Nye nettsider!

Denne bloggen har flyttet til 

skole.norskbibliotekforening.no

Endelig: Louise Limberg

Skolbibliotekets roller i förändrade landskap 

ved Louise Limberg, seniorprofessor i biblioteks- og informasjonsvitenskap ved Høgskolan i Borås

Liveblogging fra KRUTT

Limberg (....el al) ga ut bok 2013 med tittelen "Skolbibliotekets roller i förändrade landskap"

Hva kjennetegner skolebibliotek, og hva består forandringene av?

I Sverige - som i Norge - er det store variasjoner mht kvaliteten på skolebibliotekene. 

Kjennetegn

• befinner seg mellom skole og bibliotek del av både skole og bibliotek. Mål: at skolebiblioteket er en del av skolen! Oppdragene er ulike i folke- og skolebibliotek.
• Loven sier at elevene skal ha "tilgang på skolebibliotek". Tolkes som en mulighet for elevene for læring og kunnskapsutvikling. Ikke nok med et rom uten kvalifisert peronale
• Skolebibliotekets oppgave er konstante, MEN skiftende A: støtte til språkutvikling, lesing. B. Redskap for utvikling av informasjonskompetanse

Skolebiblioteket må formes og forhandles i spenningsfeltet mellom ulike interesser og drivkrefter.....

Dagens diskusjon rundt skolebbliotek:

• Paradoks i debatten: Skolebibliotekene er viktige - men de fungerer ikke
• Viktigheten av pedagogisk kompetanse hos kolebibliotekaren
• Behov for en entydig definisjon

Rektor er den viktige makthaveren - avgjørende for hvilken rolle biblioteket kan spille i den enkelte skole. Skolebiblioteket feller mellom to stoler - mellom stat og kommune.

Hva utmerker info kompetanse i skolen?

• skolens styringsdokumenter
• arbeidsmåter - problemløsning
• vurdering
• en helt egen måte å snakke på - elevene prøver å finne fram til det de tror at læreren vil de skal si...

Informasjonskompetanse i skolen handler litt om ulike momenter (i tilfeldig rekkefølge)

• søking
• behov
• anvende informasjon
• vurdering
• læring

Behov for støttestrukturer like viktig som informasjonsressurser. Det er i interaksjonen mellom lærere, elever og bibliotekarer at elevene utvikler informasjonskompetanse.

Støøte og hjelp må basere seg på forkunnskaper, ikke på alder.Utfordring: kvalitativ informasjonssøking. Undervisning i informasjonssøking får resultat om arbeidet skjer systematisk. Elevene mister viktig kunnskap når de søker fakta i form av rette svar. Brist i samtalen gjør det vanskelig å utvikle kunnskap om info-søking og informasjonanvendelse.

Kildekritikk handler om at fastslå en kilder troverdighet og ektehet. Forskningen interesserer seg for hvordan mennesker bedømmer hva de vil tro på. Emnekunnskap er viktig får å kunne være kildekritisk. Kildekritisk analyse innebærer sammenligning av kilder.

Sampling, remiks og plagiering - dette er også viktige elementer i arbeidet med kildekritikk.

"Skriv med egne ord" - vanlig rettesnor gitt til elevene. Men man undervurderer hvor vanskelig dette er! Hvis emneområdet er nytt - har man ikke andre ord enn det faglitteraturen gir oss. Dette er en uendelig komplisert prosess! I skolen må man satse mye mer på denne opplæringen: å skrive en egen tekst basert på andres tekster!

Undervisning for informasjonskompetanse - utfordringer

• Ulike definisjoner gir ulike syn på hvoordan undervisningen skal se ut
• samarbeid lærer - bibliotekar
• krever støttestrukturer

Hvordan kan vi i praksisfeltet anvende forskningsresultater?

• redesigne og gjennomføre av prosjekt
• utvikle undervisningsmetoder
• utvikle felles forståelse/bevissthet innad på en skole
• inspirere til videre bibliotekutvikling
• profesjonell utvikling av egen virksomhet
• forske på egen hånd

Varierende interesse for å anvende forskning i yrkespraksisen.Ideal: Den reflekterende praktiker

Mer forskning trengs - om bibliotek og læring, ledelse, politikk, litteracies ... For å kunne utvikle virksomheten, forstå den bedre, legitimere virksomheten, for å fordype seg : Hva fungerer? Hva fremmer elevers læring?

Om informasjonskompetanse.no

www.informasjonskompetanse.no ved Siri Ingvaldsen, fylkesbiblioteksjef Sogn og Fjordane.Tidligere faglig leder i Program for skolebibliotekutvikling

Liveblogging fra KRUTT

Program for skolebibliotekutvikling

• 2009-2013
• 40 millioner til prosjekter i grunnskolen
• Oppbygging av nettressurser for grunnskole og vgs
• 175 skoler har hatt prosjekt, alle fylker har vært representert
• I alt 210 utviklingsprosjekt
• Viktige suksessfaktorer i prosjektene: rektor prosjektleder, hele prosjektgruppa på etterutdanningskurs og forankring, samarbeid og planarbeid.

