Viser innlegg med etiketten lesekompetanse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten lesekompetanse. Vis alle innlegg

mandag 11. november 2013

Skolebibliotek i Skottland

I siste uke av oktober dro seksten bibliotekarer fra Hordaland på studietur til Skottland. Turen var arrangert av Hordaland fylkesbibliotek, og finansiert med støtte fra NBF avdeling Hordaland, Biblioteksentralen og Leonardo-programmet. Vi fikk hovedsakelig sett på skotske folkebibliotek, men fikk med oss et spennende besøk på skolebiblioteket på Knox Academy.
Knox Academy ligger i Haddington, en småby utenfor Edinburgh. Knox Academy er en secondary school, dvs. at den har elever på seks årstrinn i alderen fra 11-12 til 17-18. Skolens historie går tilbake til middelalderen. I dag har den rundt 900 elever. Flere opplysninger finnes på hjemmesiden http://www.ka-net.org.uk/. Vi ble ønsket velkommen av rektor Sarah Ingham og skolebibliotekar Bill Plain. Her skriver de om besøket vårt: http://www.ka-net.org.uk/story/1-november-2013


Det vi ble mest interessert i er det Plain kunne fortelle oss om Storbritannias Accelerated reader-program (http://www.renlearn.com/ar/). Det er et prosjekt hvor alle landets skoleelever testes i leseferdigheter, og inndeles i nivåer etter ferdighetene. Samtidig er over 2000 aktuelle titler for barn og ungdom blitt vurdert og listet etter nivåene. Deretter styrer skolene hver elev mot bøker på sitt individuelle nivå. Engelsklærne jobber med hver elev på deres nivå og støtter dem i lese bøker på sitt nivå. Skolebibliotekaren har sammen med engelsklærerne en sentral rolle i dette. Han informerer elevene om programmet som en del av bibliotekorienteringene sine, skaffer litteratur på de forskjellige nivåene til skolebiblioteket, merker, katalogiserer og låner ut til elevene, hjelper dem å søke litteratur på sitt nivå i folkebiblioteket. Han organiserer også skolens lesekonkurranse, hvor elevene får poeng etter mengde lest og vanskelighetsgrad, og resultatene publiseres innad på skolen. Denne konkurransementaliteten er kanskje fremmed for oss, men viste seg å appellere spesielt til guttene, som faktisk dominerte resultatene. Plain kunne fortelle at noen skoler gikk så langt som til å nærmest forby elevene å lese noe på et for høyt nivå, men det mente han var misforstått. 


Plain er altså alene med 900 elever, og holder åpent fra 8 til 16 hver dag. Han mente at tid var et problem. Han holder bibliotekorienteringer i engelsktimene, da kommer elevene i grupper på 20 til skolebiblioteket, og i løpet av 20 minutter skal han fortelle dem om biblioteket og hvordan det skal brukes, i tillegg til Accelerated reader. Han får nesten ikke gjort noe med kildebruk eller "information literacy", det lille som er er ad hoc og læreravhengig. Til gjengjeld slipper han stort sett å jobbe med skolebøker, i de fleste tilfellene har ikke elevene egne bøker, de står i stedet fast i klassene. Elevene har ikke egne PC-er, men har tilgang til et antall "computer labs" og IT-klasserom på skolen. Det er mange PC-er på skolebiblioteket, og disse var synlig populære. 


Selve skolebiblioteket var svært rommelig, noe Plain sa var uvanlig og skyldtes noen ombygninger. For oss fortonte det seg nesten litt nakent, og vi var ikke så imponert over størrelsen på samlingen skolen hadde tatt seg råd til. Til gjengjeld ble altså elevene ofte sendt videre til folkebiblioteket, og de eldste elevene ble oppmuntret til å bruke universitetsbiblioteket. Det avsluttende året i secondary school er da også ganske universitetsaktig, med mye prosjektarbeid og lite undervisning. Hele skolen fortoner seg jo voksen og formell med norske øyne, med sine uniformerte elever (vi fikk ikke lov til å ta bilder av dem). Bill Plain selv hadde skjorte og slips, men sa det ikke var nødvendig - det var bare en vane han hadde med seg fra sin tidligere jobb ved universitetsbiblioteket. 
 Bildene er tatt av Astrid Holmefjord som er bibliotekar på Norheimsund vgs og Øystese gymnas. 

onsdag 29. juni 2011

PISA-undersøkelsen om "Digital lesing"

"I tillegg til rene leseferdigheter på skjerm blir elevene testet i hvor gode de er til å navigere mellom ulike sider på internett, hente ut informasjon og vurdere om kildene er troverdige." skriver Karen Tjernshaugen i Aftenposen.
Dette er en spennende undersøkelse for oss som jobber med informasjonskompetanse / digital kompetanse. Gå inn og ta testen, her er mange tips til hva vi bør jobbe med!
http://erasq.acer.edu.au/ 
Logg dere inn med brukernavn public og passord access

