedagogisk bruk av bibliotek. I tillegg vil det til enhver tid gi oppdatert informasjon om det som skjer i Program for skolebibliotekutvikling. Særlig aktuelt nå er utlysing av prosjektmidler for grunnskolen 2010 - 2011. (med søknadsfrist 15. mars)
Universitetet i Agder overtok i 2008 ansvaret for skolebiblioteksidene på skolenettet.no. Artikler fra Skolenettet ble flyttet over til UiAs nettsted og organisert på nytt der. Samme år fikk universitetet ansvar for Program for skolebibliotekutvikling. Skolebiblioteknettstedet fikk dermed også en viktig oppgave som informasjonskanal for programmet.
I løpet av 2009 har vi arbeidet med å finne fram til en ny struktur for nettstedet, og vi har oppgradert artikler og lenker. Vi åpner nå skolebiblioteksidene på nytt i regi av UiA, og håper alle som er interessert i skolebibliotek legger nettstedet vårt inn på favoritter!
Siri Ingvaldsen
Faglig leder
Program for skolebibliotekutvikling
Institutt for nordisk og mediefag
Universitetet i Agder
Telefon: 38 14 20 16 / 907 89 828
Epost: siri.ingvaldsen@uia.no

fredag 8. januar 2010

Viktig artikkel om skolebibliotek i Dagsavisen idag!

Under overskriften "Heldagsåpne skolebibliotek" skriver Eva Michalsen en veldig viktig artikkel om skolebibliotekene. http://www.dagsavisen.no/meninger/article461472.ece

EVA MICHAELSEN
HØYSKOLELEKTOR I NORSK, HØGSKOLEN I OSLO

«Vi må nå ut til de elevgruppene som ikke oppsøker litteratur av seg selv og som trenger en hjelpende hånd», sa Solhjell ved lanseringen. Dette er en sentral side ved norsk utjevningspolitikk på skoleområdet. Barn som vokser opp i lesende hjem, har et forsprang i forhold til barn som kommer fra hjem uten bøker i hyllene. Det er skolens oppgave å utjevne konsekvensene av slike forskjeller, og så langt det er mulig gi alle barn et godt grunnlag for å bli kyndige lesere.

Det er stor enighet i Norge og internasjonalt om at det er nødvendig å beherske ulike typer tekst for å forstå og kommunisere i et stadig mer komplisert samfunn. Målet med leseløftet som Leseåret 2010 markerer starten på, er en nasjonal, helhetlig lesepolitikk med sikte på å styrke lesekompetansen i hele landet. I dette arbeidet er bibliotekene sentrale aktører, både skole- og folkebibliotek.

En styrking av skolebiblioteket, med åpningstid hele skoledagen og ut over dette, med kompetent og engasjert personale, vil kunne bidra til å stimulere elever til fritidslesing og styrke elevenes leseferdigheter på en langt mer effektiv måte enn tilfellet er i landet som helhet i dag. Det vil være et viktig bidrag til å øke lesekompetansen for den voksne befolkningen i framtiden.

Godt leseår!

mandag 2. november 2009

Brukerundersøkelser i disse digitale tider

Jeg fikk en spennende telefon idag, (med påfølgende mail):
Nannestad vgs planlegger å gjennomføre en undersøkelse om elevers og læreres bruk av skolebiblioteket vårt. Jeg er særlig på jakt etter ønsker og forventninger til skolebiblioteket i den nye digitale hverdagen (bærbar pc til alle). Vet du om tilsvarende bibliotekundersøkelser i skoleverket som kan gi impulser og ideer når jeg skal jobbe ut spørsmålene. Vi bruker Its Learning.
Jeg kjenner bare til noen landsdekkende undersøkelser som teller timer og pcer, men hvordan spør vi godt om hvilke forventninger elevene våre har til oss!
Er det noen som har gode tips er vi mange som blir glade.

lørdag 24. oktober 2009

Nasjonale nettsteder for skolebibliotek

Vi er to bibliotekarer som skal skrive for NDLA om informasjonskompetanse, og da er det naturlig å søke andres ressurssider, og svenskene har så flotte sider!
De har Kolla Källan, Länkskafferiet og Spindelen
Det har vært satset tungt på dette over lang tid i Sverige.
Hva har vi i Norge?
Skolenettet skal til UiA, og vi håper at de to flinke skolebibliotekarene som har fått ansvar for dette finner fram til gode former på dette arbeidet.
Det finnes allerede gode ressurser på NDLA om kildebruk i norskfaget.
Vet dere om flere gode ressurser?

fredag 23. oktober 2009

Skolbibliotek kan bli nyckelfaktor

Les den spennende artikkelen:
— röster från ett panelsamtal om skolbibliotek
19 oktober 2009 Stefan Pålsson

Louise Limberg sier:
"Vi lever i ett enormt informationsöverflöd, vilket innebär att informationshantering och källkritik är viktigare än någonsin. Limberg menar därför att den ytliga faktainlärningen och informationsredovisningen i skolan måste ersättas av en undervisning där den kritiska förståelsen av innehåll och sammanhang är avgörande. Och här gäller det att kunna dra nytta av lärarens och skolbibliotekariens skiftande perspektiv och kunskaper."

torsdag 17. september 2009

Har skolebiblioteket en framtid?

