onsdag 14. august 2013

Hva er et skolebibliotek?

Hvert år skal alle skoler levere statistikk for sitt skolebibliotek. Om de har et. For hva er egentlig et skolebibliotek? Holder det med noen hyller med gamle bøker? Eller noen hyller med nye bøker, for den saks skyld? Hva med skolens læreboksamling, kanskje det er en ansatt som har noen timer for å administrere den, er det skolebiblioteket?

Hvert år dukker problemet opp. Fylkesbibliotekene prøver kanskje å veilede skolene, prøver å få flere til å rapportere statistikk. Men fra Nasjonalbiblioteket kommer ingen råd. Skal hver skole selv få definere om de har et skolebibliotek eller ei? NBF Skole savner en definisjon. Flere har prøvd å definere det, men vi finner ingen klare retningslinjer fra NB rundt hva som er et skolebibliotek i statistikkens øyne.

Et skolebibliotek?
Læreplanen L-97 forsøkte seg på denne definisjonen:
Skulebibliotek
Skulebiblioteket skal ha ei sentral plass i opplæringa og tene som senter for kulturell veksemd, for informasjon og materiell. Det skal stimulere til eigeninnsats og fremje gode arbeidsvanar. Skulebiblioteket skal fremje leseglede, stimulere til fritidslesing og fagleg fordjuping, og vere ein stad der eleveane aktivt kan lære og søkje informasjon gjennom ulike kjelder.

Et skolebibliotek?

Dette er en god definisjon, som gjør det klart at det må skje noe i skolebiblioteket utover bokoppbevaring. Skoler som oppgir at de har skolebibliotek, men kun har noen hyllemeter bøker, gir altså ikke elevene tilgang til skolebibliotek. Klare retningslinjer om hva som faktisk er et skolebibliotek kan dermed klargjøre for skolene om de bryter med opplæringsloven.

Når skoler leverer statistikk for boksamlinger som ikke er skolebibliotek blir også statistikken svakere - og det er vanskelig å få noen oversikt over hvordan situasjonen er i skolene.


onsdag 19. juni 2013

Avslutningkonferanse for Program for skolebibliotekutvikling

Det var med et visst vedmod jeg deltok på avslutningskonferansen 4.-5. juni på Universitetet i Agder. 4 års prosjektperiode er nå over uten at vi helt vet hva som kommer til  å skje videre på skolebibliotekområdet.  Utdanningsdirektoratet ved Eva Mimmi Lund hadde ingen konkrete opplysninger å gi annet enn at det er meningen at det skal foretas en evaluering av programmet i 2014.
Anette Kure representerte NBF og holdt et godt og tydelig innlegg der hun sa klart i fra at NBF kommer til å følge med på det som skjer videre og ikke gi seg i arbeidet med å fortsette og holde debatten rundt temaet utvikling av våre skolebibliotek i gang. Utdanningsdirektoratet vil få merke et visst trykk fra NBF.
Siri Ingvaldsen og Anne Kari Slettan, som har ledet programmet, fikk mye ros for sitt arbeid. I tillegg var det mange fine presentasjoner av prosjekter fra skoler med tilhørighet i alle deler av landet. Alt i alt ble avslutningskonferansen svært god og for meg personlig var det artig å møte mange "gamle ringrever" fra skolebibliotekfeltet som Astrid Flagstad, Elisabeth Tallaksen Rafste, Tove Pemmer Sætre og Ellen Sundt.

tirsdag 14. mai 2013

Lesekonferanse om gutter og lesing

Høgskolen i Vestfold arrangerte en lesekonferanse i Larvik 6.-7. mai 2013 som handlet om gutter og lesing. I skolesamfunnet, i pressen og fra bibliotekhold blir det gjentatt så ofte at det blir selvforsterkende: gutter leser lite, gutter leser ikke bøker, gutter leser dårligere enn jenter. Nasjonale og internasjonale leseprøver viser at gutter scorer lavere enn jenter. Statistikker i offentlige bibliotek avdekker at gutter låner færre bøker enn jenter.