Informasjonskompetanse.no

- nettressurs som ble utviklet som ett element i programmet. Nettbasert idesamling for informasjonskompetanse, systematisk progresjon fra 1. trinn og ut videregående skole.

Utgangspunkt for arbeidet med nettstedet:

• Lise Alsted Henrichsen:"Informasjonskompetanse er evnen til at vurdere kilder og nettverk der er relevante at anvende i forhold til at finde informasjon om et genuint problem i en konkret sammenheng"
• UNESCO har en egen definisjon av information literacy
• Reading literacy-begrepet i PISA
• Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn skoleåret 2013/2014

Laget en kompetansetrapp. inngang til

• mål fra læreplanen
• konkretiseringer fra arbeidsgruppa
• eksempel på undervisningsopplegg
• eksempler på gjennomførte prosjekt
• lenkesamling

Forslag til læringsmål i informasjonskompetanse i videregående skole. Kan være fint utgangspunkt for å lage lokale planer.

Folkeskikk 2.0 og annet digitalt småsnadder

ved Christiane Elisabeth Osestad-Schiz, avdelingsbibliotekar Stavanger katedralskole

Liveblogging fra KRUTT - konferanse for bibliotekarer og skoleledelse i videregående skole

Har brukt tid på å finne fram til gode måter å undervise på. Har delt et undervisningsopplegg på informasjonskompetanse.no http://informasjonskompetanse.no/videregaende/slik-har-vi-gjort-det/folkeskikk-2-0/
- opplegget utviklet mens hun jobbet på St. Svithun videregående skole.

Innhold i kurset

• grunnleggende om bruk av pc,lagring, læringsplattform osv
• Snakker med om hva Google ER - heller det enn detaljert om avansert søking. Hvordan fungerer google
• Snakker om at trefflister kan se ulik ut avhengig av hvem som søker. Viser dem eksempler.
• bedre å legge opp til masse aktivitet - ikke begraves i detaljer - de blir glemt.
• Kildekritikk - presentert i en ressurswiki. Kan vi stole på alt vi leser? Hvordan vet vi hva vi skal stole på? HVordan bruker vi kilder? (men dette går de ikke i dybden på på Vg1.
• Åndsverksloven (45 minutter!) plagiat vs copyright, bevisstgjøring, gjenkjennelse ,folkeskikk og facebook, remiksing, hvilke ilder kan brukes?, Creative Commons.

Ny video på Youtube om kildebrukens kretsløp

 - viser hvordan kilder, tekst, sitering, henvisning og kildeliste henger sammen i et kretsløp. Fin læringsressurs!

Skolebiblioteket som organisasjon i skolen

 ved bibliotekar Rigmor Plikk  og rektor Laila Handelsby Røyken vgs

Liveblogging fra KRUTT - konferanse om skolebibliotek i videregående skole

To damer med lang fartstid i skolen.Viktig utgangspunkt for foredraget: Bibliotekets skal ikke være en egen orgniasjon i organisasjonen.

Plikk: Når eleven spør etter en bok bør man (!) i et skolebibliotek ikke først og fremst finne boken MEN
vise elevene katalogen, lære dem å søke, lære dem oppstillingen - gjøre dem selvhjulpne!
Røyken vgs: biblioteket sentralt plassert med nærhet til IKT-avdeling og miljøarbeider. 100 % bibliotekarstilling. Daglige driftsoppgaver ligger i bunnen - men det som er aller viktigst er det som skjer i samarbeid med lærere og i dialog med elevene. Derfor søker de hele tiden å finne enklest mulig løsninger på alt som har med inn- og utlån osv.

Handelsby: Kjernerammefaktorer (ny-ord!) for å lykkes med skolebibliotekvirksomheten:

• bevissthet i ledelsen rundt bibliotekets plass i opplæringen og forhold til skolens mandat
• læringssyn
• implementering i slagord, visjon og virksomhetsplan
• vilje i ledelsen til å prioritere utvikling og kompetanseheving 
• personer og relasjoner (bibliotekar-ledelse - lærere- elever)

Skolens slagord: Fokus på framtiden. Handelsby mener at det er lett å "lese" inn biblioteket i skolens mål og visjon - selv om ikke ordet bibliotek nevnes. 

UT av boksen! man må bevisst binde sammen de ulike arenaene i skolen - klasserommene, biblioteket, grupperommene osv Biblioteket utfordrer det tradisjonelle klasserommet. Vurderingsfri sone - gir muligheter for å utfolde seg på en annen måte. 100 arbeidsplasser. Rådgiverne har faste tider der de tilbyr veiledning.

Hvordan selge biblioteket inn til elevene?

• vurderingsfri læringsarena
• voksne som alltid er til stede
• digital kompetanse
• økt trivsel - en faktor for læring

Hvordan selge seg inn hos lærerne?