Dette er den utfordrende tittelen på en artikkel som stod på trykk i Fedrelandsvennen 1.9.09
Det er Styret for Norsk Bibliotekforening, Vest-Agder som skriver artikkelen, og de etterspør partienes holdning til skolebibliotek.
Nå er valget over, men det er viktig å holde fokus og kreve mer ressurser!

Et klipp fra artikkelen:
" Skolebibliotekets store muligheter gjenspeiles dessverre ikke i bevilgningene fra fylke og kommuner, ei heller med disponeringene på den enkelte skole. I 2007 kartla Møreforskning situasjonen ved landets skolebibliotek. Rapporten viste at elever i grunnskolen hadde tilgang til eget bibliotek i nesten samme grad som elever på videregående skole. Dekningsgraden var henholdsvis 87 % og 97 %.
Men i tilgangen til hjelp fra bibliotekar er forskjellen betenkelig. I landsgjennomsnitt var det bibliotekansvarlig i grunnskolen kun 5,4 timer per uke! Tilsvarende i videregående skole var 29 timer. Bak disse tallene skjuler det seg også store variasjoner fra skole til skole. Elever bør jo få et like godt tilbud, uavhengig av bosted.
Kunnskapsløftet (fra 2006) tok sikte på å styrke leseferdighet og -forståelse samt digital kompetanse. Lesing skulle utgjøre en større del av alle fag, ikke bare i norsk, og i tillegg skulle det være mer tverrfaglig arbeid. Skolebiblioteket skulle bli et naturlig arbeidssted på skolen, og lærere og skolebibliotekar samarbeide tettere.
Inntrykket vårt etter tre år er at lite har skjedd. Skolebibliotekarstillingene blir ikke utvidet, bibliotekarene får ikke mulighet til videreutdanning, og lærerne opplever både tidsklemme og reformtretthet. Men de prosjektene som har vært satt i gang, har gitt gode resultater. Elevene og lærerne har blitt mer oppmerksomme på bibliotekets muligheter."

Les hele artikkelen her: http://www.fvn.no/mening/debatt/article696627.ece

tirsdag 9. juni 2009

Eksempelsamling for bruk av skolebiblioteket

Referat fra programpost ved konferanse Univ. i Agder 8. juni
"Biblioteket i undervisningen"
Ide, inspirasjon, informasjon EKSEMPELSAMLING, Ilmi Wilberg orienterte om teorien bak malen

Oppdraget var å lage en idesamling for hele det 13. årige løpet. Norsk skulle være et av fagene.
Det ble laget en mal som alle eksemplene bruker.
Teorien bak malen: det didaktiske perspektivet, hun har tatt en doktorgrad på dette. (Referansene ligger på nettet, på eksempelsamlingen sider, se lenke nederst på bloggposten)
Danningsteoretisk allmenn didaktikk. Legger vekt på danning, legger vekt på innhold som har danning som mål. Danning er ikke målbart. (Weniger)

Undervisningsinnholdets doble relativitet: Innhold = det som står i læreplanen Betydning = må tolkes fram av læreren, må utgi mening for akkurat mine elever – tolkningsarbeid, dette kan karakteriseres kvalifisert og profesjonell gjetting! Læreplaner er gjenstand for læreres aktive tolkning og refleksjon. Eksemplene knyttet til komp.mål
MALEN:
1. Årstrinn
2. Kompetansemål
3. Ide til faglig innhold Hva slags kunnskap skal elevene jobbe mot for å nå kompetansemålet
4. Eksemplets konkrete side. Handlinger i undervisningen, det metodiske

Mimisis – etterligning, hvordan trekke ut allmenn kunnskap (kompetanse?) utifra konkrete eksempler. (for en mer omfattende og bedre oversikt, se: http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=54489&epslanguage=NO)