Det finnes mange kritiske røster til hele PISA testingen http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4158116.ece

Men det er tankevekkende at New Zealand som har satset så mye på lesing i mange år skårer så bra, ungdommene der er vel ikke så annerledes enn våre? (Regner liksom ikke med Korea)
Samtidig er det vel ikke så rart at lesing på papir og lesing digitalt følger hverandre?
Til høsten må vi ha gode opplegg for bedring av lesestrategier og digital kompetanse!

torsdag 26. mai 2011

Leseopplæring for voksne

Gry Høgberg, Glåmdal interkommunale voksenopplæring (GIV)

GIV driver oppdragsbasert kursvirksomhet for NAV bl. a., i tillegg til kommunale oppgaver. De har systematisk bygget en kompetanse på leseopplæring i form av personell og kartlegginger. Satsingsområder er basisferdigheter: lesing, skriving, data, matematikk. le

Lese og skrivekurs for voksne i areid (VOX), for arbeidssøkere (NAV, VOX) blir kjørt sammen med praksis på arbeidsplassen. De har og bransjespesifikke kurs hvor leseopplæringen legges inn som en del av et generelt kurs innen bransjen.

Målgrupper: folk i yrker uten formelle kompetansekrav. Arbeidssøkere, som ofte aldri kommet inn på markedet. Sykemeldte: voksne med lesevansker faller ut ved omstilinger, takler det ikke, det gir seg utslag i en sykemelding. Det kan sitte i hodet, men skyldes ofte at disse gjerne blir sittende med noen få fysisk tunge oppgaver. Innvandrere uten skolebakgrunn. Koranskole f. eks. er ofte bare utenatlæring. Drop-outs fra videregående.

Lese- og skrivevansker er et vanskelig tema for mange voksne. De holder problemet skjult - til og med for ektefelle og barn. Men faktum er at arbeidsgivere nesten alltid ønsker å hjelpe.

Erfaringer: det er vanskelig å rekruttere til leseopplæring. De eldre opplever det som en skam. De i videregående eller unge vrir seg unna - de forklarer det med at de "gidder ikke lese", det er kjedelig, de klarer seg fint. Mange vet ikke at de har dårlige ferdigheter. De opplever lesning som kjedelig fordi de ikke kan lese.

Ulike ufordringer: dysleksi eller lignende (oppmerksomhetsproblem f. eks.), da finnes det hjelpemider. Eller de trenger oppfriskining - da er det sanakk om leseteknikk, studieteknikk.

De som har anerkjent at de har et problem er motiverte og har mye raskere progresjon. Det å lære å skrive er ofte mer motiverende enn å lære å lese - de fleste ser og har lettere for å innrømme problemet der.

Målgruppen bruker ikke biblioteket. Låner kanskje til barna, noen prøver kanskje å lese for dem - men selv det er vanskelig for dem og sjelden.

Hvordan vekke interessen for lesing? ALL lesing er nyttig, for det er mengdetrening som må til. Fokus på tekster som er relevante: sakprosa, fagtekster, tekster knyttet til arbeidsoppgaver, til hobby, bil, hage... gjerne magasiner. Kombinerer med data, gjerne slik at lesetreningen er "kamuflert".
Kurs over lengre tid åpner for skjønnlitteratur: lettlestbøker er gjerne den første boken. Historiske bøker og krim er bra. Så kommer leselysten.

Effekter: de overfører kunnskaper om innlæring til barna. Forkorter leksetid med barna, enorm hjelp for barna. De våger å ta utfordringer, realisere drømmer.

Samarbed med biblioteket: de satser på å gjøre målgruppen kjent med biblioteket. Deltar på arrangementer. Viser dem en arena for lesing utenfor voksenopplæringen. Gjør lettlestlitteratur tilgjengelig. Samarbeider om innkjøp. De viser biblioteket som en kilde til kunnskap og kultur: biblioteket bruker kursdeltagere til høytlesning, f. eks.

Biblioteket kan bidra til alminneligggjøring av problemet - være et sted for de som ikke har kommet ut av skapet. Ha kompetanse på hjelpemidler. Ha bøkene synlige, men litt diskret. Biblioteket kan samarbeide med andre aktører, som GIV, som leseombud. Hun anbefaler til slutt at vi gjør oss kjent med ww.vox.no.

tirsdag 9. juni 2009

Bruk av multiple tekster - døråpner eller stengsel for bedre læring

Referat fra programpost ved konferanse Univ. i Agder 8. juni
"Biblioteket i undervisningen"

Helge Strømsø, professor ved UiO, Pedagogisk forskningsinstitutt

Læreboken er en sentral kilder gjennom et par hundre år. Tilrettelagt for læring. Men i dag møter elevene så mye mer enn læreboken. Likevel har lesing av enkeltekster hatt hovedfokus i all leseforskning frem til nå. (jfr lesetester som for eksempel PISA)

Multiple tekster: serie tekster om samme tema i ulike trykte og digitale kilder.
Utfordringen: hvordan kombinere info fra ulike kilder
ITU Monitor 2007: økt bruk av digitale kilder/læremidler

Multiple-documents literacy
Dreier seg om ferdigheter i å lokalisere, vurdere og bruke ulike tekstbaserte informasjonskilder med henblikk på å konstruere en sammenhengende meningsfull representasjon av et tema eller en situasjon (Bråte n og Strømsø, under trykking)
Sammensatte tekster rommer enda mye mer: f.eks. video
Det er relevant å stille spørsmålet om bruk av multiple tekster er et stengsel for læring.