Hva kan årsakene være? Hvordan kan vi motivere gutter til lesing? Gjennom foredrag i plenum og ulike seminarer belyste forskere og fagpersoner fra ulike posisjoner lesing ut fra et gutteperspektiv, som for eksempel:

• gutters lesing i digitale medier

• tolking av gutters resultater i nasjonale og internasjonale leseprøver

• framstilling av guttebildet i lærebøker

• maskulinitet i barne- og ungdomslitteraturen

• bokomslagene - paratekstene på bøkers fram- og baksider - fanges guttelesere?

Følgende personer holdt foredrag: Astrid Roe, Ole Ivar Burås Storø, Svein Slettan, Jan Inge Reilstad, Harald Fougner, Kåre Kverndokken, og Susanne V. Knudsen

Målgruppen var ansatte i grunnskole, videregående skole, høyskoler og universitet, skole- og folkebibliotek, forlag. De foredragene jeg deltok på var gode og interessante. Jeg hadde inntrykk av at dette var en konferanse som mange deltakere var fornøyd med og som ga inspirasjon til å fortsette å formidle bøker til gutter.

torsdag 25. april 2013

Skolebibliotekar nominert til Bibliotekprisen for Nord-Norge


Kari Brenden-Bech, bibliotekar ved Senja videregående skole , avdeling Finnfjordbotn, var blant de tre nominerte til prisen som ble delt ut 24. april under Bibliotekkonferansen i Nord i Svolvær. Det var Norsk bibliotekforening region Nord-Norge som delte ut prisen.  Kari Brenden-Bech har markert seg i ulike biblioteksammenhenger ikke bare internt på skolen, men også lokalt og nasjonalt. Blant annet med ressurssiden for fordypningsoppgaven i norsk som er til stor nytte for elever i videregående skole i hele landet. Hun har også et stort engasjement som litteraturformidler gjennom  bibliotekbloggen og sin egen bokblogg. Det var biblioteksamarbeidet Astafjordbibliotekene som vant prisen, men NBF skole gratulerer Kari Brenden-Beck med nominasjonen og ønsker lykke til med arbeidet videre!

onsdag 24. april 2013

Informasjonskompetanse i en digital tid

Liveblogging fra Bibliotekkonferansen i nord. Dette arrangementet var i regi av NBF Skole.

Bakgrunn:
I strategiplan for skolebibliotek i den videregående skolen i Troms 2009-2012 er det blant annet formulert følgende tiltak:


Tiltak 7 
Felles kompetansehevingstiltak innenfor skolebibliotekområdet for skolebibliotekarer og lærere

For å kunne utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena i videregående skole i Troms, må
skolebibliotekarene, lærerne og skoleledelsen ha en felles forståelse for hva skolebiblioteket
er og hvilke muligheter som ligger i bruken av det. For å få dette til, må det gjennomføres
felles kompetansehevingstiltak som fokuserer på skolebiblioteket. Kompetansehevingstiltakene kan være alt fra felles planleggingsmøter til større kurssamlinger.
Utdanningsetaten har ansvar for tiltaket

Tiltak 8 
Pedagogisk kompetanseheving av skolebibliotekarene

Skolebiblioteket som læringsarena er et pedagogisk tilbud. Det er derfor naturlig at
skolebibliotekarene har kompetanse i å veilede elevene i bruk av skolebiblioteket som
læringsressurs og i tilrettelegging av skolebiblioteket som læringsarena. Det må derfor legges
til rette for at skolebibliotekarene får mulighet til pedagogisk kompetanseheving i bibliotek
som læringsarena og pedagogisk ressurs.
Utdanningsetaten har ansvar for tiltaket

Med utgangspunkt i strategiplanen er det nå gjennomført to ulike kompetansehevende moduler om skolebibliotek. Utdanningsetaten i Troms har kjøpt kjøpt begge studiene fra Universitet i Tromsø.
Den første modulen var rettet mot bibliotekarer i videregående skoler, mens modul 2 var basert på at både bibliotekar og inntil 3 lærere deltok.

Modul 1 tok for seg "Biblioteket som læringsarena" og hadde vekt på pedagogikk og læreplaner. Eksamensoppgaven handlet der om skolebibliotek som aktiv del av et prosjekt i en klasse.

Foredragholderen skulle i sitt innlegg i dag i Svolvær fortelle om hvordan modul 2 fungerte for henne og de lærerne fra Sjøvegan videregående skole.