Eksempelmakerne
Inge Hovden, Stokmarknes skole. 1 – 10 skole
Et av eksemplene : Levekår (http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=54579&epslanguage=NO)
Kilder, eksempler på gode og dårlige kilder. Lesbarhet er som regel sånn at det skriftlige materialet er bedre enn de digitale. Det digitale fungerer ikke sånn som skolen skulle ønske. Skolebiblioteket verner om skriftlige kilder, læreren kan med fordel jukse litt(!?) og vite at kildene finnes på biblioteket eller på nettet.
Rolleskriving – beskriv levevilkår i rike og fattige land. Velg om du vil være en mor, far, soldat, lege, lærer… skriv en dagbok eller brev.
Informasjonsøk / prosjektarbeid – en krevende arbeidsform. Spennende å gå i gang, men når de starter med leitinga, når de begynner å finne kildene så kommer det en trøtthetsfase, her trekker ofte både lærere og bibliotekarer seg! Men her trenger elevene virkelig støtte.
http://www.stokmarknes.skole.no/skolebiblioteket/

Sandefjord vgs – hvordan lærere og bibliotekarer komplettere hverandre.
Arbeidet med eksempelsamlingen har gitt refleksjon rundt egen praksis. De velger å dele disse erfaringene med oss framfor å fortelle så mye om eksemplene.

De driver biblioteksundervisning, just in case, for vg1 elevene. På en stor skole som Sandefjord er det 40 klasser. De tar utgangspunkt i studieteknikk kapitelet i læreboka. Holder forelesninger, og gir oppgaver etter forelesningen. Elevene leverer dette på its. Dette opplegget evalueres hvert år, sammen med lærerne.
Balkongundervisning?
Hva gjør læreren? De kommer med elevene, bibliotekarene gjør alt det andre. Lærerne må få eierskap til opplegget. Lage opplegg i fellesskap, repeterende gjennom hele vg1 løpet. lærene må kurses først.

Et "forskningsprosjekt" ble gjennomført på Helse- og sosialfag.
2 klasser fikk ekstra opplegg fra bibliotek og 2 klasser fikk ikke.
Kildekritikk, bruk av bibl.nettsidene, bruk av synonymer. Viste seg at de klassene som hadde fått tett oppfølging av biblioteket klarte seg mye bedre!
Lesmer her: http://svgs.vfk.no/default.aspx?sc_itemid={98982FEC-E28D-41B8-83C1-7A9261643415}

Leder for biblioteket ved Sandefjord vgs kastet inn en brannfakkel og mente at grunnskolen ikke må finne seg i å ha så dårlige ressurser på bibliotekene sine! Krev mer! Og: To profesjoner er best for elevene!

Dagskonferanse ved UiA: Skolebiblioteket i undervisningen

Referat fra programpost ved konferanse Univ. i Agder 8. juni
"Biblioteket i undervisningen"
Velkommen ved Elisabeth Rafste: Dette er en merkedag for skolebibliotekene! Tror det vil blåse en medvind for skolebiblioteken i årene framover. Over 80 deltakere på konferansen.

Oppdraget som ble gitt Universitetet i Agder fra Utdanningsdirektoratet omfatter 3 tiltak -
  1. Eksempelsamling
  2. Gi en etterutdanning til noen utvalgte skoler om utvikling.
  3. Vurdere overføring av nettstedet ”skolenettet” til Universitetet i Agder – det vil skje snarest. Merete Hassel fra Bodin vgs vil bli medredaktør og dermed dekke videregående skole sammen med Inger Wilhelmsen/Reinen skole – eksiterende nettstedsredaktør som har ansvar for grunnskolen.

Siri Ingvaldsen:
Samarbeid UiA og Utdanningsdirektoratet om pilotskoler:
4 grunnskoler og en videregående skole.
Lærere, biblioteksansvarlig og rektorer skulle være med. Mål: praksisnært, knyttet til kunnskapsløftet.
Kursdager samt veiledning på skolene. Utgangspunkt i egne måldokument.

Et skolebibliotek har kun sin berettigelse om det har en plan for pedagogisk bruk. (Ingvaldsen)
Informasjonskompetanse er ikke bare et ansvar for den som ser etter biblioteket, men for alle lærerne som bruker det.

Funksjonsnivå skolebibliotek (Limberg 1990, Hoel 2008)
- biblioteket som lagerlokale - sporadisk bruk av skolebiblioteket
- biblioteket i strukturert planlegging
- biblioteket i pedagogisk utviklingsarbeid (inkludert i lokale læreplaner, ikke opp til den enkelte lærer, sterk støtte fra ledelsen, bibliotekar en del av det pedagogiske miljøet.

Evaluering – hva lærte elevene?

Prosjeekterfaringer:
Godt resultat er avhengig av samarbeid mellom alle aktører i skolen
Planarbeid viktig for resultat
SAMARBEID avgjørende for om biblioteket blir en pedagogisk ressurs

Nettadressen til UiA: http://www.uia.no/skolebibliotek