• Samarbeid om prosjekter og innkjøp
• Bibliotekaren til klasserommet: kildekurs, naturfagsprosjektet, ulike leseprosjekt
• arrangementer/foredrag

Handelsby: Utfordrende å få bibliotekaren til å være med på å ha bibliotekar åpent når bibliotekaren ikke er der. Rektor: Kan ikke stenge skolens viktigste fellesområde i lunsjen eller en hel dag når bibliotekaren er på kurs! :-)

Skolebiblioteket har en egen app - websøk.

Brukerundersøkelser som styringsverktøy

Brukerundersøkelser som styringsverktøy overfor egen ledelse og for utvikling av biblioteklokalene

 ved Bente Saxrud, seniorrådgiver, biblioteket Handelshøyskolen BI

Liveblogging fra KRUTT mandag 20. januar

Innledning: Det arbeidet som gjøres i grunn- og videregående skole for å lære elever det de trenger for å ikke plagiere, er noe av det viktigste vi gjør.

Handelshøyskolen BI

• 14000-21000 sudenter
• ett campus i Oslo
• 6 studiesteder i Norge

Hvorfor måler vi?

• vil vise effekten av å satse på bibliotek - gjennom vekst og økt kvalitet
• da må man måle de rette tingene
• for å dokumentere, behov, bruk og effekt

Hvordan bruker man resultatene?

• videreutvikling av fysiske fasititeter, tjenester og ressurser i takt med behov
• dokumenterer ønskede og gjennomførte endringer overfor ledelse, brukere, andre avdelinger og egne ansatte

Hvilke endringer er blitt gjort?

• Lokaler: endret møbleringsplan, flyttet skrankefunksjon, flyttet samlingen, bygget tre leserom
• Ny fløy med 360 arbeidsplasser - med eget område for masterstudenter
• søndagsåpent - pga etterspurt fra brukrne
• Nye tjenester: app-tilbud for telefon/ipad, chat-tjenster, etaforskningstorg, veiledning spesialdatabaser

Bruker styringsdata aktivt (observasjonstellinger, statistikk, fasilitetsundersøkelser) og involverer brukerne i de beslutninger som skal tas. Brukerne tas med gjennom å delta i prosjekter, utvalg, undersøkelser, tilbakemeldinger, ansvarliggjøring.

LibQUAL

- en undersøkelse som fikk fart på utviklingen. 22 kjernespørsmål. Svarene gis i form av score på hvor fornøyd man er.

Resultatet vises i diagram og tilbakemeldinger fra studenter og ansatte. 

Dette ble fulgt opp med observasjonstellinger på de områdene LibQUAL-undersøkelsen viste var kritisk.

Kunne da dokumentere konkret hvor svakhetene var - gjalt både lesesalsplasser og samlingen

Resultater og kommentarer må tas på alvor. Ikke spør om det du ikke kan gjøre noe meg. ikke tgro på alt du hører, sjekk, sjekk, sjekk...ta videre det vi ikke kan gjøre noe med selv.

Kommunikasjon, informasjon, tilstedeværelser, forankring, dokumentasjon, ikke hvil på laurblad!

Lin Smith - først ut på KRUTT

The Librarian – the boat-builder who knows which raft is essential to survive in a sea of change ved Lin Smith 

MCLIP School librarian The Ecclesbourne School Derbyshire UK 

Chair of the School library Association (UK and Ireland)

Liveblogging fra KRUTT - med forbehold om skrivefeil og ufullstendige setninger....

Opptatt av hvordan internett har forandret måten vi tenker på. Å samle informasjon er ikke lenger utfordringen, men å skille ut det vi ikke trenger. Vi må være klar over at søkemotorer programmeres til å reagere på dine søk slik at de påvirker resultatene for senere søk på helt andre emner.

"Focus on training minds for critical thinking and filling the students with knowledge" - kanskje er det dette all utdanning handler om? "Reaserch methodes" er derfor avjørende - både for lærere/bibliotekarer og for elever/studenter. Og vi bør ha mer fokus på kritisk tenkning mer enn pugging.

Ungdommene forlater Facebook til fordel for andre sosiale medier. FB mindre populært ettersom voksengenerasjonen har gjort sitt inntog der.

Hvem er vi, bibliotekarer i skolen?

Hva kan vi, og hva gjør vi?

The go-to-person : Educator, Facilitator, mentor, adviser...guide, sounding, board, custiodian?

Oppfordrer bibliotekarer til å ta i bruk ulike verktøy på nettet for å fronte bibliotekets innhold og tjenester - prezi, diigo, vimeo, pinterest, netvibes, dropbox, vuicethread, slideshare, ISSUU, weebly, Evernote osv

Viktig å løfte fram tidsskrifter som ressurs - mer oppdaterte enn bøker. Pek på tverrfaglighet geografi/kjemi, språk/drame, filosofi/historie/rle

Ordet "google" har erstattet verbet "search". Vi må lære dem å søke smartere: Hva vil du ha? Hva vil du ikke ha?

Mange fordeler med gode skolebibliotek med fagutdannet personale blant annet:
bedre karakterer for elevene! Min anmerkning: kilde må fremskaffes senere)

Smiths råd: Gå aldri i mot ledelsen. Gå med dem og let etter måter å samarbeide med. Let etter veien frem til team-arbeid.