-Totalt kaos uten skolebibliotekarene

Ennå et år anbefaler rådmannen i Bærum å kutte skolebibliotekarene i kommunens budsjett. Katrine Falck Heggen på 15 år er opprørt i dagens Budstikka.

Katrine Falck Heggen sier blant annet: 
-Som ungdomsskoleelev får jeg hjelp av bibliotekaren vår når det gjelder lekser, prosjekter eller bare generelle faglige spørsmål. Man går aldri ut fra et bibliotek uten et svar friskt i minne, men hvem skal kunne ta over denne viktige plassen som blir fylt av slike kunnskapsrike og flinke folk hvis stillingen blir fjernet?

Hun fortsetter: 
- Grunnen til at jeg brenner så sterkt for denne saken er enkel: Uten skolebibliotekaren på barneskolen og ungdomsskolen jeg har gått/går på, ville jeg aldri blitt så glad i bøker som det jeg er i dag. Jeg ville aldri kommet opp på det karakternivået jeg ligger på, og jeg ville hvert fall ikke kunnet skrive dette innlegget. Lesing henger sammen med skriving som henger sammen med karakterene på skolen.


NBF Skole er glad for at elevene engasjerer seg nok en gang, og stiller oss bak Katrines appell.
- Hvis Bærum vil bli bedre i lesing må man for all del ikke fjerne skolebibliotekarene. Det ville i så fall vært den største feilen man gjorde.

Leserinnlegget kan leses i Budstikka 23.10.2013 og i nettutgaven på budstikka.no

NBF Skole følger saken og håper politikerne i Bærum nok en gang gjør om rådmannens budsjettforslag og satser på skolebibliotek med skolebibliotekarer i Bærum. 

Norge satser på lesing - Bærum sier opp skolebibliotekarene.

Norge satser på lesing – Bærum sier opp skolebibliotekarene

Også i årets handlingsprogram foreslår rådmannen i Bærum å kutte i skolebibliotekarstillingene i Bærum. Etter brede protester tidligere år, har forslaget blitt nedstemt. Vi trenger skolebibliotekarer også i årene som kommer som redskap i skolens arbeid med leseopplæring, digitalkompetanse og tilpasset opplæring.

Å tro at man ved å tilføre en administrativ ressurs kan opprettholde “grunnleggende drift på et forsvarlig nivå” (sitat handlingsprogrammet) bygger på en snever og foreldet forståelse av hva et skolebibliotek skal være.

Hva er skolebiblioteket?

Skolebiblioteket er et sted for læring og utvikling av leseglede. I dag mangler vi ikke tilgang på informasjon, men ferdigheter i å velge relevant informasjon til de spørsmålene vi har. Lese- og skrivemestring og evne til å finne informasjon mener vi hører med til skolebibliotekets grunnleggende funksjoner. Til dette trenger vi skolebibliotekaren.

Skolebibliotek er først og fremst en tjeneste - ikke en boksamling - og et viktig redskap i skolenes arbeid med tilpasset opplæring. I tett samarbeid med lærerne, kan bibliotekaren bidra til at bibliotekets ressurser utnyttes og at bibliotekarens fagkompetanse kommer elevene til gode. Et godt læringsmiljø handler ikke bare om klasserommene.

Rådmannen må satse på skole

Skolebibliotek er svakt hjemlet i lovverk og forskrifter og er derfor utsatt når midlene er begrenset. Dette krever bevissthet om hvilket redskap skolebibliotek er for læring, noe Bærum kommune har lange tradisjoner for å fronte. I forhold til mange andre kommuner har Bærum kommune satset på skolebibliotek. Det bør ikke være et mål å bli like dårlige som andre kommuner.

Hvis rådmannen kutter i ungdomsskolens skolebibliotek, kutter han nettopp der et godt tilbud trengs. Forskning viser at det er nettopp i ungdomsskolealder at mange vegrer seg for lesing og trenger kompetanse som fortsetter å formidler de gode og varierte tekstene på det nivået de er. Forskning har også for lenge siden slått fast at google-generasjonen har overdreven tro på egne digitale ferdigheter, og at de trenger veiledning og trening i sin informasjonssøking. Bibliotekarenes kompetanse handler både om litteraturformidling og informasjonskompetanse.