Line Skjelnes, skolebiblioteker, Sjøvegan videregående skole:
Informasjonskompetanse i en digital tid - felles kompetanseløft for bibliotekarer og lærere gir bedre skolebibliotek

Til stede: 30 personer

Sjøvegar vgs: ca 320 elever, 60 ansatte, flere ordinære utdanningsprogram for vgs samt grunnskole for voksne (asylmottak i nærheten)

Bakgrunn
Stategiplan for skolebibliotek i Troms 2009-12
Utdanningsetaten i Troms inviterte, hver skole sendte bibliotekar og inntil 3 lærere

Kurset har sin egen wiki som er tilgjengelig for alle

1. samling:
- Introduksjon til studiet
- Fokus på at skolen har behov for økt informasjonskompetanse
- Innføringer og praktiske øvelser i noen nye verktøy og programmer og nye måter og behandle informasjon på.
- Arbeidsoppgave: Kommentert kildeliste

2. samling
- om sosiale medier i klasserommet
- Web 2.0 verktøy i klasserommet
- Wiki-teknologi og Wikipedia (innføring og praktiske øvelser)
- Deling, kopiering, piratering, copyright/left, Creative Commons
- Who owns the cloud? (nye teknologier, politikk og samfunn)

Deltakerne fra Sjøvegan hadde følgende eksamensprosjekt:
Et norskfaglig emne i en Vg3-klasse. Klassen skulle lage et uttrykk i Voicetread.

En av lærerne laget fire instruksjonsvideoer om Voicetread. Instruksjonsvideoene ble laget med gratisverjon av ScreencastOmatic. Etter prinsippet "flipped classroom" så elevene disse videoene hjemme/utenom undervisningen.
Den andre læreren hadde ansvaret for det norskfaglige opplegget- Det ble utarbeidet et evalueringsskjema som eleven skulle besvare til slutt.
Bibliotekar laget to presentasjoner med Voicetread
1. Om søking i biblioteket og på nett
2. om "rett på nett" - Creative Commons
Presentasjonene ble gjennomgått i klassene, og bibliotekaren bisto elevene i biblioteket underveis.

Lærererfaringer etter endt eksamensprosjekt:
- Gratisversjon av ScreencastOmatic er bra
- Gratisversjon av Viucetread ikke optimal
- Ønsket mer relevant pensumlitteratur (sjekk wikien!)
- Elever er skeptiske i utgangspunktet til transparent deling (paradoks med tanke på hva menge unge deler for eksempel på Facebook)
- Studiet ga umiddelbar nytteeffekt for lærer
- Skaffe lærer/bibliotekar et digitalt forsprang i forhold til elevene






Opphavsrett i digitalt perspektiv - liveblogginnlegg om vanskelige saker....

Liveblogging fra Bibliotekkonferansen i nord. Med forbehold om feil og mangler. Opphavsrett er vanskelige saker....

Opphavsrett i digitalt perspektiv ved Espen Søyland Bakjord, juridisk rådgiver NB

Hva er opphavsrett? Et juridisk område der man beskytter opphavsmenn av åndsverk

Hva er et åndsverk?
1. Man må ha en frembringelse, man må ha skapt noe som har en ytre realitet
2. Verk på det litterære, vitenskapelige og kunstneriske området
3 .Verkshøyde. Krav til verkshøyde handler om individuell skapende innsats frembakt noe som fremstår som originalt. Ikke krav knyttet til kunstnerisk verdi. Kan variere med verkstypen.

Opphavsretten skal beskytte opphavsmannens interesser mht:
- rettferdighet og rimelighet
- kontroll med det man har skapt
- skaper insentiver for kulturell produksjon og distribusjon

Hvem har opphavsrett?
- den som skaper åndsverk
- rettighetsovergang gjennom avtaler, arv eller kreditordekning

Opphavsmanns interesser:

  • økonomiske rettigheetr (eneretten): eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (spredning, visning, fremføring)
  • Ideelle rettigheter: navngivelse og respektrett
Svakest vern: fonogramprodusenter, filmprodusenter, databaseprodusenter, kringkastingsforetak

Vernetid - hovedregler:
  • 70år etter opphavsmannsdød  dersom det er et verk (også for felleverk)
  • kortere for nærtstående rettigheter (film, bilder, programmer
Noen generelle prinsipper:
- Overdragelse av eksemplar betyr ikke overdragelse av opphavsrett
- Uklarheter i avtaler løses i opphavsmannens favør
- I utgangspunktet gjelder forbud mot videreoverdragelse av rettigheter