Utfordringer:
Økt kompleksitet, vanskelig å skape sammenheng og mening i informasjonsmylderet. Elever arbeider i liten grad spontant med å vurdere og å skape sammenheng mellom multiple tekster.

Mulige fordeler
- lesing av MT kan føre til konstruksjon av en dypere og mer integrert forståelse av et tema. Elevene MÅ faktisk jobbe MER med materialet
- kan føre til konstruksjon av mer fleksibel mental representasjon av innholdet, forståelsen er mindre knyttet til en bestemt tekst og innholdet blir dermed lettere å hente fram igjen og anvende i nye situasjoner.
Ferdigheter
Integrere informasjon fra ulike kilder
Være oppmersom på og vurdere kildeinformasjon

Integrere informasjon fra ulike kilder:
Mulige tiltak
- mobilerer/ styrke forkunnskaper
- modellere og forklare strategier
- plukke ut tekster som er relevante og gjerne relatere til hverandre
- begrense antall kilder

Styrke forkunnskaper
- brukte et godt eksempel ”Å lage og fly en drage” (en tekst som overhodet ikke gav noen mening uten tittelen!)

Modellere og forklare strategier
- elever arbeider i liten grad spontant med å intergrere informasjon fra ulike kilder: de må få beskjed om det - instruksjon om å gjøre det øker arbeidet med å integrere informasjon

jo mindre forkunnskper, jo viktigere å plukke ut relevante tekster. Hjelp for dem at tekstene eksplisitt refererer til hverandre
kompeksitetet øker med antall tekster

I en studier der vgs elever leste 11 ulike dokumenter (am. Highschool) om en historisk hendelse, fikk de ikke økt forståelse enn de som leste 2 tekster.

SOURCING
- å være oppmerksom på og vurdere kildeinformasjon (Britt & Garbys, 2000)
- identifikasjon av kildeinformasjon
- vurdering av kilden (troverdighet)
- bruk av kildeinformasjon

Kan ha betydning for
- hvilken info vi vektlegger i tekster
- hvordan vi forstår innholdet
- hvordan vi vurderer sammenhenger mellom tekster

Identifikasjon av kildeinfo
- Vi vet at elever ofter hopper over informasjon om kilden
- Instruksjon har betydning for hvor mye oppmerksomhet kildeinfo får
- Lokalisering av kildeinfo har sammenheng med sjanger (nettsted, bok – hvor står opplysningene om utgiver…osv, hvor står det i en avis?,
- Vanskeligst å identifisere kildeinfo ved lesing av web-tekster (tekst kan være undertekst av et nettsted) Eks: Stormfront (nynazistisk organisasjon) har stoff om Martin Luther King

Vurdering av kilden
- hvor troverdig er kilden?
- Hvilke kriterier vektlegger vi ved vurdering av kilden?
Studie av Helge Strømsø og Ivar Bråten, ikke publsert. 1.års studenter ved Universitetet har vært med.
For å vurdere troverdighet, er man avhengig av at man FORSTÅR alle tekstene

Bruk av kildeinformasjon
- til å predikere innholdet i teksten: ”Knowledge of the source helps you to understand, helps you to predict what you may find,,,” (Deltaker i Wineburg, 1991)
- Sjekke kildeinformasjon underveis for å øke forståelsen
- for å holde orden på ”hvem sa hva”

HVEM SA HVA?
- VGS elever leste 7 ulike tekster om global oppvarming
- Resultatene viste at deltakernes hukommelse for hvlken tekst infoen kom fra hadde betydning for
1. forståelsen av innholdet
2. forståelsen av innholdet på tvers av tekstene/samlet forståelse

SOURCING: noen mulige tiltak
- instruere eleven i å være oppmerksomme på kildeinformasjon
- hvorfor skal de være det?
- Vurdere kilders troverdighet
- Drøfte hvilke kriterer en kan legge til grunn for vurdering av troverdighet
- Diskutere betydningen av ulike typer kildeinformasjon (det siste som gjelder? Er det alltid riktig? Eldre tekster kan noen ganger være bedre!
- Trening i å holde styr på hvor informasjonen kommer fra
(h.i.stromso@ped.uio.no)