Følg opp nasjonale satsinger

Det nasjonale ”Leseløftet 2010-2014” og Kulturdepartementets Leselyst strategi 2013 er nasjonale satsinger på lesekompetanse. Å redusere skolebibliotektilbudet i ungdomskolene er bakstreversk og ikke i tråd med dem. Barn og unge må få lesekompetanse slik at de kan delta i den demokratiske samtalen og sikre sine demokratiske rettigheter. Ut over dette har barn og unges leseferdighet betydning for resultatene de kan oppnå i de fleste fag.

Internasjonal forskning viser sammenheng mellom bemannede skolebibliotek og læring. I handlingsprogrammet er det formuleringer som indikerer at satsing på digitale arbeidsformer vil føre til endringer som gjør skolebibliotekarene mindre nødvendige. Men bibliotekarenes digitale kompetanse representerer en ressurs i det digitale læringslandskapet! Det er en stor utfordring å veilede elever til å arbeide med kildekritikk og lære seg arbeidsformer som forhindrer plagiering. I videregående skole fortsetter bibliotekarer og lærere å utruste elevene til å møte de krav som stilles på dette området på høyskole- og universitetsnivå.

Vi utfordrer politikerne

Har vi virkelig råd til å fjerne fagkompetanse som legger til rette for læring? Skal vi si opp skolebibliotekaren som med sin kompetente bemanning er et av skolens verktøy for å dempe sosiale forskjeller? Vil dere bidra til å svekke ungdomsskolenes fokus på leseopplæring og digital kompetanse ved å ta fra dem skolebibliotekaren?

Norsk Bibliotekforening oppfordrer politikerne i Bærum til å stemme mot forslaget om å fjerne bibliotekarstillingene i ungdomsskolene.

Åsne Hestnes

Avdelingsleder Biblioteket ved Dønski videregående skole

Leder NBF Skole

Sissel Merethe Berge

Leder Norsk Bibliotekforening

Heidi Hovemoen

Leder Norsk Bibliotekforening avd. Oslo/Akershus

------------------
Innlegget stod på trykk i Budstikka 18.10.2013

Kan du tenke deg et fly uten pilot, en skole uten rektor...

I disse dager sendes det ut en folder til rektorene ved alle landets grunnskoler.
http://skolebibliotek.ning.com/ Det er Skolebiblioteksløftet som er forfatterne, selv om det ble avsluttet ved juletider, har de enda noen viktige saker å dele med oss!

Opplæring i kildekritikk

Birgithe Schmann-Olsen og jeg hadde et innlegg om informasjonskompetanse på Ung 3.0 konferansen. (http://www.flickr.com/photos/buskfyb/)

Jeg kom i snakk med en lærer og en skolebibliotekar fra ungdomsskolen etter foredraget. Læreren var veldig entusiastisk og ville gjerne starte opp med de kursene vi har utviklet. Mens skolebibliotekaren påpekte at med hennes veldig begrensede time-ressurser hadde hun ingen mulighet for å ta på seg denne opplæringen.


Informasjonskompetanse er noe av det viktigste vi kan drive med, etter mitt skjønn. Om elevene finner informasjonen på pcene sine i klasserommet, eller om de kommer til skolebiblioteket betyr ingenting. Det er prosessene rundt læringsarbeidet til elevene vi må blande oss inn i!

Men hva skal en skolebibliotekar i grunnskolen gjøre?

Det er en realitet at det er for små ressurser i grunnskolen, og det må harde prioriteringer til. Den enkelte skolebibliotekar vil selvsagt prioritere forskjellig etter hva hun liker å holde på med, og hva den enkelte skole har mest behov for. Og selvsagt må denne typen opplæring integreres i oppgaver og i fagene i tett samarbeid med læreren, ellers har det liten effekt.

Kan vi som skolebibliotekarer la være å gjøre dette?

Utfordring til grunnskolene!

Nå er det mulighet for å søke om prosjektmidler fra Universitetet i Agder - Program for skolebiblioteksutvikling:

Prosjektene det søkes midler til, skal ta utgangspunkt i skolebibliotekets pedagogiske rolle i leseopplæringen i alle fag. Med den pedagogiske rollen menes:
• å stimulere til lesing
• å gi opplæring og veiledning i informasjonskompetanse
• å utvikle ressursene i skolebiblioteket for bruk i alle fag

Denne satsingen blir det spennende å følge framover!