Clara.no - informasjonssentral for opphavsrett og klarering

Noen låneregler:
  • privatbrukskopiering
  • sitat
  • kunstsitat
  • gjengivelse fra offentlige. forhandlinger
  • fremføring ifm gudstjeneste/undervisning
  • bruk av verk i bibliotek (forskrift i Åndsverkloven, paragraf 16)
Lånereglene rekker gjerne noe kortere ved digitalt bruk

Hvorfor kan ikke e-bøker kjøpes inn og lånes ut på vanslg måte?
- når en papirbok er solgt med opphavsmannssatykke, bestemmer ikke rettighetshaverne over ev videresalg eller utlån av det eksemplaret som er solgt - dvs konsumpsjon av spredningsretten
. fremføringsretten konsumeres ikke. Digital tilgjengeliggjøring( feks utlån av e-bøke)r regnes som fremføring og må derfor klareres

Kan bibl låne ut lesebrett med innlastede bøker?
- ja og nei
- Kan ikke gjøres uten avtale, og som hovedregel i dag er dette vanskelig å få til ettersom de tjenestene som i dag tilbys stort sett er rettet mot privatperson
- BS Weblån er et eks på en tjeneste smo rettet mot bibliotek. Her er avtalene på plass.  Troms fylkesbibliotek har dette som forsøksprosjekt.

Spill i bibliotek (foredragsholders tolkning av reglelverket)
- utplassering av spillkonsoll og spill - innebærer fremføring av verket, derfor ikke tillatt uten avtale
- heller ikke internt utlån kan være tillatt
- spill er datamaskinprogram og kan derfor ikke lånes ut
- spill kjøpt fra BS er allerede klarert for bruk i bibliotek og for utlån










Opphavsrett i et digitalt perspektiv v/ Espen Søyland Bakjord, juridisk rådgiver, NB

Wikier som læringsressurs

NBF Skole er representert på Bibliotekkonferansen i nord i Svolvær. Jeg legger ut notater fra de foredragene jeg rekker, uredigert og uten kommentarer. Her gjelder det å samle seg kunnskap fra flinke folk.

Hilde Brox, stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Tromsø

Kjennetegn ved wiki

  • flat struktur - alle kan legge til, endre og fjerne innhold, også det som er laget av andre
  • transparent: alle endringer kan spores og tilbakestilles
  • organisk, dynamisk, uendelig (lenke til sider som ikke finnes ennå)

Wiki kan skape nye arbeidsprosesser
  • samskaping/samskriving
  • Fokus: det felles skapte produktet
  • Prosess vs produkt
  • Aktivt skape eget innhold
  • fungerer godt for å få til differensiering - elevene kan fine sine ulike roller, men kan bidra like mye

Alt dette byr på utfordringer f eks i forhold til vurdering, ting blir aldri helt ferdig, bryter med grunnleggende vaner og kan stresse både lærer og elev/student osv

Det er prosessen mer enn produktet som skal vurderes.

Å jobbe med wiki kan skape forståelse for
  • søkestrategier, kildekritikk, bevissthet omkring opphavsrett og lisenstyper
  • hva som ligger bak enkle brukergrensesnitt
  • prosesser - hvordan ting skapes og deles
Brox jobber også med de samme studentene om bruk av Wikipedia.
Undersøkelse blant studentene  våren 2012:
Ingen bidrar selv, de fleste bruker Wikipedia har få kunnskaper og forståelse for hva det er, hvordan man blir bidragsyter, finansiering osv mange bruker Wikipedia "i smug" selv om de tror det er mye feilinformasjon der

Brox jobbet i en periode med disse studentene der de skulle være bidragsytere i Wikipedia. De skrev om vha de ville. Og de måtte skrive på nynorsk. 
Studentene syns det var spennende, men vanskelig, skummelt at det er så offentlig, blandede følelser osv Sine egne wikier fremmet kreativitet mens"å jobbe med "sjefswikien" opplevdes hemmende for mange

Konklusjoner
  • mange bruksområder
  • nyttige og effektive i læringsarbeid
  • utfordrer tradisjonelle måter å organisere læringsarbeidet
  • vi trenger en befolkning som forstår hva som foregår bak og mellom skjermene